This page is not translated to English

If the information on this page seems important, please contact PolSys

-----------------------------------------

16.03.03

Senterpartiet

Uttalelser fra Senterpartiets landsm�te p� R�ros 14.-16. mars 2003

[Uttalelse #1:]

Ja til folkestyre, nei til Europas Forente Stater

Senterpartiets landsm�te mener at kampen mot EU-medlemskap er en kamp for folkestyre. Det grunnleggende for et demokrati er at den lovgivende forsamling er folkevalgt og at den ut�vende makten st�r ansvarlig overfor de folkevalgte. For � oppn� et godt fungerende demokrati er n�rhet til beslutninger og beslutningstakere en betingelse.

EU utvikler seg stadig mer i retning av et Europas Forente Stater. Etter en utvidelse til 25 land vil EU best� av en halv milliard mennesker, nesten dobbelt s� mange som USA. P� tross av store forskjeller innen kultur, spr�k, bosettingsm�nster n�ringsgrunnlag og politisk tradisjon blir EU-landene i stadig sterkere grad underlagt de overnasjonale organ og beslutninger. Dette skaper stor avstand mellom folket og de som fatter beslutningene. Resultatet er avmaktsf�lelse og frav�r av engasjement.

Med Nice-traktaten fra �r 2000 har EU beveget seg i klar f�deralistisk retning. Da nei-siden advarte mot dette i 1994 ble det avfeid som skremselspropaganda. I dag er debatten om utviklingen av EU i retning av en f�deral statsdannelse n�rmest frav�rende i norsk EU-debatt. Nice-traktaten er de store landenes seier i EU. EUs Ministerr�d endres slik at de store landene sikres en st�rre andel av stemmene enn tidligere. Norge ville etter Nice f� 2 % av stemmene i Ministerr�det. EU-parlamentet utvides og endrer sammensetning slik at de store landene f�r flere EU-parlamentarikere, mens de sm� landene f�r f�rre. Mens Norge ville f�tt 15 parlamentarikere i 1994, ville vi i dag f�tt 11. Vetoretten i Ministerr�det fjernes p� rundt 40 omr�der, og stadig flere felt avgj�res med flertallsbeslutninger.

Konventet for Europas framtid har lagt fram de f�rste forslag til egen Grunnlov. Denne Grunnloven skal etter planen v�re p� plass i 2004. Ved en eventuelt ny folkeavstemning skal det norske folk antakelig ikke ta stilling til den Europeiske Union slik vi kjenner den, men til en enda mer overnasjonal enhet; et Europas Forente Stater med en felles president.

Unionsutviklingen og det demokratiske underskuddet inneb�rer at det er enda st�rre grunn til � si nei til EU i dag, enn i 1994.

Senterpartiets landsm�te konstaterer at flere Unionstilhengere �nsker omkamp om folkets nei til EU-medlemskap i 1994. Senterpartiet vil derfor delta aktivt i en ny EU-debatt. Stortingsvalget 2005 er utpekt som et EU-valg. Senterpartiet skal v�re en garantist for folkestyre, milj� og internasjonal solidaritet og mener at det vil tjene disse sp�rsm�lene best at Norge ikke blir medlem av Europaunionen.

Senterpartiets landsm�te �nsker en avvikling av E�S-avtalen. Statistisk sentralbyr� har vist at E�S-avtalen ikke er n�dvendig for norsk n�ringslivs adgang til markedene i Europa. Senterpartiet �nsker at v�rt forhold til EU skal bygge p� et mellomstatlig samarbeid mellom likeverdige parter.

[Uttalelse #2:]

Nasjonal politikk for bruk av gass

Senterpartiet krever en nasjonal politikk for bruk av naturgass. Naturgassreservene v�re utgj�r en betydelig del av nasjonalformuen v�r og verdien av disse ressursene b�r bidra til verdiskapning, sysselsetting og velferd nasjonalt. Det er derfor viktig � forvalte denne formuen i et langsiktig perspektiv.

Hvordan vi velger � forvalte gassressursene vil v�re viktig for mulig verdiskapning p� land i

Norge. Senterpartiet mener det m� legges opp til en helhetlig politikk som gj�r oss i stand til � utnytte de fordeler naturgassen kan gi lokalt, regionalt og nasjonalt.

Senterpartiet mener politikken for innenlands bruk av gass b�r bygge p� f�lgende prinsipp:

F�lgende punkt b�r v�re utgangspunkt for bruk av gass i Norge;

Senterpartiets landsm�te ber Senterpartiets stortingsgruppe om � arbeide for et bredt forlik om bruk av gass i forbindelse med behandlingen av gassmeldingen og fremme forslag om bruk av midler til LNG ferjer i forbindelse med neste �rs statsbudsjett.

[Uttalelse #3:]

Noreg treng ein aktiv n�ringspolitikk no

Senterpartiet vil arbeide for ein m�lretta n�ringspolitikk som satsar p� dei omr�da der norsk industri kan bli best. Dei landa som har lukkast i kunnskapssamfunnet har valt ein offensiv strategi med satsing p� vekstkraftige sektorar. Dette inneber at n�ringsn�ytralitet m� erstattast av aktivt og m�lretta n�ringsarbeid.

Norsk konkurranseutsett n�ringsliv som ligg i distrikta er inne i ein vanskeleg situasjon. Dagleg blir det meldt om utflagging av bedrifter og fleire ledige. Regjeringas fr�ver av aktiv n�ringspolitikk truar b�de det eksportretta n�ringslivet og den nasjonale verdiskapinga. Resultatet vil bli auka arbeidsl�yse.

Senterpartiet ynskjer eit breitt politisk forlik om ein n�ringspolitikk som set n�ringslivet i stand til � m�te utfordringane som f�lgjer av h�gt kostnadsniv� og auka internasjonal konkurranse. Noreg har tre viktige konkurransefordelar; kapitalstyrke, kunnskap og naturressursar. Desse m� utnyttast! Sentrale element i Senterpartiets n�ringsoffensiv er:

Sp meiner svaret p� n�ringslivet sine utfordringar ligg i � bygge p� dei omr�da vi har naturgitte fordelar, ivareta og utvikle kunnskap som n�ringspolitisk f�remoner og � bruke kapital aktivt. Alternativet er ei meiningslaus nedlegging av

Tilbake til innholdsfortegnelsen

 

Source: NSD´s Archive of Party-Political Documents | Condition for Use of Data | Access to Data