This page is not translated to English

If the information on this page seems important, please contact PolSys

-----------------------------------------

5.9.2003

Odd Roger Enoksen (Sp)

Regjeringens bredb�ndsmelding fremlagt i dag: Regjeringa vil ha digitalt forskjells-Norge

Norge vil forbli en bredb�ndssinke

-Det er naivt � tro at hele landet vil f� tilgang til bredb�nd uten at staten g�r inn med store pengesummer. Vi har et digitalt forskjells-Norge, og det vil vi fortsette � ha hvis regjeringen f�r flertall for sin bredb�ndspolitikk som g�r ut p� � overlate ansvaret til markedet . Ingen land i verden har greie � bygge bredb�nd til hele folket uten statlige midler. N� m� partiene samle seg om en offensiv og rask satsing p� bredb�nd, ellers vil Norge forbli en umoderne bredb�ndssinke, sier Sps Odd Roger Enoksen.

I dag har bare ca 60% (NB sjekk om det er nye tall i meldinga - dette er fra des. 2002) av befolkningen mulighet til � f� bredb�nd, men her er det en klar geografisk forskjell. I de mest sentrale delene av landet kan de fleste f� bredb�nd, men i distriktene er det de f�rreste som kan f� bredb�nd. Men bare 3% av befolkningen er tilkoblet bredb�nd i dag - det sier noe om at pris og kvalitet (hastighet) ikke er bra nok. I Danmark er 30% av befolkningen tilknytta bredb�nd.

Norge henger langt etter andre land p� bredb�ndsomr�det. I Danmark kan 100% av befolkningen f� bredb�nd, I Finland er tallet 97% og i Sverige er det en dekning p� 74%.

- Bredb�nd er et helt n�dvendig verkt�y for skoler og bedrifter. En Econ rapport fra desember 2002 viser at bare 42% av grunnskolene har bredb�nd. Det er et elendig tall, tatt i betraktning at "Handlingsplan for breb�ndskommunikasjon" som Stoltenberg-regjeringa la frem i 2000 slo fast at alle skoler skulle f� bredb�nd innen 2002. Dette viser veldig tydelig at det ikke holder med planer og fine m�lsettinger - her trengs penger og politisk vilje til � satse, sier Enoksen.

Senterpartiet vil sikre at alle f�r tilgang til bredb�nd i hele landet til samme lave pris. Dette krever:

� Staten m� inn med store penger. USA, Canada og Nederland er land hvor staten direkte investerer i bredb�nd. USA, Korea, Irland og Japan gir ogs� direkte st�tte til operat�rer. I Sverige vil bredb�ndsutbyggingen skyte skikkelig fart n� i 2003 ettersom kommunene n� vil f� tildelt betydelig �konomisk st�tte til bredb�ndsutbygging.

� Staten m� utnytte det statlige eierskapet i blant annet BaneTele og Telenor for � sikre hele landet bredb�nd. Telenor m� p�legges � ta et langt st�rre samfunnsansvar.

� Skattefradrag (sjekk om det st�r i meldinga)

� Staten m� ta ansvar for � koordinere bredb�ndsutbyggingen i landet. Mange akt�rer er aktive i markedet, og ressursene blir ikke godt nok utnyttet. Mange steder jobber helseforetakene med bredb�nd til legekontor og sykehus, fylkeskommunen tar ansvar for bredb�nd til videreg�ende skoler og tannlegekontor, staten gir bibliotekene bredb�ndstilknyttning mens kommunene er opptatt av bredb�nd til r�dhus og grunnskoler.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

 

Source: NSD´s Archive of Party-Political Documents | Condition for Use of Data | Access to Data