Spørreundersøkelse om forvaltningens EU-tilpasning

Data år: 1998, 2003

Oversikter og tabeller

Ingen oversikter og tabeller er tilrettelagt.

Datasett

Informasjon om datasett under Spørreundersøkelse om forvaltningens EU-tilpasning

'Datasett' inneholder detaljert informasjon om datagrunnlaget i arkivet. 'Oversikter og tabeller' til venstre er basert på disse datasettene.

Spesielle merknader til datasettene under Spørreundersøkelse om forvaltningens EU-tilpasning:

Lenken over inneholder kodeboken for det fellesnordiske datasettet. De enkelte nasjonale datasett er ikke dokumentert.

Sammendrag

Spørreundersøkelsen om hvordan sentraladministrasjonen, avdelingene, er berørt av arbeidsoppgaver relatert til EU/EØS. Sentraladministrasjonen omfatter departementer og virksomheter underlagt departementer.

I undersøkelsen inngår data for de nordiske land for to tidspunkt, 1998 og 2003. Selve innsamlingen av data ble foretatt av hvert enkelt land for så å bli tilrettelagt som et datasett av NSD. Datasettet består av ca 230 variabler.

Undersøkelsen vil bli frigitt for forskningsformål januar 2009.

Etter søknad vil det være mulig å få tilgang til data fra undersøkelsen. Bestilling av data.

Om Spørreundersøkelse om forvaltningens EU-tilpasning

Innhold

Her følger generell dokumentasjon om innholdet. For nasjonale tilpasninger, spesielt i m h t hvilke enheter som er som er med i undersøkelsen, vises det til følgende dokumentasjonsrapporter:

Norge:
1998: Larsen, Gry, Lægreid Per og Wik Marjoleine Hooijkaas (1999): EU i Norge Europeisering av Norsk sentralforvaltning. Bergen: LOS-senteret, rapport 9908

Sverige:
Jacobsson, Bengt och Sundström, Göran (1999). Invävd i Europa. En undersökning av den svenska statsförvaltningens EU-arbete. SCORE Rapportserie 1999:10.

Sundström, Göran (1998). Att tala med en röst. En studie av hur EU-medlemskapet påverkar samordningen inom regeringskansliet. SCORE Rapportserie 1999:8.

Danmark:

Finland:
Ingen dokumentasjonsrapport for 1998. Dokumentasjons- og rapport for 2003 vil komme våren 2005. Under vedlegg er det tilrettelagt en minidokumentasjon av det finske materialet.

Island:
Lægreid, Per; Steinthorsson, Runolfur Smari og Torhallsson, Baldur. Europuvæding stjornsyslunnar: Ahrif Evropusamvinnunnar a stjornsyslu Nordurlanda. I: Ransoknin i Felagsvisindum IV. Reykjavik: University of Iceland; 2003.

Generelt om enheten

Populasjonen er avdelinger i sentraladministrasjonen. Spørreskjemaet er sendt avdelingen der det ble bedt om at enhetens leder eller medarbeider med særlig kjennskap til det EU/EØS-relaterte arbeidet besvarte skjemaet.

Sentraladministrasjonen er begrenset til de deler av som har landsdekkende arbeidsområde, forvaltningsoppgaver og som samtidig er underlagt regjeringens myndighetsområde.

Sentraladministrasjonen omfatter altså departementer og virksomheter underlagt departementer. Ut fra kriteriene over blir bl a lokale- og regionale organ/virksomheter, organ tilknyttet undervisning, helsevesen, forskning, forsvar m m utelatt. For å få en mest mulig homogen populasjon for hele Norden er noen av kriteriene brutt for enkeltland.

Data er samlet inn for to tidspunkt og for den samme populasjonen. Dette betyr at materialet potensielt kan brukes som en panelstudie, d v s at en kan studere endringer over to tidspunkt for de samme enhetene som ellers kan bli utlignet i aggregat- eller tidsserieanalyser. Paneldata krever at enhetene er identifisert som samme enhet på de to tidspunktene. Generelt vil muligheten til å identifisere og følge de samme enhetene på de to tidspunktene variere p g a organisasjonsendringer og frafall. I undersøkelsen her har alle avdelingene en unik identitetskode (IdKode). Her følger kommentar fra hvordan identitetsnummeret er brukt:

Norge:
Det er ikke samme identitetsnummer på de to tidspunktene. Lister med nummer og navn er tilrettelagt. På et senere tidspunkt vil den norske delen av datasettet bli tilrettelagt slik at det kan foretas panelstudier. Identitetsnummeret til den norske Forvaltningsdatabasen vil bli benyttet i dette tilretteleggingsarbeidet.

Sverige:
Det er ikke samme identitetsnummer på de to tidspunktene. Idkode inneholder informasjon om sektorområde/departementsområde.

Danmark:
Numrene på de to tidspunktene er ikke de samme.

Finland:
Nummereringen er ikke helt identisk p g a organisasjonsendringer.

Island:
Numrene på de to tidspunktene er ikke de samme.

Innhold

Formålet med undersøkelsen var å gi kunnskap om hvor berørt ulike deler av sentraladministrasjonen er av EU/EØS-arbeidet. Datasettet inneholder informasjon om ulike sider av sentraladministrasjonen deltaking og medvirkning i EU/EØS-sammenheng. Datasettet består av ca 230 variabler fordelt følgende syv hovedtemaer:

I tillegg er det i 2003-skjemaet noen spørsmål avslutningsvis om EUs forestående utviding i mai 2004 og om avdelingens relasjoner til de ti nye landene.

Bakgrunn

Formålet med spørreundersøkelsene er å beskrive effekter av europeisering på de nordiske sentraladministrasjoners virkemåte. Spørreskjema er sendt ut til alle avdelinger i departementer og til avdelinger i virksomheter som er underlagt departementer.

Datakvalitet

I tabellen under vises populasjon og svarprosent.

Populasjon og svarprosent
Land År Populasjon Innkomne svar Svarprosent
Norge 1998 362 311 85,9
Sverige 1998 457 379 82,9
Danmark 1998 534 370 69,3
Finland 1998 348 258 74,1
Island 1998 125 90 72,0
Totalt 1998 1826 1408 77,1
Norge 2003 361 262 72,6
Sverige 2003 451 364 80,7
Danmark 2003 449 343 76,4
Finland 2003 347 212 61,1
Island 2003 199 140 70,4
Totalt 2003 1807 1321 73,1

I dokumentasjoner av det finske datasettet fremkommer noe høyere svarprosenter (74 vs 77 for 1998 og 61 vs 62 for 2003) enn i tabellen over. Dette skyldes bl a at ikke-utfylte skjema som er kommet i retur er med i prosentueringsgrunnlaget i finske dokumentasjoner. Tilsvarende er gjort for det danske materielt; tre ikke-utfylte skjema for 1998 og to ikke-utfylte skjema for 2003 er fjernet fra det fellesnordiske datasett.

Ved sammenslåing av de nasjonale datasettene til et fellesnordisk viste det seg at måten informasjonen i de enkelte spørsmål var registrert inn i variabler på varierte fra land til land. Spesielt var det ulik registreringspraksis for multiresponsvariabler. I det fellesnordiske datasettet er disse tilrettelagt på en standardisert måte og i samsvar med hvordan denne type variabler bør tilrettelegges. For noen land er multiresponsvariablene behandlet som ordinær variabel med utelukkende kategorier. I datasettet er disse likevel behandlet som multeresponsvariabler. I kodeboken til datasettet er det dokumentert hvilke variabler dette gjelder.

I spørreskjemaets innledning er det et spørsmål (spørsmål 1/variablene n1_a – n1_d og spørsmål 2/N2), til sammen fem variabler, som er avgjørende for om respondenten skal besvare resten av skjemaet (fra spørsmål 3). Dette spørsmålet kartlegger om avdelingen saksområde berøres av EU/EØS-avtalen i henhold til fire hoved- eller saksområder og av internasjonale organisasjoner /avtaler. Dersom avdelingen ikke er berørt på noen områder skal ikke spørsmålene fra og med nummer 3 besvares. Dette impliserer at for de fleste statistiske analyseformål må ikke-berørte-enheter fjernes fra analysene (fjernes fra prosentueringsgrunnlaget) fra og med spørsmål 3 og utover. For ordinære variabler vil dette skje automatisk i og med at disse vil ha manglende data som verdi. For multiresponsvariablene er det i det fellesnordiske datasettet satt inn manglende data for ikke-berørte-enheter slik at prosentueringsgrunnlaget blir riktig for disse variablene også.

For å skille mellom ordinære manglende data, d v s manglende data som skyldes at respondenten ikke har svart på enkeltspørsmål, og manglende data som har sin årsak i ikke-berørte-enheter er det opprettet en hjelpevariabel (BESVART) som viser hvem som har svart på spørsmålene etter spørsmål 3. Denne variabelen kan brukes for å fjerne enheter før en analyserer på spørsmål etter nummer 3 eller den kan brukes for å skille mellom ordinære manglende data og manglende data som skyldes ikke-berørte-enheter.

Merk at flere av enhetene trolig burde bli definert inn i gruppen av ubesvarte skjema: Blant annet er 55 enheter kodet som ikke-berørt på de fire første variablene mens det er manglende data på den femte variabelen om internasjonale organisasjoner /avtaler. De fleste av disse enhetene mangler informasjon på resten av spørreskjemaet.

For å få samsvar med mellom de nordiske land er alle variablene fra og med spørsmål 3 satt til missing når avdelingens saksområde ikke er berørt av EU/EØS-avtalen (ikke-berørte-enheter). Dette medførte at informasjon fra 5 avdelinger for Danmark-2003 ble satt til manglende data.

I tabellen under er ”berørte-enheter” av EU/EØS-avtalen prosentuert av innkomne svar.

Populasjon og svarprosent
Land År Innkomne svar ”Berørte enheter” Prosent ”Berørte”
Norge 1998 311 297 95,5
Sverige 1998 379 357 94,2
Danmark 1998 370 327 88,4
Finland 1998 258 251 97,3
Island 1998 90 87 96,7
Totalt 1998 1408 1319 93,7
Norge 2003 262 253 96,6
Sverige 2003 364 343 94,2
Danmark 2003 343 282 82,2
Finland 2003 212 205 96,7
Island 2003 140 115 82,1
Totalt 2003 1321 1198 90,7

Om datasettene

Lenken over inneholder kodeboken for det fellesnordiske datasettet. De enkelte nasjonale datasett er ikke dokumentert.

Vedlegg