Guide til velferdsdata

Trygd

Alderspensjon 

Statistikk over mottakere av alderspensjon finnes på fylkesnivå, basert på datauttrekk for siste måned i hvert kvartal fra Det sentrale folketrygdregisteret (DSF) i NAV. Et omfattende antall tabeller publiseres på NAVs nettsider, og dekker årene tilbake til 1996. De inneholder statistikk på bl.a. gjennomsnittlig pensjon og antall poengår. Det eksisterer tall tilbake til 1967, men tallene før 1983 er ikke direkte sammenliknbare ettersom DSF ble innført dette året. Hovedregelen er at alderspensjon gis til personer som er 67 år eller eldre. Pensjonsalderen ble senket f.o.m. 1973. SSBs forløpsdatabase, FD-Trygd (se egen omtale), inneholder individdata som kan brukes til å analysere strømninger mellom ulike trygdeordninger f.o.m. 1992, deriblant alderspensjon. Avidentifiserte individdata fra FD-Trygd kan utleveres av SSB til forskningsformål etter søknad.

  • Dataformidler: Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
  • Aggregering: Fylke
  • Tidsperiode: 1967-

Avtalefestet pensjon 

Statistikk over mottakere av avtalefestet pensjon (AFP) finnes på fylkesnivå, basert på datauttrekk for siste måned i hvert kvartal fra Det sentrale folketrygdregisteret i NAV. En del tabeller publiseres på NAVs nettsider, og dekker årene tilbake til 1996. De inneholder statistikk på bl.a. gjennomsnittlig pensjon og pensjonsgrad. Det eksisterer tall tilbake til 1989, da ordningen ble innført. AFP er en frivillig tidligpensjonsordning for personer som har fylt 62 år og arbeider innenfor områder der ordningen inngår i en tariffavtale. Aldersgrensen er blitt senket flere ganger siden ordningen ble innført, og først i 1998 ble den satt til 62 år. SSBs forløpsdatabase, FD-Trygd (se egen omtale), inneholder individdata som kan brukes til å analysere strømninger mellom ulike trygdeordninger f.o.m. 1992, deriblant AFP. Avidentifiserte individdata fra FD-Trygd kan utleveres av SSB til forskningsformål etter søknad.

  • Dataformidler: Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
  • Aggregering: Fylke
  • Tidsperiode: 1989-

Bostøtte, lån og tilskudd fra Husbanken 

Husbanken publiserer jevnlig en rekke rapporter med omfattende statistikk på sin hjemmeside, og har dessuten frittstående tabeller med bostøttestatistikk for de siste årene tilgjengelig på kommunenivå (excelfiler til nedlastning), samt en statistikkbank der en kan skreddersy tabeller. Månedsstatistikken presenterer foreløpige hovedtall for Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Statistikken kan deles inn i 4 deler: Søknadsstatistikk, godkjenningsstatistikk, tall for søknader under behandling, samt kvotebelastningsstatistikk. En finner tidsserier som strekker seg tilbake til 1955 i de eldste månedsstatistikkene. De nyeste utgavene fokuserer mer på detaljerte tall fremfor tidsserier, og viser bl.a. generelle nøkkeltall for boligmarkedet samt prognoser. Kvartalsrapporten presenterer mer detaljerte tall, og vektlegger analyser og kommentarer. Årsstatistikken inneholder mye detaljert statistikk over låne- og tilskuddsmottakere, og har tall på fylkesnivå. Årsstatistikker tilbake til 1946 finnes tilgjengelig for nedlastning på Husbankens hjemmeside. Husbanken bidrar med grunnlagsdata til KOSTRA (SSB).

  • Dataformidler: Husbanken
  • Aggregering: Kommune
  • Tidsperiode: 1946-

FD-Trygd 

SSBs forløpsdatabase følger enkeltindividers bevegelser inn i, ut av og mellom de ulike trygdeordningene og arbeidsmarkedsstatusene (sysselsatt, arbeidssøker, arbeidsmarkedstiltak, attføring). Databasen innholder også opplysninger om demografi, utdanning, inntekt og formue, og dekker perioden f.o.m. 1992. Dataene bygger på opplysninger fra administrative registre, hvorav de fleste eies av NAV. SSB har ansvaret for konsistensbehandling, tilrettelegging og utlevering av data fra FD-Trygd. Avidentifiserte individdata kan utleveres til forskningsformål etter søknad.

  • Dataformidler: Statistisk sentralbyrå (SSB)
  • Aggregering: Avidentifiserte individdata
  • Tidsperiode: 1992-

FD-Trygd - 20-prosentsutvalg 

For å gjøre det enklere for studenter og forskere innen akademia å få tilgang til gode registerdata, er det opprettet en gratistjeneste der NSD tilbyr anonymiserte datauttak fra et 20% tilfeldig utvalg trukket fra SSB sin trygdeforløpsdatabase FD-Trygd. Datamaterialet omfatter de fleste sentrale trygdeordninger, samt opplysninger om utdanning, sysselsetting og bakgrunn. Utvalgsstørrelser kan imidlertid ikke overstige en viss grense, antallet variabler må begrenses til det mest nødvendige, og de mest detaljerte variabelverdier aggregeres opp til et grovere nivå (inntekt/formue, næringsgruppe, yrkeskode, utdanningskode m.m.).

  • Dataformidler: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)
  • Aggregering: Anonyme individdata
  • Tidsperiode: 1992-

Grunnstønad 

Statistikk over mottakere av grunnstønad finnes på fylkesnivå, basert på datauttrekk for siste måned i hvert kvartal fra de regionale utbetalingsregistrene til NAV. Tabeller som dekker årene tilbake til 1996 publiseres på NAVs nettsider. De inneholder statistikk på bl.a. offentlige stønadsutgifter. Det eksisterer tall tilbake til 1988. Stønaden skal dekke ekstrautgifter pga. varig sykdom, skade eller lyte. Formål som dekkes omfatter bl.a. drift av tekniske hjelpemidler (inkl. bil), hold av førerhund, bruk av proteser o.l., fordyret kosthold ved diett, og slitasje på klær og sengetøy. SSBs forløpsdatabase, FD-Trygd (se egen omtale ovenfor), inneholder individdata som kan brukes til å analysere strømninger mellom ulike trygdeordninger f.o.m. 1992, deriblant grunn- og hjelpestønad. Avidentifiserte individdata fra FD-Trygd kan utleveres av SSB til forskningsformål etter søknad.

  • Dataformidler: Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
  • Aggregering: Fylke
  • Tidsperiode: 1988-

Hjelpestønad 

Statistikk over mottakere av hjelpestønad finnes på fylkesnivå, basert på datauttrekk for siste måned i hvert kvartal fra de regionale utbetalingsregistrene til NAV. Tabeller som dekker årene tilbake til 1996 publiseres på NAVs nettsider. De inneholder statistikk på bl.a. offentlige stønadsutgifter. Det eksisterer tall tilbake til 1988. Stønaden gis til personer som mottar grunnstønad, og som trenger kompensasjon for utgifter til særskilt tilsyn eller pleie. Det forutsettes at det foreligger et privat pleieforhold. SSBs forløpsdatabase, FD-Trygd (se egen omtale), inneholder individdata som kan brukes til å analysere strømninger mellom ulike trygdeordninger f.o.m. 1992, deriblant grunn- og hjelpestønad. Avidentifiserte individdata fra FD-Trygd kan utleveres av SSB til forskningsformål etter søknad.

  • Dataformidler: Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
  • Aggregering: Fylke
  • Tidsperiode: 1988-

Kommunedatabasen 

Kommunedatabasen inneholder en omfattende mengde tidsseriedata på kommunenivå innenfor en rekke temaområder. De fleste tidsseriene strekker seg over ganske mange år, der den lengste dekker perioden helt tilbake til 1769 (folkemengden). Tilgang til Kommunedatabasen krever at en fyller ut et søknadsskjema som en finner på NSDs hjemmeside, som så sendes per brev eller fax til NSD i signert form.

I databasen finnes det bl.a. kommunetall for sosialhjelp (tilfeller totalt, antall med trygd, langtidsmottakere, stønadssatser, samt brutto utbetaling etter stønadens art), barn med grunn- og/eller hjelpestønad, kommunale tilleggspensjoner, trygdemottakere og stønadstilfeller. I tillegg inneholder Kommunedatabasen "fattigstatistikk" (en forløper til SSBs sosialhjelpstatistikk) som dekker årene 1867-1920. En del av dataene hentes direkte fra Styrings- og informasjonshjulet (se egen omtale).

  • Dataformidler: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)
  • Aggregering: Kommune
  • Tidsperiode: 1867-

Krigspensjon 

Krigspensjonsstatistikk finnes på fylkesnivå, basert på månedlige datauttrekk fra saksbehandlingssystemet Foxpro og Det sentrale folketrygdregisteret i NAV. Tall pr. 31. desember publiseres på NAVs hjemmeside en gang i året. Tabellene inneholder antallet mottakere fordelt på fylke, pensjonsart og pensjonsgruppe (militære, hjemmestyrken, sjømenn og andre), for de ti siste årene. Det eksisterer tall tilbake til 1967. Krigspensjon gis til personer som er arbeidsuføre på grunn av skader som følge av 2. verdenskrig, samt etterlatte etter krigspensjonister.

  • Dataformidler: Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
  • Aggregering: Fylke
  • Tidsperiode: 1967-

Levekårsundersøkelsen 

Levekårsundersøkelsene er en tverrfaglig løpende utvalgsundersøkelse som utføres av SSB. Fra 1968 ble det jevnlig foretatt separate levekårs-, boforholds- og helseundersøkelser. Fra 1996 ble disse integrert i en samordnet levekårsundersøkelse. Dette er en årlig tverrsnitts- og panelundersøkelse med roterende temaer i en treårig syklus: Helse, boforhold og arbeidsforhold. En del av spørsmålene gjentas gjennom flere år, slik at en kan se trender over tid. Antallet spørsmål/ variabler er svært omfattende. NSD har anonymiserte individdata tilgjengelig fra samtlige undersøkelser. Disse kan utleveres til forskningsformål etter søknad.

Levekårsundersøkelsen inneholder en rekke opplysninger om ulike trygdeordninger som arbeidspensjon, bostøtte, sosialhjelp m.m. I de samordnede undersøkelsene som startet i 1996 finner en relevant informasjon knyttet til trygd innenfor alle de tre hovedemnene.

  • Dataformidler: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)
  • Aggregering: Anonyme individdata
  • Tidsperiode: 1973-

Misbruksstatistikk 

NAV foretar kontinuerlig kontroll av de ulike ytelsene med tanke på å avsløre trygdemisbruk, og legger ut statistikk på sin hjemmeside over hvor mange som blir anmeldt. Den inkluderer fylkesvise tall over antall personer som ble anmeldt, samt antall anmeldte saker fordelt på trygdetype. De nyeste tabellene inneholder også anmeldt beløp. Tallene publiseres tre ganger pr. år, for hhv. 1. tertial, 2. tertial og hele året.

  • Dataformidler: Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
  • Aggregering: Fylke
  • Tidsperiode: 2005-

Regnskapsstatistikk 

Regnskapet over NAVs utgifter på vegne av folketrygden, inkludert helsetjenester, publiseres på NAVs hjemmeside fire ganger pr. år. Tallene fordeles etter grov og detaljert stønadsart, og viser de kumulerte utgiftene for hhv. 1. kvartal, 1. halvår, 1.-3. kvartal og hele året. Alle tabeller innholder tidsserier for de siste årene. Under enkelte av de publiserte årsstatistikkene finner en også tall over folketrygdens inntekter etter kilde for de siste 26 årene. De nyeste tallene viser også utgifter til stønader utenom folketrygden, dvs. familie- og pensjonsordninger samt poliklinisk virksomhet ved sykehus mv. Kvartalstall foreligger frem til 2. kvartal 2009. Etter dette produseres det kun årstall.

  • Dataformidler: Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
  • Aggregering: Nasjonalt
  • Tidsperiode: 1998-

Samlet oversikt over antall stønadsmottakere 

NAV publiserer årlige tall over antall personer som mottar stønader fra folketrygden og andre ordninger administrert av NAV. Tall for de siste ti årene (inkl. figur) deles inn etter de ulike stønadsordningene.

  • Dataformidler: Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
  • Aggregering: Nasjonalt
  • Tidsperiode: 1996-

Sosialhjelp 

SSB lager statistikk over antallet sosialhjelpsmottakere på bakgrunn av innrapporteringer fra kommunene. Statistikken inngår som en del av kommunerapporteringssystemet KOSTRA. Foreløpige tall publiseres 15. mars, og reviderte tall 15. juni. Det finnes årlige tall på kommunenivå (samt bydeler i Oslo) tilbake til 1997 i SSBs statistikkbank, og tidligere publiserte tall på fylkesnivå tilbake til 1995. Dessuten kan en finne aldersfordelte totaltall for hele landet tilbake til 1985 på SSBs hjemmesider. Det er blitt laget statistikk over forsorgstønad/sosialhjelp helt siden 1866. Ansvaret for statistikkproduksjonen ble overført fra Kirke- og undervisningsdepartementet til SSB i 1881. SSB har offentliggjort de eldste sosialhjelpstallene i diverse NOS-publikasjoner og "Statistiske meldinger", der den første var "NOS Fattigstatistikk 1866-1885". Det er blitt gjort en del endringer i statistikken opp gjennom årene, slik at bl.a. tallene før og etter 1997 er vanskelige å sammenlikne. Også i SSBs forløpsdatabase, FD-Trygd (se egen omtale), finner en sosialhjelpsdata, dvs. avidentifiserte individdata tilbake til 1992. I Styrings- og informasjonshjulet (se egen omtale) finnes det dessuten sosialhjelpstall på bydelsnivå tilbake til 1992.

  • Dataformidler: Statistisk sentralbyrå (SSB)
  • Aggregering: Bydel
  • Tidsperiode: 1997-

Stipend, studielån og studiegjeld 

Lånekassen publiserer en stor mengde statistikk over stipend, studielån og tilbakebetalinger på sin hjemmeside. Statistikken er omfattende både med hensyn til antall opplysninger og tidsperspektivet. De fleste tabeller inneholder både antall studenter/ elever og beløp (som regel separate tall for lån og stipend). Noen steder splittes tallene mellom studenter under høyere utdanning og elever under videregående utdanning. Det publiseres bl.a. en tabell over antall studenter og elever som har mottatt stipend og lån for hvert av årene f.o.m. 1947. En finner også fordelinger etter kjønn og alder (tall fra 1999), stipendtype (fra 1999), læresteds- og hjemstedsfylke (fra 2001), fagområde (fra 1993), samt tall over utenlandsstuderende fordelt etter bl.a. fagområde/ studieland (kryssfordelinger). Det finnes også mye detaljert statistikk over tilbakebetaling av studielån: Fylkesfordeling (fra 1992), kjønns- og aldersfordeling (fra 1994), gjeldsfordeling for hele landet (fra 1999), tidsserie f.o.m. 1994 for gjennomsnittsgjeld ved avsluttet utdanning, antall låntakere med betalingslettelser (kun siste året) og ettergivelser etter årsak (fra 2000), samt antall personer med lån overført til inkasso, fordelt etter størrelse på gjeld, aldersgruppe, kjønn og utdanningstype.

  • Dataformidler: Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen)
  • Aggregering: Fylke
  • Tidsperiode: 1947-

Styrings- og informasjonshjulet 

Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene utgis av Helsedirektoratet i samarbeid med SSB. Publikasjonen utgis i papirhefter av Helsedirektoratet (finnes i elektronisk utgave på direktoratets hjemmeside), mens SSB presenterer grunnlagsdataene på sin hjemmeside: Data for de siste par årene publiseres årlig, og historiske tall finnes fra 1994 (enkelte tall tilbake til 1992). Tallene oppdateres ikke lengre, så siste årgang er 2007.

En lang rekke tabeller med tall på kommune- og bydelsnivå dekker flere temaområder, og inneholder bl.a. tall på sosialhjelpstilfeller (totalt, kvinner, kombinasjoner med andre trygdeordninger, flyktninger, unge personer, langvarige tilfeller, stønadssatser og gjennomsnittlig utbetaling) og barn med grunn- og/eller hjelpestønad.

  • Dataformidler: Statistisk sentralbyrå (SSB)
  • Aggregering: Bydel
  • Tidsperiode: 1992-

Supplerende stønad 

Statistikk over supplerende stønad finnes på fylkesnivå, basert på månedlige datauttrekk fra systemet Infotrygd i NAV. Tall pr. 31. desember publiseres på NAVs hjemmeside en gang i året. Tabellene inneholder antallet mottakere fordelt på fylke, kjønn og aldersgruppe. Supplerende stønad gis til personer 67 år og eldre som mottar liten eller ingen alderspensjon. Eventuell inntekt og stønad skal ikke overstige folketrygdens minstepensjon, og mottakeren må bo i Norge. Stønaden ble innført 1. januar 2006.

  • Dataformidler: Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
  • Aggregering: Fylke
  • Tidsperiode: 2006-

Ytelser til gjenlevende 

Statistikk over ytelser til gjenlevende lages på grunnlag av datauttrekk for siste måned i hvert kvartal fra Det sentrale folketrygdregisteret (DSF) i NAV. Fra og med 2009 hentes datagrunnlaget fra den nye saksbehandlingsløsningen PESYS. Separate tabeller for de tre underliggende stønadsgruppene publiseres på NAVs hjemmeside: Personer der ektefellen/ partneren/ samboeren er død, personer under 67 år som har pleiet en nær slektning, og barn under 18 år der en eller begge foreldre er døde. Antallet mottakere fordeles i hver tabell på kjønn og aldersgruppe, for de ti siste årene. Det eksisterer tall tilbake til 1967, men tallene før 1983 er ikke direkte sammenliknbare ettersom DSF ble innført dette året. Det er også blitt gjort endringer i datagrunnlaget i forbindelse med overgangen til ny saksbehandlingsløsning i desember 2008. SSBs forløpsdatabase, FD-Trygd (se egen omtale), inneholder individdata som kan brukes til å analysere strømninger mellom ulike trygdeordninger f.o.m. 1992, deriblant ytelser til gjenlevende. Avidentifiserte individdata fra FD-Trygd kan utleveres av SSB til forskningsformål etter søknad.

  • Dataformidler: Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
  • Aggregering: Nasjonalt
  • Tidsperiode: 1967-

© NSD - Norsk senter for forskningsdata • Kontakt NSDWebredaktør: Njord V. SvendsenPersonvern og informasjonskapsler (cookies)