This page is not translated to English

If the information on this page seems important, please contact PolSys

-----------------------------------------

09.07.03

Eli Sollied �ver�s, stortingsrepresentant fra Senterpartiet

Flere fattige p� grunn av nye bidragsregler!

Sjelden har s� mange engasjert seg s� sterkt som n�r det gjeld de nye bidragsreglene som innf�res 1.oktober. Det har gjort et dypt inntrykk og jeg m� si at jeg er bekymra p� mange foreldre og barns vegne.

Arbeidet med en ny bidragsordning har p�g�tt lenge. Modellen har v�rt til behandling under fem statsr�der fra flere regjeringer. Stortinget vedtok lovendringene i juni 2001, og flertallet bestod av Ap, KrF, H, V og FrP.

Under behandlinga av Ot.prp.nr.43 (2000-2001) var Senterpartiet negative til � innf�re den nye kostnadsmodellen. Vi mente at prosentmodellen burde beholdes, men ogs� forbedres, siden det gamle regelverket heller ikke var rettferdig. Mange st�tta en forbedra prosentmodell, som Barneombudet, Redd Barna, NOVA og Likestillingsombudet. En kan vel trygt si at disse har solid barnefaglig kompetanse.

I den nye modellen er det flere punkter som gir grunn til bekymring. At det ikke skal tas hensyn til vanlige utgifter i forbindelse med videreg�ende skole, feriereiser, lommepenger og diverse andre utgifter synes jeg virker urimelig. Dette vil jeg kalle hverdagsutgifter for barn og unge. N�r det ikke skal v�re med i beregningsgrunnlaget, er sp�rsm�let: Hvem er det som skal dekke disse utgiftene? Der mor og far allerede har problemer med � bli enige, kan dette f�re til enda flere konflikter. De som taper aller mest p� det er barna.

Det er ogs� andre ting som vil gi uheldige utslag. Det gjelder de uf�retrygda og andre som mottar barnetillegg. Barnetillegget blir regna som skattbar inntekt. Men er det meningen at en bidragsmottaker som mottar barnetillegg, f�r barnebidraget avkorta krone for krone og p� den m�ten ender opp i en stadig forverra �konomisk situasjon? Mange opplever det som skatt p� barnebidrag. Dette er en uheldig samordning

Etter Senterpartiet sin mening er trygdekontora offentlige servicekontor, der gratisprinsippet b�r gjelde. At det skal betales gebyr for fastsetting og endring av bidrag, kan oppleves som ekstraskatt for de foreldra som fra f�r er uenige og trenger hjelp fra en n�ytral instans. Senterpartiet vil at bidragsfastsetting skal v�re gratis og vil ha fjernet gebyret.

De nye bidragsreglene er kompliserte. Det �ker muligheten for konflikt mellom foreldrene. B�de st�rrelsen p� bidraget og omfanget av samv�ret vil kunne bli gjenstand for gjentatte forhandlinger. Det kan ogs� medf�re at bidragsyter kan �nske mer samv�r, mens bidragsmottaker vil kunne �nske � begrense samv�ret for ikke � tape �konomisk. �konomi kan bli det viktigste hensyn for hvor mye samv�r foreldrene vil ha med barnet. Dette er sv�rt uheldig. S�rlig der forholdet mellom foreldrene er d�rlig, vil de nye bidragsreglene gi �kte muligheter for konflikter. Uansett er det barna som er de st�rste taperne n�r foreldrene ikke blir enige.

Barne og familieminister D�v�y fra KrF sier: "det kan selvf�lgelig ikke utelukkes at de nye reglene kan gi utilsiktede �konomiske konsekvenser for noen". N�r vi vet at det er tilfelle, hvorfor vil ikke statsr�den allerede n� se p� reglene? Jeg h�per at det ikke er prestisje som hindrer D�v�y i � hjelpe barn og foreldre til en mindre betent hverdag!

De nye reglene vil ramme dem med lavest inntekt. Hvordan kan en regjering som akkurat har lagt fram en fattigdomsmelding og sagt at ingen skal leve i fattigdom i Norge, forsvare dette?

Tilbake til innholdsfortegnelsen

 

Source: NSD´s Archive of Party-Political Documents | Condition for Use of Data | Access to Data