Voteringsarkivet

Tidsperiode: 1979-2015

Datasett

Informasjon om datasett under Voteringsarkivet

'Datasett' inneholder detaljert informasjon om datagrunnlaget i arkivet. 'Oversikter og tabeller' til venstre er basert på disse datasettene.

Ny versjon av uenighetsindeksen

Den versjonen av uenighetsindeksen som nå er er tilgjengelig, er delvis basert på den gamle versjonen, men er gjennoppbygget på en måte som skal gjøre den mer robust og enklere å oppdatere. Det ble oppdaget en del feil i den gamle versjonen, og dette er årsaken til at uenighetsindeksen har vært utilgjengelig en tid. Feilene gjelder særlig tolkningen av visse begreper og håndteringen av visse typer avstemninger, og disse er nå ryddet opp i.

Sammendrag

Voteringsarkivet omfatter voteringer fra Stortingets elektroniske voteringsanlegg og dekker perioden fra og med sesjonen 1979/80. Perioden foreligger som en ubrutt tidsserie. Datafilene er organisert slik at voteringene er enheter i filene. Voteringsresultatene, alle saks- og referanseopplysninger, partikoder og personopplysninger ligger som variabler. Databasen gir mulighet for å søke etter voteringer om ulike saksområder og perioder.

Om Voteringsarkivet

Innhold

Voteringsarkivet inneholder alle ikke-enstemmige voteringer som er foretatt ved hjelp av Stortingets elektroniske voteringsanlegg. Dette betyr at alle enstemmige voteringer faller utenfor, og det skyldes at de i utgangspunktet ikke blir stemt over ved hjelp av anlegget. En del voteringer der det er forventet at kun et lite antall representanter vil stemme avvikende fra flertallet blir også foretatt uten bruk av voteringsanlegget. Dette gjelder først og fremst personlige forslag fra små partier som ikke forventes å få støtte. I perioden 1977-85 var både Sosialistisk Venstreparti og Venstre små partier i Stortinget, og Stortingsforhandlingene viser at voteringene over disse partienes forslag ofte ble foretatt ved at representantene reiste seg. Det samme var tilfellet for Fremskrittspartiet i perioden 1981-1989. I perioden 1993-97 var det samme gjeldende for RV, Venstre og de uavhengige representantene. Studier av samarbeidsmønster på Stortinget må derfor ta hensyn til at disse partiene i de angitte periodene vil framstå som mer enig med resten av Stortinget enn hva faktisk var tilfellet. Samtidig vil de andre partiene framstå som mindre enig med hverandre enn det som faktisk var situasjonen.

Antallet voteringer pr. sesjon økte betraktelig på 1990-tallet sammenliknet med begynnelsen av 1980-tallet. Mens det på første halvdel av 1980-tallet var omtrent 3-400 voteringer i året, har det på 1990-tallet vært over 1200 voteringer hvert år. En del av denne økningen kan forklares med endringer i voteringsrutinene. Mens det tidlig i perioden var vanlig å votere over et personlig forslag alternativt med innstillingen, har det fra siste halvdel av 1980-tallet blitt mer vanlig å votere over personlige forslag og innstillingen hver for seg. Denne overgangen fra alternativ til sekvensiell votering skaper en direkte økning i antallet voteringer, men det har samtidig vært en reell økning i alle typer voteringer. Stortinget vedtok 19. juni 1997 en budsjettreform som prøveordning for perioden 1997-2001. Dette har ført til at antallet voteringer har blitt mer enn halvert.

Bakgrunn

Perioden fra sesjonen 1979/80 til og med sesjonen 1988/89 er registrert og tilrettelagt ved NSD på bakgrunn av papirutskrifter fra voteringsanlegget. Vi har også, med utgangspunkt i stortingsforhandlingene, registert saksopplysninger om de enkelte voteringene. Fra og med sesjonen 1989/90 har NSD fått overført data fra Stortingets elektroniske voteringsanlegg ved slutten av hver sesjon. NSD legger tilrette data for analyseformål og supplerer materialet med utfyllende saks- og referanseopplysninger fra Stortingstidende. Det blir også lagt til emnekoder i forhold til Stortingets tesaurus. Med unntak av perioden 1981-1989 (sesjon 126-133) omfatter dataene også informasjon om stortingsrepresentantene som har avgitt stemme ved voteringene.

Datakvalitet

Datakvaliteten er stort sett bra for de voteringer som finnes i arkivet. Forslag fra mindre partier på Stortinget har i varierende grad blitt ”klubbet igjennom” av presidenten mot disse mindre partienes stemmer, uten at de er gått over det elektroniske voteringsanlegget. Dette betyr at disse voteringene mangler i arkivet og at avstander mellom mindre og større partier vil bli påvirket.

Bruk

Voteringsdata er oftest brukt til å konstruere enighets- og uenighetsindekser. Utgangspunktet er å lage et mål som på en enkel måte kan si noe om avstanden mellom par av partier. For å få til dette tar vi utgangspunkt i representantenes voteringer i Stortinget, vi fordeler representantenes for- og mot stemmer på partiene, og beregner så partienes prosentvise for- og mot stemmer. Ved å sammenligne for-stemmene (eventuelt mot-stemmene) for to partier vil en kunne si noe om (politisk-) avstand mellom disse partiene. Har alle representantene for begge partier stemt for i en votering, vil andelen for-stemmer være 100% for begge partier og det vil være ingen avstand mellom partiene. Samme resultat - ingen uenighet - vil vi få dersom ingen i de to partiene stemte for. Avstanden mellom to partier når følgelig sitt maksimum når alle representantene i det ene partiet stemmer for et forslag, mens alle representantene i den andre partiet stemmer moty et forslag.

Matematisk beregner vi avstanden - uenighetsindeksen - ved å ta differansen (absoluttverdien) mellom andelen for-stemmer mellom de par av parti som studeres. Tabellen under viser noen eksempler.

Eksempler
Votering Parti A (%) Parti B (%) Uenighets-
indeks
Enighets-
indeks
Nr. 1 100 100 0 100
Nr. 2 0 100 100 0
Nr. 3 100 0 100 0
Nr. 4 60 40 20 80

Alle representantene innen ett parti stemmer som regel enten for eller mot. Dette vil si at de fleste uenighetsindeksene mellom par av partier blir enten 0, ingen uenighet eller 100 fullstendig uenighet. I og med at grad av enighet er lettere å oppfatte har vi snudd indeksen i presentasjonene ved å ta differansen mellom 100 og uenighetsindeksen. Jf. enighetsindeks-kolonnen i tabellen.

Enighetsindeksene kan så benyttes til å lage aggregert statistikk for å si noe om partiavstander generelt og ikke bare for hver enkelt votering. I presentasjonene skjer dette ved at man rekner ut gjennomsnittlig avstand fordelt på sesjon, med eventuelt ytterligere fininndelinger på emne, komite eller type sak. Datafilene er organisert slik at den enkelte representants (parti i perioden 1981-1989) votering i hver sak er enheter i filene. Det er særlig to ulike filtyper som leveres ut til brukere:

Filene kan leveres for ulike statistikkpakker som f.eks. NSDstat, SPSS, SAS og Stata. Det er også mulig å bestille analyser (uenighetsindekser) eller utskrifter av enkeltvoteringer på papir.

Kilder