KIRUT - Klientstrømmer Inn i, Rundt i og Ut av Trygdesystemet

KIRUT er etablert for å gi et generelt datagrunnlag for forskning om befolkningens bevegelser i trygdesystemet og arbeidsmarkedet over tid. Man kan studere trygdesystemets utvikling, både ved å se på aggregerte klientstrømmer til og mellom ordningene og individuelle klientkarrierer. Databasen inneholder et 10 % utvalg av befolkningen i Norge mellom 16 og 67 år, for årene 1989 til 1996. 

Data ble levert av det daværende Arbeidsdirektoratet, Rikstrygdeverket og Statistisk sentralbyrå. Prosjektet ble opprinnelig finansiert av det daværende Sosial- og helsedepartementet og Norges forskningsråd. Data er tilrettelagt av NSD.

Innhold

Opplysningene i databasen kan oppsummeres i følgende kategorier:

Årlig oppdaterte opplysninger:

  • Bakgrunnsopplysninger, som ekteskapelig status, barn, ektefelles trygdestatus, bostedskommune, statsborgerskap, emigrasjon, utdanning (også pågående)
  • Inntektsopplysninger, også tidligere enn 1989, samt ektefelles inntekt
  • Sosialhjelp
  • Avslag på uførepensjon

Løpende oppdaterte opplysninger:

  • Lønnsarbeid, med næring og ukentlig arbeidstid
  • Arbeidssøking og arbeidsmarkedstiltak
  • Sykepenger, også utbetalte beløp
  • Attføring
  • Uførepensjon
  • Etterlattepensjon
  • Overgangsstønad til enslige forsørgere

Hovedstruktur

Enheten i KIRUT er individ. For hvert individ registreres det altså grovt sett to typer data; data som oppdateres årlig og data som oppdateres løpende. Bortsett fra for utdanning, hvor observasjonstidspunktet er 1. oktober, er observasjonstidspunktet for de årlig oppdaterte opplysningene 31. desember det året som er angitt som observasjonsår. For bakgrunnsopplysningene blir det kun lagt til en ny linje med opplysninger (record) for de personene som det har skjedd endringer for. Det vil si at det for de personene som ikke har hatt endringer i noen av bakgrunnsvariablene siden starten av “KIRUT-perioden” vil det kun ligge en record. Når det gjelder inntektsopplysningene blir det derimot lagt til en record for hvert år, også om man ikke har hatt inntekt.

Når det gjelder sosialhjelp blir det ikke lagt til records for de årene man ikke har mottatt støtte. I motsetning til de andre ytelsene, gis det for sosialhjelp ingen opplysning om start- og stoppdato for hjelpen. I stedet registreres det opplysninger om antall måneder pr. år den enkelte har mottatt støtte og hvor stor denne har vært.

For løpende data blir det lagt på en ny record hver gang en endring i tilstandens innhold har funnet sted, f. eks. nye dagpengesatser eller i graden av sykemelding. Hver observasjon består av data om start- og sluttidspunkt samt andre opplysninger som karakteriserer observasjonen, f.eks. stillingsstørrelse eller dagpengesats.

Unike analysemuligheter

Tilretteleggingen av slike administrative opplysninger fra flere forvaltningsetater i én samlet database, gir analysemuligheter som tidligere ikke har eksistert i Norge, og knapt nok i andre land. Det forhold at dataene er knyttet sammen på laveste databærende nivå, individplanet, gir unike muligheter for datauttak. Man kan ta ut data om 1) klientkarrierer og følge individene over tidsrommet med hensyn til innganger, utganger og varigheter i tilstandene som registreres.

Man kan også ta ut statistikk om 2) aggregerte klientstrømmer, f.eks. hvor store andeler av dem som kommer inn i en trygdeordning i løpet av et tidsrom kommer fra andre spesifiserte ordninger og tilstander. Videre hvilke tilstander de går til når de forlater situasjonen, gjerne fordelt etter varigheter. Dessuten kan man ta ut 3) tverrsnittsdata på ett eller flere tidspunkt for å studere alle variablene samtidig. Sammen med disse kan man få med individenes bakgrunnsvariabler, og endringene i disse fra år til år.

KIRUT-databasen skiller seg fra store deler av de individdata som er tilgjengelig for forskningsformål, ved at den bygger direkte på administrative data. Det er en telling av personer under ulike ordninger.Dette har fordeler for gitte formål, men vil selvølgelig ikke fange opp normative og kvalitative aspekter ved ordningen.

Det interessante ved datamaterialet er at det gir mulighet for å studere klientbevegelser for trygdeordningene samlet, på tvers av ordninger som er administrert av ulike etater. Dermed kan en inkludere alle mulige tilstander i analysemodellen. Tidsrommet gir mulighet for å se på virkninger av av samfunnsmessige endringer for systemet som helhet, som for eksempel endringer i arbeidsledighet og trygderegler.

Forhold som er med på å gi dataene aktualitet, er at det i tidsrommet databasen dekker, ble vedtatt en rekke endringer i Folketrygdens regler og forskrifter. Endringer som nettopp hadde til hensikt å endre trygdeytelsenes tilgjengelighet. At de aktuelle årene også er preget av endringer på en arena som arbeidsmarkedet, vil kunne gjenspeiles i databasen både indirekte og direkt, siden lønnsarbeid og arbeidssøking er inkludert.

Tilkobling av regionale data

Siden KIRUT har opplysninger om bostedskommune for hver enkelt, kan man enkelt koble til data om den enkelte kommune, fylke eller landsdel, for eksempel om arbeidsløshet eller andre forhold. En viktig kilde i denne sammenheng er NSDs kommunedatabase. Normalt vil NSD foreta denne tilkoblingen fordi opplysning om bostedskommune vanligvis ikke leveres ut uten konsesjon fra Datatilsynet.

Sentrale begreper

Noen sentrale begreper hentet fra det forløpsanalytiske vokabular: Med tilstandsrommet mener vi "aktiviteter" som er tatt med i basen, som arbeid, sykepenger, etc. En tilstand er individets verdi på denne aktiviteten på et gitt tidspunkt. En hendelse representerer en overgang fra en tilstand til en annen. Tiden en tilstand varer kalles en periode.

Begrensninger i tilstandsrommet

KIRUT gir muligheter til å studere individuelle bevegelser på arbeidsmarkedet og i trygdesystemet. Hovedhensikten er todelt. For det første å gi opplysninger om enhetenes tilstand på et gitt tidspunkt. For det andre å gi opplysninger om hendelser og perioder. En hendelse er en overgang fra en tilstand til en annen. Ved å sortere hendelsene og periodene for hvert individ etter tid, skal man ideelt sett få en kontinuerlig forløp uten “hull”.

I KIRUT vil man finne en rekke slike hull. En viktig årsak til dette er at KIRUT ikke gir opplysninger om alle tilstander et individ kan ha i forhold til arbeidsmarkedet. De viktigste begrensningen ligger i at det for det første, ikke gis opplysninger om fravær fra arbeidsmarkedet uten at vedkommende søker arbeid eller mottar trygde- eller sosialhjelpsytelser. En viktig gruppe her er hjemmeværende (husmødre). En annen gruppe er studenter. Den siste gruppen kan imidlertid identifiseres ved at det gis opplysninger om pågående utdanning.

KIRUT gir heller ingen opplysninger om tilstanden for selvstendig næringsdrivende, og heller ikke om personer som ikke oppgir inntektene, som f.eks. en del dagmammaer. Arbeid defineres altså i vår sammenheng kun som arbeid utført i et ansettelsesforhold. Dette betyr at en relativ stor andel av utvalget vil, i hele eller deler av KIRUT perioden, stå uten tilstandsopplysninger.

Kombinasjonstilstander

Ofte følger en persons perioder pent etter hverandre i tid, hvor den ene tilstanden avløser den andre. Men i mange tilfeller er det ikke slik. Man kan finne perioder som går parallelt, noe som kan gjelde både like og ulike typer tilstander, og man kan finne perioder som overlapper hverandre. Den første og hyppigste årsaken er at personen har flere ytelser og/eller arbeidsforhold gående samtidig. En person kan for eksempel være 50 % ufør og 50 % sykemeldt, eller vedkommende kan ha to jobber og være sykemeldt fra den en. Som man kan tenke seg er det her et utall av kombinasjonsmuligheter. For det andre kan det være feil eller unøyaktigheter i registrering av start- og stoppdatoer.

Når man skal benytte data av denne typen til forløpsanalyse har man to valgmuligheter: Man kan tillate kombinasjonstilstander, og få et flerdimensjonalt tilstandsrom. Eller man kan forenkle, slik at en person blir klassifisert som tilhørende en av tilstandene; den som man av en eller annet kriterium finner viktigst.

Grove og detaljerte perioder

Enheten i KIRUT er individ. For hvert individ registreres det grovt sett to typer data; data som oppdateres årlig og data som oppdateres løpende. For den siste typen data blir det lagt til en ny observasjonslinje (record) hver gang en endring i tilstandens innhold har funnet sted, f.eks. nye dagpengesatser eller graden av sykemelding.

Hver observasjon består av data om start- og sluttidspunkt og andre opplysninger som karakteriserer observasjonen, f.eks. stillingsstørrelse eller dagpengesats. En slik observasjon kan derfor være en del (detalj) av en hel (grov) periode,f.eks. fra man gikk ut som arbeidsledig til man var tilbake i jobb igjen. I de tilfellene hvor en trygde- eller arbeidsperiode består av flere detaljer, har NSD konstruert records som beskriver den grove perioden. Disse recordene ligger i basen sammen med detaljene og beskriver situasjonen ved periodens avslutning.

Det er også ulike typer perioder innefor de to hovedtypene. For lettere å kunne skille disse fra hverandre, har NSD lagt på koder (recordstatus) som forteller hvilken type periode som beskrives:

  • L løpende periode uten endringer
  • V løpende perioder hvor endringer har funnet sted
  • Z start og slutt for en hel periode hvor endringer har skjedd
  • B avsluttet periode hvor ingen endringer har funnet sted
  • T startrecord i en periode som senere får endringer, og sluttdato for når endringer har funnet sted
  • E endringsrecord
  • A situasjon når perioden er slutt i en periode hvor endringer har skjedd

Som man ser gjelder kodene T, E, A, B og L for detaljperioder og L, V, Z og B for grove. Dersom en grov periode er bygd opp av flere detaljer, inneholder den opplysninger om dato for tilgang og avgang samt kjennetegn for tilstanden ved avslutning av perioden. I de fleste tilfellene er man for en tilstand, enten intressert i kun detaljrecordene eller recordene som beskriver de grove periodene for hver tilstand. Det er med andre ord fullt mulig å ha en type periode for en type tilstand og en annen type for en annen. Valget vil i stor grad være bestemt av hva man skal studere.

Feilmerkinger

Variabelen "recordstatus" gir ikke bare informasjon om grove og detaljerte perioder. Visse koder viser også at det er feil ved recorden. Dette gjelder følgende koder:

  • Y feil: dersom det er første record for en person, og sluttdato er gitt
  • W feil: dersom det er endringsrecord, og forrige var sluttrecord
  • X feil: dersom det er en sluttrecord, og forrige var en sluttrecord
  • G feil: dersom det er en startdato og forrige var endring, eller dersom det er endringsrecord og forrige var sluttrecord

Tilrettelegging

KIRUT består av to hoveddeler. Den ene del er tidsseriedata med ett snitt pr. år. Den andre består av forløpsdata med gitt start- og sluttidspunkt. I tillegg er basen delt opp i henhold til dataområde. Med dette utgangspunktet kan data tilrettelegges på en rekke ulike måter. Nedenfor er de to vanligste modellene beskrevet:

Modell 1: Én rekke (record) pr. individ

Her blir det satt av plass til maksimalt antall hendelser som finnes for én person for hver tilstand. Det vil si at har én person 20 hendelser for arbeidssøk og en annen har 15 hendelser for sykepenger, får alle individene satt av plass til 20 arbeidssøkhendelser (med tilhørende variabler) og 15 sykepengetilfeller. De som har færre hendelser enn dette blir stående med "tomme" hendelser.

Vanligvis blir hendelsene sortert stigende etter startdato.

Når det gjelder bakgrunns-, inntekts-, statstjenestemanns-, avslags- og sosialhjelpsdata, som er tidsseriedata, vil disse fortrinnsvis bli levert som separate filer slik at filstørrelsen og/eller rekkelengden ikke blir unødig stor.

Modell 2: Én rekke pr. hendelse

Denne modellen innebærer at hvert individ blir representert med ulikt antall rekker. Hver rekke blir identifisert med et unikt individnummer. Videre blir det konstruert start- og sluttvariabel som er felles for alle typer tilstander. Deretter blir hendelsene sortert stigende etter individnummer og startdato.

De ulike tilstandene er representert med hver sine sett variabler. For de tilstandene som ikke er beskrevet i én bestemt rekke, vil variablene være "tomme".

Bakgrunns-, inntekts-, statstjenestemanns-, avslags- og sosialhjelpsdata behandles på samme måte som for modell 1.

Bakgrunns-, inntekts-, statstjenestemanns-, avslags- og sosialhjelpsdata

I tillegg til de valg som er beskrevet under modell 1 og 2 kan man velge om disse dataene skal legges ut på en linje pr. individ eller om det skal legges ut én rekke pr. individ pr.år.

Oppsummering

KIRUT bygger på administrative registre og gir derfor gir en helt unik mulighet til å studere aggregerte strømninger og individuelle karrierer på tvers av arbeidsmarked og de ulike trygdeordningene. Basens begrensninger er samtidig et resultat av at det nettopp er slike registre som ligger til grunn. Dette er et forhold som man vanskelig kan gjøre noe med. Det er derfor viktig at brukerne av KIRUT-databasen informeres om de begrensninger og svakheter som eksisterer og at man tar hensyn til disse i de analyser som gjøres.

© NSD - Norsk senter for forskningsdata • Kontakt NSDPersonvern og informasjonskapsler (cookies)