This page is not translated to English

If the information on this page seems important, please contact PolSys

-----------------------------------------

18. september 2003

Stortingsrepresentant Inger S. Enger (Sp)

Rydd opp, Gabrielsen!

Mange har stilt seg hoderystende til Sj�fartsdirektoratets tilsynsvirksomhet med turistb�ter i sommer. B�ter som trafikkerer tradisjonsrike innlandsruter p� Gjende, Rondevatn og Telemarkskanalen, har blitt stoppet og p�lagt omfattende byr�kratiske krav, som om de skulle seile p� sj�en.

?Regelverket er alt for firkanta og sjablonmessig. Alle krav som blir stilt til passasjertrafikk i omskiftelige og sterkt trafikkerte farvann langs kysten, er ikke n�dvendigvis p�krevd i avgrensa fjellvann med liten b�ttrafikk. Regelverket m� kunne tillempes til lokale forhold, slik at ikke hederlige mennesker blir ufrivillige lovbrytere, eller sv�rt popul�r turisttrafikk blir stoppa, sier Senterpartiet stortingsrepresentant Inger S. Enger.

Enger har n� stilt sp�rsm�l til n�rings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen der hun utfordrer han til � s�rge for et mer fleksibelt regelverk. ?Det er alvorlig n�r det blir for stor kl�ft mellom regelverket og det folk flest oppfatter som rett og rimelig. Her er det n�dvendig � tillempe regelverket til lokale forhold, eller � utarbeide enklere regler for innlandsvassdrag, sier Enger.

{{Vedlagt f�lger sp�rsm�l}}

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - -- - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Jeg tillater meg � stille f�lgende sp�rsm�l til skriftlig besvarelse til N�rings- og handelsministeren:

I l�pet av sommeren har det v�rt flere saker der Sj�fartsdirektoratet har beordra stans i turisttrafikken med b�t p� innlandsvassdrag. Begrunnelsen har v�rt nasjonale og internasjonale sikkerhetsforskrifter som er laga for passasjertransport langs kysten og i �pent hav. Krava som blir stilt synes ikke � st� i forhold til den virksomheten som drives, og viktig n�ringsvirksomhet blir hindra. Hvordan vil n�rings- og handelsministeren s�rge for � f� til et mer fleksibelt regelverk?

Begrunnelse:

Mange har i l�pet av sommeren stilt seg hoderystende til den praksisen Sj�fartsdirektoratet f�rer n�r det gjelder � holde tilsyn med sikkerheten for persontransport med b�t i innlandet.

Ett eksempel er b�ten "Rondegubben II" som g�r i turisttrafikk p� Rondevatn i Oppland. Midt i sesongen i sommer dukka det opp en inspekt�r fra Sj�fratsdirektoratet og nekta b�ten videre drift. B�tf�reren hadde det n�dvendige sertifikatet, men mangla et spesielt sikkerhetskurs. B�ten blei liggende stille, turister f�lte seg usikre p� hva som ville skje og valgte andre turomr�der.

Etter noen telefoner til direktorat og departement, blei det ordna med dispensasjon og videre drift ut sesongen. Framtida er likevel uviss for drifta av "Rondegubben II". Etter de opplysningene jeg sitter med, har Sj�fartsdirektoratet krevd at nye f�rere m� ha minst 3-4 m�neders kurs (Dekksoffisersertifikat kl 5). I tillegg m� de ha 60 timers sikkerhetskurs. Det vil si at for � jobbe 2 m�neder om sommeren, m� en ny b�tf�rer ha 4-5 m�neders utdannelse. B�truta st�r i fare for � bli lagt ned. Den har v�rt viktig for � trekke gjester til flere overnattingssteder i Rondane, og ogs� for hvordan turisttrafikken blir kanalisert etter de T-merkede stiene.

Seinere i sommer blei b�ten "Glitra" som g�r p� Furusj�en i samme omr�de, stansa av Sj�fartsdirektoratets inspekt�rer. Avdelingssjef Per Meek i Sj�fartsdirektoratet uttalte i den fobindelse til Aftenposten 7.8.2003: "Vi h�ndhever bare et regelverk som Stortinget har bestemt. Det gjelder for alle som frakter passasjerer." Mens skipperen p� "Glitra", Bj�rn Turmo uttalte: "Det m� da v�re forskjell p� Nordsj�en og Furusj�en."

Snekkeskipperen er inne p� noe viktig med sin uttalelse. Det oppst�r problemer n�r regelverket er firkanta og sjablonmessig. Alle krav som blir stilt til passasjertrafikk i i omskiftelige og sterkt trafikkerte farvann langs kysten, er ikke n�dvendigvis p�krevet i avgrensa fjellvann med liten b�ttrafikk. Regelverket m� kunne tillempes til lokale forhold, slik at ikke hederlige mennesker blir ufrivillige lovbrytere eller n�ringsvirksomhet blir un�dig hindra.

P� Telemarkskanalen var det ikke lenger snakk om nasjonalt regelverk, men internasjonalt. For de to skipa blei det stilt krav om IMS sertifisering (International Safety Management) fordi de tok over 100 passasjerer. Det samme regelverket gjelder for Telemarkskanalen som for Atlanterhavet. Driftsselskapet fikk blant annet krav om � etablere eget kontor og flere ansatte p� land. Mange av krava virker un�dvendige og vil gi en stor merkostnad. Selskapet har imidlertid oppfylt alle krav om sikkerhetskurs og sertifikater for de ansatte.

Tradisjonsrik virksomhet som har v�rt drevet trygt og forsvarlig i sv�rt mange �r, rammes av omfattende byr�katiske krav. Det er alvorlig n�r det blir for stor kl�ft mellom regelverket og det folk flest oppfatter som rett og rimelig. Her er det n�dvendig � tillempe regelverket til lokale forhold, eller � utarbeide et nytt forenkla regelverk som gjelder for innlandsvassdrag.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

 

Source: NSD´s Archive of Party-Political Documents | Condition for Use of Data | Access to Data