Fra Sosialistisk Venstrepartis valgprogram 1997

8.2 Solidaritet med s�r

Fattigdommen og milj�problemene �ker overalt p� kloden. De sterkeste utslagene finner vi i land p� den s�rlige halvkule. Faglige og demokratiske rettigheter blir ikke respektert. Kvinner og barn rammes s�rlig av denne utviklinga. Likevel er det slik at landa i s�r utvikler seg sv�rt forskjellig i dag. I en del land har den �konomiske veksten v�rt stor, noe som ogs� har bedret levek�ra for befolkningen. I mindre grad enn f�r kan vi snakke om felles problemer i s�r.

I de fleste land i Afrika er det de siste �ra avholdt demokratiske valg og innsatt nye, folkevalgte ledere. Men fortsatt lever 65 prosent av befolkningen i absolutt fattigdom. Innenfor verdens�konomien spiller Afrika en ubetydelig og marginalisert rolle. Kontinentet preges av en stadig tyngre gjeldsbyrde, ei �konomisk utvikling diktert av Verdensbanken, fallende r�varepriser og mindre bistand fra nord.

I Asia har flere land som var ekstremt fattige for 20-30 �r siden hatt en voldsom �konomisk vekst, med p�f�lgende bedring av de materielle leveforholda. Denne veksten har til tider gjort ubotelig skade p� milj� og naturressurser, og ofte har framgangen kommet i korrupte regimer med autorit�rt styresett. Men de materielle forbedringene i Asia har kommet et flertall av folket til gode, sj�l om de sosiale ulikhetene er langt st�rre enn i Vest-Europa, og velferdsordningene generelt er meget d�rlige.

I Latin-Amerika har det ogs� v�rt en �king i bruttonasjonalproduktet (BNP), men til tross for dette �ker de �konomiske forskjellene mellom folk. Dette f�rer til sosial uro, oppr�r, konflikter og borgerkriger. Etniske minoriteter og urbefolkningsgrupper undertrykkes. Faglige rettigheter og fors�k p� organisert motstand knebles.

8.2.1 Slett u-landsgjelda

Vilje til global solidaritet vil v�re det viktigste politiske sp�rsm�l framover. M�let er en �konomisk verdensorden der alle mennesker f�r dekka sine grunnleggende behov. Sj�l om menneskene i den rikeste delen av verden forbruker flesteparten av jordas ressurser g�r ikke de store levek�rsulikhetene s� mye mellom land som mellom grupper innenfor de enkelte landa. Tiltak for rettferdig fordeling og global utjamning m� rettes inn p� dette. SV arbeider derfor for at bistand skal komme de fattigste og mest utsatte i mottakerlanda til gode, og for en endret handelspolitikk b�de nasjonalt og internasjonalt. SV arbeider ogs� for at Verdensbanken (VB) og Det internasjonale Valutafondet (IMF) skal legge om sin utviklingspolitikk. Kriterier for l�n og bistand gjennom disse institusjonene m� endres. Ved � legge VB og IMF under FN, vil maktbalansen i disse institusjonene endres i utviklingslandas fav�r.

Fattige lands gjeld til Norge kan deles i to. Hovedtyngden av u-landas gjeld til Norge skyldes ikke bistandspolitikken, men kreditter fra skipseksportkampanjen p� 70-tallet. Disse pengene er allerede tapt. Siden gjelda ble skapt p� grunn av norske n�ringsinteresser, mener SV det er naturlig at denne gjelda slettes og belastes andre budsjetter enn bistandsbudsjettet. SV �nsker ogs� en kraftig reduksjon av den �vrige u-landsgjelda. Men en norsk sletting m� ikke f�re til at private banker og Verdensbanken tjener p� dette. SV mener regjeringa m� utrede n�rmere modeller for gjeldssletting.

8.2.2 Krev respekt for menneskerettigheter

Menneskerettigheter er mer enn politiske rettigheter som ytringsfrihet og stemmerett. Det er ogs� en menneskerett � f� oppfylt sine grunnleggende behov n�r det gjelder mat, vann, arbeid, utdanning og sosial trygghet. For SV er det viktig � fokusere p� de sosiale s� vel som de politiske menneskerettighetene som FN har vedtatt. Dette medf�rer forpliktelser for medlemsstatene. Menneskerettighetene brytes overalt p� kloden. � oppfylle FNs menneskerettighetserkl�ring er et sentralt m�l for SV. SV st�tter derfor kampen for grunnleggende menneskerettigheter uansett regime.

SV g�r inn for at Norge vurderer handel og til en viss grad ogs� bistand opp mot menneskerettighetssituasjonen i det enkelte land. Vi skal imidlertid v�re oppmerksomme p� at bistandskutt eller handelsboikott kan ramme de fattigste innbyggerne framfor den aktuelle regjering. Derfor b�r opposisjonsbevegelser med folkelig st�tte tas med p� r�d f�r slike tiltak vedtas og iverksettes.

Urbefolkninger og etniske minoriteter er offer for statlig undertrykking og diskriminering i mange land. SV st�tter den kampen disse gruppene f�rer for kulturell anerkjennelse.

Kampen mot kvinneundertrykking er like viktig som f�r. En av de verste formene for undertrykking av kvinner finner vi gjennom �kende sexturisme og barneprostitusjon. SV st�tter nasjonal og global kamp mot disse forholda.

Arbeidere verden over lever under uverdige arbeids- og l�nnsforhold. Barn arbeider ofte under slaveliknende forhold. Kamp for faglige rettigheter og kamp mot barnearbeid er derfor viktige saker for SV.

8.2.3 Mot barnearbeid

Barnearbeid er et problem n�r det truer barns helse og utdanning. Det er mellom 100 og 200 millioner barnearbeidere i verden i dag i f�lge ILO (den internasjonale arbeidsorganisasjonen). Disse barna er under 14 �r (u-land) eller 15 �r (i-land). Barnearbeid utgj�r dermed et alvorlig sosialt problem i verden.

Det er en n�r sammenheng mellom fattigdom og barnearbeid, og det er derfor mulig � bidra til � redusere barnearbeidet gjennom m�lretta tiltak i bistands- og handelspolitikken. Kampen mot barnearbeid m� ikke bli et p�skudd for Vesten til � beskytte egen industri ved � hindre produkter fra S�r i � komme inn p� markedet.

Regjeringa m� fremme en aktiv, helhetlig politikk i kampen mot barnearbeid, en politikk basert p� et samspill mellom handelspolitikk, bistandspolitikk og utenrikspolitikk.

SV g�r inn for f�lgende tiltak for � bekjempe barnearbeid:

8.2.4 Bistand

Bistandspolitikk kan ikke l�se utviklingsproblemene i den fattige del av verden. Mye mer oppn�s ved de tiltaka SV foresl�r for � demokratisere verdensorganisasjonene og � bekjempe internasjonal kapitalisme. En fornuftig bistandspolitikk kan likevel gi viktige bidrag til � skape en mer rettferdig verden.

SV baserer sin politikk overfor utviklingslanda p� solidaritet og gjensidighet. Norges forhold til utviklingslanda best�r av mer enn � gi bistand. Vi b�r ha felles interesser i � skape en mer rettferdig verden. SV mener solidaritet innenfor de rammene milj�et setter m� v�re utgangspunktet for utforminga av Norges politikk overfor fattige land.

SV �nsker � utforme en bistandspolitikk med b�de giveransvar og mottakeransvar som grunntanke. I denne politikken ligger det at Norge m� ta ansvar for all politikk vi f�rer overfor fattige land. Norge har ansvar for � rydde opp i eget hus, for � s�rge for at pengene n�r dit de skal og at det er samsvar mellom m�l og midler. SV �nsker en bistandspolitikk som �ker fattige lands styringsrom. SV �nsker � �ke volumet p� bistanden, men vil advare mot at en stadig st�rre del av Norges bevilgninger til bistand bindes til bestemte form�l eller til gjenkj�p. Dette gjelder ogs� Norges bevilgninger til FN-systemet og andre multinasjonale utviklingsorganer. Dermed blir det mindre � beslutte for de besluttende forsamlinger i FN-systemet. For � skape utvikling er det ikke nok med ansvar. Fattige land m� f� makt over egen utvikling. I denne sammenheng er st�tte til fagbevegelse, frigj�ringsbevegelser og menneskerettighetsorganisasjoner avgj�rende.

SV mener det m� stilles de samme krav til demokrati, respekt for menneskerettigheter og sosial utvikling overfor de land der norsk n�ringsliv etablerer seg, som til de land vi gir bistand til. SV er i mot at en ytterligere �ker direkte n�dhjelp p� bekostning av langsiktig bistand. Videre m� det stilles de samme krav til kostnadseffektivitet og kvalitet p� gjennomf�ringa av n�dhjelp som i langsiktig bistand. SV vil �ke bevilgningene til globale milj�tiltak, og opprettholde prinsippet om at disse midlene skal komme i tillegg til ordin�r bistand (addisjonalitet).

SV vil i perioden:

8.2.5 Frigj�ringsbevegelser og nasjonalstater

Etter andre verdenskrig foregikk det en omfattende nasjonal frigj�ringskamp i mange stater i s�r. Denne kampen dreide seg om en kamp for sj�lstyre og mot de gamle kolonimaktene. Denne typen frigj�ringskamp ble st�tta av sosialister i mange land - ogs� i Norge. I enkelte omr�der er politiske avgj�relser, konflikter og kriger med r�tter tilbake til tida rundt andre verdenskrig fortsatt viktige - som f.eks. kampen for egen palestinsk stat i Midt-�sten. SV st�tter fortsatt kampen for en egen palestinsk stat. I andre tilfeller som i forhold til Polisarios kamp for et fritt Vest-Sahara dreier det seg om stater som urettmessig har okkupert et annet land, i dette tilfellet Marokko. Marokko driver en bevisst befolkningspolitikk der de flytter marokkanere til de okkuperte omr�dene i Vest-Sahara for � st� sterkere i en eventuell folkeavstemming i omr�dene. FN har hittil st�tt maktesl�s, og konflikten er vanskelig � l�se.

I alle verdensdeler sl�ss ulike folkegrupper og politiske bevegelser for �konomisk, kulturell og spr�klig anerkjennelse, for utstrakt sj�lstyre og medbestemmelse. I mange tilfeller dreier det seg ogs� om en kamp for � opprette egne stater. Kjente konflikter i Vest-Europa er Baskerland og den spr�klige todelinga i Belgia. Etter murens fall har det imidlertid vist seg at lignende konflikter ogs� finnes i �st- og Sentral-Europa. Det er stor forskjell p� hvordan statsmakten i de ulike landa h�ndterer slike konflikter. Mange regjeringer, ofte utg�tt av majoritetsbefolkningen, driver en hardhendt politikk, der nasjonale eller etniske mindretall ikke har noen rettigheter. Undertrykkingen av indianske urbefolkninger i Amerika, ungarere i Slovakia, kurdere i Irak, Iran og Tyrkia og kosovoalbanere i Serbia er ved siden av krigene i Rwanda og Tsjetsjenia bare noen eksempler p� slike etniske og nasjonale konflikter innenfor en eller flere stater.

Mange av disse konfliktene er sammensatte og har dype historiske r�tter. Sj�l om det ikke er noe prinsipp for SV at eksisterende statsdannelser m� bevares, vil krav om opprettelse av nye stater sjelden v�re noen god l�sning p� konflikter. Historisk sett er den reine nasjonalstaten - hvert folk sitt land - en myte. Det har knapt eksistert slike stater i noe land i verden. Dette medf�rer at krav fra enkelte folkegrupper om "egne land" ofte skaper flere problemer enn de l�ser. SV mener utfordringa i de fleste tilfeller vil v�re � oppn� respekt for mindretallets kulturelle, �konomiske, spr�klige og demokratiske rettigheter innenfor eksisterende statsdannelser. I omr�der der slike befolkningsgrupper er i flertall b�r de sikres omfattende sj�lstyre.

Til tross for nasjonal frigj�ring fra kolonimakter eller diktatoriske regimer er det sv�rt f� land i s�r som har kunnet velge sin egen vei for utvikling. Stormaktene, i f�rste rekke USA, har i mange tilfeller aktivt s�kt � p�virke de politiske forholda i en rekke stater. Noen av de mest groteske eksemplene der ogs� milit�re maktmidler ble tatt i bruk, var Vietnam, Chile og Nicaragua. Men USA og andre vestlige stormakter bruker ogs� �konomiske virkemidler for � p�virke; Verdensbanken og Det internasjonale Valutafondet er institusjoner som brukes for � presse igjennom en markedsliberalistisk politikk i fattige utviklingsland. I enkelte tilfeller tas ogs� �konomisk boikott i bruk. Helt siden 60-tallet har USA fors�kt � destabilisere situasjonen p� Cuba bl.a. ved bruk av handelsboikott. Ny utvida lovgivning tar sikte p� � ramme andre utenlandske investeringer p� Cuba, noe som har f�rt til en konflikt med USA p� den ene sida og Canada og EU p� den andre.

SV vil i perioden:

Tilbake til innholdsfortegnelsen

 

Kilde: Partidokumentarkivet ved NSD | Vilkår for bruk av data | Utlevering av data