Guide til velferdsdata

Helse

Drukningsstatistikk 

Norsk Folkehjelp publiserer fortløpende månedlig drukningsstatistikk på sin hjemmeside, etter hvert som tallene er klare. Tall finnes tilbake til 1998, og fordeles etter drukningsårsak, fylke, alder, kjønn og måned.

  • Dataformidler: Norsk Folkehjelp (Folkehjelpen)
  • Aggregering: Fylke
  • Tidsperiode: 1998-

Dødsårsakregisteret 

SSB er databehandler på vegne av Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI). Datakilder er medisinske dødsmeldinger som blir sendt fra offentlige leger til SSB ved et hvert dødsfall, Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister, samt obduksjonsresultater fra sykehus og rettsmedisinske laboratorier. Statistikken omfatter alle registrerte busatte i Norge som er døde på et tidspunkt, selv om dødsfallet skjer utenfor landets grenser. Dødsårsakene kodes etter den internasjonale sykdomsklassifiseringen ICD. Tall publiseres årlig både på SSBs og FHIs hjemmesider. Avidentifiserte individdata kan utleveres av SSB til forskningsformål etter søknad. Data frigis vanligvis med vel et års forsinkelse.

  • Dataformidler: Statistisk sentralbyrå (SSB)
  • Aggregering: Avidentifiserte individdata
  • Tidsperiode: 1951-

Fastlegedatabasen 

Datagrunnlaget er hovedsaklig administrative registre levert av Helsedirektoratet. "Fastlegerutinen", IT-systemet som brukes til å administrere fastlegeordningen, utgjør hoveddelen av NSDs fastlegedatabase, og inneholder lege-, praksis-, pasient- og kommunedata. Lege- og pasientdataene finnes på individnivå, mens praksiser identifiseres gjennom kombinasjonen lege-kommune. Fastlegedatabasen ble tidligere (2001-2004) også oppdatert med data over utbetalinger til leger, legeregningsdata, og data fra "Fordelingsrutinen" (administrativ rutine som ble brukt til å fordele den norske befolkningen på fastlegenes lister i 2001). Sistnevnte inneholder individdata over blant annet valg av lege. Fra 2005 er databasen kun blitt oppdatert (halvårlig) med data fra "Fastlegerutinen". Anonymiserte data kan utleveres til forskningsformål etter søknad. NSD kan også utlevere ikke-anonyme individdata (avidentifiserte), men kun etter godkjenning fra Helsedirektoratet (overtok eierskap fra NAV 1. januar 2009). Datatjenesten er gratis for forsknings- og studentprosjekter ved universiteter, høyskoler og institutter, samt prosjekter som mottar finansiering fra forskningsrådet. Fastlegeordningen startet 1. juni 2001.

  • Dataformidler: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)
  • Aggregering: Avidentifiserte individdata
  • Tidsperiode: 2001-

Frikort 

Statistikk over mottakere av frikort ble tidligere lagd på fylkesnivå på grunnlag av månedlige datauttrekk fra NAVs IT-system Infotrygd, og publisert kvartalsvis. Tall tilbake til 1998 finnes derfor på NAVs nettsider. Det eksisterer ikke noe statistikkregister for tidligere år, selv om frikortordningen ble innført i 1984. Fra 1. juni 2010 ble ordningen for egenandelstak 1 automatisert (automatisk utsending av frikort etter at egenandeler overskrider et gitt beløp). Samtidig ble frikortordningen overført fra NAV til HELFO. De nyeste tall (ned på kommunenivå) finnes derfor på HELFO sine nettsider, mens Helsedirektoratet presenterer eldre tall på sine sider. For barn under 16 år og ved yrkesskade er det generelt fritak av egenandeler.

  • Dataformidler: Helseøkonomiforvaltningen (HELFO)
  • Aggregering: Kommune
  • Tidsperiode: 1998-

Kommunedatabasen 

Kommunedatabasen inneholder en omfattende mengde tidsseriedata på kommunenivå innenfor en rekke temaområder. De fleste tidsseriene strekker seg over ganske mange år, der den lengste dekker perioden helt tilbake til 1769 (folkemengden). Tilgang til Kommunedatabasen krever at en fyller ut et søknadsskjema som en finner på NSDs hjemmeside, som så sendes per brev eller fax til NSD i signert form.

I databasen finnes det bl.a. kommunetall for helsepersonell, personell i kommunehelsetjenesten, aktivitet i helsestasjon- og skolehelsetjenesten, hjemmesykepleien, tiltak og institusjoner for eldre, hjemmetjenester, pleie- og omsorgspersonell, HVPU, somatiske sykehustjenester, behovsindeks innen pleie- og omsorg, brukerbetaling for hjemmetjenester, samt helse- og sosialtjenester (ressursbruk etter tjenesteområde, kvalitetsindikatorer, samt sysselsatte etter næringsområde, utdanning og alder). Tidsseriene er imidlertid relativt korte i forhold til andre temaområder (de aller korteste nevnes ikke her). Enkelte data hentes direkte fra Styrings- og informasjonshjulet (se egen omtale).

  • Dataformidler: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)
  • Aggregering: Kommune
  • Tidsperiode: 1977-

Kommunehelsa statistikkbank 

Kommunehelsa statistikkbank erstatter "Kommunehelseprofiler" (et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet, SSB og Helsedirektoratet) fra 2012, der datakilder er sentrale helseregistre, NAV, SSB m.fl. Statistikkbanken gir mulighet for å skreddersy egne tabeller, diagrammer og kart. Statistikkbanken inneholder en rekke helserelaterte, leverkårsmessige og demografiske data på kommune- og fylkesnivå. Statistikkbanken har en del likheter med Norgeshelsa (se egen omtale). Hovedforskjellene ligger i aggregeringsnivået (Norgeshelsa har kun data på fylkesnivå), og at de to databankene bruker noe forskjellige datakilder. Innholdet er dessuten noe forskjellig.

  • Dataformidler: Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI)
  • Aggregering: Kommune
  • Tidsperiode: -

KOSTRA 

KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem for styringsinformasjon om kommunal virksomhet, basert på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. Statistikken baseres i stor grad på kobling av data fra ulike kilder, f.eks. regnskapsdata, tjeneste- og personelldata, og befolkningsdata. Årlige tall publiseres for samtlige kommuner og fylkeskommuner, og for bydelene i Oslo. Foreløpige tall publiseres 15. mars, og reviderte tall 15. juni. De reviderte tallene er et resultat av at kommuner har rettet feil og mangler i sine data, samt at SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. KOSTRA startet i 1995, men tallet på kommuner og fylker ble økt skrittvis, slik at det først var i 2001 at hele landet var representert. "Faktaark" (et eget opplegg for uthenting av KOSTRA-tall via SSBs hjemmeside) og SSBs statistikkbank inneholder kommuneregnskapstall, sysselsettings- og årsverkstall, samt tall for antall brukere f.o.m. 1999.

Grunnlagsdata (antall enheter) og kvalitetsindikatorer (forholdstall) publiseres for de ulike tjenestene som tilbys av kommunene og fylkeskommunene, deriblant kommunehelsetjenesten, tannhelsetjenesten, samt pleie- og omsorgstjenestene.

  • Dataformidler: Statistisk sentralbyrå (SSB)
  • Aggregering: Bydel
  • Tidsperiode: 1999-

Kreftregisteret 

Kreftregisteret ble opprettet av Sosialdepartementet i 1951, og landets sykehus, patologiske institutter og røntgenavdelinger ble pålagt å melde fra om alle krefttilfeller til registeret fra 1. januar 1952. Databasen inneholder komplette nasjonale data fra 1953. Insidensregisteret utgjør kjernen, og inneholder en rekke detaljerte opplysninger om alle krefttilfeller i Norge: Demografiske data, diagnoser, diagnosedato, informasjon om utbredelse (stadium), svulsttype, behandlingstype, status (bosatt, emigrert eller død), eventuell dødsårsak, dato for død/ emigrasjon m.m. I tillegg gjøres utvidet registrering for flere diagnosegrupper i egne kvalitetsregistre. Hver eneste pasient i kvalitetsregistrene følges med registrering av alle diagnostiske utredninger og behandlinger, samt konsekvenser av disse, gjennom hele sykdomsforløpet. Også langtidsvirkninger hos de helbredede studeres. Statistikk fra Insidensregisteret publiseres årlig i publikasjonen "Cancer in Norway" (også som nedlastbar pdf), og tall, hovedsaklig forekomster fordelt etter diagnose, kjønn, alder og fylke, kan dessuten hentes ut via en statistikkbank på Kreftregisterets hjemmeside. Avidentifiserte individdata kan utleveres til forskningsformål etter søknad.

  • Dataformidler: Kreftregisteret
  • Aggregering: Avidentifiserte individdata
  • Tidsperiode: 1953-

Legestatistikk 

Legeforeningen presenterer statistikk over antallet leger og medisinstudenter på sin hjemmeside. Hovedkilden er Legeforeningens medlemslister (de aller fleste leger, og tildels også medisinstudenter, er medlemmer av Legeforeningen). En finner bl.a. tall over spesialistgodkjenninger, yrkesaktive leger og medisinstudenter, inkl. historiske tall (tilbake til 1818). Legeforeningens hjemmeside presenterer forøvrig en omfattende mengde legestatistikk, deriblant antallet utenlandske leger i Norge. Ellers finner en prognoser, internasjonale tall, og en omfattende oversikt over kilder til norsk helsestatistikk (generell lege- og helsestatistikk, spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og diverse andre kilder).

  • Dataformidler: Den norske legeforening (Legeforeningen)
  • Aggregering: Fylke
  • Tidsperiode: 1818-

Levekårsundersøkelsen 

Levekårsundersøkelsene er en tverrfaglig løpende utvalgsundersøkelse som utføres av SSB. Fra 1968 ble det jevnlig foretatt separate levekårs-, boforholds- og helseundersøkelser. Fra 1996 ble disse integrert i en samordnet levekårsundersøkelse. Dette er en årlig tverrsnitts- og panelundersøkelse med roterende temaer i en treårig syklus: Helse, boforhold og arbeidsforhold. En del av spørsmålene gjentas gjennom flere år, slik at en kan se trender over tid. Antallet spørsmål/ variabler er svært omfattende. NSD har anonymiserte individdata tilgjengelig fra samtlige undersøkelser. Disse kan utleveres til forskningsformål etter søknad.

Levekårsundersøkelsen inneholder en rekke opplysninger om sykdom, skader, helseplager, kontakt med helsevesenet m.m. De separate helseundersøkelsene i 1975, 1985 og 1995, og de samordnede undersøkelsene med hovedtema helse i 1998 og deretter hvert tredje år med start i 2002 belyser et større spekter innenfor helse. Helseundersøkelsen i 1968 er av begrenset omfang og lite egnet til å sammenlikne med nyere tall.

  • Dataformidler: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)
  • Aggregering: Anonyme individdata
  • Tidsperiode: 1968-

Medisinsk fødselsregister 

Medisinsk fødselsregister (MFR) dekker alle fødsler i Norge f.o.m. 1967, og skal bidra med å avklare årsaker til og konsekvenser av helseproblemer i forbindelse med svangerskap og fødsel, samt overvåke forekomster av medfødte misdannelser. Alle fødeinstitusjoner i Norge skal melde om fødsler til MFR. Meldeskjemaet inneholder navn og fødselsnummer til barnet og foreldrene, opplysninger om mors helse før og under svangerskapet, samt eventuelle komplikasjoner i svangerskapet eller ved fødselen. Gitt at ikke kvinnen motsetter seg det, innhentes også opplysninger om mors og fars yrke og røykevaner, mors alkoholvaner, samt eventuell assistert befruktning. Alle svangerskap som avsluttes etter 12. svangerskapsuke er dessuten meldepliktige til MFR. På Folkehelseinstituttets hjemmeside publiseres det årlig statistikk f.o.m. 1967, i en statistikkbank (fylkesfordelte tall), som tilrettelagte tabeller (bl.a. antall fødte per fødeinstitusjon og per måned/ år), i årsmeldinger og i en 30 års-rapport. MFR har en egen oppdragsseksjon som kan hente ut og tilrettelegge avidentifiserte individdata fra registeret til forskningsformål etter søknad.

  • Dataformidler: Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI)
  • Aggregering: Avidentifiserte individdata
  • Tidsperiode: 1967-

Norgeshelsa 

Norgeshelsa består av en omfattende helserelatert statistikkbank og et fylkesbarometer. Data hentes fra sentrale helseregistre, helseundersøkelser, SSB, Helsedirektoratet, NAV og Universitetet i Bergen. Statistikkbanken inneholder fylkesfordelte tall (og tall for de største byene) innenfor ca. 80 emner (helse, sykdommer, risikofaktorer), og kan brukes til å skreddersy tabeller, diagrammer og kart, med eget utvalg av kjønn, aldersgruppe, geografi og årstall. Fylkesbarometeret er et radardiagram som viser 23 utvalgte indikatorer på helsetilstand og risikofaktorer for sykdom. Det kan brukes til å sammenlikne fylker med landsgjennomsnittet. Folkehelseinstituttet publiserer også jevnlig utvalgte figurer og tall, samt kommentarer på sin hjemmeside, basert på innholdet i Norgeshelsa. Disse samles under tittelen "Helsetilstanden i Norge". "Faktaark" er et supplement som fokuserer på utbredelsen av sykdommer og risikofaktorer for sykdom over tid i Norge og internasjonalt. "Faktaark" tar utgangspunkt i Norgeshelsa, men bruker også andre datakilder og forskningsresultater fra Folkehelseinstituttet. Helsedata på kommunenivå finnes i "Kommunehelsa statistikkbank" (se egen omtale).

  • Dataformidler: Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI)
  • Aggregering: Fylke
  • Tidsperiode: 1970-

Norsk pasientregister 

Innsamlingen av data startet med somatisk sektor i 1997, og har deretter gradvis blitt utvidet med data fra flere sektorer. Norsk pasientregister (NPR) inneholder opplysninger om alle som enten står på venteliste for behandling eller som har fått behandling på sykehus, poliklinikk eller hos avtalespesialister (spesialisthelsetjenesten). Når pasienter får en henvisning eller mottar behandling, blir en rekke opplysninger registrert ved behandlingsstedet. Et utvalg av disse opplysningene sendes til NPR. For samtlige pasienter er det registrert fødselsår, kjønn og bostedkommune. Fra 1. mars 2007 blir også fødselsnumre registrert. Data fra NPR kan dermed kobles mot andre registre etter behov, fra dette tidspunktet. Hoveddelen av dataene i NPR er av administrativ karakter (henvisningstidspunkt, behandlingssted, omsorgsnivå, ulike dateringer etc). I tillegg inneholder NPR medisinske (diagnoser m.m.) og sosiale (bosituasjon, familieforhold etc) opplysninger, samt informasjon om ulykker og skader (skadested, skadetidspunkt, kontaktårsak, alvorlighetsgrad etc). Helsedirektoratet kan utlevere avidentifiserte individdata til forskningsformål etter søknad, og publiserer dessuten utvalgte tall jevnlig på sin hjemmeside.

  • Dataformidler: Helsedirektoratet
  • Aggregering: Avidentifiserte individdata
  • Tidsperiode: 1997-

SAMDATA 

SINTEF Helse utførte opprinnelig prosjektet SAMDATA - Styringsinformasjon innen spesialisthelsetjenesten på oppdrag fra Helsedirektoratet, med formål om å utvikle, analysere og publisere bearbeidete og sammenliknbare styringsindikatorer for spesialisthelsetjenesten. SAMDATA inkluderer årlige nøkkeltallsrapporter for spesialisthelsetjenesten, og sektorrapporter for somatisk sektor, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I tillegg utarbeides egne analyserapporter knyttet til utvalgte tema. For årene 2004-2008 finnes det dessuten utvalgte tall fra de årlige rapportene på SINTEF Helse sine nettsider, der enkelte tallserier strekker seg tilbake til 1998. Rapportene i sin helhet kan dessuten lastes ned som pdf. Fra 2010 ble SAMDATA overført til Helsedirektoratet. Detaljerte grunnlagstall fra 2010 og fremover finnes derfor på Helsedirektoratets nettsider (xls-format). Pasientdata fra somatiske institusjoner og institusjoner innen psykisk helsevern hentes fra Norsk pasientregister, og danner grunnlaget for fremstilling av behandlingsaktivitet. SSB er kilden til data om ressursinnsats (personell), kapasitet (døgnplasser/ sengekapasitet) og regnskap.

  • Dataformidler: Helsedirektoratet
  • Aggregering: Institusjon
  • Tidsperiode: 1998-

Sjøulykker 

Sjøfartsdirektoratet registrerer alle ulykker på/ med norske skip og utenlandske skip i norske farvann, inkludert personskader, i sin ulykkesdatabase. Dataserien strekker seg tilbake til 1981. På grunn av en innskjerping av kravet til rapportering av arbeidsulykker i 1990, viser antallet personskader et betydelig hopp i årene 1989-1991. Før 1991 finner en dessuten ikke opplysninger om type personulykke, personkategori, fødselsår, kjønn, nasjonalitet, stilling, arbeidsoperasjon, ulykkessted, utstyr involvert, i Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase. En finner nedlastbare regneark med data for hele perioden f.o.m. 1981 på Sjøfartdirektoratets hjemmeside. De inneholder meget detaljerte opplysninger knyttet til omstendighetene rundt samtlige sjøulykker. Statistikk over sjøulykker har blitt utarbeidet siden 1906. SSB har utarbeidet og publisert tall f.o.m. 1970. Sammenliknbare tidsserier finnes tilbake til 1987 på SSBs hjemmesider, bl.a. i "Statistikkbanken", der Sjøfartsdirektoratet er brukt som datakilde. Disse dataene er mer systematiserte og tilrettelagte (men mindre detaljerte) enn de en finner på Sjøfartsdirektoratets hjemmeside.

  • Dataformidler: Sjøfartsdirektoratet
  • Aggregering: Region
  • Tidsperiode: 1981-

Styrings- og informasjonshjulet 

Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene utgis av Helsedirektoratet i samarbeid med SSB. Publikasjonen utgis i papirhefter av Helsedirektoratet (finnes i elektronisk utgave på direktoratets hjemmeside), mens SSB presenterer grunnlagsdataene på sin hjemmeside: Data for de siste par årene publiseres årlig, og historiske tall finnes fra 1994 (enkelte tall tilbake til 1992). Tallene oppdateres ikke lengre, så siste årgang er 2007.

En lang rekke tabeller med tall på kommune- og bydelsnivå dekker flere temaområder, og inneholder bl.a. tall på alders- og kjønnsstandardisert dødelighet, antall fødte (totalt samt med lav eller høy fødselsvekt), helsestasjonsvirksomhet og skolehelsetjeneste (antall barn med ulike vaksiner, hjemmebesøk til nyfødte og helseundersøkelser i ulike alderstrinn), mottakere av hjemmesykepleie, kommunenes helse- og sosialtjeneste (diverse kvalitetsindikatorer), samt pleie og omsorgstjenesten i kommunene (indekser for behov og utbygging av tjenester).

  • Dataformidler: Statistisk sentralbyrå (SSB)
  • Aggregering: Bydel
  • Tidsperiode: 1994-

Sysselsatte innen helse- og sosialtjenester 

Tall fra den registerbaserte helse- og sosialpersonellstatistikken for 4. kvartal publiseres på kommunenivå på SSBs hjemmeside (bl.a. i "Statistikkbanken") i midten av juni året etter, og omfatter alle personer med helse- og sosialfaglig utdanning, samt personell med annen utdanning som arbeider i næringen helse- og sosialtjenester. Tallene fordeles etter næring, utdanning, arbeidssted og bosted (inkl. pendlingsstrømmer), landbakgrunn, normal arbeidstid, demografiske opplysninger etc. Statistikken er en spesialbearbeiding av den registerbaserte sysselsettingsstatistikken (se egen omtale under 1. Arbeidsliv), og baserer seg på mange av de samme datakildene. Tall over helse- og sosialpersonell presenteres også i KOSTRA (se egen omtale). Tallene der er mer oppdelt på områder innenfor helsesektoren, men fordi de ikke samles inn på individnivå, mangler KOSTRA fordelinger etter bl.a. demografiske variabler. KOSTRA dekker heller ikke arbeid som personer med helse- og sosialfaglig utdanning utfører utenfor næringen helse- og sosialtjenester. Personelltall for pleie og omsorg, videregående opplæring, ergoterapeuter og psykiatriske sykepleiere i annen kommunehelse, samt tannhelsetjenesten i KOSTRA hentes fra den registerbaserte helse- og sosialpersonellstatistikken. SSB kan utlevere avidentifiserte individdata til forskningsformål etter søknad.

  • Dataformidler: Statistisk sentralbyrå (SSB)
  • Aggregering: Avidentifiserte individdata
  • Tidsperiode: 2000-

© NSD - Norsk senter for forskningsdata • Kontakt NSDWebredaktør: Njord V. SvendsenPersonvern og informasjonskapsler (cookies)