This page is not translated to English

If the information on this page seems important, please contact PolSys

-----------------------------------------

16.03.03

Senterpartiet

Uttalelser vedtatt p� Senterpartiets landsm�te 14.-16.mars p� R�ros

[Uttalelse #1]

Elevene fortjener en bedre skole

Senterpartiet mener at en god og trygg skole er et grunnleggende samfunnsgode. Det offentlige skoletilbudet og lik rett til utdanning er under sterkt press fra flere kanter. Dagens problem skyldes en svak kommune�konomi og Regjeringens iver etter � �ke antallet private skoler. Senterpartiet vil ha en god, trygg og manfoldig offentlig skole. En mangfoldig skole som er i stand til � verdsette alle elever og som gir b�de den praktiske og teoretiske elev mulighet til � utvikle sine evner. En skole som dyrker skaperevne og som er �pen for omverdnen, lokalt og internasjonalt. Flere b�r f� sjansen til � ta deler av utdannelsen i utlandet, og for � oppn� dette m� det utvikles nye og fleksible utvekslingsordninger.

For � n� dette m�let, m� kommunene settes �konomisk i stand til � tilby en god, trygg og mangfoldig offentlig skole. Manglende ressurser til kommunene vanskeliggj�r n�dvendig vedlikehold av skolebygg, skolens mulighet til � tilby elevene tilfredsstillende undervisning og tvinger fram en sentralisering av skolestrukturen. Senterpartiet �nsker � �ke antall delingstimer, slik at en kan tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Antallet l�rere m� �kes, og ufagl�rte assistenter m� begrenses. R�dgivningstjensten m� styrkes. Denne m� deles i en faglig og en sosial del. Senterpartiet mener at refusjonsordningen for samiskundervisning m� styrkes, slik at kommunene f�r dekket reelle utgifter til samiskundervisning i grunnskolen.

Senterpartiet advarer mot en utvikling i retning av et todelt skoletilbud, der den offentlige skolen utarmes og foreldrenes �konomi blir avgj�rende for kvaliteten p� barnas skolegang. Senterpartiet prioriterer � styrke den offentlige skolen fremfor �kt statlig finansiering av privatskoler. Vi oppn�r en bedre skole gjennom �kt satsing p� det pedagogiske innholdet, bedre oppf�lging, bedre undervisningsmateriell og gode undervisningsmilj� - ikke gjennom konkurranse mellom skoler. Kvalitet i skolen fremmes gjennom � sikre alle barn et likeverdig oppl�ringstilbud.

[Uttalelse #2]

Kystberedskapen m� styrkast

Senterpartiet vil styrke kystberedskapen. Auka oljetransport blant anna fr� Kola langs norskekysten, gjennom dei viktigaste gyte- og oppvekstomr�da for blant anna torsk, inneber ein betydeleg risiko.

Tre forhold er avgjerande for � hindre ei milj�katastrofe i v�re farvatn:

Det er regjeringa sitt ansvar � f�lgje dette opp. Senterpartiet meiner at det � etablere ein tilfredsstillande kystberedskap er s� viktig at dette m� f�lgjast opp av ei eiga styringsgruppe med b�de fagleg og politisk samansetnad. Dei n�dvendige ressursar m� stillast til r�dvelde for � betre kystberedskapen.

[Uttalelse #3]

Ja til matproduksjon i Noreg

Senterpartiet vil arbeide for at det vert oppretthalde eit mangfaldig og livskraftig landbruk i heile Noreg. Framlegga i dei p�g�ande WTO-forhandlingane vil bety dramatiske endringar for landbruk i Noreg. Dersom vi blir stilt overfor bygder utan b�nder og landbruksproduksjon vil det raskt bli bygder utan butikkar, bensinstasjonar og skular. Det betyr igjen bygder utan et godt kulturlandskap og eit land med svekka matvaretryggleiken for forbrukarane.

Dyreb�la i Europa for berre 2 �r sidan, viste at eit desentralisert landbruk og ein nasjonal matproduksjon er ein f�resetnad for � sikre rein og trygg mat. Det er heller ikkje god milj�politikk � basere seg p� transport av matvarer over halve jordkloden. Senterpartiet meiner at det er eit moralsk problem � redusere matproduksjonen og auke konkurransen i ei verd der stadig fleire svelt.

WTO-framlegget er ikkje berre ein trussel mot landbruket, men vil gje store, negative ringverknader innan n�ringsmiddelindustri, anna industri, transport, reiseliv og handel i ei tid med aukande arbeidsl�yse. Forslaget til WTO ligg mellom det framlegget som Cairnsgruppa og USA la nyleg la fram og framlegget fr� EU. Regjeringa har lagt seg n�r EU n�r det gjeld kutt i tollvernet og kutt i prisst�tte, og vil bety dramatiske endringar i norsk landbruk.

Det p�g�r samtidig tenesteforhandlingar (GATS) i WTO som gjeld grunnleggande samfunnsoppg�ver. GATS har vidtrekkande konsekvensar for millionar av menneske b�de lokalt, nasjonalt og globalt. Eit eksempel er at EU i forhandlingane krev privatisering av vassressursar. P� tross av dette er GATS-forhandlingane hermetisk lukka for innsyn. Sp har gjentekne gongar etterlyst innsyn dei liberaliseringskrava som er stilt til Noreg, fordi dei vil ha store konsekvensar for lokalt sj�lvstyre og framtidas velferdstilbod. Sp har og bedt om innsyn i kva krav Noreg stiller overfor uland. Det er naturlig at fattige land f�r verne sitt n�ringsliv i ein oppbyggingsfase. Det er demokratisk uforsvarleg � ikkje opne for debatt om forhandlingar som har s� omfattande konsekvensar b�de for Noreg og for utviklingslanda.

EU har gjort det kl�rt at dersom dei skal gje andre land lettare tilgang for landbruksvarer, skal EU ha gjennomslag for sine storkonsern n�r det gjelder handel med tenester, investeringsvern, patentrett osb. Det betyr at den beste alliansen Noreg kan bygge i WTO til vern om norsk landbruk, er � st� saman med den tredje verda om � sl� tilbake offensive krav fr� EU, USA og andre land p� andre omr�der enn landbruk.

Landbruksn�ringa er no i ei �konomisk og rekrutteringsmessig krise. Senterpartiet krev at Regjeringa i forhandlingane kjempar for eit levande landbruk, slik at vi �g i framtida kan ha levande bygder, eit velhalde kulturlandskap, trygg matforsyningsberedskap og sysselsetjing i heile landet.

Det er ikkje for b�ndenes skuld at det vert jobba for full frihandel med mat. Ikkje for forbrukartane si skuld heller. Frihandel med mat er dei store multinasjonale matkonserna sin store sjanse. Det vil styrke deira enorme makt og inntekter.

[Uttalelse #4]

Likeverdig og rettferdig pensjon

Ein allmenn offentlig alderspensjon er ein berebjelke i velferdspolitikken. Senterpartiet meiner at ei framtidig reform av folketrygda m� medverke til pensjonsvilk�r som er stabile og moglege � forutsj�. Likeverdige vilk�r for kvinne og mann m� vere det berande prinsippet. Samtidig er det viktig at pensjonssystemet oppmodar folk til � st� i arbeid lengst mogleg.

Pensjonskommisjonen skal leggje fram forslag til nytt pensjonssystem til hausten som grunnlag for politisk handsaming i Stortinget. Eit nytt pensjonssystem m� likestille kvinner og menn. For � ivareta dette meiner Senterpartiet at det m� stillast krav om:

Senterpartiet meiner og at alle forsikringssselskap skal gje tilbod om kj�nnsn�ytrale pensjonspremiar.

[Uttalelse #5]

Senterpartiet vil innf�re rekrutteringskvotar for ungdom i fiskerin�ringa

Senterpartiet vil gjere det lettare for ungdom som ynskjer � starte i fiskerin�ringa, og vil derfor ha innf�rt ei ordning med rekrutteringskvotar for ungdom. Dagens situasjon og kvotesystem gjer det vanskeleg for nye akt�rar, og s�rleg for ungdom, � kome inn i fiskerin�ringa.

Ordninga med rekrutteringskvotar m� basere seg p� eit kvotefond som skal byggast opp av deler av kvotene som kvart �r kjem inn til staten ved at personar g�r over til andre yrke, pensjonerar seg, eller kvoter som fell bort p� grunn av passivitet. Eit slikt kvotefond m� byggast opp over tid. N�r kvotegrunnlaget blir betre m� rekrutteringsfondet tilgodesj�ast.

Ordninga med rekrutteringskvotar m� vere tidsavgrensa for dei ungdommane som blir tildelt kvotar, for � ikkje legge ytterlegare press i resten av kvotesystemet. Ungdommane som blir tildelt rekrutteringskvotar m� skaffe deler av inntekta fr� fiske i gruppe II. Kravet for � f� tildelt rekrutteringskvote m� vere fagbrev innan fiskerifag eller anna relevant kompetanse og ei �vre aldersgrense p� 25 �r. Ei rekrutteringskvote skal vere gyldig i maksimalt ti �r.

[Uttalelse #6]

Regjeringen m� ta ansvaret for sykehuskrisen

Det er et m�l for Senterpartiet at innbyggerne skal oppleve trygghet og kvalitet p� helsetilbudet uavhengig av bosted i landet. Dagens organisering i helseforetak fremmer en markedstenking som skaper utrygghet, som for eksempel ved at pasienter f�r status som produksjonsenheter. Det kommer daglig meldinger fra hele landet om forslag til innskrenkninger og nedleggelser av lokalsykehus, akuttmedisinsk beredskap, f�dselstilbud, psykiatri og ambulansetjeneste.

Regjeringen kan ikke fraskrive seg ansvaret for de utviklingstrekkene vi ser. Senterpartiet krever at Regjering legger fram for Stortinget en samlet oversikt over planer som foreligger i helseforetakene om nedleging av lokalsykehus, f�deavdelinger eller akuttmottak slik at Stortnget f�r ta stilling til disse planene.

Senterpartiet krever ogs� at lokale og regionale politiske myndigheter f�r full innsyns- og uttalerett og blir h�rt n�r helseforetakene skal dr�fte viktige prioriteringer og vegvalg med negative konsekvenser for innbyggerne i landsdelen. Som et f�rste stege mener Senterpartiet at de planlagte reduksjonene ved de midre sykehusene, for � oppn� �konomisk balanse innen utgangen av 2004, m� stoppes umiddelbart.

Senterpartiet krever at et desentralisert tilbud opprettholdes, og vil understreke at de �konomiske ressursene til drift av helsetjenestene i landet m� styrkes slik at kvaliteten kan sikres. Ambulanseplanene som fylkene hadde ved overtakelsen av spesialisthelsetjenesten opprettholdes.

[Uttalelse #7]

VALGPLATTFORM 2003

Lokalstyre framfor fjernkontroll

Ta hele Norge i bruk

Sentralstyrets innstilling til Senterpartiets landsm�te 2003.

VI VIL NOE MED NORGE!

Senterpartiet vil at Norge skal bygge framtida si p� de kristne grunnverdiene, humanistiske verdier i pakt med disse, og et levende folkestyre.

Vi lever i et vidstrakt land hvor by og bygd m� spille p� lag for � skape bosetting, arbeidsplasser, utdanning og kultur. Vi har tradisjon for n�rhet i sm�, oversiktlige enheter, Vi har tradisjon for � tenke fellesskap b�de i det sivile liv og gjennom et godt utviklet velferdssamfunn. Vi har ogs� tradisjon for folkelig styring og internasjonal solidaritet.

Mye tyder p� at enkelte ikke lenger ser verdien i disse tradisjonene. Det blir st�rre enheter, mer marked og mindre folkestyre. Senterpartiet vil kjempe for � ta vare p� det beste ved Norge, som en forutsetning for � utvikle et mer oversiktlig, mer solidarisk og mer demokratisk samfunn lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Vi vil samfunnsbygging framfor forvitring:

Samfunnsbygging og lokalsamfunn

Senterpartiet ser lokalsamfunnet som en grunnleggende enhet i samfunnet. Et velfungerende, trygt og identitetsskapende lokalsamfunn er en avgj�rende forutsetning for at den enkelte og storsamfunnet skal ha muligheter til � realisere sine planer og m�l. En politikk for fremtiden krever samfunnsbygging lokalt som motkraft til en ekspanderende stat og markedsliberalisme. Senterpartiet vil gjennom en aktiv og m�lrettet distriktspolitikk s�rge for desentralisering av makt og kapital. P� den m�ten fremme samfunnsbygging der folk bor.

Samfunnsbygging og arbeid

Senterpartiet vil ta hele landet i bruk. Det krever en bevist holdning til hvilke type arbeidsplasser det m� tilrettelegges for. Norge har gjennom sine naturressurser en unik mulighet til � videreutvikle et n�ringsliv som gir grunnlag for spredt bosetting. Ressursene innen jordbruk, skogbruk, fiskeri, oppdrett, olje, gass og vannkraft m� forvaltes til beste for lokal verdiskapning. Tradisjonelt produksjonsarbeid, enten dette er knyttet til industri, jordbruk eller fiske, m� igjen anerkjennes som fremtidsrettede yrker som inng�r i og er verdsatt i samfunnsbyggingen. Samtidig vil Senterpartiet gj�re de nye teknologiske l�sningene til et positivt redskap for � bygge landet. Senterpartiet vil gjennom desentralisering av arbeid og makt s�rge for at gode arbeids- og utviklingsmuligheter skal v�re like selvf�lgelige enten folk bor i by eller i distriktet.

Samfunnsbygging og ansvar

Senterpartiet ser innbyggerne som borgere av et samfunn med rettigheter og plikter. � redusere borgerne til forbrukere av offentlige tjenester, er � frata hver enkelt av oss det ansvar vi har for at samfunnet rundt oss blir bygd opp og ikke revet ned. Senterpartiet vil �ke det kommunale sj�lstyret og styrke kommunenes ansvar og mulighet for utvikling av velferdstilbudet til innbyggerne. Samfunnsbygging forutsetter ansvar lokalt, b�de for � styrke folkestyret men ogs� for � forplikte den enkelte innbygger i forhold til fellesskap og milj�. Det langsiktige, lokale, ansvaret inneb�rer � forvalte lokale ressurser til beste for framtidige generasjoner.

Vi vil fellesskap framfor marked:

Felleskap og kultur

Mennesket utvikler seg i m�te med andre. Det er gjennom fellesskap at kultur og verdinormer blir utviklet. Senterpartiet ser likverd og felleskapstenkningen som en av de beste kvaliteter ved det norske samfunnet. Senterpartiet vil b�de lokalt og nasjonalt forsvare og videreutvikle institusjoner som fremmer felleskapstenking -bl.a. innen skole og kultur. I et lite land er det spesielt viktig at nasjonale fellesinstitusjoner ikke blir undergravd og forvitret under p�trykk fra krefter som �nsker � svekke det nasjonale fellesskapet.

Fellesskap og velferd

Senterpartiet vil sl�ss for den nordiske velferdsmodellen som har v�rt basert p� likeverdige, gode velferdstjenester for alle overalt i landet, uavhengig av kj�nn, alder, �konomi og bosted. Senterpartiet tror p� velferd gjennom felleskapsl�sninger. Trygge oppvekstmilj� og en verdig eldreomsorg kan bare oppn�s i et samfunn der folk bryr seg om lokalt tar ansvar for hverandre.

Vi vil folkestyre framfor fjernstyre:

Folkestyre gjennom desentralisering og avbyr�kratisering

Senterpartiet vil styre i stort og gi frihet i sm�tt. Gjennom avbyr�kratisering og desentralisering vil partiet fremme folkestyre og den enkeltes muligheter for medbestemmelsesrett.

Folkestyre og lokalsamfunn

Senterpartiets m�l om samfunnsbygging nedenfra, forutsetter et levende folkestyre der borgerne blir gitt ressurser og myndighet til � delta i reelle beslutningsprosesser. Folkestyre bygd nedenfra er ikke forenelig med utstrakt statlig overstyring og ressursb�ndlegging. Senterpartiet vil styrke folkestyret ved � gi kommunene og fylkeskommunene �kte �konomiske ressurser og videre fullmakter.

Folkestyre og makt

Folkestyre forutsetter at folkevalgte har reell makt. Senterpartiet ser det derfor som overordnet � snu en utvikling der makt blir overf�rt fra politikerne til markedet, fristilte offentlige foretak, EU-institusjonene osv. De politikerne som p� denne m�ten unndrar makten folkevalgt styring, er de samme som g�r i spissen for � f� Norge inn i EU. For Senterpartiet handler NEI TIL EU om at samfunnet og folkestyret m� bygges nedenfra.

TA HELE NORGE I BRUK!

Nordmenn har livn�rt seg i v�rt langstrakte land i uminnelige tider. I tusen �r har folk skaffet seg utkomme og eksportinntekter fra jord, skog, fjell og sj�. I v�r tid hevdes det at det ikke lenger er �bedrifts�konomisk forsvarlig� � la folk bosette landet v�rt. Det er feil! Norge har gjennom sine naturressurser en unik mulighet til � utvikle et n�ringsliv som bidrar til spredt bosetting. Senterpartiet vil snu tendensen til at lokalsamfunn med naturressurser, f�r stadig mindre igjen for verdiene som skapes. Mest mulig av den lokale verdiskapingen skal komme lokalsamfunnet til gode.

LOKALSTYRE FRAMFOR FJERNKONTROLL.

Senterpartiet vil vise folk tillit gjennom � sikre lokal frihet til � styre utviklingen av velferdstilbudet ut fra lokale forhold. Vettet er jevnt fordelt utover landet - �den kjenner best hvor skoen trykker som har skoen p�. Stortinget m� slutte med sin detaljstyring og gjeninnf�re kommunalt sj�lstyre og gi kommunene og fylkeskommunene handlingsrom. Senterpartiet vil sikre kommunene den n�dvendige handlefrihet til � utvikle skole, eldreomsorg og kultur og til � v�re en aktiv samfunnsutvikler sammen med borgerne, organisasjonene og n�ringslivet.

Senterpartiet vil rette opp den �konomiske ubalansen som har oppst�tt mellom p�lagte oppgaver og tildelta midler gjennom en mer forpliktende konsultasjonsordning mellom stat og kommune/fylkeskommune for � utvikle gode barnehager, en god skole, gode helsetjenester, verdige omsorgstilbud og lokalt kulturliv. Senterpartiet vil at ethvert vedtak i Stortinget som p�f�rer kommunene ekstra kostnader, skal omfatte n�dvendige bevilgningstiltak eller annen dekningsm�te for � v�re gyldig.

Skole, omsorg, helse, kultur og milj�.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

 

Source: NSD´s Archive of Party-Political Documents | Condition for Use of Data | Access to Data