Guide til velferdsdata

Arbeid og helse

AKU - Tilleggsundersøkelse om funksjonshemmede 

Tilleggsspørsmål om funksjonshemning stilles jevnlig i utvalgte kvartal i forbindelse med SSBs arbeidskraftundersøkelse, AKU (se egen omtale). Disse danner grunnlag for statistikk over funksjonshemmede. Første undersøkelse ble foretatt i forbindelse med AKU for 4. kvartal 2000. Siden er det gjennomført årlige undersøkelser hovedsaklig i 2. kvartal. Antallet tabeller er ganske omfattende, og gir et bilde på antallet funksjonshemmede og deres situasjon på arbeidsmarkedet.

  • Dataformidler: Statistisk sentralbyrå (SSB)
  • Aggregering: Nasjonalt
  • Tidsperiode: 2000-

Arbeidsavklaringspenger 

Månedlige tall over mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) finnes på kommunenivå, basert på datauttrekk fra NAVs arbeidssøkerregister Arena. Statistikken dekker alle måneder f.o.m. april 2010, og publiseres på NAVs nettsider. AAP ble innført i mars 2010, og avløste ordningene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. AAP skal sikre inntekt i en overgangsperiode hvor man på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid. På NAVs nettsider finnes det tall frem til tidspunktet for endringen, for ordningene som ble slått sammen, men det vil være et statistisk brudd i tidsserien når en sammenlikner summen av de gamle ordningene med AAP. SSBs forløpsdatabase, FD-Trygd (se egen omtale), inneholder individdata som kan brukes til å analysere strømninger mellom ulike trygdeordninger f.o.m. 1992, deriblant rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Avidentifiserte individdata fra FD-Trygd kan utleveres av SSB til forskningsformål etter søknad.

  • Dataformidler: Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
  • Aggregering: Kommune
  • Tidsperiode: 2010-

Arbeidsrelaterte dødsulykker, skader og sykdommer 

Arbeidstilsynet lager statistikk over antall døde, skader og sykdommer på bakgrunn av innrapporteringer fra arbeidsgivere. Døds- og skadestatistikken dekker ikke sjøfarts-, olje- og luftfartsstyresmaktenes tilsynsområder. Dersom en arbeidstaker blir påført skade eller sykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning, har arbeidsgiveren plikt til å melde fra til det lokale trygdekontoret. Arbeidstilsynet i den tilhørende regionen får tilsendt kopi av disse meldingene. Leger har også plikt til å melde sykdommer en mener skyldes arbeidsforhold til Arbeidstilsynet. Ved alvorlige yrkesskader og dødsulykker skal arbeidsgiveren melde fra til det lokale Arbeidstilsyn så snart som mulig. Tallene for dødsulykker og skader fordeles etter næring og ulykkestype. Dødsulykkene grupperes dessuten etter regioner, og skader etter kjønn og alder. Sykdommer fordeles etter hoveddiagnose og næring. Årlige tall oppdateres fortløpende etter hvert som nye data blir registrert. En finner også statistikk over tilsynsvirksomheten i årene f.o.m. 1997 på tilsynets hjemmeside. Undersøkelser indikerer en underrapportering av skader på 50-75%, og Arbeidstilsynet har grunn til å tro at det kun er de mest alvorlige skadene som meldes. Dette gjelder i enda større grad for arbeidsrelaterte sykdommer. De registrerte sykdomstallene har derfor begrenset verdi.

  • Dataformidler: Arbeidstilsynet
  • Aggregering: Region
  • Tidsperiode: 1990-

FD-Trygd 

SSBs forløpsdatabase følger enkeltindividers bevegelser inn i, ut av og mellom de ulike trygdeordningene og arbeidsmarkedsstatusene (sysselsatt, arbeidssøker, arbeidsmarkedstiltak, attføring). Databasen innholder også opplysninger om demografi, utdanning, inntekt og formue, og dekker perioden f.o.m. 1992. Dataene bygger på opplysninger fra administrative registre, hvorav de fleste eies av NAV. SSB har ansvaret for konsistensbehandling, tilrettelegging og utlevering av data fra FD-Trygd. Avidentifiserte individdata kan utleveres til forskningsformål etter søknad.

  • Dataformidler: Statistisk sentralbyrå (SSB)
  • Aggregering: Avidentifiserte individdata
  • Tidsperiode: 1992-

FD-Trygd - 20-prosentsutvalg 

For å gjøre det enklere for studenter og forskere innen akademia å få tilgang til gode registerdata, er det opprettet en gratistjeneste der NSD tilbyr anonymiserte datauttak fra et 20% tilfeldig utvalg trukket fra SSB sin trygdeforløpsdatabase FD-Trygd. Datamaterialet omfatter de fleste sentrale trygdeordninger, samt opplysninger om utdanning, sysselsetting og bakgrunn. Utvalgsstørrelser kan imidlertid ikke overstige en viss grense, antallet variabler må begrenses til det mest nødvendige, og de mest detaljerte variabelverdier aggregeres opp til et grovere nivå (inntekt/formue, næringsgruppe, yrkeskode, utdanningskode m.m.).

  • Dataformidler: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)
  • Aggregering: Anonyme individdata
  • Tidsperiode: 1992-

Kommunedatabasen 

Kommunedatabasen inneholder en omfattende mengde tidsseriedata på kommunenivå innenfor en rekke temaområder. De fleste tidsseriene strekker seg over ganske mange år, der den lengste dekker perioden helt tilbake til 1769 (folkemengden). Tilgang til Kommunedatabasen krever at en fyller ut et søknadsskjema som en finner på NSDs hjemmeside, som så sendes per brev eller fax til NSD i signert form.

I databasen finnes det bl.a. kommunetall for legemeldt sykefravær, antall uførepensjonister, attførings- og rehabiliteringstilfeller, sykepengetilfeller. Bortsett fra legemeldt sykefravær og deler av tidsserien for uførepensjonister, hentes de nevnte tallene direkte fra Styrings- og informasjonshjulet (se egen omtale).

  • Dataformidler: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)
  • Aggregering: Kommune
  • Tidsperiode: 1979-

Kommunestatistikk 

Kommunenes sentralforbund (KS) sammenstiller en del kommunerelevant statistikk fra NAV og SSB (inkl. KOSTRA). Dette omfatter bl.a. arbeidssøkerstatistikk og kommuneøkonomi. KS utarbeider også egen statistikk basert bl.a. på sitt lønns- og personalregister, PAI: Kommunalt sykefravær (på kommunenivå), fylkesvis aldersfordeling og tilsettingsendringer for stillinger innen kommunal forvaltning, barnehager, lønnsutviklingen i KS-tariffområdet, antall permitterte og oppsagte lærlinger m.m. Alle tall finnes offentlig tilgjengelig under respektive hovedmenyer på KS sin hjemmeside. Samlet arkivert statistikk finnes under http://www.ks.no/tema/Om-KS/Arkiv/Dokumenttyper/Statistikk/.

  • Dataformidler: Kommunenes sentralforbund (KS)
  • Aggregering: Kommune
  • Tidsperiode: -

Levekårsundersøkelsen 

Levekårsundersøkelsene er en tverrfaglig løpende utvalgsundersøkelse som utføres av SSB. Fra 1968 ble det jevnlig foretatt separate levekårs-, boforholds- og helseundersøkelser. Fra 1996 ble disse integrert i en samordnet levekårsundersøkelse. Dette er en årlig tverrsnitts- og panelundersøkelse med roterende temaer i en treårig syklus: Helse, boforhold og arbeidsforhold. En del av spørsmålene gjentas gjennom flere år, slik at en kan se trender over tid. Antallet spørsmål/ variabler er svært omfattende. NSD har anonymiserte individdata tilgjengelig fra samtlige undersøkelser. Disse kan utleveres til forskningsformål etter søknad.

Levekårsundersøkelsen inneholder en rekke opplysninger knyttet til arbeidsmiljø, uførepensjon, sykefravær/sykepenger etc. Undersøkelsene med hovedtema arbeidsforhold i 1996 og deretter hvert tredje år med start i 2000 belyser et større spekter innenfor arbeid og helse (arbeidsulykker, vold/mobbing/trakassering, HMS m.m).

  • Dataformidler: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)
  • Aggregering: Anonyme individdata
  • Tidsperiode: 1973-

Personer med nedsatt arbeidsevne (yrkeshemmede) 

Månedlige tall for antall personer med nedsatt arbeidsevne (yrkeshemmede) publiseres jevnlig i SSBs statistikkbank på bakgrunn av datauttak fra NAVs arbeidssøkerregister Arena. De er plassert som en undergruppe av personer på arbeidsmarkedstiltak, og deles videre inn i to grupper: Personer på tiltak, og personer ikke på tiltak. Tallene finnes på kommunenivå, og dekker alle måneder f.o.m. 2004. De kan fritt lastes ned fra statistikkbanken. Det finnes også tall tilgjengelig for perioden 1993-2004, men disse omfatter kun yrkeshemmede på tiltak. SSB kan utlevere avidentifiserte individdata til forskningsformål etter søknad. NAV publiserer også en del månedlig statistikk på sine nettsider, inkl. lange tidsserier med sammenliknbare tall, men med fylke som laveste aggregeringsnivå.

  • Dataformidler: Statistisk sentralbyrå (SSB)
  • Aggregering: Avidentifiserte individdata
  • Tidsperiode: 1993-

Styrings- og informasjonshjulet 

Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene utgis av Helsedirektoratet i samarbeid med SSB. Publikasjonen utgis i papirhefter av Helsedirektoratet (finnes i elektronisk utgave på direktoratets hjemmeside), mens SSB presenterer grunnlagsdataene på sin hjemmeside: Data for de siste par årene publiseres årlig, og historiske tall finnes fra 1994 (enkelte tall tilbake til 1992). Tallene oppdateres ikke lengre, så siste årgang er 2007.

En lang rekke tabeller med tall på kommune- og bydelsnivå dekker flere temaområder, og inneholder bl.a. tall på uførepensjonister, uførepensjonister med grunn- og hjelpestønad, mottakere av attføringspenger og rehabiliteringspenger, samt antall tilfeller med sykefravær utover arbeidsgiverperioden (8 uker).

  • Dataformidler: Statistisk sentralbyrå (SSB)
  • Aggregering: Bydel
  • Tidsperiode: 1992-

Sykefravær 

Statistikk over egen- og legemeldt sykefravær blant arbeidstakere. Legemeldt sykefravær finnes fritt tilgjengelig på kommunenivå, mens egenmeldt kun finnes på fylkesnivå. En rekke tabeller med ulike fordelinger, bl.a. etter finfordelt næring og sykefraværets varighet. Statistikken lages i samarbeid med NAV, og publiseres kvartalsvis både av SSB og NAV. Sistnevnte publiserer også tall fordelt etter diagnose, samt egen statistikk over folketrygdens sykepengeutbetalinger. SSBs forløpsdatabase, FD-Trygd (se egen omtale), inneholder individdata som kan brukes til å analysere strømninger mellom ulike trygdeordninger f.o.m. 1992, deriblant sykepenger. Avidentifiserte individdata fra FD-Trygd kan utleveres av SSB til forskningsformål etter søknad.

  • Dataformidler: Statistisk sentralbyrå (SSB)
  • Aggregering: Kommune
  • Tidsperiode: -

Uførepensjon 

Statistikk over mottakere av uførepensjon finnes på fylkesnivå, basert på datauttrekk for siste måned i hvert kvartal fra Det sentrale folketrygdregisteret (DSF) i NAV. Et omfattende antall tabeller publiseres på NAVs nettsider, og dekker årene fra 1996. Det eksisterer tall tilbake til 1967, men tallene før 1983 er ikke direkte sammenliknbare ettersom DSF ble innført dette året. Uførepensjon gis til den som har fått inntektsevnen langvarig nedsatt pga. sykdom, skade eller lyte. SSBs forløpsdatabase, FD-Trygd (se egen omtale), inneholder individdata som kan brukes til å analysere strømninger mellom ulike trygdeordninger f.o.m. 1992, deriblant uførepensjon. Avidentifiserte individdata fra FD-Trygd kan utleveres av SSB til forskningsformål etter søknad.

  • Dataformidler: Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
  • Aggregering: Fylke
  • Tidsperiode: 1967-

Uførepensjonister med yrkesskade 

Statistikk finnes på fylkesnivå, basert på datauttrekk fra Det sentrale folketrygdregisteret ved utgangen av hvert år. Tabeller som dekker årene tilbake til 1997 publiseres på NAVs nettsider. Det eksisterer eldre tall tilbake til 1971, da ordningen ble innført. I forhold til vanlig uførepensjon gis det visse fordeler når hele eller deler av uførepensjonen skyldes yrkesskade. Pensjonen kan også beregnes på en gunstigere måte.

  • Dataformidler: Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
  • Aggregering: Fylke
  • Tidsperiode: 1971-

Ulykker, hendelser og personskader i petroleumssektoren 

Statistikk over antall personskader på faste og flyttbare innretninger lages på bakgrunn av innrapporteringer fra arbeidsstedet til Petroleumstilsynet. Ved landbaserte tilfeller går meldeskjemaet via NAV, noe som kan påvirke kvaliteten på dataene (ettersom en er avhengig av at det lokale NAV-kontor vet at landanleggene sorterer under Petroleumstilsynet). Petroleumstilsynet mottar dessuten rapporter om skader på og hendelser i forbindelse med bærende konstruksjoner og rørledningssystemer. Disse systematiseres i databasen "Corrosion and damage (CODAM)". Dykkedatabasen DSYS inneholder alle rapporterte hendelser. Tall fra denne publiseres årlig, og det finnes tall tilbake til 1985. I tillegg har Petroleumstilsynet utviklet et måleverktøy (RNNP) for utviklingen i risikonivået (dvs. personrisiko) innen tilsynets myndighetsområde, der data fra 21 definerte fare- og ulykkessituasjoner samt kvalitative indikatorer inngår. Det publiseres årlige rapporter med tall fra RNNP (elektronisk og trykt utgave), som begynte målingene i 1999/2000. Alle de nevnte statistikker finnes tilgjengelig på tilsynets hjemmeside, enten som frittstående tabeller i forbindelse med nyhetssaker, eller som en del av Petroleumstilsynets årsberetning (faktadelen) i pdf, og tidsseriene strekker seg minst tilbake til 1995 (bortsett fra RNNP).

  • Dataformidler: Petroleumstilsynet (Ptil)
  • Aggregering: Nasjonalt
  • Tidsperiode: 1985-

© NSD - Norsk senter for forskningsdata • Kontakt NSDWebredaktør: Njord V. SvendsenPersonvern og informasjonskapsler (cookies)