This page is not translated to English

If the information on this page seems important, please contact PolSys

-----------------------------------------

11.10.2003

Senterpartileder �slaug Haga til partiets landsstyrem�te

PRESSEMELDING FRA SENTERPARTIETS LANDSSTYREM�TE

Pressemelding fr� talen til Senterpartileiar �slaug Haga til Senterpartiets landsstyrem�te i Asker i dag.

Under f�lgjer heile talen �slaug Haga heldt til landsstyret.

- �pner for sentrum-venstre-regjering etter 2005

- Jeg �nsker en flertallsregjering med sentrum-venstre etter Stortingsvalget 2005. Landet trenger ei flertallsregjering -det er bra for stabilitet i politikken, bra for folk som skal se hvem som sitter med ansvaret. Sp s�ker innflytelse - og jeg erkjenner at st�rst innflytelse f�r man i regjering, sa Senterpartileder �slaug Haga til partiets landsstyre som er samlet i Asker i helgen.

- Noen forhold m� imidlertid understrekes for � f� p� plass en slik regjering. Det er sterkt �nskelig at KrF er med fordi sentrumsverdiene dermed vil st� sterkere. Det er et absolutt krav til AP at EU-saken legges fullstendig til side. AP skal ikke v�re i tvil - hvis de vil sende EU-s�knad, s� blir det ikke noe samarbeid med oss. AP m� gj�re et valg. AP skal ogs� vite at SP aldri vil sitte som st�tteparti for ei regjering vi ikke er en del av, sa Haga. Hun understreket at regjeringssp�rsm�let skal avklares p� Senterpartiets landsm�te i 2005, men at partiet m� forholde seg til debatten fram mot valget i 2005.

- Jeg ser ikke at Fremskrittspartiet og H�yre er noe alternativ for oss, slo Haga fast. - Vi ser for tiden et ideologisk utagerende H�yre. Med Erna Solberg , Per Kristian Foss og Kristin Clemet som festens mest berusede. Intet h�yremenneske ville tore � stille i bunad p� fest med denne gjengen. Bunadsh�yre er r�kt ut. Pragmatisme og jordn�rhet er byttet ut med ideologi og akademia. Her privatiseres for privatiseringens skyld - det holder ikke at det ikke er penger � spare - her er ikke rom for fornuft - her r�r ideologien, sa Haga.

- Folk har r�d til h�yere egenandeler - tjener de d�rligere enn en statsr�d, s� f�r de ha det s� godt - enhver er sin egen lykkes smed - ellers f�r de finne seg til rette i H�yres fattigdomslommer, s� kan de f� tilsendt ei smule i ny og ne. Kommuner skal sl�s sammen - det betyr ingen ting at tjenestene blir d�rligere og pengene rekker kortere - de skal sl�s sammen for det har H�yres ideologer bestemt. Og KrF spiser kamelkj�tt - ikke bare til middag - men ogs� til frokost, lunsj og kvelds. I et slikt selskap er det ikke noe � hente for Senterpartiet, sa Senterpartileder �slaug Haga til applaus fra landsstyret.

TALE AV LEDER I SENTERPARTIET �SLAUG HAGA

-TIL SENTERPARTIETS LANDSSTYREM�TE 11.

OKTOBER 2003, P� VETTRE HOTELL, ASKER.

Kj�re landsstyre

Gratulerer med valget - 8%

Dette st�r det respekt av. Vi har snudd trenden. Vi er p� vei oppover igjen. Vi har tatt rotta p� forst�-seg-p�ere som hadde begynt � publisere Senterpartiets nekrologer.

og vi har all �ren sj�l.

Vi har ingen rike onkler som gir oss penger - vi har gjennomf�rt en valgkamp p� �konomisk sparebluss.

Vi har ikke f�tt drahjelp fra noen - sentrale media har gjort sitt beste for � overse oss - NRK slapp oss ikke til i et eneste valgredaksjon en-program.

S� hva har vi? Jo, vi har flinke folk - som har tillit, folk som st�r p� for partiet i motvind og medvind, folk som har tru, folk som veit at Senterpartiet st�r for verdier som ingen andre ivaretar. Folk som veit at Senterpartiet har den politikken som dette landet trenger mer av.

og endelig begynner det � g� opp for velgerne: Norge trenger mer senterpartipolitikk!

Noen lar seg undre over at Senterpartiet kan f� s� mange verv i kommunene. Det er ikke noe � lure p�. Senterpartiet er st�rste parti i 87 kommuner. Vi har over 25 prosent av stemmene i 115 kommuner. N�r vi i tillegg har de beste folka, m� det bli tillitsverv av slikt.

Vi har satt ned et evalueringsutvalg etter valget. Eli Blakstad er leder og hun vil gi en forel�pig rapport etterp�. Marit Arnstad - parlamentarisk leder - vil rapportere om den aktuelle situasjonen i Stortinget. Jeg vil derfor bruke min tid til � se framover. Men jeg �nsker at de n�rmeste timene ogs� skal brukes til at dere gir signaler om hvordan dere har opplevd valgkampen - hva som fungerte, hva som ikke fungerte. Jeg regner med at vi f�r oppskriften fra suksessfylket Sogn og Fjordane - 28 % er fantastisk! Vi vil h�re hvordan dere greide � f� inn igjen folk i Kristiansand, + 2 representanter i Trondheim. Vi vil vite hvordan �stfold har vendt nedgang til framgang - hvordan Hassvik har f�tt 52,7 prosent (+34,7) - og hvordan Noralf Leitring f�r overskrifter om at han ville ha blitt president i Gryt�y dersom Gryt�y hadde v�rt republikk.

Men vi vil ogs� h�re hvordan dere mener vi sentralt kan bli bedre p� � f� gjennomslag for v�re prioriteringer i sentrale media, hvordan sentralleddet kan bli enda bedre til � serve dere med materiale dere trenger slik at vi kan fungere enda bedre i fylkene og lokalt og hva vi kan gj�re i fylkene for at de lagene som n� ligger nede kan reise seg igjen - vi har for store variasjoner mellom kommuner og mellom fylker. Vi har opplagt mer � hente ut p� organisasjonssida.

Vi skal l�re av �rets valgkamp, men vi skal ikke fortape oss i valget. Jobben er gjort. N� skal vi se framover. Det er bare � stille inn kikkertsiktet p� 2005. Valgkampen i 2005 er i gang. Alt vi gj�r skal ha et m�l for �yet - et enda bedre valg i 2005. Solid arbeid i kommunene og i fylkene er basisen. La meg pr�ve � dra noen overordnede f�ringer for partiets arbeid.

(EU)

2005. Hundre �r siden unionsoppl�sningen. Det skal ja-sida ha - de er t�ffe som vil ha EU-debatt dette �ret.

Sverige har sagt nei til �MU. Meningsm�lingene g�r nei-sidas vei i Norge. Likevel var Jens Stoltenberg i trontaledebatten mer aggressiv p� � kj�re medlemsskapsdebatt enn noen gang. Vi veit hva H�yre vil. Og vi har f�tt en ny v�rhane i norsk EU-debatt. Han heter Kjell Magne Bondevik. Han �pner for - og jeg siterer: EU-medlemskap i et nytt og mer fleksibelt EU.

Bondeviks problem er at et slikt EU ikke finnes. Eller kanskje er mannen blitt EU-tilhenger - og �nsker bevisst � forlede folk? Landets statsminister kan da vel ikke v�re s� d�rlig orientert at han ikke vet hva som har skjedd i EU i de seinere �ra. Der er integrasjonen blitt bare tettere og tettere - det blir mer union. Bondevik veit sj�lsagt at Norge ikke f�r unntak for �MU eller andre viktige deler av samarbeidet.

Sj�l EUs ambassad�r til Norge, Gerhard Sabathil, sl�r dette fast. - Det er ikke lagt opp til at nye s�kerland skal f� plukke ut hvilke deler av medlemskapet de vil delta i, sier han. - Jeg regner med at ogs� statsminister Bondevik vet at det ikke er lagt opp til at man til evig tid kan ha ulike tilknytningsformer til EU. Tysklands utenriksminister Joschka Fischer, EUs parlamentspresident Pat Cox og Arbeiderpartiets Thorbj�rn Jagland sier det samme.

Bondevik har gitt et intervju til Dagsavisen denne uka - det kan best beskrives som babelsk forvirring. Han har tidligere meldt til Aftenposten at han har g�tt inn i tenkeboksen. Til Dagsavisen melder han at han vil g� inn i den - bare litt uklart n�r. Vi har alts� en statsminister som sitter i entreen til tenkeboksen! - Og der sitter han tydeligvis med et intenst �nske om � v�re �pen og anlytisk som det heter i ja-kretser og han nekter � forholde seg til realitetene i hvordan EU utvikler seg.

Senterpartiets EU-kurs er snart klart - Bondevik skal f� eksemplar nummer 1 rykende ferskt fra trykken. Det trenger han!

I samme intervju advarer Bondevik mot � gj�re valget i 2005 til et EU-valg - MEN han �pner for � sende EU-s�knad i neste stortingsperiode. I forhold til stortingsvalget sier han: "Det vil v�re galt at partivalg noks� ensidig skal bli avgjort av EU- saken." Med s� forvirrende signaler frykter han tydeligvis at hans velgere vil kunne mene at for eksempel SP er et bedre alternativ.

Jeg tar dette n�ye fordi Bondevik vendte ryggen til sentrum som alternativ i norsk politikk i 2001 - n� b�r han ikke f� �delegge for nei-sida. Det er for fristende ikke � nevne den fortapte s�nn i denne sammenheng. Han dro, men vendte tilbake - og han ble tatt imot med �pne armer.....

Senterpartiet er til � stole p� i EU-sp�rsm�let. Nei-sidas argumenter har styrket seg siden 1994. EU er raskt p� vei inn i en statsdannelse:

Man skal v�re temmelig forvirret for ikke � se at her blir det mer union - mindre folkestyre, mer makt til byr�kratiet i Brussel, mindre mulighet for land til � f�re en politikk som er tilpasset nasjonale forhold, mindre frihet til � f�re en politikk som kan redusere arbeidsledighet og ivareta velferden.

La meg ta bare et eksempel p� tap av handlefrihet: H�yreregjeringas budsjettforslag som ble lagt fram p� onsdag ville v�rt ulovlig i EU. Budsjettunderskuddet er for stort! Hvor ville du ha kuttet 15 milliarder for � f� godkjent stempel av EU, finansminister Foss? Luller du deg ogs� inn i dr�mmeverdenen til Bondevik om at det bare er � velge det som passer oss best, og s� si nei til resten? Si nei til �MU, felles fiskeripolitikk, felles landbruk, felles naturressursforvaltning, felles forsvarspolitikk og s�nn, bare for at statsminister, finansminister og utenriksminister skal f� spise kirseb�r med de store?

Godtfolk - vi m� gire om i EU-debatten. Vi har ikke noe valg. Hele partiet m� n� rettes mer inn p� EU-kamp. Vi har vunnet f�r - vi vinner igjen!

(WTO)

Jeg ble beskyldt for � ljuge to dager f�r valget da jeg p�pekte at regjeringa kunne forhandle vekk ti-tusenvis at arbeidsplasser under WTO-forhandlingene i Cancun. Ja, ikke bare beskyldte statsministeren meg for � ljuge.

Landbruksministeren mente det var en skandale at dette ble p�pekt og utenriksministeren mente - som han alltid gj�r - at jeg ikke vet hva jeg snakkker om. Til utenriksministerens beskyldninger s� kan jeg ikke dy meg for � p�peke at jeg sannsynligvis har mer erfaring med internasjonale forhandlinger enn de tre h�ye herrer til sammen - men det er ikke det viktige.

Vi traff opplagt en haug med �mme t�r i partilederdebatten. Regjeringa ble reddet av gongongen i Cancun. Utviklingslandene satte foten ned. Det b�r regjeringa v�re glad for. Katastrofen for norsk landbruk ble unng�tt. Forhandlingsdokumentet i Cancun ble verre og verre dag for dag. De store landbrukseksporterende landene som produserer industrielt var vinnerne. Land som produserer sm�skala og milj�messig klokt var de store taperne. Om sluttdokumentet hadde blitt vedtatt ville det ha blitt en tragedie for landbruket, for n�ringsmiddelindustrien, for turistn�ringa og for kulturlandskapet. Regjeringa rotet med alliansepartnere f�r m�tet - de sklei p� posisjoner under m�tet. Tror noen at den norske h�yreregjeringa ville hatt mot eller politisk vilje til � stoppe forhandlingsprosessen i Cancun? Jeg tror jeg veit svaret - det st�r i H�yres program!

N� m� de n�rmeste m�nedene brukes til at regjeringa g�r tilbake til opprinnelige forhandlingsposisjoner - de m� bygge bredere allianser med alle land som er avhengig av � importere mat og som �nsker tollbeskyttelse for egen produksjon. Det gjelder flertallet av utviklingslandene. Det er muligheter! To av de tre siste m�tene i WTO har brutt sammen. En internasjonal mobilisering er p� gang mot et system som har utviklet seg til � bli en forsvarer av de sterkeste rettigheter - stikk i strid med hva WTO var ment � v�re.

Det m� holdes et sterkt tr�kk p� regjeringa framover. Alle som er opptatt av � forsvare norsk landbruk og norske bygder m� opp p� barrikadene. Landbruksorganisasjoner, turistn�ring, n�ringsmiddelindustri, milj�organisasjoner, politiske partiet - ut p� gater og torv - si ifra s� det gir gjenklang i de innerste kroker i regjeringskvartalet. Dette er viktig - ikke bare for folk i Norge, men for sm�folk, fattigfolk og viktige samfunnsverdier verden over. - Og vi kan love: Senterpartiet skal fortsette � hisse opp makta!

(Prioriteringer)

Senterpartiet er et redskap for folk.

Vi skal stille de sp�rsm�l folk stiller seg. P� Skuterudsletta der jeg bor forst�r vi ikke at ikke vi skal ha den tryggheten vi har hatt ved � ha et sykehus i Ski, vi begriper ikke at politiet i Follo ikke skal ha mulighet til � g� etter narkolangerne som gj�r at rusmisbruk tar livet av stadig flere ungdommer hos oss, vi fatter ikke hvorfor praktbygningene p� Landbruksh�yskolen skal forfalle, vi skj�nner ikke hvorfor vi blir tatt fra bussruter og toget er s� fullt at sild i t�nne blir en mild beskrivelse.

Senterpartiet er og skal v�re opptatt av hverdagen til folk.

Fram mot neste valg mener jeg vi skal bygge p� de prioriteringene landsm�tet v�rt gjorde foran dette valget. Vi skal fortsette � si at hvis folk skal kunne leve og bo i hele landet, kreves to ting:

Senterpartiet skal bli et tydeligere n�ringsparti. Arbeidsledigheten �ker. Regjeringa har lagt fram et budsjett som inneb�rer at ledigheten �ker - fra 4,5 pst i �r til 4,7 til neste �r. Det holder ikke � tro at rente og kronekurs skal ordne opp. Det st�r svart p� hvitt i budsjettet. Husker dere at det engang fantes et H�yre som var opptatt av n�ringspolitikk og arbeidsplasser? N� har ideologene tatt over i H�yre og de f�r lov � eksperimenterer med norske arbeidsplasser og norske familiers trygghet. Arbeidsplasser raser ut av landet - arbeidsledigheten �ker og h�yre-gutta sitter p� rumpa og sier at verkt�ykassa er tom!

Som en del av n�ringspolitikken skal vi ogs� vektlegge samferdsel mer enn vi har gjort. Det er ingen grunn til at Norge ikke skal ha Europas r�este infrastruktur - veier, ferjer, tog, busser, sm�flyplasser og bredb�nd. Satsing p� samferdsel er sannsynligvis det klokeste bidraget politikerne kan stille opp med for n�ringslivet. - Og det er like viktig i Akershus som i M�re og Romsdal - vare s� vidt dere veit det!

S� velferd. Vi er liddelig gode p� kommune�konomi - og vi tenker helt rett. For at vi skal bli et enda bedre redskap for alle dem som er avhengig av at hjemmehjelpa kommer, for de ungene som m� ha litt ekstra hjelp p� skolen, for alle de frivillige organisasjonene som trenger noen tusenlapper for � kunne gj�re en kjempejobb for unge og gamle i n�rmilj�et, m� vi skape st�rre forst�else for hva kommune�konomi er. Vi har fortsatt for stor hang til � snakke om kommunal infrastruktur og finansieringsordninger uten at vi greier � kommunisere hva dette betyr for folk. Vi m� bli flinkere til � vise at vi ser menneskene. Vi greier dette - vi m� bare bli enda mer bevisst.

Vi skal ogs� bli tydeligere p� sosial rettferdighet og utjavning. Vi skal ikke akseptere at forskjellene mellom folk �ker. Vi skal ikke falle for fattigdomsplaner med m�lretta tiltak mot de som har det aller verst. Det er nettopp tanken om at alle skal ta del i samfunnsutviklingen som har gitt Norge sin kanskje viktigste kvalitet i de siste 50 �r. N�r vi greide det p� 70-tallet, greier vi det i dag. Det er ikke gudegitt at modernitet betyr �kte forskjeller.

Vi skal g� til kamp mot l�nne-seg-syndromet. Mennesket og menneskeverdet settes p� pr�ve i en tid hvor alt skal m�les p� "at det skal l�nne seg". Mine unger er ikke f�dt fordi at de skal l�nne seg. Hvor godt skoletilbud min datters skal ha, skal ikke bestemmes av at hun har ei mor som har god r�d fordi hun tilfeldigvis sitter p� Stortinget. Min fars pleie p� et aldershjem skal ikke bestemmes ut ifra hva som gir l�nnsomhet for A/S Eldreomsorg International.

Alt kan ikke m�les i penger - noe har ogs� en grunnleggende verdi. Vi har beveget oss mange skritt i Norge n�r det over hodet er mulig � foresl� at vi skal radiomerke mennesker. At det kan r�re seg slike tanker i hodet p� FrP-ere g�r det muligens an � forst� - at det skal v�re mulig � si det er rystende. Det er grotesk, det er uanstendig, det vitner om et instrumentelt menneskesyn som Senterpartiet skal holde seg langt unna.

Jeg er ogs� opptatt av at si skal utvikle mer "gladpolitikk". Politikk er ofte - med rette - blitt forbundet med regler og begrensinger. N� g�r mange i den motsatte gr�fta - politikkens skal ikke blande seg inn - den beste politikk er ingen politikk � ha - alt skal lippes l�s. Dette er en misforst�tt frihetstenkning som i sin ytterste konsekvens inneb�rer en frihet for de f�, ikke for de mange. Politikk for ei moderne tid m� i st�rre grad oppmuntre til at folk gj�r valg som er kloke for samfunnet. Det snakkes mye om at vi er blitt et folk av egoister. Jeg tror ikke det er en riktig beskrivelse. Ja, vi er blitt mer individualister, men de aller fleste har stor forst�else for betydningen av � utvikle fellesskapet. Vi er p� mange m�ter fellesskaps-individualister. Vi vil ha frihet, men erkjenner betydningen av fellesskapet. Med dette utgangspunkt b�r vi legge bedre til rette for de "brave borgere". La meg gi dere noen eksempler:

Det er samfunnsmessig klokt at folk kj�rer kollektivt - ja, da m� vi gj�re dette mulig for folk. Det m� v�re hyppige avganger og billige billetter.

Det er samfunns�konomisk klokt at eldre bor hjemme s� lenge som mulig - ja, da m� vi prioritere at eldre f�r TT-kort og at hjemmehjelpsordningene fungerer.

Det er samfunns�konomisk klokt at folk sparer str�m - ja, da m� vi se � f� to-pris-systemet p� plass.

Det er klokt at folk kaster mindre - ja, da m� vi differensiere s�ppelavgifta.

Unger m� l�res opp til � spise sunnere slik at helsa holder lenger - ja, da m� de ha gratis frukt og gr�nt p� skolen.

Slik er det mulig � oppmuntre til at folk gj�r kloke valg - ikke av tvang - men fordi de kan kombinere tidens frihetsideal med god samfunnsutvikling.

Jeg sender denne m�ten � tenke p� videre til komiteen som skal ha ansvaret for � utarbeide neste stortingsvalgprogram. Oppnevninga skal vi gj�re i morgen. Programkomiteen skal gj�re et sv�rt viktig arbeid. Partiet har gjort mye godt politisk grunnlagsarbeid i den seinere tida, men mye gjenst�r fortsatt.

V�re verdier ligger fast. L�sningene m� endres som svar p� utviklinga. Vi m� tore � snu steiner og tenke nytt. Vi m� ligge i spiss n�r det gjelder distrikts- og regionalpolitikken, vi m� ha svarene p� hvordan vi styrker lokaldemokratiet, vi m� evne � m�te h�yresidas privatiseringsiver p� en gjennomtenkt og offensiv m�te. Jo da - dere f�r nok � henge fingrene i -

i programkomiteen - og vi andre gleder oss til debatten.

(Samarbeid)

Samarbeidskonstellasjoner har alltid v�rt og vil alltid v�re hete temaer i norsk politikk. Media vil spekulere i nye konstellasjoner og bevisst b�s-sette partier. Spillet overskygger tidvis politikken. Sp�sm�let skal avklares p� landsm�tet i 2005. Debatten skal vi forholde oss til fram mot valget i 2005.

La meg si litt om hvordan jeg tenker - og det er som vanlig ganske enkelt:

Hvis det skal bli ei flertallsregjering som vi er en del av, s� m� vi samarbeide

La meg si det slik: Anne Enger Lahnstein skreiv i sin bok om sin hemmelige forelskelse til Arbeiderpartiet. Jeg er ikke hemmelig forelsket i Arbeiderpartiet. Jeg elsker kun Senterpartiet. - og jeg kommer aldri til � v�re utro.

Men � v�re tro mot Senterpartiets verdier handler for meg om � f� satt mest av dem mulig ut i live. Jeg ser ikke at Fremskrittspartiet og H�yre er noe alternativ for oss.

Vi ser for tiden et ideologisk utagerende H�yre. Med Erna Solberg , Per Kristian Foss og Kristin Clemet som festens mest berusede. Intet h�yremenneske ville tore � stille i bunad p� fest med denne gjengen. Bunadsh�yre er r�kt ut. Pragmatisme og jordn�rhet er byttet ut med ideologi og akademia.

Her privatiseres for privatiseringens skyld - det holder ikke at det ikke er penger � spare - her er ikke rom for fornuft - her r�r ideologien.

Folk har r�d til h�yere egenandeler - tjener de d�rligere enn en statsr�d, s� f�r de ha det s� godt - enhver er sin egen lykkes smed - ellers f�r de finne seg til rette i H�yres fattigdomslommer, s� kan de f� tilsendt ei smule i ny og ne.

Kommuner skal sl�s sammen - det betyr ingen ting at tjenestene blir d�rligere og pengene rekker kortere - de skal sl�s sammen for det har H�yres ideologer bestemt.

og KrF spiser kamelkj�tt - ikke bare til middag - men ogs� til frokost, lunsj og kvelds.

I et slikt selskap er det ikke noe � hente for Senterpartiet.

Derfor er min vurdering: hvis landet skal etablere ei flertallsregjering og Sp skal v�re med - s� m� det bli i ei sentrum-venstre-regjering. To forhold m� imidlertid understrekes

Det er sterkt �nskelig at KrF er med fordi sentrumsverdiene dermed vil st� sterkere.

Det er et absolutt krav til AP at EU-saken legges fullstendig til side. AP skal ikke v�re i tvil - hvis de vil sende EU-s�knad, s� blir det ikke noe samarbeid med oss. AP m� gj�re et valg.

AP skal ogs� vite at SP aldri vil sitte som st�tteparti for ei regjering vi ikke er en del av.

N�r dette er sagt, la meg understreke s� sterkt jeg kan: Det er ikke samarbeidssp�rsm�l vi skal bruke tida p� framover - det er ikke samarbeidstaktikkeri som vil prege oss. Vi skal kj�re v�r politikk - s� vil tiden og prosessen i partiet vise hva som blir endelig utfall. Vi skal synliggj�re v�re l�sninger, og vi skal virkeliggj�re dem s� langt i har makt og mulighet.

(Organisasjon)

Til slutt et par organisasjonssaker:

Det er fortsatt en stund til nominasjonene til stortingsvalget i 2005. Men jeg ber fylkene begynne � tenke, og jeg vil sende med dere dette:

Politikken blir mer og mer personfokusert. Lik det eller ikke. Slik er det. Vi har ogs� sett at lokalvalgkampen er blitt mer og mer person. Folk som stiller opp til stortinget m� v�ge � v�re ansikter. Vi skal bli bedre til � kommunisere v�re politiske l�sninger - da m� vi ogs� bevisst jobbe for � f� fram ansikter som kommuniserer godt med folk.

Vi har et godt organisasjonsapparat. Men det kan bli bedre. Vi har avdekket svakheter i valgkampen. Det neste halvannet �ret skal brukes til � bygge organisasjonen. Dette er sentralstyret opptatt av. Dere h�rer fra oss!

Godtfolk

Jeg begynte for alvor � engasjere meg i SP i 1995. Siden den gang har det bare g�tt jamt nedover!

Gleden og lettelsen er derfor stor over at vi har gjort et godt valg.

Dere vet like godt som meg at dette var mulig fordi vi alle gjorde jobben sin p� alle plan. Det er ikke et f�tall personer som kan drive et parti fra. Vi har f�tt til noe av det vi �nsket - f� organisasjonen til � jobbe sammen - gj�re hverandre gode. Det er gjort en fantastisk jobb med en fandenivoldsk innstilling som ikke s� mange andre enn Sp kan drive fram.

Vi har greid � opprettholde v�r lokale styrke som er partiets basis for � gj�re en god jobb for folk.

Velgerne ska vinnes hver dag. Det er bare en ting som gir resultater, nemlig hardt arbeid.

N�r vi kombinerer hardt arbeid med den beste politikken, med tru og hum�r, s� f�r vi det moro sj�l og det gir resultater.

Vi skal en vei, og det er opp og fram!

Tilbake til innholdsfortegnelsen

 

Source: NSD´s Archive of Party-Political Documents | Condition for Use of Data | Access to Data