Tema - NSD - Norsk senter for forskningsdata | NSD - Norsk senter for forskningsdata

Fremtidens forskning på deling

Bilde av Sverker Holmgren

DELTE INNSIKTER: Programdirektør Sverker Holmgren, Nordisk eVitenskaps Globaliseringsinitiativ (Nordforsk)

Er deling av data bare begynnelsen?

Spørsmålet ble både stilt og besvart under konferansen Deling av data: Policy, etikk og erfaring, som samlet 110 deltakere i Bergen onsdag 14.12.

– Jeg ser på deling av data som et steg på veien. Starten er deling av data, endepunktet er kanskje at man deler alt, så lenge det er mulig i forskningsprosessen, sa programdirektør for Nordisk eVitenskaps Globaliseringsinitiativ (Nordforsk), Sverker Holmgren.

- En utrolig mulighet

– Deling av data representerer en utrolig mulighet for forskningen i Norge de neste 10-20 årene. Det er også nødvendig for å løse viktige samfunnsoppgaver, sa direktør ved NSD, Bjørn Henrichsen.

Fra Kunnskapsdepartmentet (KD) og Forskningsrådets side manglet det ikke på forsikringer under konferansen, om at rammeverk for deling av data blir prioritert: Forslag til nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsdata skal ferdigstilles til sommeren 2016, i første omgang knyttet til forskningsartikler.

– Et av forslagene som nå ligger inne er at 75 prosent av forskningsartiklene skal være åpent tilgjengelige innen 2019, sa Hanne Monclair, seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet, i sitt innlegg.

Forskningsrådet vedtok i 2014 retningslinjer for deling, og hovedprinsippet er klart: Offentlige finansierte forskningsdata skal deles og være tilgjengelig for brukerne på like betingelser og til lavest mulig pris. Foredragsholder Siri Lader Bruhn fra Forskningsrådet, viste til undersøkelser som er gjort, som viser at forskere generelt ønsker å dele sine data:

– Vi vil være en pådriver i utvikling av insentiver for å dele data, nasjonalt og internasjonalt, sa Lader Bruhn.

Oversiktsbilde av salen

FULLT HUS: Mer enn hundre mennesker kom til konferansen Deling av data: policy, etikk og erfaringer.

Gammelt og nytt

Deling av data er ikke et nytt fenomen, det ligger tvert imot i den moderne vitenskapens natur, men måten det skjer på er helt annerledes enn før.

– Det nye i dag er at vitenskapen utøves i en helt annen skala enn før, både når det gjelder informasjonsmengde og tallet på personer og prosjekter som er involvert. Dessuten er dataproduksjonen i økende grad teknologidrevet, sa forsker ved Universitet i Bergen, Ana Maria Delgado Aleman.

Hun minnet også om at hva som legges i «deling av data» og «åpne data» ikke er entydige begreper: Det kan handle om alt fra infrastruktur til oppfatninger om hvilke verdier forskningen skal baseres på.

Nettopp verdier var tema UiB-filosof Hallvard Fossheims innlegg. Han innledet med å slå fast at datadeling ikke bare er en mulighet – det er en forskningsetisk forpliktelse. Fossheim understreket samtidig at denne forpliktelsen må bygge på respekt og tillit.

– Samtykke og respekt for personer er både mulig og nødvendig, sa Fossheim.

Disse verdiene er spesielt viktige å huske på og tenke gjennom på nytt nå, fordi vi står midt i en overgangstid, mente Fossheim.

Skjermingstiden

Selv om de fleste mener deling av data er både rett og riktig, er det fremdeles et stykke igjen før dette følges opp av alle i praksis. Følelsen av eierskap til data hos enkeltforskere og grupper kan være sterk. Kulturen for deling er for eksempel langt mer utviklet i samfunnsforskningen enn i medisinsk forskning.

– Våre forskere har behov for en «fredningstid», helt til det siste av resultater er publisert, sa Inger Elise Birkeland, direktør for Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Bilde av Bernt Aardal

VALGFORSKEREN: Eierskap til data og deling av data er ingen motsetning, mener professor Bernt Aardal.

Professor i statsvitenskap Bernt Aardal var inne på det samme i sitt foredrag. En viss skjermingstid for data kan i mange tilfeller være legitimt. Men dette står ikke i motsetning til forpliktelsen om å dele og tilrettelegge data for flere, mente Aardal.

Med henvisning til erfaringer fra 22. juli-forskning, tok forskningskoordinator i Helsedirektoratet, Nils Olav Refsdal, til slutt tak i det store stikkordet – tillit.

– Tillit er helt nødvendig for å kunne dele data. De som deltar i forskning må føle seg trygge på at det de deler blir bruk på en god og riktig måte, sa Refsdal.

Konferansen ble arrangert i samarbeid mellom NSD og De forskningsetiske komiteer (NESH og NENT).

LES OGSÅ https://www.etikkom.no/Aktuelt/Nyheter/2015/deling-av-data-policy-etikk-og-erfaringer/ >>



Andre temasaker

© NSD - Norsk senter for forskningsdata • Kontakt NSDPersonvern og informasjonskapsler (cookies)