Public assignments (Nsd_offverv)

This page is not translated to English

If the information on this page seems important, please contact PolSys



-----------------------------------------

Offentlige verv (Nsd_offverv)

Inneholder opplysninger om offentlige verv for representanter som har hatt sete på Stortinget f.o.m. 1945 til d.d. Med offentlige verv menes i første rekke deltakelse i kommunale og fylkeskommunale styrer og utvalg, og deltakelse i utvalg, styrer og råd som er nedsatt av Storting og regjering (virksomhetsområde). Tabellen inneholder imidlertid også aktivitet i enkelte "halvoffentlige" institusjoner. Videre omfatter tabellen verv i domstolene, og deltakelse i mellomstatlige institusjoner.

Offentlige verv er i Nordbys (red.) bok, "Storting og regjering 1945-1985. Biografier", definert som deltakelse i kommunale og fylkeskommunale styrer og utvalg, og deltakelse i utvalg, styrer og råd som er nedsatt av Storting og regjering. Det kan imidlertid i enkelte tilfeller være vanskelig å avgjøre om en aktivitet faller inn under denne definisjonen. En rekke stiftelser, organisasjoner og foreninger påtar seg oppgaver for det offentlige, men er like fullt selvstendige rettssubjekter. Om aktivitet i disse organene skal plasseres som offentlige verv kan mange ganger være vanskelig å avgjøre. Som regel står det offentlige for en vesentlig andel av finansieringen, og er til gjengjeld representert i styrer og råd. Hvordan man velger å betrakte disse ”halvoffentlige” organene må bero på en helhetsvurdering i de konkrete tilfellene.

Som eksempel kan nevnes de interkommunale friluftsrådene og Friluftsrådenes Landsforbund. De fleste friluftsrådene er selvstendige rettssubjekter, men betraktes likevel i all hovedsak som offentlige forvaltningsorgan. Noen av friluftsrådene er også underutvalg under et regionråd. Friluftsrådene er sammensatt av representanter for kommunene og friluftsorganisasjoner, og privatpersoner kan også være støttemedlemmer, men 14 av totalt 15 friluftsråd har dominerende kommunal deltakelse. Rådene finansieres i all hovedsak av kommunene og fylkeskommunene, og blir kun i ubetydelig grad finansiert gjennom medlemskontingent fra private. Rådene blir oppnevnt etter vedtak i kommunestyrene. Videre er en vesentlig del av friluftsrådenes virksomhet knyttet til det å utføre en rekke oppgaver for stat og kommune. Det synes derfor rimelig å plassere aktivitet i friluftsrådene under (interkommunale) offentlige verv. Friluftsrådenes Landsforbund, sammenslutning av de interkommunale friluftsrådene, har derimot mer preg av forening enn forvaltningsorgan, og aktivitet i landsforbundet plasseres følgelig ikke under offentlige verv.

Et annet eksempel er styre for folkehøgskoler, som en rekke representanter har oppgitt som offentlige verv, selv om de fleste av disse folkehøgskolene er rent private. Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet skal imidlertid utnevne to av representantene til styrene, og vi må derfor anta at aktiviteten som er oppgitt faller inn under denne gruppen, og derfor må betraktes som offentlige verv. Der hvor vi vet at aktiviteten gjelder selvstendige stiftelser og private institusjoner, som styre for folkehøgskole, kommer dette fram av kodens andre siffer. Men vi har ikke forsøkt å skille ut alle private stiftelser etc. – det ville vært en altfor omfattende oppgave å trekke opp grensene mellom privat og offentlig i det svært uoversiktlige mylderet av ”halvoffentlige” institusjoner, og gevinsten ville ikke stå i forhold til det arbeidet som da måtte nedlegges. Vi finner for eksempel en særlig stor gråsone mellom offentlig og privat på kultursektoren, men her har vi ikke gått inn på å skille ut selvstendige stiftelser. Bare noen få kulturinstitusjoner er statlig eid, mens ”eierforholdene ellers er varierende, med ulike kombinasjoner av statlig, fylkeskommunalt eller kommunalt eierskap, aksjeselskap, offentlige og private stiftelser og medlemsforeninger” (NOU 1997: 12).

I enkelte tilfeller har aktivitet blitt flyttet fra Nsd_offverv til Nsd_orgverv, eksempelvis Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke, Det kongelige Selskap for Norges Vel og Det norske Skogselskap. Landbruksselskapene er derimot tatt med under offentlige verv. Selv om de formelt er knyttet til Det kongelige Selskap for Norges Vel, har de siden 1919 hatt karakter av offentlige institusjoner (St.meld. nr.9: 1977-78).

Aktivitet i Kommunenes Sentralforbund er ikke registrert som offentlig verv, men som organisasjonsaktivitet. Å plassere denne aktiviteten er heller ikke uproblematisk. KS har tre funksjoner. For det første skal KS ”fremme hensiktsmessig og effektiv kommunal forvaltning, tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling.” (”Nye KS”, 1999. Problemnotat om organisering av KS). KS "eies" som sådan av kommuner, fylkeskommuner og kommunale/fylkeskommunale bedrifter. For det andre er KS en arbeidsgiverorganisasjon, og møter her konkurranse fra andre arbeidsgiverorganisasjoner. For det tredje er KS en interesseoganisasjon, som ihvertfall potensielt kan utsettes for konkurranse (f.eks ved at store kommuner ser det mer hensiktsmessig å danne egen organisasjon). Mens den første funksjonen taler for å plassere KS under offentlige verv, er det ut fra de to siste funksjonene mest riktig å plassere verv i KS under verv i organisasjoner.

I det eldre datamaterialet er det for enkelte representanter oppgitt aktivitet som vi i dag oppfatter som regulære yrker, men som den gang var ulønnede verv. Innehaveren av vervet ble da gjerne også valgt av kommunestyret. Dette gjelder for eksempel brannsjefer i de frivillige brannkorpsene i mindre kommuner, fram til loven om brannvern i 1954. Kirkeverge eller også den historiske tittelen ”Kirkeverge og prestens medhjelper” er et annet slikt eksempel. Helt fram til i dag (Kirkeloven av 1996), har dette vært en ulønnet stilling i noen kirkesogn. Det antas at representanter som har oppgitt kirkeverge som offentlig verv og ikke yrke, hører inn under denne gruppen.

Personlig identifiseringsnummer (personid)

Unik tallnøkkel som identifiserer stortingsrepresentantene.

Forvaltningsnivå (nivaa)

Offentlige verv er kodet ut fra forvaltningsnivå.

Koder:

Verv i offentlig nemnd (stilling)

Det vervet representanten har hatt i offentlig nemnd, utvalg m.m.

Data har til en viss grad blitt standardisert og ensartet i forhold til den opprinnelige teksten ved at for eksempel "medl" er erstattet med "medlem". Der hvor representanten har hatt to eller flere verv i en og samme institusjon, er disse vervene registrert i flere poster, også dersom vi ikke vet når representanten skiftet verv. En representant som har oppgitt å ha vært "Medlem og varaformann i skolestyret i Bærum 1965-70", vil være registrert med to poster. Tidsangivelsene på det høyeste vervet vil være blanke. Det samme gjelder dersom den opprinnelige teksten har vært av typen: "Medlem, senere varaformann i Skolestyret i Bærum 1965-70".

I enkelte større byer finner vi en ordning med kommunalråder, dvs. heltidsansatte kommunepolitikere fordelt mellom partiene etter mandattall. Kommunalrådene er som hovedregel ledere eller nestledere i kommunale nemnder (i Oslo har det også forekommet at kommunalråder har vært ordinære medlemmer av

Nummer fra Utvalgsarkivet (unr)

En referanse til utvalgsarkivet er oppgitt for noen av postene. Utvalgsarkivet inneholder informasjon om statlige utvalg, styrer og råd for perioden 1980-d.d. Grunnlaget for arkivet er Stortingsmelding nr.7: "Oversikter over statlige utvalg, styrer og råd m.m.", samt de årlige oversiktene under samme navn. NSD mottar nye data fra Administrasjonsdepartementet hvert år.

Institusjon (institusjon)

Data er til en viss grad standardisert, bl. a. i overensstemmelse med NSDs utvalgsarkiv. Det er gjennomgående brukt bestemt form ("sosialkomiteen" - ikke "sosialkomité"), og stednavnet er skilt av i de fleste tilfeller (se variabelen STED). I tillegg til institusjonsnavnet er organet (f eks "styret") en del av dette feltet.

Av standardiseringshensyn er alle poster av typen diverse styrer, råd og utvalg endret til "En rekke kommunale (fylkeskommunale/ interkommunale) nemnder". I følge rundskriv H-28/95 fra KAD, er nemnd en fellesbetegnelse som omfatter styrer, utvalg, komiteer etc. Unntaket er poster hvor aktiviteten er nærmere spesifisert, som "En rekke kommunale styrer og råd, særlig innen helse- og sosialsektoren". I slike tilfeller er spesifikasjonen tatt vare på.

Sted (sted)

Det geografiske sted aktiviteten knytter seg til. Variabelen ble opprettet for å redusere variasjonen for variabelen "institusjon", ved at stedsnavn i noen tilfeller ble skilt av fra institusjonsnavn. Dette gjelder i hovedsak aktivitet på lokalt og regionalt plan. Der hvor det geografiske stedsnavnet kan oppfattes som en del av et egennavn, som for eksempel navn på kommunale bedrifter, er ikke stedsnavnet skilt av, og derfor ikke registrert i "sted". Heller ikke når det foran stedsnavnet bør være "for" og ikke "i" i en rapport, f.eks. "Regionrådet for Nordhordland", er stedsnavnet skilt av. Videre er stedsnavnet ikke skilt av der hvor aktiviteten har referanse til NSDs utvalgsarkiv. Hvor stedsnavnet ikke var med i den opprinnelige tekststrengen, er heller ikke stedsnavnet registrert, selv om stedsnavnet trolig er det samme som for annen aktivitet som er registrert for den samme representanten.

Året aktiviteten startet (fraaar)

Fire-siffret årstall. Merk:

Der hvor feltet er blankt, mangler vi alle opplysninger om tidspunkt for aktiviteten. -1 indikerer at vi har opplysninger om når aktiviteten opphørte, men mangler opplysninger om når aktiviteten startet. -1 er fylt ut der hvor den opprinnelige tekststrengen har inneholdt "til 19??", eksempelvis "Medlem skolestyre til 1962". Dette betyr at man ved utskriving av rapporter kan sette "til" foran TILAAR når FRAAAR = -1.

Året aktiviteten opphørte (tilaar)

Fire-siffret årstall. Merk: Der hvor feltet er blankt, mangler vi enten opplysninger om både fra-år og til-år, eller det er kun oppgitt ett år for aktiviteten i FRAAAR, for eksempel "Medlem skolestyret 1962". -1 indikerer at vi har opplysninger om når aktiviteten startet, men ikke når den opphørte. -1 er bare fylt ut der hvor den opprinnelige tekststrengen har inneholdt "fra 19??" (+ frå, sidan, siden og 19??-.), eller der hvor det på spørreskjema er oppgitt et framtidig avslutningsår. Ved utskriving av rapporter kan man sette "fra" foran FRAAAR der hvor TILAAR = -1.

Tilleggsopplysning (tilleggsoppl)

Eventuelle tilleggsopplysninger som hører med i en biografi, men som ikke passer inn i noen av de andre feltene. Kan skrives ut direkte i rapporter (eventuelt i parantes) som en tilleggsopplysning til aktiviteten, eksempelvis "(statens representant)".

Verv som hovedyrke (hovedyrke)

Feltet er nyopprettet i 2000 for å kunne merke av verv/-stillinger som også utgjorde hovedyrke i det aktuelle tidsrommet.

Forvaltningsnivå (nivaa_nsd)

Offentlige verv er i dette feltet kodet både ut fra forvaltningsnivå og styringslinjer (se koder under). Inndelingen er altså finere enn for feltet nivaa, hvor det bare er kodet ut fra forvaltningsnivå. Feltet oppdateres ikke på Stortinget fom juli 2001. Første siffer i koden angir forvaltningsnivå og tilsvarer koden i feltet nivaa, mens andre siffer angir styringslinjer, dvs. om en nemnd er kommunal, statlig m.m.

På lokalt og regionalt nivå finner vi for det første nemnder opprettet i medhold av kommune-/fylkeskommuneloven. Disse nemndene har en helt klar status - de er fullt ut kommunale eller fylkeskommunale. I tabellen er de kodet som henholdsvis 11 og 41. For det andre finner vi nemnder opprettet i medhold av særlovgivning, herunder også de nemnder som er opprettet i medhold av andre bestemmelser enn lov (som kongelig resolusjon eller bestemmelser gitt av et departement). Innen denne gruppen finner vi både statlige og kommunale eller fylkeskommunale nemnder, men for enkelte nemnder kan statusen være uklar, noe som skyldes at de gjerne står i et dobbelt underordningsforhold. I følge Hovedkomiteen for reformer i lokalforvaltningen, lar det seg "ikke gjøre å stille opp noen enkel formel som løser spørsmålene om en nemnd er statlig eller om den er kommunal. Løsningen må i stor utstrekning bero på en konkret vurdering av tilknytningsforholdene" (NOU 1982: 38). Viktige kriterier for å avgjøre en nemnds status vil først og fremst være arbeidsoppgavene, men også hvilke instanser som finansierer nemndas virksomhet, hvem som oppnevner nemndas medlemmer, og hvem som har instruksjonsmyndighet (NOU 1978:7; NOU 1982: 38). Likevel vil det i enkelte tilfeller være vanskelig å slå fast en nemnds status, og ulike myndighetsorgan kan også innta forskjellige oppfatninger om en nemnd er statlig eller ikke. På grunnlag av bl.a. NOU 1982: 38, NOU 1992: 23, St.prp. 55 1995-96, samt kontakt med kommunalavdelingen i Kommunal- og regionaldepartementet, er særlovsnemndene kodet i tråd med inndelingen under.

Kommunale særlovsnemnder (kode 11):
Ankenemnda for eiendomsskatt
Skatteutvalg
Barnehagenemnd
Likestillingsutvalg
Skolestyre
Bygningsråd (særlig etter lov av 26.mai 1978)
Brannstyre
Særskilt utvalg for byfornyelsessaker
Boligformidlingsnemnd

Husnemnd
Tiltaksnemnd
Valgstyre
Bibliotekstyre
Bibliotekråd
Kulturstyre
Menighetsråd
Tellingsstyre for folketelling
Baneutvalg
Forbrukernemnd
Landbruksvikarnemnd
Styret for kommuneskog
Friluftsnemnd
Regionplanråd (interkommunal)
Generalplanutvalg
Sosialstyre
Barnevernsnemnd
Edruskapsnemnd
Helseråd
Råd for funksjonshemmede
Krigsskadenemnd

Statlige nemnder på kommunalt plan (kode 16):

Ligningsnemnd
Overligningsnemnd
Takstutvalg
Fiskerinemnd
Prisnemnd/Priskontrollnemnd
Husleienemnd
Skjønnsnemnd for rekvisisjonssaker
Heimevernsnemnd
Sivilforsvarsnemnd
Tilflyttingsnemnd
Innkvarteringsnemnd
Prestegårdstilsyn
Landbruksnemnd
Dyrevernnemnd
Fjellstyre
Viltnemnd
Trygdekontorets styre
Stedlig styre for Vinmonopolet
Tilsynsnemnd for Vinmonopolet
Innlandsfiskenemnd
Nemnd til mantallsføring av fiskere
Jordstyre
Skogråd
Lokale arbeidstilsyn

Mange av disse nemndene er i dag avviklet. I følge rundskriv H-28/95 fra Kommunal- og regionaldepartementet, finnes fortsatt følgende lovpålagte nemnder på kommunalt plan:

Lovpålagte kommunale nemnder pr. 1995 (kode 11):

Eldreråd
Valg- og stemmestyre
Sykehusstyre
Fast utvalg for plansaker

Statlige nemnder på kommunalt plan pr. 1995 (kode 16):

Ligningsnemnd
Overligningsnemnd
Takstutvalg
Fiskerinemnd
Heimevernsnemnd
Tilflyttingsnemnd og innkvarteringsnemnd
Prestegårdstilsynet
Fjellstyret

Statlige nemnder på regionalt nivå følger i mange tilfeller fylkesgrensene, men også andre regioninndelinger forekommer, eksempelvis Kirken og politivesenet. Først i 1964 kom byene med i fylkeskommunene, og alle offentlige verv i byene før dette er plassert under kommunale verv. De regionale nemndene er inndelt på følgende måte:

Fylkeskommunale særlovsnemnder (kode 41):

Fagstyrer for (de fylkeskommunalt eide) landbruksskoler
Fylkesbibliotekstyre
Fylkeskartnemnd

Fylkeskulturstyre
Fylkesplanutvalg
Fylkesskolestyre
Fylkesvegnemnd
Samferdselsnemnd
Styre for helseinstitusjon
Styre for hjelpepleierskole
Styre for sykepleierskole
Sykehusnemnd

Statlige nemnder (kode 46):

Ansettelsesråd for kontortjenestemenn ved fylkesmannsembetene
Ansettelsesråd for lensmannsbetjenter
Ansettelsesråd for lensmenn
Ansettelsesråd for ligningskontorer og folkeregistre i landfylkene
Ansettelsesråd for statstjenestemenn
Ansettelsesråd for tjenestemenn ved dommerkontorene
Ansettelsesråd for tjenestemenn ved skattefogdkontorene
Arbeids- og tiltaksnemnd
Utvalg for arbeidsløysestønad (underutv. arbeids- og tiltaksnemnd)
Utvalg for særlige sysselsettingstiltak (underutv. arbeids- og tiltaksnemnd)
Utvalg for yrkesrettledning (underutv. arbeids- og tiltaksnemnd)
Fagstyrer for (de statlig eide) landbruksskoler
Fiskeristyre
Forbruker- og heimstellsutvalg
Fylkeslandbruksstyre
Fylkesnemnd for folketrygdsaker
Fylkesskattestyre
Fylkesskogråd
Laksestyre
Takstutvalg

I følge rundskriv H-28/95 finnes i dag disse lovpålagte nemndene på fylkesplan:

Lovpålagte fylkeskommunale nemnder pr.1995 (kode 41):
Eldreråd
Valgstyre
Fylkesfriluftsnemda
Sykehusstyret (oppgaver kan legges til annen nemnd)
Yrkesopplæringsnemnda

Lovpålagte statlige nemnder på fylkesplan (kode 46):

Fylkesskattenemnd
Takstutvalg
Fiskeristyret
Fylkeslandbruksstyret

I tillegg er aktivitet i regionale avdelinger av statlige instistusjoner kodet som statlige verv på regionalt plan (kode 46):

Regionalt høgskolestyre
Tilsynsråd for fengsel
Bispedømmeråd
Arbeidstilsynets distriktsstyre
Avdelingsstyre for Norges Bank
Distriktsprogramråd for NRK
Regionalt fondsstyre, Folketrygdfondet
Husbankens avdelingsstyre
Hypotekbankens avdelingsstyre
Regionalt styre for INKO-tjeneste
Reisende kontrollkommisjoner innen psykisk helsevern
Statens Fiskarbanks avdelingsstyre
Statens Landbruksbanks avdelingsstyre
Styre for landbruksselskap
Styre for jordsalgkontor
Tilsynskomité for jernbanen
Tilsynsnemnd for arbeidskontor

I gruppen interkommunale verv (kodene på 20-serien) finner vi aktivitet i ulike samarbeidsorgan som to eller flere kommuner oppretter for felles oppgaveløsning, enten med hjemmel i kommuneloven eller ut fra særlov. Eksempler på slike nemnder er styre for interkommunale kraftverk, regionplanråd, tiltaksnemnd. "Regionplankomiteen for Oslo-området" (opprettet 1950, endret navn i 1969 til "Studieselskapet for regionplanarbeidet for Østlandsområdet") og Regionplanrådet (1968- 1976) er eksempler på interkommunale nemnder, bestående av Oslo kommune og på det meste 21 kommuner fra Akershus og Buskerud. Samarbeidskomiteen for Oslo og Akershus (fra 1956) og Samarbeidsutvalget for Oslo og Akershus (fra 1976), bestående av Oslo kommune og Akershus fylke, er derimot kodet som interfylkeskommunale nemnder, dvs. på regionalt nivå (kode 42).

Verv innen domstolene utgjør også en hovedgruppe (30-serien). I denne gruppen skiller vi mellom verv knyttet til de alminnelige domstolene og verv i særdomstolene. De alminnelige domstolene, som utgjør den klart største gruppen, består av følgende institusjoner: Høyesterett og Høyesteretts kjæremålsutvalg, Lagmannsrettene, Herreds- og byrettene og Forliksrådene. Særdomstolene er opprettet for å behandle saker innenfor spesielle saksområder. De viktigste særdomstolene er Arbeidsretten og jordskifterettene/jordskifteoverrettene. Andre særdomstoler er Vergemålsrettene, Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms, Konsulrettene og til slutt skjønnsretter for enkeltstående kommuner, som særlig forekommer i det eldre datamaterialet. Verv i domstolliknende forvaltningsorganer, som Trygderetten, Forbrukertvistutvalget og fylkesnemndene for sosiale saker, er ikke definert som verv i domstolene (NOU 1999: 19).

Den femte hovedgruppen (kodene på 50-serien), omfatter offentlige verv på nasjonalt nivå. Heller ikke i denne gruppen lar all aktivitet seg plassere like enkelt – det kan for eksempel i enkelte tilfeller være vanskelig å avgjøre om en virksomhet er rettet inn mot hele nasjonen eller ikke. Generelt er det her anvendt ganske strenge kriterier for koding av institusjoner som nasjonale. Koding av aktivitet knyttet til kultursektoren kan tjene som eksempel. Her er bare de kulturinstitusjonene som av staten betegnes som nasjonale institusjoner (som Nasjonalteateret, Nasjonalgalleriet, Eidsvollsminnet og Norges Hjemmefrontmuseum for å nevne noen) kodet som nasjonale. Ved delt ansvar og finansiering mellom stat, fylke og kommune er institusjonene (som Norsk sjøfartsmuseum, Oslo Nye Teater, Kunstindustrimuseet og Munch-museet) kodet til et lavere forvaltningsnivå. Derfor er f.eks ”Styret for Festspillene i Nord-Norge,” en såkalt knutepunktinstitusjon, kodet som interfylkeskommunal selv om den mottar 70% av støtten fra staten og bare 30% fra fylkeskommunene.

Innen gruppen av verv på nasjonalt nivå finner vi også aktivitet i styre for bedrifter som eies av alle landets kommuner, i.e. KLP-forsikring, Kommunenes Filmsentral m.m. Aktivitet i Kommunenes sentralforbund er imidlertid plassert i Nsd_orgverv (se dokumentasjon av INSTITUSJON). En annen undergruppe er ”norske avdelinger” av/for internasjonale institusjoner, som ”Den norske nasjonalkommisjonen for UNESCO”.

Den siste hovedgruppen (60-serien) er internasjonale verv. Gruppen omfatter aktivitet knyttet til mellomstatlige institusjoner - alt fra temporære to-statlige forhandlingsnemnder til faste institusjoner som FN.

Koder: