This page is not translated to English

If the information on this page seems important, please contact PolSys

-----------------------------------------

14.03.03

Ola D. Gl�tvold, stortingsrepresentant og sosialpolitisk talsmann

Folkevalgt kontroll over helse og omsorgssektoren

Senterpartiet fremmer n� forslag i Stortinget om at st�rre strukturendringer i sykehusnorge blir forelagt Stortinget til behandling.

Vi m� sikre at avgj�relser som ang�r innbyggernes trygghet med tanke p� akkuttmedisinsk beredskap, psykiatri, f�deavdelinger og ambulansetjenester blir ivaretatt ut fra et helhetlig helsetilbud. Dette gj�res ikke i helseforetalkenes lukkede styrerom, og m� derfor l�ftes inn i Stortinget, sier Ola D. Gl�tvold, sosialpolitisk talsmann i Senterpartiet.

Gl�tvold avla ogs� andre deler av helsepolitikken en visitt under sitt innlegg p� Senterpartiets landsm�te fredag. Regjeringen er med god st�tte av Fremskrittspartiet mer opptatt av � p�legge tyngre oppgaver gjennom forskrifter enn � sikre folk grunnelggende trygghet i hverdagen. Det foresl�s n� � ilegge kommunene b�ter og straffesanksjoner, n�r kommunene ikke har r�d til � f�lge forskriftene. Dette er b�de d�rlig helsepolitikk og en h�pl�s kommunalpolitikk, sier Gl�tvold.

Krisen i eldreomsorgen og helsetilbudet m� l�ses gjennom � tilf�re ressurser som setter kommunene i stand til � utf�re de oppgavene de er p�lagt, ikke gjennom b�telegging av kommuner som allerede er hardt presset, avslutter Gl�tvold.

[Forslaget f�lger:]

Dokument nr. 8:

(2002-2003)

Forslag fra stortingsrepresentant Ola D. Gl�tvold om at sp�rsm�l om st�rre endringer i struktur, lokalisering og kapasitetsforhold innen spesialisthelsetjenesten forelegges Stortinget til behandling.

Til Stortinget

Bakgrunn

B�de ved framleggelse av helseforetaksloven, Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) og i forbindelse med behandlingen av denne, ble det understreket at helsereformen skulle forankres i f�lgende verdigrunnlag som skal v�re forpliktende b�de for de regionale helseforetakene og helseforetakene;

- Velferdsstatens grunnleggende verdier om likeverd, rettferdighet og solidaritet.

- Offentlig ansvar for � gi hele befolkningen gode helsetjenester..

- Respekt for det som er oppn�dd i norsk helsevesen.

- Privat kj�pekraft skal ikke styre helsetilbudet.

- Politisk styring og innflytelse for � sikre velferdspolitiske m�l.

- Nasjonale helsepolitiske m�l skal lojalt f�lges opp.

- Forst�else og respekt for enkeltindividet og at pasienter gis informasjon og rett til medvirkning slik det er fastsatt i pasientrettighetsloven.

Et samlet Storting, b�de de som gikk inn for helseforetaksloven og mindretallet som gikk mot, sluttet seg til dette verdigrunnlaget.

En samlet komit� uttalte ogs� at "ved at staten samler ansvaret for sykehusene p� �n h�nd, p�tar staten seg samtidig ansvaret for at sykehusene yter kvalitativt gode helsetjenester til pasientene."

Det ble framholdt at en viktig premiss for reformarbeidet i helsesektoren er � sikre tilgangen til helsetjenester uavhengig av bosted og �konomi. Videre at reformen skal ivareta det nasjonale helsevesenet som trygghetsskapende element i samfunnet og at et velfungerende helsevesen er basert p� forst�else og respekt for enkeltindividet.

Det ble videre framholdt at en gjennomg�ende problemstilling er � finne balansen mellom lokal frihet i det enkelte foretak og n�dvendig overordnet statlig styring, og at reformens suksess vil avhenge av at denne balansen oppn�s.

Departementet la vekt p� at det i det videre arbeidet skulle skje en avklaring mellom myndighetstiltak og eiertiltak, og at det etableres systemer som sikrer rollemessige avklaringer mellom de to oppgavetypene. Som et av mange prioriterte tiltak innenfor reform ble det vist til behovet for bedre samordning av beredskapsplaner, h�ndtering av st�rre ulykker og krisesituasjoner.

Statsr�d T�nne p�pekte i debatten den 6. juni 2001 at: "den mest umiddelbare virkningen av denne saken er at dette ansvaret samles p� statens h�nd, representert ved helseministeren, og blir underlagt Stortingets demokratiske kontroll."

Ogs� fra flertalet i Stortinget som gikk inn for reformen, ble det framholdt i debatten 6. juni 2001 at det var viktig � plassere ansvaret hos storting og regjering, og ogs� at man endelig f�r et redskap der en har mulighet for � unng� et svarteperspill.

Meldingene om hva som n� skjer kan tyde p� en motsatt utvikling. Forslag om store endringer med bl.a. nedleggelser og sterk �kning i privatisering av helsevesenet m� v�re det motsatte av intensjonen om et sterkt og velfungerende offentlig helsevesen for � m�te b�de n�v�rende og framtidige pasientbehov.

Det som n� foreg�r med forslag om innskrenkninger og nedleggelser av lokalsykehus, akuttmedisinsk beredskap, f�dselstilbud, psykiatri og ambulansetjeneste, skaper usikkerhet bl.a. i forhold til om dette er i tr�d med de vedtak og m�lsettinger som er gjort av Stortinget. Det er i den sammenheng ogs� grunn til � minne om de intensjoner og vedtak som framkom i Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 43 (1999-2000) Om akuttmedisinsk beredskap, og som er nedfelt i Innst. S. nr. 30 (2000-2001).

Det er viktig at det �verste folkevalgte organ med ansvar for spesialisthelsetjenestene i landet faktisk foretar beslutninger om de overordnede sp�rsm�l vedr�rende st�rre endringer i struktur, lokalisering og kapasitetsniv� n�r det gjelder spesialisthelsetjenestene.

P� denne bakgrunn fremmes f�lgende forslag:

Stortinget ber Regjeringen om at st�rre endringer i struktur, lokalisering og kapasitetsniv� n�r det gjelder spesialisthelsetjenestene, og som ber�rer pasientene bl.a. i forhold til den akuttmedisinske beredskapen, psykiatrien, f�dselsomsorgen og ambulansetjenesten, blir forelagt Stortinget til behandling for � ivareta et helhetlig helsetilbud til hele befolkningen ut fra velferdsstatens og helsevesenets grunnleggende verdier.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

 

Source: NSD´s Archive of Party-Political Documents | Condition for Use of Data | Access to Data