Voteringsarkivet 1814-1940

Tidsperiode: 1814-1940

Oversikter og tabeller

Ingen oversikter og tabeller er tilrettelagt.

Datasett

Informasjon om datasett under Voteringsarkivet 1814-1940

'Datasett' inneholder detaljert informasjon om datagrunnlaget i arkivet. 'Oversikter og tabeller' til venstre er basert på disse datasettene.

Spesielle merknader til datasettene under Voteringsarkivet 1814-1940:

De eldre voteringsdataene består av data på to nivå (datsett): Hovednivået ('EldreVoteringerSak') inneholder informasjon om saker det voteres over, mens nivået under ('EldreVoteringerPerson') inneholder informajon om hva den enkelte representant har votert. Det siste datasettet, 'EldreVoteringerDokumentasjon', inneholder dokumenterer sesjonsvis om datakvaliteten i de to andre datasettene.

Sammendrag

Det eldre voteringsarkivet inneholder informasjon om saker det votertes over i Stortinget i perioden 1814–1940. Materialet ble samlet inn ved Historisk institutt ved Universitetet i Oslo, under ledelse av Ottar Dahl, og ble senere overført til NSD. Arkivet har mindre detaljerte opplysninger om de enkelte voteringer sammenlignet med Voteringsarkivet fra 1979.

Om Voteringsarkivet 1814-1940

Innhold

Voteringsarkivet 1814-1940 omfatter ca 7.500 voteringer fra Stortingets plenum, Odelsting og Lagting. Arkivet inneholder alle delte voteringer som er foretatt med navneopprop i perioden 1814-1940. De delte voteringene utgjør i de fleste tilfeller et mindre antall enn de enstemmige voteringene. Ottar Dahl har beregnet antallet enstemmige realvoteringer til 427 i 1893 og 451 i 1896 mot 231 og 187 delte voteringer. De fleste delte voteringene ble foretatt uten navneopprop. I perioden 1892-1897 utgjorde de delte voteringene med navneopprop rundt 40% av de samlete delte voteringene. Tar vi disse størrelsene for denne perioden i betraktning, finner vi at voteringsdataarkivet dekker omtrent 20% av de samlete voteringene (vi har ikke grunnlag for tilsvarende beregninger for andre perioder).

De delte voteringene med navneopprop utgjør ikke noe statistisk tilfeldig utvalg av den samlete voteringsmassen. Saker som voteres med navneopprop er valgt ut etter deres “vigtighed”. Det betyr i praksis at utvalget er basert på et politisk skjønn hos president og enkeltrepresentanter, knyttet til vage og skiftende kriterier (Dahl 1972). Dette utvalget av voteringer har av samtiden vært oppfattet som allment mer betydningsfulle enn andre. Dahl viser at delte voteringer uten navneopprop har et markert høgere flertall enn voteringer med navneopprop i perioden 1892-97, noe som tyder på at det særlig er omstridte saker som framkaller bruk av navneopprop.

Antallet voteringer med navneopprop har variert en del gjennom de nesten hundre årene som dekkes av materialet. Siden midten av 1920-tallet har det vært en nedadgående trend med hensyn til å benytte navneopprop ved voteringer.

Bakgrunn

Voteringsdata fra 1814-1940 er overført til NSD fra Historisk institutt ved Universitetet i Oslo. Prosjektet ble ledet av Ottar Dahl og data ble samlet inn i perioden 1968-72. Det materialet som ble overført fra Historisk institutt besto av elektronisk registrerte opplysninger (hullkort) om hva den enkelte representant hadde votert, mens saksopplysningene kun forelå som skriftlig dokumentasjon.

NSD har senere registrert den skriftlige dokumentasjonen om innholdet av voteringene, slik at alt nå ligger maskinlesbart. Videre har NSD for perioden 1857–1940 lagt til emnekoder til hver enkelt votering. Denne emnekodingen tar utgangspunkt i Stortingets egen tesaurus, som også brukes ved tilrettelegging av nye voteringsdata. I tillegg er identitetsnummeret, som blir brukt i NSDs Politikerarkivet, lagt på representantens votering. Dette gjør det mulig å gjøre analyser av voteringsdata ut i fra representantenes yrke, utdanning, geografiske tilhørighet osv.

Datakvalitet

Datakvaliteten er usikker. Fra Historisk institutt ved Universitetet i Oslo, er det ikke mottatt dokumentasjon om datakvalitet og om hvordan arbeidet med tilrettelegging og selve registreringsarbeidet ble utført. Det synes som om datakvaliteten varierer fra periode til periode, noe som tyder på at det forskjellige personer har arbeidet med tilretteleggingsarbeidet. Vi har ikke gått tilbake til originalkilder (Stortingstidende) når vi har vurdert kvaliteten på data.

Data ble opprinnelig levert som to datasett, der det ene datasettet inneholdt navn på personene som voterte mens det andre inneholdt personens votering. Navnene kan kobles sammen med Politikerarkivene slik at det er mulig å legge på informasjon om representantens parti, yrke, utdanning m.m.

Arbeidet med tilrettelegging/opprydding har skjedd i flere omganger. Datakvaliteten er beskrevet av John-Erik Ågotnes i Voteringer med navneopprop (NSD_notat nr. 1, Bergen 1989). I tillegg er det tilrettelagt et datasett som sesjonsvis dokumenterer arkivet.

Bruk

Voteringsdata kan brukes til å konstruere enighets- og uenighetsindekser. Utgangspunktet er å lage et mål som på en enkel måte kan si noe om avstand mellom par av partier. En tar utgangspunkt i representantenes voteringer som blir fordelt på for- og mot- stemmer for hvert enkelt part. Dersom alle i parti A er for mens alle i parti B er mot er partiene i denne voteringen følgelig 100% uenig. Ut fra slike beregninger kan en beregne uenighetsindekser fordelt på parti og fordelt på andre variabler (f.eks. type komité).

Kilder

Primærkilden er Stortingstidende. NSDs kilde er hullkort overført fra Historisk institutt, Universitetet i Oslo, av professor Ottar Dahl, samt trykt katalog utarbeidet av Ottar Dahl med oversikt over alle voteringer i perioden 1814–1940.

Om datasettene

De eldre voteringsdataene består av data på to nivå (datsett): Hovednivået ('EldreVoteringerSak') inneholder informasjon om saker det voteres over, mens nivået under ('EldreVoteringerPerson') inneholder informajon om hva den enkelte representant har votert. Det siste datasettet, 'EldreVoteringerDokumentasjon', inneholder dokumenterer sesjonsvis om datakvaliteten i de to andre datasettene.