Guide til velferdsdata

Kriminalitet

International Crime Victim Survey, norske data 

International Crime Victim Survey (ICVS) er en internasjonal spørreundersøkelse i regi av The United Nations Interregional Crime and Justice Research Institute (UNICRI), som tar for seg hvordan folk opplever kriminalitet, både selve handlingen og eventuelle strafferettslige oppgjør. Det er lagt stor vekt på å standardisere spørreskjemaene slik at resultatene skal kunne sammenliknes mellom land. Første spørrerunde ble utført i 14 land, deriblant Norge, i 1989. Etter å ha avstått fra rundene i 1992, 1996 og 2000, deltok Norge på nytt i 2004, sammen med 25 andre europeiske land (EU-land). Norstat har stått for feltarbeidet i Norge. De norske dataene fra 2004 kan utleveres til forskningsformål etter søknad til NSD. Antallet individer utgjør 3996, og utvalget er landsrepresentativt. Datasettet inneholder totalt 276 variabler. Data fra tidligere spørrerunder og fra andre land kan lastes ned fra UNICRIs hjemmeside.

  • Dataformidler: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)
  • Aggregering: Anonyme individdata
  • Tidsperiode: 2004-

Kommunedatabasen 

Kommunedatabasen inneholder en omfattende mengde tidsseriedata på kommunenivå innenfor en rekke temaområder. De fleste tidsseriene strekker seg over ganske mange år, der den lengste dekker perioden helt tilbake til 1769 (folkemengden). Tilgang til Kommunedatabasen krever at en fyller ut et søknadsskjema som en finner på NSDs hjemmeside, som så sendes per brev eller fax til NSD i signert form.

I databasen finnes det bl.a. kommunetall for anmeldte lovbrudd (totalt, utvalgte lovbruddsgrupper og voldskriminalitet), samt siktelser (narkotika- og alkoholforbrytelser, og promillekjøring). Samtlige data hentes direkte fra Styrings- og informasjonshjulet (se egen omtale).

  • Dataformidler: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)
  • Aggregering: Kommune
  • Tidsperiode: 1994-

Kriminalomsorgens ressursbank 

Kriminalomsorgen publiserer årlig fengslingsstatistikk, og tall finnes tilgjengelig på hjemmesiden f.o.m. 2002. Datakilden for de fleste tabeller er etatens IT-system, KOMPIS. Med unntak av 2002-utgaven (begrenset mengde tabeller), presenteres det mye forskjellig statistikk over bl.a. fengselskapasitet, soningskø, rømninger, rusmidler/doping, innsattstatistikk, samfunnsstraff og promilleprogram. En del tabeller finnes på landsdelsnivå, men en finner også tall på institusjonsnivå, dvs. lokale fengsler: Antall fengselsplasser etter kjønn og sikkerhetsnivå, gjennomsnittlig antall innsatte (inkl. prosentvis belegg) og fengselsdøgn i og utenfor fengsel, antall innsatte etter kategorier og kjønn etc. Statistikken inneholder også tall over bl.a. nyinnsettelser etter alder, kjønn og kategori, nyinnsettelser etter statsborgerskap, kjønn og kategori, varetektsfengslinger etter isolasjonstype og varighet, vareteksfengslinger etter varighet, alder og kjønn, samt aldersfordelte friomsorgstall med detaljert inndeling av lovbruddstype. For en del av hovedtallene finnes det tidsserier for de siste årene. Siden starten på 1990-tallet har det pågått et nordisk samarbeid, der en jevnlig publiserer komparativ kriminalomsorgsstatistikk. Hver av publikasjonene dekker de siste 5 årene, og den eldste utgaven en finner på Kriminalomsorgens hjemmeside dekker årene 1996-2000.

  • Dataformidler: Kriminalomsorgen
  • Aggregering: Institusjon
  • Tidsperiode: 1999-

Kriminalstatistikk - Anmeldte lovbrudd 

Statistikken omfatter alle lovbrudd anmeldt til politiet i løpet av statistikkåret. Siden 1994/1995 har hvert registrerte lovbrudd utgjort én enhet. Tidligere ble anmeldelser som gjaldt flere lovbrudd i mange tilfeller registrert som ett lovbrudd. Datakilden er politiets sentrale straffesaksregister, STRASAK, som dekker alle registrerte lovbrudd ved landets politidistrikter. Siden 2002 har dataene blitt hentet via politiets analyse- og ledelsesverktøy, PAL. Årlige tall (inkl. pr. 1000 innbyggere) publiseres på SSBs nettsider (inkl. "Statistikkbanken") normalt i februar/mars. En finner tidsserietabeller tilbake til 1993, fordelt etter lovbruddstype (både grov- og fininndelt). I tillegg publiseres det krysstabeller over politidistrikt og lovbruddstype, samt gjerningssted (fylke, kommune fra 2007 og fremover) og lovbruddstype. Før 2004 ble også kvartals- og halvårsstatistikk publisert. I 2005 ble hele tidsserien 1993-2002 revidert. Helårsstatistikken er derfor sammenliknbar tilbake til 1993. En annen revisjon har ført til at tallene som gjelder drapssaker f.o.m. 2006 mer eller mindre samsvarer med politiets egne tall. Ulik praksis mht. dateringer førte tidligere til at dette ikke var tilfelle (se egen omtale av politiets kriminalstatistikk). I Styrings- og informasjonshjulet (se egen omtale) finner en tall brutt ned på kommune- og bydelsnivå, mens Kommunedatabasen (se egen omtale) inneholder kommunefordelte tall.

  • Dataformidler: Statistisk sentralbyrå (SSB)
  • Aggregering: Kommune
  • Tidsperiode: 1993-

Kriminalstatistikk - Etterforskede lovbrudd 

Statistikken omfatter alle lovbrudd som ble ferdig etterforsket i løpet av statistikkåret. Siden 1994/1995 har hvert lovbrudd med en rettskraftig avgjørelse utgjort én enhet. Tidligere ble saker som omfattet flere lovbrudd i mange tilfeller registrert som ett lovbrudd. Datakilden er politiets sentrale straffesaksregister, STRASAK, som dekker alle registrerte lovbrudd ved landets politidistrikter. Siden 2002 har dataene blitt hentet via politiets analyse- og ledelsesverktøy, PAL. SSB publiserer årlig en rekke tabeller på sine nettsider (inkl. "Statistikkbanken"), og de kan deles inn i tre hovedgrupper: Antall etterforskede lovbrudd (inkl. oppklaringsprosent), antall siktede enkeltpersoner, samt tilbakefallstall. Tallene (antall og per tusen innbyggere) finnes på fylkes- og politidistriktsnivå, og fordeles etter bl.a. lovbruddstype, politidistrikt, gjerningssted, politiets avgjørelse, samt siktedes alder, kjønn, statsborgerskap og bosted. Statistikken er blitt publisert årlig siden 1957, og en finner derfor en tidsserie med hovedtall tilbake til 1960. Ellers er tall tilgjengelig tilbake til 1996.

  • Dataformidler: Statistisk sentralbyrå (SSB)
  • Aggregering: Fylke
  • Tidsperiode: 1960-

Kriminalstatistikk - Fengslinger 

Statistikken omfatter innsatte i fengselsanstaltene pr. 1. januar, samt tilgang, avgang og enkelte typer overføringer mellom anstaltene i løpet av året. Hoveddatakilden er Det sentrale straffe- og politiopplysningsregister (SSP), som suppleres med summariske opplysninger fra Kriminalomsorgens IT-system, KOMPIS. SSB publiserer årlig tabeller på sine nettsider, med tall fordelt etter lovbrudds-, reaksjons-, tilgangs-, avgangs- og soningstype, samt soningstid, alder og kjønn. For hovedtallene vises det en tidsserie med start i 1960. Hovedtallene, fordelingene etter kjønn, alder og reaksjonstype, og mange av lovbruddskategoriene kan sammenliknes over tid. Fra og med 1993 inneholder ikke statistikken noen regional inndeling. SSB har siden 1960 utarbeidet statistikk over innsettelser i og løslatelser fra fengselsvesenets anstalter på grunnlag av detaljerte individuelle oppgaver fra fengselsanstaltene. I årene 1977-1990 ble imidlertid kun summariske oppgaver brukt som datakilde (opplysninger om kjønn, reaksjonstype og fengselsanstalt). Varetektsfengslede og bøtesonere ble inkludert i 1966. Opprinnelig fantes det statistikk over "straffarbeidsanstalter", og senere "distriktsfengsler" utarbeidet av Justisdepartementet fra 1875. Denne ble i 1901 avløst av "Fengselsstyrelsens aarbok", som ble utgitt med ujevne mellom frem til 1982.

  • Dataformidler: Statistisk sentralbyrå (SSB)
  • Aggregering: Nasjonalt
  • Tidsperiode: 1960-

Kriminalstatistikk - Straffereaksjoner 

Statistikken omfatter alle rettskraftige straffereaksjoner uten ankemuligheter registrert i løpet av statistikkåret, av typen betingede påtaleunnlatelser, forelegg og dommer. Hoveddatakildene er Det sentrale straffe- og politiopplysningsregister (SSP), Det sentrale bøteregister (BOT), og Statens innkrevingssentral sitt register for innkreving av bl.a. straffekrav (SIRI). SSB publiserer årlig (normalt i løpet av 3. kvartal året etter statistikkåret) en rekke tabeller på sine nettsider, med både straffereaksjon og individer som enhet. Tallene (antall og per tusen innbyggere) finnes på fylkesnivå, og fordeles etter bl.a. lovbruddstype, tidligere straffeforhold, gjerningssted, type rettsinstans, alder, kjønn, statsborgerskap og bosted. Tidsserie med hovedtall finnes tilbake til 1960. Øvrige tall strekker seg tilbake til 1998. Statistikk over straffereaksjoner har blitt utarbeidet i ulike former siden 1835, og offisiell statistikk finnes tilgjengelig tilbake til 1846. De første 30 årene ble kun forbrytelsessaker dekket. Statistikken ble deretter utvidet til å gjelde også dommer og forelegg i forseelsessaker. I 1978 ble påtaleunnlatelser i forseelsessaker omfattet. Fra 1997 ble detaljerte individuelle oppgaver benyttet også for forseelsessakene (tidligere ble kun enkle summariske oppgaver brukt).

  • Dataformidler: Statistisk sentralbyrå (SSB)
  • Aggregering: Fylke
  • Tidsperiode: 1846-

Levekårsundersøkelsen 

Levekårsundersøkelsene er en tverrfaglig løpende utvalgsundersøkelse som utføres av SSB. Fra 1968 ble det jevnlig foretatt separate levekårs-, boforholds- og helseundersøkelser. Fra 1996 ble disse integrert i en samordnet levekårsundersøkelse. Dette er en årlig tverrsnitts- og panelundersøkelse med roterende temaer i en treårig syklus: Helse, boforhold og arbeidsforhold. En del av spørsmålene gjentas gjennom flere år, slik at en kan se trender over tid. Antallet spørsmål/ variabler er svært omfattende. NSD har anonymiserte individdata tilgjengelig fra samtlige undersøkelser. Disse kan utleveres til forskningsformål etter søknad.

Levekårsundersøkelsen og de samordnede undersøkelsene med hovedtema boforhold i 1997 og deretter hvert tredje år med start i 2001 inneholder opplysninger om vold, trusler og sjikane.

  • Dataformidler: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)
  • Aggregering: Anonyme individdata
  • Tidsperiode: 1973-

Ofre for lovbrudd 

Statistikken omfatter alle med rollen "fornærmet" i alle anmeldte lovbrudd registrert i løpet av statistikkåret. Hvert registrerte lovbrudd utgjør vanligvis én enhet. Antall og type lovbrudd skal være identisk med tallene som finnes i statistikken over anmeldte lovbrudd (se egen omtale). Datakilden er også den samme, dvs. politiets sentrale straffesaksregister, STRASAK, som dekker alle registrerte lovbrudd ved landets politidistrikter. SSB publiserer årlige tall fordelt etter detaljert og grovinndelt lovbruddstype, type fornærmet, samt ofrenes kjønn, alder og bosted (fylke) på sin hjemmeside, ca. et halvt år etter statistikkårets utgang. Første årgang er 2004. Siden 2002 har dataene blitt hentet via politiets analyse- og ledelsesverktøy, PAL. En revisjon har ført til at tallene som gjelder drapssaker f.o.m. 2006 mer eller mindre samsvarer med politiets egne tall. Ulik praksis mht. dateringer førte tidligere til at dette ikke var tilfelle (se egen omtale av politiets kriminalstatistikk). SSB har tidligere publisert en frittstående statistikk over anmeldte lovbrudd med opplysninger om ofre (1995-1998), men pga. ulikheter i datagrunnlag, bearbeiding og definisjoner, er den ikke direkte sammenliknbar med den løpende statistikken.

  • Dataformidler: Statistisk sentralbyrå (SSB)
  • Aggregering: Fylke
  • Tidsperiode: 2004-

Politiets kriminalstatistikk 

De mest sentrale statistikkene som publiseres på politiets hjemmeside er de årlige anmeldelses-, draps- og narkotikastatistikkene. Det presenteres 5- og 10-årige tidsserier for de fleste tall. Anmeldelsesstatistikken baserer seg på politiets straffesaksregister, STRASAK, og viser antallet anmeldelser levert til politiet, fordelt på lovbruddstype. Oppklaringsprosenter og saksbehandlingstid grupperes etter politidistrikt. Ellers vises bare nasjonale tall. Drapsstatistikken beskriver drap fordelt etter året ugjerningen ble utført, og utarbeides av Kripos. Tallene fordeles etter politidistrikt, våpen/ modus, åstedstype, motiv, domsavgjørelse og gjennomsnittlig straff. En finner også tall over gjerningsmenn og ofre fordelt etter relasjon til den andre part, type påvirkning, kjønn/ nasjonalitet (grovinndelt), arbeids-/ trygdestatus og aldersgruppe. Ulik dateringspraksis gjør at drapsstatistikken tidligere har vist avvik fra den som SSB publiserer (se egen omtale av SSBs kriminalstatistikk over hhv. anmeldte lovbrudd og ofre for lovbrudd), men en gjennomgang/ revisjon foretatt av SSB har ført til at tallene f.o.m. 2006 mer eller mindre samsvarer. Narkotikastatistikken viser antall beslag (inkl. størrelse) av narkotika, legemidler og dopingpreparater på politidistriktsnivå, hovedsaklig gruppert etter type stoff. Kilde er opplysninger fra politidistriktene, som inkluderer alle beslag fra tollvesenet, fengslene og forsvaret.

  • Dataformidler: Politiet
  • Aggregering: Nasjonalt
  • Tidsperiode: 1995-

Styrings- og informasjonshjulet 

Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene utgis av Helsedirektoratet i samarbeid med SSB. Publikasjonen utgis i papirhefter av Helsedirektoratet (finnes i elektronisk utgave på direktoratets hjemmeside), mens SSB presenterer grunnlagsdataene på sin hjemmeside: Data for de siste par årene publiseres årlig, og historiske tall finnes fra 1994 (enkelte tall tilbake til 1992). Tallene oppdateres ikke lengre, så siste årgang er 2007.

En lang rekke tabeller med tall på kommune- og bydelsnivå dekker flere temaområder, og inneholder bl.a. tall på anmeldte lovbrudd etter kommune/bydeler og utvalgte lovbruddsgrupper (absolutte tall og per tusen innbyggere).

  • Dataformidler: Statistisk sentralbyrå (SSB)
  • Aggregering: Bydel
  • Tidsperiode: 1993-

© NSD - Norsk senter for forskningsdata • Kontakt NSDPersonvern og informasjonskapsler (cookies)