Guide til velferdsdata

Barn og unge

Barn i barnehager 

Statistikk over antall barn og ansatte i norske barnehager publiseres årlig på SSBs hjemmeside (inkl. i "Statistikkbanken"). Foreløpige tall publiseres medio mars, og endelige tall medio juni. Datagrunnlaget er rapporteringsskjemaet "Årsmelding for barnehager per 15. desember", som alle barnehager er pliktige til å sende inn for å få utbetalt statsstøtte. Samtlige barnehagetyper inkluderes i statistikken: Kommunale, fylkeskommunale, statlige, private og familiebarnehager. Fra og med 1999 ble imidlertid barn i åpne barnehager skilt ut. En finner tall fordelt på barnehagetype, oppholdstid, alder, ansatte med og uten førskolelærerutdanning, samt dekningsgrad tilbake til 1995. De to sistnevnte fordelingene finnes kun på fylkesnivå, mens de andre finnes på kommunenivå. Totaltall for hele landet finnes med tilsvarende fordelinger tilbake til 1977. Statistikken startet opp allerede i 1963. Innføringen av 10-årig grunnskole høsten 1997 og den nevnte utskillelsen av åpne barnehager i 1999 gjør at enkelte tidsserier ikke vil være direkte sammenliknbare. Rapporteringen har siden 1999 inngått som en del av KOSTRA (se egen omtale). Barnehagetallene som publiseres gjennom KOSTRA er mye mer detaljerte og omfattende enn de som finnes i den enkeltstående statistikken.

  • Dataformidler: Statistisk sentralbyrå (SSB)
  • Aggregering: Kommune
  • Tidsperiode: 1995-

Barnebidrag 

Barnebidragsstatistikken finnes på fylkesnivå, basert på datauttrekk for siste måned i hvert kvartal fra NAVs barnebidragsregister. Tabeller over antall barn som mottar barnebidrag og/eller bidragsforskudd, bidragspliktige og bidragsmottakere publiseres på NAVs hjemmeside. De inneholder tall fordelt på fylke, kjønn og aldersgruppe, for de ti siste årene. Det eksisterer tall tilbake til 1994. Den av foreldrene som ikke bor sammen med barnet plikter å betale barnebidrag t.o.m. måneden barnet fyller 18 år. Barnet kan ha rett til bidragsforskudd. Dette behovsprøves ut fra bidragsmottakers inntekt, sivile status m.m. Endringer i regelverket har medført brudd i statistikken fra 2002 til 2003, dvs. en kraftig reduksjon i antall saker. Endringen gjorde at mange valgte å inngå private bidragsavtaler uten innkreving gjennom NAV, noe som var intensjonen.

  • Dataformidler: Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
  • Aggregering: Fylke
  • Tidsperiode: 1994-

Barnetrygd 

Barnetrygdsstatistikken finnes på fylkesnivå, basert på månedlige datauttrekk fra systemet Infotrygd i NAV. Tall pr. 31. desember publiseres på NAVs hjemmeside en gang i året. Tabellene inneholder antallet mottakere og barn det utbetales for, fordelt på fylke, kjønn og aldersgruppe, for de ti siste årene. Det eksisterer tall tilbake til 1967. Barnetrygden ble innført i 1946. Før 1983 ble den utbetalt ut året barnet fylte 16 år, og deretter t.o.m. måneden barnet fylte 16 år. Fra 1. mai 2000 ble aldersgrensen utvidet, slik at barnetrygden nå gis frem til barnet fyller 18 år. SSBs forløpsdatabase, FD-Trygd (se egen omtale), inneholder individdata som kan brukes til å analysere strømninger mellom ulike trygdeordninger f.o.m. 1992, deriblant barnetrygd (data kun fra desember 1996). Avidentifiserte individdata fra FD-Trygd kan utleveres av SSB til forskningsformål etter søknad.

  • Dataformidler: Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
  • Aggregering: Fylke
  • Tidsperiode: 1967-

Barnevern 

Statistikken omfatter alle barn med barnevernstiltak og/eller undersøking, og dataene hentes fra opplysninger registrert av barnevernstjenesten i de ulike kommuner. Barnet er enheten i statistikken, og det har siden 1986 vært benyttet fødselsnumre under registreringen. Tiltak kan settes i verk for barn under 18 år, og en kan dessuten forlenge pågående tiltak i samråd med barnet frem til det fyller 23 år. SSB publiserer årlig data på sin hjemmeside (inkl. i "Statistikkbanken"). Statistikken gjelder for utgangen av året, men siden 2007 er det også blitt publisert antall i løpet av året. En finner tall på kommunenivå fra 1994, fordelt etter grovinndelt tiltakstype. Fylkesvise tall finnes tiltake til 1987, fordelt etter kjønn, alder og grovinndelt tiltakstype (detaljert inndeling f.o.m. 2002). Rapporteringen har siden 1999 inngått som en del av SSBs KOSTRA (se egen omtale). Foreløpige tall publiseres via KOSTRA 15. mars og 15. juni, mens reviderte og endelige tall publiseres i august/september. Barnevernsstatistikk ble første gang publisert i 1900, og baserte seg frem til 1954 på årsmeldinger fra vergerådene. Siden har den blitt laget på bakgrunn av årlige oppgaver fra kommunene. Særlig på 1990-tallet ble det gjort en del endringer i statistikkproduksjonen, slik at enkelte tidsserier ikke vil være direkte sammenliknbare.

  • Dataformidler: Statistisk sentralbyrå (SSB)
  • Aggregering: Kommune
  • Tidsperiode: 1987-

Foreldrepenger ved fødsel (fødselspenger) 

Foreldrepengestatistikken finnes på fylkesnivå, basert på månedlige datauttrekk fra NAVs statistikkregister for sykepenger/ foreldrepenger. Statistikk over antall mottakere av foreldrepenger i løpet av hhv. 1. halvår, 1.-3. kvartal og hele året publiseres etter hvert som tallene er klare. Separate tabeller for menn og kvinner fordeles på fylke og aldersgruppe. For menn vises dessuten antall dager, og for kvinner vises dekningsgrad. En finner også kryssfordelinger mellom de nevnte variabler. I tillegg publiseres det statistikk over personer med graderte foreldrepenger, personer med engangsstønad, samt kvinner som mottok svangerskapspenger. De fleste tabellene inneholder tall for de ti siste årene. Det eksisterer tall tilbake til 1984. Syketrygdloven av 1956 hadde en bestemmelse om barselpenger. SSBs forløpsdatabase, FD-Trygd (se egen omtale), inneholder individdata som kan brukes til å analysere strømninger mellom ulike trygdeordninger f.o.m. 1992, deriblant fødselspenger. Avidentifiserte individdata fra FD-Trygd kan utleveres av SSB til forskningsformål etter søknad.

  • Dataformidler: Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
  • Aggregering: Fylke
  • Tidsperiode: 1984-

Kommunedatabasen 

Kommunedatabasen inneholder en omfattende mengde tidsseriedata på kommunenivå innenfor en rekke temaområder. De fleste tidsseriene strekker seg over ganske mange år, der den lengste dekker perioden helt tilbake til 1769 (folkemengden). Tilgang til Kommunedatabasen krever at en fyller ut et søknadsskjema som en finner på NSDs hjemmeside, som så sendes per brev eller fax til NSD i signert form.

I databasen finnes det bl.a. kommunetall for barnevern, barnetrygdsmottakere, enslige forsørgere med stønad fra folketrygden, og kontantstøtte. Enkelte data hentes direkte fra Styrings- og informasjonshjulet (se egen omtale).

  • Dataformidler: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)
  • Aggregering: Kommune
  • Tidsperiode: 1992-

Kommunestatistikk 

Kommunenes sentralforbund (KS) sammenstiller en del kommunerelevant statistikk fra NAV og SSB (inkl. KOSTRA). Dette omfatter bl.a. arbeidssøkerstatistikk og kommuneøkonomi. KS utarbeider også egen statistikk basert bl.a. på sitt lønns- og personalregister, PAI: Kommunalt sykefravær (på kommunenivå), fylkesvis aldersfordeling og tilsettingsendringer for stillinger innen kommunal forvaltning, barnehager, lønnsutviklingen i KS-tariffområdet, antall permitterte og oppsagte lærlinger m.m. Alle tall finnes offentlig tilgjengelig under respektive hovedmenyer på KS sin hjemmeside. Samlet arkivert statistikk finnes under http://www.ks.no/tema/Om-KS/Arkiv/Dokumenttyper/Statistikk/.

  • Dataformidler: Kommunenes sentralforbund (KS)
  • Aggregering: Kommune
  • Tidsperiode: -

Kontantstøttedatabasen 

Kontantstøtte gis til foreldre til ettåringer som ikke, eller bare delvis, benytter barnehage med statlig driftstilskudd. Adoptivbarn kan motta kontantstøtte inntil de begynner på skole. Kontantstøtten utbetales maksimalt i 11 måneder. Toåringer mistet retten fra august 2012. NSD har månedlige registerdata tilgjengelig for hele perioden ordningen har eksistert, dvs. fra 1999. Nye data fra NAVs kontantstøtteregister oversendes årlig. De inneholder følgende opplysninger: Alder og kjønn for mottaker og barn, antall barn pr. mottaker, engangsbeløp og månedlige beløp, antall timer i uken i barnehage for hvert av barna, trygdekontornummer, vedtakstype (status ang. utbetalinger), samt dato for første utbetaling. Anonymiserte data kan utleveres til forskningsformål etter søknad. NSD kan også utlevere ikke-anonyme individdata (avidentifiserte), men kun dersom dette godkjennes av dataeieren NAV. Datatjenesten er gratis for forsknings- og studentprosjekter ved universiteter, høyskoler og institutter, samt prosjekter som mottar finansiering fra forskningsrådet.

  • Dataformidler: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)
  • Aggregering: Avidentifiserte individdata
  • Tidsperiode: 1999-

KOSTRA 

KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem for styringsinformasjon om kommunal virksomhet, basert på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. Statistikken baseres i stor grad på kobling av data fra ulike kilder, f.eks. regnskapsdata, tjeneste- og personelldata, og befolkningsdata. Årlige tall publiseres for samtlige kommuner og fylkeskommuner, og for bydelene i Oslo. Foreløpige tall publiseres 15. mars, og reviderte tall 15. juni. De reviderte tallene er et resultat av at kommuner har rettet feil og mangler i sine data, samt at SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. KOSTRA startet i 1995, men tallet på kommuner og fylker ble økt skrittvis, slik at det først var i 2001 at hele landet var representert. "Faktaark" (et eget opplegg for uthenting av KOSTRA-tall via SSBs hjemmeside) og SSBs statistikkbank inneholder kommuneregnskapstall, sysselsettings- og årsverkstall, samt tall for antall brukere f.o.m. 1999.

Grunnlagsdata (antall enheter) og kvalitetsindikatorer (forholdstall) publiseres for de ulike tjenestene som tilbys av kommunene og fylkeskommunene, deriblant barnehager, grunnskolen, og barne- og familievernet.

  • Dataformidler: Statistisk sentralbyrå (SSB)
  • Aggregering: Bydel
  • Tidsperiode: 1999-

Levekårsundersøkelsen 

Levekårsundersøkelsene er en tverrfaglig løpende utvalgsundersøkelse som utføres av SSB. Fra 1968 ble det jevnlig foretatt separate levekårs-, boforholds- og helseundersøkelser. Fra 1996 ble disse integrert i en samordnet levekårsundersøkelse. Dette er en årlig tverrsnitts- og panelundersøkelse med roterende temaer i en treårig syklus: Helse, boforhold og arbeidsforhold. En del av spørsmålene gjentas gjennom flere år, slik at en kan se trender over tid. Antallet spørsmål/ variabler er svært omfattende. NSD har anonymiserte individdata tilgjengelig fra samtlige undersøkelser. Disse kan utleveres til forskningsformål etter søknad.

Levekårsundersøkelsen f.o.m. 1980, de separate boforholdsundersøkelsene i 1981, 1988 og 1995, og de samordnede undersøkelsene med hovedtema boforhold i 1997 og deretter hvert tredje år med start i 2001 inneholder opplysninger om barns lekeforhold, skolevei og barnetilsyn. I 1983 ble det foretatt en tilleggsundersøkelse med fokus på barn.

  • Dataformidler: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)
  • Aggregering: Anonyme individdata
  • Tidsperiode: 1980-

Styrings- og informasjonshjulet 

Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene utgis av Helsedirektoratet i samarbeid med SSB. Publikasjonen utgis i papirhefter av Helsedirektoratet (finnes i elektronisk utgave på direktoratets hjemmeside), mens SSB presenterer grunnlagsdataene på sin hjemmeside: Data for de siste par årene publiseres årlig, og historiske tall finnes fra 1994 (enkelte tall tilbake til 1992). Tallene oppdateres ikke lengre, så siste årgang er 2007.

En lang rekke tabeller med tall på kommune- og bydelsnivå dekker flere temaområder, og inneholder bl.a. tall på barnetrygdsmottakere, enslige forsørgere med stønad fra folketrygden (fordelt etter stønadstype), samt antall barn med barnevernstiltak.

  • Dataformidler: Statistisk sentralbyrå (SSB)
  • Aggregering: Bydel
  • Tidsperiode: 1992-

Stønad til enslig mor/far 

Statistikk over stønad til enslig mor/ far finnes på fylkesnivå, basert på datauttrekk for siste måned i hvert kvartal fra systemet Infotrygd i NAV. Tabellene inneholder antall mottakere av stønad til barnetilsyn og overgangsstønad, fordelt på fylke, kjønn og aldersgruppe, for de ti siste årene. Det eksisterer tall tilbake til 1967. Stønad til barnetilsyn kan ytes når mottakeren må overlate barnet til andre pga. arbeid eller utdanning, eller fordi han/hun er reell arbeidssøker. Overgangsstønad gis til personer som er ute av stand til å forsørge seg selv på grunn av aleneomsorg for barn, og gjelder også dersom en først etter en utdanningstid eller omstillingstid etter samlivsbrudd kan få arbeid. En endring i stønadsordningen i 1998 førte til en økning i stønadene, samtidig som stønadstiden ble avgrenset. Endringen fikk full effekt fra 1. januar 2001, etter en treårig overgangsperiode. SSBs forløpsdatabase, FD-Trygd (se egen omtale), inneholder individdata som kan brukes til å analysere strømninger mellom ulike trygdeordninger f.o.m. 1992, deriblant stønad til enslige forsørgere. Avidentifiserte individdata fra FD-Trygd kan utleveres av SSB til forskningsformål etter søknad.

  • Dataformidler: Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
  • Aggregering: Fylke
  • Tidsperiode: 1967-

© NSD - Norsk senter for forskningsdata • Kontakt NSDWebredaktør: Njord V. SvendsenPersonvern og informasjonskapsler (cookies)