This page is not translated to English

If the information on this page seems important, please contact PolSys

-----------------------------------------

14.03.03

Senterpartiet

Hovedsaker i Odd Roger Enoksens tale til Senterpartiets landsm�te:

Lokal velferd, n�ringsutvikling og EU

Lokal velferd, n�ringsutvikling og EU var hovedsakene i den talen avtroppende leder Odd Roger Enoksen holdt ved �pningen av Senterpartiets landsm�tet p� R�ros i dag.

-Vi m� gi kommunene handlefrihet til � utforme sine velferdstilbud ut fra egne behov og �nsker. Kommunene m� f� beholde mer av sine inntekter slik at de blir satt �konomisk i stand til � l�se oppgavene. Senterpartiet vil ha en �konomisk opptrappingsplan for kommunene der gjeldssanering og friere beskatningsrett ogs� inng�r som viktige elementer, sa Enoksen.

Enoksen understreket at det ikke er likegyldig hva slags n�ringsliv vi skal ha i framtida. Vi m� sette inn en ekstra innsats p� de omr�dene hvor vi allerede er blant de beste, og hvor vi har mulighet til � bli enda bedre. Dette gjelder maritime n�ringer, marin sektor, offshore, vertsindustri, romindustri, treforedling, naturbasert reiseliv og nisjer innenfor matproduksjon.

Et annet omr�de vil v�re bruk av gass til industriell utnyttelse. -Naturgass er et komparativt fortrinn som hele Norge b�r dra nytte av, gjennom � foredle den her i landet, sa Enoksen. Han understreket ogs� betydningen av forskning og kunnskapsutvikling.

Om EU-saken sa Enoksen at denne ikke m� bli den sentrale saken i h�stens valg. -Men vi skal forberede oss p� at Stortingsvalget i 2005 vil bli et EU-valg. Vi m� v�re forberedt p� � ta kampen en gang til - og vi skal vinne den p� samme m�ten som sist: Gjennom ei brei folkelig mobilisering, og ved � ha best kunnskap og de beste argumentene, sa Enoksen.

[Talen f�lger her:]

Landsm�tetale av Septerpartiets leder Odd Roger Enoksen

ved �pning av Senterpartiets landsm�te p� R�ros 14. mars 2003.

Kj�re landsm�te,

Den internasjonale situasjonen er mer spent enn p� ti�r. Verdenssamfunnet forbereder seg p� en varslet krig mot Irak, millioner av mennesker er p� flukt, mange trues av hungersn�d og t�rke. Terrorhandlinger har tatt flere tusen menneskeliv og skapt angst og utrygghet. Stadig hyppigere naturkatastrofer har tatt menneskeliv og �delagt store verdier i mange land. Mange mennesker rundt omkring i verden lever med konflikter av ulike slag som en del av sin hverdag.

Situasjonen p�krever ansvarlighet fra verdens ledere. Samarbeid og vilje til felles innsats for � bekjempe milj�problemer, terrorisme og ulike former for konflikter er n�dvendig.

FN m� spille en avgj�rende rolle i dette arbeidet. Det er derfor forstemmende � se at FNs autoritet settes under et slikt press som Georg W. Bush n� bidrar til.

FN som institusjon kan f� banes�r dersom USA n� g�r til krig mot Irak uten FN-mandat.

Motivene for en slik krig er uklare. FN krever avv�pning av Irak. Det stiller Senterpartiet seg 100% bak. USAs m�l er ikke bare avv�pning, men et regimeskifte. Dette har FN aldri bedt om. Dersom vi skulle legge oss p� en internasjonal strategi hvor det land som har st�rst milit�rmakt kan skifte ut regimer etter forgodtbefinnende, vil vi ikke bare skape en helt ny verdensorden, vi vil ogs� skape en farligere verden.

Krig m� alltid v�re siste utvei, og hva som skal oppn�s med en krig m� veies mot mulige konsekvenser. Risikoen med en krig i Irak vil v�re sv�rt stor.

Faren for oppl�sning av Irak er reell, med ustabilitet i hele regionen som resultat. Konflikten mellom israelere og palestinere vil kunne forsterkes. Videre er det grunn til � frykte hva denne konflikten medf�rer av kulturelle motsetninger i internasjonal politikk, der Vesten kan bli oppfattet som en kollektiv trussel i den muslimske verden. En slik situasjon svekker kampen mot terror, og den svekker v�r kollektive sikkerhet. Sist men ikke minst m� de humanit�re sidene ved en krig mot Irak bety at vi gj�r v�rt ytterste for � unng� krig.

FN har krevd avv�pning av landet, og denne prosessen er i gang. Leder for v�peninspekt�rene, Hans Blix, var i sin redegj�relse den 7. mars klar p� at inspeksjonene deres virker, og at inspekt�rene b�r f� fortsette sitt arbeid. Irak destruerer n� v�pen. Vi er opptatt av � st�tte FNs arbeid i Irak for � avv�pne Saddam Hussein. Irak utgj�r etter hva vi kan se ingen umiddelbar fare for verdensfreden. Vi har tid til � f�lge FNs v�peninspekt�rers anbefalinger.

Regjeringen har hele tiden henvist til det de kaller FN-sporet i denne saken. Vi har etterlyst en mer aktiv holdning fra norsk side for � aktivt v�re med og utforme dette s�kalte FN-sporet. Noen land har v�get � ta belastningen med � presentere alternativer; et fredsspor i stedet for et krigsspor. De har vist til at det finnes andre framgangsm�ter som kan erstatte et milit�rt angrep.

Dette har ogs� v�rt og er Senterpartiets linje. V�peninspekt�rene m� f� den tid de selv mener de trenger. Alle muligheter for fredelige l�sninger m� pr�ves.

Dessverre ser det ut som om krigen er i ferd med � bli uunng�elig, men verdenssamfunnet kan ikke tillate seg � avst� fra � advare USA p� det sterkeste mot en slik krig. Den norske regjerings unnfallenhet i denne alvorlige situasjonen er uakseptabel. Noen har ogs� hevdet at vi setter v�rt forhold til USA p� pr�ve med v�rt standpunkt. Jeg mener at som en av USAs n�rmeste allierte er det v�r plikt � si fra, ikke � innta en vente og se holdning slik statsministeren og utenriksministeren har gjort. Og USA p� sin side m� l�re seg � forst� og respektere at deres venner og allierte kan ha en annen oppfatning enn de har om hva som er rett og galt.

Kj�re landsm�te,

Det p�st�s fra enkelte at Senterpartiet ikke har noe prosjekt � samles om. At alt var s� mye enklere mens EU-kampen p�gikk. Dette er jeg fullstendig uenig i.

V�rt prosjekt er � bry oss om vanlige folks liv. Om folks uro n�r arbeidsplassen trues av nedlegginger og omstillingsprosesser. Om folks engstelse i forhold til kriminalitet eller �kende rusmisbruk. V�rt prosjekt er � bry oss om uroen til de som m� sende ungene sine langs en sterkt trafikkert skolevei. Og v�rt prosjekt er � bry oss om de som f�ler at hverdagen blir for vanskelig � mestre.

Senterpartiet �nsker � bygge samfunnet nedenfra. Derfor setter vi enkeltmenneskets hverdag i sentrum. Senterpartiet skal ikke v�re et redskap for embetsverk eller forsvarere av det best�ende. Senterpartiet skal representere fellesskapet og folkevettet, og vi skal forsvare folk flest.

Vett er likt fordelt utover landet, og maktapparatet i Oslo er definitivt ikke de beste til � styre utviklinga rundt om i lokalsamfunnene. V�r omsorg for det enkelte menneske gjenspeiles i utforminga av v�r politikk, og symboliseres gjennom v�rt slagord: "Lokalstyre framfor fjernkontroll"

Jeg skal gi dere et eksempel p� hva jeg mener: I Laksefjord i Finnmark har lokalbefolkningen f�rt en langvarig kamp for � beholde ambulansetjenesten i lokalsamfunnet. Helsetilsynet har gitt sitt syn p� saken: "Helsetilsynet finner at ca. 260 innbyggere, i et nasjonalt perspektiv, m� anses som et sv�rt lite befolkningsgrunnlag. Av dette f�lger ogs� at nytteeffekten i forbindelse med overlevelse og redusert helsetap ved akutt sykdom eller skade vil v�re begrenset".

Om en ambulanse p� stedet kan berge liv og helse s� vurderes alts� ikke dette til � ha stor nok nytteverdi i et nasjonalt perspektiv. De er for f�. Antall innbyggere er riktignok 360, ikke 260, men det hadde vel neppe endret konklusjonen. Senterpartiet har den stikk motsatte tiln�rmingen til politikken. Enkeltmennesket skal settes i sentrum.

Hvor mye tror dere det koster i �ret � beholde ambulansen i Laksefjord ? 700.000 kroner. Hvor store de reelle besparelsene kan komme til � bli er det ingen som har v�rt i stand til � finne ut.

V�r omsorg for det enkelte menneske gjenspeiles i utforminga av v�r politikk, og symboliseres i v�rt slagord: "Lokalstyre framfor fjernkontroll". Det svaret Laksefjords befolkning fikk i ambulansesaka viser hva fjernkontroll inneb�rer i praksis. N�r bare avstanden blir stor nok kan trygghet for liv og helse i et lite lokalsamfunn virke sm�tt. S� blir det jo ikke akkurat mindre fjernkontroll av at antall byr�kratstillinger i Oslo er �kt med 4.572 i l�pet av 6 �r, mens de 4 nordligste fylkene i samme periode har f�tt 1.607 f�rre.

S� f�r vi se da, hva som til slutt skjer med ambulansevedtaket. N�kkelen til ambulansen i Laksefjord er visstnok kommet bort, s� bilen st�r n� der den�

Ei ny tid og et samfunn i endring krever sj�lsagt nye l�sninger. Men vi kan ikke kaste vrak p� det som er verdt � ta vare p� og bygge videre p�. Vi kan ikke la �konomiske betraktninger g� foran hensynet til liv og helse. Vi m� heller ikke organisere samfunnet slik at vi skaper tungrodde byr�kratiske ordninger, hvor f�rre skal gj�re jobben mens flere skal kontrollere og flytte papir. Vi m� finne organisasjonsformer som gir den enkelte ansatte ansvar og innflytelse i forhold til egen arbeidssituasjon og som gir den enkelte borger st�rst mulig innflytelse p� sin egen hverdag.

Sp�r ansatte i Telenor, Statens Vegvesen, Posten eller Forsvaret om hvordan deres innflytelse over egen arbeidssituasjon har endret seg de siste �rene.

En som har hatt nesten hele sitt yrkesaktive liv i Statens Vegvesen sa det slik: "Mens vi f�r reparerte skaden p� veien n�r vi oppdaget den m� vi n� vente p� skriftlig beskjed fra et kontor i Moss". Om kontoret virkelig l� i Moss var han visst ikke helt sikker p�, men det var i alle fall forferdelig langt unna, og han lurte n� p� hvordan de kunne v�re bedre i stand til � vurdere om hullet m�tte repareres enn han som sto og tittet ned i det.

Noen p�st�r dette er mer effektivt. Andre sier det gir bedre kontroll med hva pengene brukes til. Et er sikkert, spesielt fornuftig er det ikke.

Vi lever i et annerledes land. Vi har tradisjon for n�rhet i sm�, oversiktelige enheter. Vi har tradisjon for � tenke fellesskap b�de i det sivile liv og gjennom et godt utviklet velferdssamfunn. Vi har ogs� tradisjon for folkelig styring og internasjonal solidaritet. Senterpartiet mener at dette er av de gode tingene ved Norge, som vi m� verne om og bygge videre p�. Dessverre er stortingsflertallet i en uhellig allianse med det s�kalte markedet i ferd med � endre dette. St�rre enheter, mer marked og mindre folkestyre er den resept som n� skrives ut.

Sporene av denne politikken ser vi allerede: Jeg kan ikke unnlate � komme inn p� situasjonen i helseforetakene. Under forberedelsen til den statlige overtakelsen fikk Senterpartiet utarbeidet en liste over hvilke lokalsykehus som med stor sannsynlighet ville komme til � bli nedlagt etter at staten hadde overtatt. Jeg tror det n� er p� tide � se p� den lista p� nytt. Gode helsetjenester er en vesentlig del av det velferdstilbudet vi skal gi v�re borgere. Vi kan derfor ikke tillate at dette sykehustilbudet svekkes gjennom nedlegging av f�deavdelinger og akuttmottak - eller at lokalsykehus legges ned. Vi vil be regjeringa legge fram en sak for Stortinget der vi f�r en gjennomgang over hva som er status i de planer som n� foreligger i de enkelte helseforetak, slik at Stortinget kan treffe n�dvendige tiltak.

For flere �r siden var jeg hos en �re/nese/hals-spesialist med min datter som slet med sine store mandler. Legen var litt i tvil om problemet var stort nok til at man burde operere, og ga f�lgende kommentar: "Vi operer ikke f�r vi mener det er helt n�dvendig, i motsetning til hva du ville ha opplevd om du hadde bodd i USA. Der er mandler god butikk, s� den er heldig den som kommer seg ut av sykehuset med mandlene i behold, uavhengig av hvorfor man egentlig er p� sykehus."

Historien fikk fornyet aktualitet da jeg leste Aftenspostens oppslag den 12. mars i �r om en p�fallende stor opphopning av barn i Agderfylkene som har f�tt fjernet mandlene og samtidig er registrert som "snorkere". Dette skal visstnok ha gitt sykehuset en ekstra inntekt p� 4 millioner.

Dette er uakseptable tilstander, og jeg forutsetter at helseministeren s�rger for � komme til bunns i disse sakene, og at han informerer Stortinget om hvilke tiltak han vil sette i verk overfor de som eventuelt urettmessig har skaffet seg inntekter eller som gjennomf�rer medisinske inngrep f�rst og fremst med tanke p� � oppn� �kte inntekter.

En fersk rapport viser at privat drevne sykehjem opererer med s� lave priser for � vinne anbud at det ikke er mulig � opprettholde forsvarlig drift. Sosialministerens svar p� den situasjonen som er avdekket p� flere sykehjem de siste dagene er � true kommuner med tvangsmulkt.

Kommunalministeren p� sin side er fortsatt overbevist om at det er mulig � oppn� betydelige kostnadsreduksjoner gjennom konkurranseutsetting.

Det g�r over min forstand at det er mulig for ansvarlige statsr�der � uttale seg s�nn, og for � si det p� godt nord-norsk: � blir kokforbanna n�r jeg h�rer at statsr�dene n� velter ansvaret for sin egen politikk over p� kommunene. Jeg blir like kokforbanna over � tenke p� alle de eldre som f�r mangelfull omsorg fordi regjeringa og stortingsflertallet mener skattelette til de som har mest fra f�r er viktigere enn � gi de som har bygd landet en verdig omsorg i sin alderdom.

Kommunalministeren er den st�rste trusselen mot folks velferd. Vi vet at om lag halvparten av landets kommuner m� kutte i tilbudet til sine innbyggere. Vi skaper ikke gode lokalsamfunn og gode velferdstilbud gjennom tvangsmulkt, forskrifter, stykkprisfinansiering statlig overstyring eller konkurranseutsetting.

Tvert imot. Vi m� gi kommunene handlefrihet til � utforme sine velferdstilbud ut fra egne behov og �nsker, og ikke minst: Kommunene m� f� beholde mer av sine inntekter slik at de blir satt �konomisk i stand til � l�se oppgavene.

For � skaffe bedre samsvar mellom p�lagte oppgaver og inntekter vil Senterpartiet ha en �konomisk opptrappingsplan. Her inng�r at kommunene f�r beholde mer av skatteinntektene. Vi vil ogs� f� p� plass en gjeldssletteordning i st�rrelsesorden 15 milliarder kroner, noe som vil lette driftssituasjonen for kommunene med 2 milliarder kroner. Dessuten vil vi gi kommunene friere beskatningsrett. Det vil si at kommunene skal f� lov til � selv bestemme sitt lokale skatte�re inntil et visst niv�. Dette kan komme som erstatning for dagens ordning med kommunal eiendomsskatt. Friere lokal beskatningsrett vil i tillegg �ke det demokratiske engasjementet, gjennom at folk ved valg kan foreta prioriteringer av viktige oppgaver eller prosjekter.

P� lengre sikt vil Senterpartiet gi kommunene forhandlingsrett med Staten. Kommunene og Staten m� bli likeverdige partnere i konsultasjonsordningene, der Staten forplikter seg p� de �konomiske rammene, mens kommunene forplikter seg til m�l i velferdstilbudet.

Jeg har registrert at det er uro rundt det barnehageforliket som v�r stortingsgruppe var med p� i juni i fjor. Jeg forst�r reaksjonene. Barnehageforliket gir utvilsomt en sterkere overstyring av kommunene enn det Senterpartiet �nsker. Vi var imidlertid i den situasjonen at vi m�tte velge mellom � g� inn i forhandllingene for � p�virke, eller akseptere en sv�rt d�rlig l�sning. Vi valgte alts� � g� inn i forhandlingene med m�lsetting om � unng� den rene stykkprisfinansieringsmodellen som opprinnelig l� i forslaget, og for � hindre den totale overstyring av kommunene som forslaget ogs� innebar.

Avtalen mellom Ap, Frp, Sv og Sp sikrer at kommunene fortsatt skal v�re �verste barnehagemyndighet med ansvar for full behovsdekning, samordning av opptak og for � administrere styringstiltak mellom barnehagene. Avtalen sikrer ogs� at kommunene skal f� tilskudd til barn med spesielle behov p� linje med det tilskudd som i dag gis til barn med funksjonshemminger.

Senterpartiet st�r ved den avtalen som er inng�tt, men stortingsgruppa vil i tr�d med avtalens punkt 2 ta initiativ til � dr�fte innretningen av avtalen i forbindelse med behandlingen av barnehagereformen som kommer til Stortinget i april.

N�ringslivet er inne i en vanskelig periode. Kronekurs, renteniv� og l�nnskostnader ligger betydelig over v�re konkurrentland, og vi har de siste m�nedene sett b�de nedleggelser av bedrifter, utflagging og �kende arbeidsledighet.

Siden samarbeidsregjeringen overtok har det blitt 75 flere arbeidsledige hver eneste dag. Det er n� over 100.000 registrerte ledige. Vi m� flere �r tilbake for � finne tilsvarende h�y arbeidsledighet. Til tross for dette er stramt budsjett, handlingsregelen, skattelette, n�ringsn�ytralitet og generelle rammebetingelser det eneste budskap regjeringens folk har � bidra med. Derfor er n�ringsministerens verkt�ykasse tom. Av den enkle grunn at regjeringa selv har fjernet alle virkemidler som kunne brukes til � bist� n�ringslivet i en vanskelig situasjon. Mens n�ringsministeren sitter stille p� sitt kontor, kom den tyske forbundskansleren ens �rend til Norge for � diskutere framtida til tyske skipsverft med Kjell Inge R�kke.

Ansgar Gabrielsens kommentar til at Fosen Mek. ble frikjent av �kokrim var kort og godt: "Jeg kommer ikke til � utbetale noe som helst".

Det var n�ringsministeren som anmeldte bedriften for bedrageri, men i stedet for � beklage det hele n�r �kokrim konkluderer med at det ikke foreligger noe straffbart, utbetale st�tten og gj�re det som st�r i hans makt for � gjenopprette tilliten til bedriften, velger han � sette i gang en ny granskning for � finne ut om det kan v�re grunnlag for � g� videre med saken. Det sies at ogs� andre verft vil ha krav p� utbetaling av st�tte hvis Fosen f�r det. Ja hva s�? Om norske verft kan tilf�res noen millioner innafor et godkjent regelverk skulle man tro n�ringsministeren var glad til. Nei - han skal alts� vurdere om det er grunnlag for � g� forf�lge saken videre.

N� f�r n�ringsministeren legge vekk sin misforst�tte prestisje og utbetale st�tten til Fosen. Om ikke skal i det minste Senterpartiet s�rge for at dette blir en sak for Stortinget.

Allerede i august i fjor, f�r industriens problemer fikk noen oppmerksomhet i den politiske debatten tok vi initiativ til en bred industripolitisk dugnad. I en henvendelse til de �vrige partiene p� Stortinget skisserte vi en rekke konkrete tiltak for � styrke industriens konkurranseevne. Blant annet tok vi til orde for � presisere sentralbankssjefens mandat i pengepolitikken p� en slik m�te at inflasjonsm�let skulle balanseres i forhold til m�let om stabil kronekurs og hensynet til produksjon og sysselsetting. At responsen fra de andre partiene var laber skal ikke stoppe oss. Senterpartiet skal v�re industriens, sm�bedriftenes og distriktenes fremste taler�r p� Stortinget.

Senterpartiet er en sterk tilhenger av en politikk som stimulerer til aktivt og lokalt eierskap.

En eier med engasjement i egen bedrift ut over interesse for overskudd og aksjekurs kan if�lge ulike rapporter gjennomg�ende vise til bedre resultater enn sammenlignbare bedrifter med passive eiere. Lokal forankring gir langt st�rre effekter for det �vrige lokale n�ringsliv gjennom bruk av lokale tjenester enn sammenlignbare bedrifter uten lokalt eierskap. Finansiering, regnskap, revisjon, juridisk bistand, ledelse, Fou-virksomhet og markedsarbeid er eksempler p� tjenester bedrifter med lokalt eierskap gjerne kj�per lokalt. Det skulle ikke v�re vanskelig � forst� betydningen av dette i forhold til � bygge opp under livskraftige lokalsamfunn med et langt mer variert arbeidsmarked � by p� enn om disse tjenestene ikke hadde blitt etterspurt lokalt.

For � n� v�re m�l om desentralisering av makt, kapital og arbeidsplasser m� vi v�re villig til � ta i bruk politiske virkemidler som kan stimulere en slik utvikling. Delingsmodellen fra 1992 har den motsatte effekt. Den straffer aktive eiere og stimulerer til passivitet. Senterpartiet m� derfor st� fast p� at delingsmodellen skal fjernes og erstattes med en skattemodell som stimulerer fram aktivt og lokalt eierskap.

For oss er det ikke likegyldig hva slags n�ringsliv vi skal ha i framtida.

Vi m� sette inn en ekstra innsats p� de omr�dene hvor vi allerede er blant de beste, og hvor vi har mulighet til � bli enda bedre: Maritime n�ringer, marin sektor, offshore, verftsindustri, romindustri, treforedling, naturbasert reiseliv og nisjer innafor matproduksjon.

Et slikt omr�de vil v�re bruk av gass til industriell utnyttelse. Naturgass er et komparativt fortrinn som hele Norge b�r dra nytte av, gjennom � foredle den her i landet. Staten m� bidra til � opprette et program for forskning og kommersialisering av teknologi innen CO2-deponering, og �kt industriell bruk av gassen. Gass m� nyttes offensivt i transportsektoren , og vi vil foresl� at det �remerkes midler til bygging av nye gassferjer som kan erstatte dagens ferjer over en ti�rsperiode. Vi �nsker en satsing der Staten m� inn med midler til store infrastrukturprosjekter, som for eksempel r�rledninger. Senterpartiet foresl�r derfor et politisk kompromiss for � f� fortgang i arbeidet: La Staten bidra med betydelige midler i et spleiselag sammen med n�ringslivet for � bygge r�rledning i omr�der det m�tte v�re aktuelt. Betingelsen fra Staten er at utbyggerne plikter � fjerne CO2 dersom gasse brukes til kraftproduksjon, slik at statlig st�tte ikke subsidierer gass til konvensjonelle gasskraftverk.

Det offentlige m� satse tungt p� forskning og kunnskapsutvikling. Kapitaltilgangen m� sikres. Senterpartiet mener det b�r vurderes � opprette et statlig fond som kan v�re medinvestor med norske bedrifter i forbindelse med oppkj�p og restrukturering av virksomheter. Vi krever at SND som et f�rste minimum m� tilf�res samme rammer som i 2001, og vi vil bygge ut regionale n�ringsfond.

Vi foresl�r ogs� � avvikle formueskatten p� n�ringsformue.

Sentrumsregjeringa viste at det er mulig � drive en m�lrettet distriktspolitikk som gir resultater. Det er nylig lagt fram en rapport fra SIVA og Universitet i Troms� som viser at etableringen av de 30 n�ringshagene er blitt en suksess.

Etablering av nettverk, faglige og sosiale m�teplasser og en lavere terskel for etablering vil komme til � �ke denne suksessen. 20 nye steder st�r i k� for � f� etablert n�ringshager, men manglende bevilgninger gj�r det usikkert n�r det kan la seg realisere.

Dette var bare et av de mange ulike tiltak som ble igangsatt av sentrumsregjeringa, men et eksempel som viser at mulighetene finnes hvis det er vilje til politisk styring og engasjement. Senterpartiet m� ogs� i framtida v�re en p�driver for denne m�ten � drive distrikts- og n�ringspolitikk p�.

Det er i distrikts-Norge grunnlaget for v�r velstand ligger. Det er derfor ikke bare v�rt h�ye kostnadsniv�, en h�y kronekurs og h�y rente som utgj�r en trussel mot framtidig verdiskaping.

Regjeringas og stortingsflertallets tafatthet i forhold til � drive en aktiv distriktspolitikk er en like stor trussel.

Norsk landbruk st�r overfor dramatiske utfordringer. F�r forslaget fra WTO-sekretariatet gjennomslag vil det v�re slutten for norsk landbruk slik vi kjenner det. Eus forslag vil ogs� f�re til omfattende og negative nedringer. WTO-forslaget er ikke bare dramatisk for landbruket. Svekkes landbruket svekkes lokalsamfunn over hele landet. N�ringsmiddelindustrien, reiseliv, handel og annet n�ringsliv blir ber�rt. Bygder uten b�nder blir fort bygder uten butikker, bensinstasjoner og skoler.

Det er ikke for de fattige b�ndene i U-landene at det blir kj�rt kampanje for full frihandel med mat. Ikke for forbrukernes del heller. Frihandel med mat �pner enorme markeder for de store multinasjonale matkonsernene. Det er ikke uten grunn at 75 land, over halvparten av WTOs medlemmer, mener at WTO kj�rer for fort fram.

Vi i Senterpartiet er stolt av v�re b�nder og vil kjempe for at vi ogs� i framtiden kan ha et livskraftig landbruk, et velholdt kulturlandskap og bosetting i hele landet. V�rt krav til regjeringen er at den gj�r sitt ytterste i forhandlingene framover. Norge m� knytte de n�dvendige allianser over en bred front for � bevare et milj�vennlig og desentralisert landbruk med ren og trygg mat.

Fiskerin�ringa vil v�re selve b�rebjelken i bosetting og sysselsetting langs kysten. Eksportverdien av norsk fisk er mer enn fordoblet siden 1994. Vi har alts� klart oss rimelig bra uten EU-medlemskap stikk i strid med ja-sidas sp�dommer.

V�r ressursforvaltning har i hovedsak vist seg vellykket. N� er strukturen i fiskerin�ringa under press av en fiskeriminister som dessverre ikke har vist at han har innsikt i de mange kompliserte forhold som m� tas hensyn til i denne n�ringa. Forslaget om omsettelige kvoter kombinert med satsning p� st�rre kystfart�y vil gj�re n�ringa s�rbar i forhold til variasjoner i kvotegrunnlag og priser. Omsetning av kvoter vil gj�re de aktive fiskerne til gjeldsslaver mens det er de som har en kvote til salgs som blir sittende p� den gr�nne gren. Kvotene vil over tid samles p� stadig f�rre hender, slik vi ser i oppdrettsn�ringa og i fiskerin�ringa p� Island. En slik utvikling vil Senterpartiet kjempe mot.

Norge er antakelig det landet i verden som er mest styrt etter meningsm�linger. Etter et par m�neder med positive EU-m�linger har ja-folket begynt � r�re p� seg igjen.

Jeg tror ja-folket ville st�tt seg p� � utvise litt mer sindighet. Hvis de vil ha EU-kamp, skal jeg love at det f�r de! Men jeg m� sp�rre Jens Stoltenberg og Jan Petersen: har dere virkelig ikke viktigere ting � foreta dere enn � tape enda en EU-kamp??

Tenkeboksene er i ferd med � fylles opp. Og nok en gang synes ja-sida at det er vi - nei-folket - som skal snu! Siden 1994 har v�re nei-argumenter styrket seg. Det ja-siden kalte skremselspropaganda i 1994 har blitt til realitet. Siden den gang har vi f�tt �MU med renter fastlagt av en sentralbank i Frankfurt. Vi har f�tt traktatsfestet en felles EU-h�r. Vi har f�tt �kt integrering av skatte- og avgiftspolitikk. Siden 1994 har vi f�tt Nice-traktaten som flytter EU i klart f�deralistisk retning. Og straks f�r EU egen grunnlov, forfattet av et Konvent som etter sigende best�r av 80 % f�deralister, og hvis leder attp�til har lansert sitt forslag p� nytt navn p� barnet, nemlig "Europas Forente Stater".

Vi ble beskyldt for � fare med skremselspropaganda, men vi har f�tt rett. Allikevel har tydeligvis ikke ja-siden blitt skremt inn i tenkeboksen. Det virker som om ja-folk er for EU uansett hva EU gj�r eller hva som skjer! Tror dere mange ja-folk snur dersom svenskene sier nei til �MU, slik det ligger an til p� meningsm�lingene? Neppe. Vil et nei i en folkeavstemning i s�kerlandene gj�re at ja-folk snur til nei? Neppe. Allikevel forventes det at "suget" fra �st- og sentraleuropa skal gj�re v�rt nei til et ja! Uansett hva EU finner p� � tre ned over hodene v�re, s� er ja-sida for. Matsminkedirektivet og barnematdirektivet svelges r�tt, selv om det utsetter nordmenn for helserisiko. Gassdirektivet som p�f�rer Norge milliardtap og elendig ressursforvaltning p� sokkelen aksepteres uten debatt.

Ja-folk sier ja - uansett. Og s� kaller de oss fanatiske i v�rt EU-standpunkt?

Det sies ofte at nordmenn har sagt nei til EU to ganger f�r. Det er for s� vidt ikke riktig. I 1972 sa det norske folk nei til EF, og i 1994 til EU; en delvis overnasjonal organisasjon med store ambisjoner. Men i en tredje folkeavstemning er det Europas Forente Stater vi skal si ja eller nei til. Da skal det norske folk ta stilling til hvorvidt Norge b�r bli en delstat under f�deralmakten i Br�ssel. Og allikevel synes ja-siden at dette er en enkel sak � som kan unnagj�res kjapt!

I neste EU-kamp skal vi forholde oss til en politisk union som best�r av en halv milliard mennesker! Ja-siden framholder ved enhver anledning EU-utvidelsen som sitt kronargument, men de unnlater � fortelle folk at det utvidede EU med 25 land vil bli dobbelt s� stort som USA. Historien har aldri gitt oss noe eksempel p� en s� stor union som har fungert demokratisk. Nice-traktaten fra �r 2000 endret spillereglene for � gj�re utvidelsen spiselig for de st�rste landene i EU. Resultatet er mer overnasjonalitet, og mer makt til de store p� bekostning av de sm�. For Norge betyr dette at vi i dag ville f�tt omtrent 11 representanter i EU-parlamentet, mot 15 i 1994, til tross for at EU-parlamentet utvides fra 628 til 720 medlemmer.

I dette EU vil ja-siden inn for � p�virke! En ting er sikkert; Norge ville p�virkes atskillig mer av EU enn EU ville p�virkes av Norge. Den svake stemmen vi ville f� er en ussel erstatning for handlefrihet utenfor. Da vil mange innvende: E�S har gjort Norge mer EU-likt. Det er dessverre riktig. Jeg vet ikke om alle er klar over det, men Norge styres i dag av en president. Einar Bull er president i ESA, og han har som president st�rre makt i Norge enn de fleste av norske folkevalgte politikere. ESA kommer med stadig nye krav. Bare en av fire saker som ESA h�ndterer er brakt p� bane av enkeltpersoner eller bedrifter eller andre som f�ler seg diskriminert i forhold til E�S-regelverket. Tre av fire saker blir reist p� ESAs eget initiativ.

I 1994 lovte Gunnar Berge, dav�rende Kommunalminister, at differensiert arbeidsgiveravgift ikke skulle omfattes av E�S-avtalen. Vi hevdet det motsatte. I denne m�neden f�r vi ultimatumet fra ESA om endelig avvikling av den differensierte arbeidsgiveravgiften. 60000 arbeidsplasser i distrikts-Norge er truet, halvparten av dem i privat n�ringsliv. I Finnmark kan s� mye som 20 % av sysselsettingen v�re truet.

B�de Foss og Stoltenberg er enige med oss i at differensiert arbeidsgiveravgift er et s�rdeles effektivt og treffsikkert virkemiddel. Denne uken krevde Jens Stoltenberg at Norge b�r g� til sak mot EU for � beholde arbeidsgiveravgiften. Dettan e bra! Jamannen Stoltenberg har jo til stadighet sagt at vi m� inn i EU for � p�virke EU til det bedre. Han sier at Norge m� v�re et foregangsland p� de omr�dene vi er gode p�. I s� fall burde jo EU studere det norske systemet for � bruke det i sin egen regionalpolitikk, i stedet for � tvinge Norge til � avvikle den, akkurat som de tvang Sverige i kne p� liknende ordninger! N� har Stoltenberg sett at det ikke var s� lett � v�re foregangsland i EU. Vi er glade for at vi er flere er villige til � vise standhaftighet mot ESA, det var jammen p� tide. Vi skal holde Stoltenberg i armen helt inn d�ra til EFTA-domstolen, og sammen kjempe distriktenes sak!

E�S-avtalen var en midlertidig n�dl�sning som ja-siden tvang igjennom mens de ventet p� at folket deres skulle ta til vettet. Men vi m� aldri finne oss i at den samme ja-siden som aksepterte E�S-makkverket, n� bruker makkverket som et EU-argument! Til tross for E�S, slipper Norge fortsatt unna EUs landbrukspolitikk, fiskeripolitikk, �MU, naturressursforvaltning, utenriks- og sikkerhetspolitikk, EUs institusjoner og byr�krati osv. osv. Hvorfor skulle v�rt nei til E�S bli til et ja til EU???

Ja-sidens strategi har hele tiden v�rt � trette oss ut helt til vi sier ja av ren utmattelse. E�S-avtalen gj�r nok skjebnetroen blant folk sterkere, men vi skal ikke la den overmanne oss!

60.000 arbeidsplasser kan g� tapt i Norge! Allikevel t�r ikke Stortingsflertallet � stille sp�rsm�lstegn ved hensiktsmessigheten til E�S-avtalen og mulige alternative tilknytningsformer. Hva er ja-folk s� redde for? Er �penhet og debatt om E�S-avtalen for mye forlangt?

N�r EU krever en tjuedobling av v�re bidrag i E�S burde vi kunne forvente at regjeringen veier fordeler ved E�S-avtalen opp mot ulempene. Fortsatt har jeg ikke forst�tt logikken i at vi skal betale 3,5 milliarder kroner for � f� d�rligere markedsadgang for fisk? Det ville alts� v�re gunstigere for Norge � kompensere n�ringslivet for svekket markedsadgang enn � akseptere de ublu pengekravene fra EU. Men like ille er det at en svekka markedsadgang vil ramme s�kerlandenes - og s�rlig Polens - foredlingsindustri minst like hardt som vi rammes i Norge. Polsk fiskeforedlingsindustri er helt avhengig av frihandelsavtalen med Norge som EU n� vil fjerne. Jomenn kalte de utvidelsen for et solidaritetsprosjekt!

EU-saken m� ikke bli den sentrale saken i h�stens valg. Men vi skal forberede oss p� at Stortingsvalget i 2005 vil bli et EU-valg. Vi m� v�re forberedt p� � ta kampen en gang til - og vi skal vinne den p� samme m�te som sist: Gjennom ei brei folkelig mobilisering, og ved � ha best kunnskap og de beste argumentene.

Kj�re Landsm�te,

I tida etter valget h�sten 2001 er det gjort et betydelig arbeid i partiet. Gjennom et titalls utvalg og en betydelig deltakelse fra v�re mange medlemmer rundt omkring i det ganske land har vi pr�vd v�re standpunkter p� ulike politikkomr�der. Vi har ogs� som et resultat av valget v�rt n�dt til � gjennomf�re omfattende kostnadsreduksjoner i partiorganisasjonen. Det har ikke v�rt mulig � unng� at dette har ber�rt mange av v�re ansatte, og jeg vil benytte denne anledningen til � takke hver enkelt av dere for den m�ten dere har stilt opp p�. Dere har vist at dere ikke bare er ansatt i partiet, men at dere i h�yeste grad lever b�de for og med partiet. La oss gi v�re ansatte en velfortjent applaus.

Vel vitende om at vi har krevende oppgaver foran oss har sentralstyret hatt fokus p� arbeidet med � utvikle og konkretisere v�r politikk, utmeisle valgplattformen for h�stens lokalvalg og legge til rette for at det n� skal v�re mulig � h�ste der vi har s�dd.

� oppn� resultater i form av tilslutning til v�r politikk er ikke en jobb noen f� kan gj�re. Det er gjennom samhold, omsorg for hverandre, at vi vil hverandre vel, at vi arbeider langsiktig og mot samme m�l, v�re tro mot v�re idealer, og ved � vise at vi er til � stole p� at vi kan oppn� resultater.

Det har v�rt sagt om Senterpartiet, at i v�re beste stunder er vi mer enn et parti; vi er en bevegelse. En bevegelse som drives framover av fellesskapet som oppst�r av � kjempe for felles visjoner. Kj�re venner i Senterpartiet; la oss dyrke den bevegelsen. For det er behov for oss:

Alle de som vil kjempe for de n�re lokalsamfunnene de skal vite at Senterpartiet skal kjempe sammen med dem.

De som vil kjempe for levende bygder hvor ungdom t�r � satse p� framtida, de skal vite at Senterpartiet kjemper for det samme.

De som vil kjempe for fellesskap som skaper stolthet og identitet, de skal vite at de har Senterpartiet p� sitt lag.

Nettopp i disse tider, n�r visjonene synes � ha blitt ofret p� profittens alter, da trengs det noen som vet at folk vil v�kne, og at vinden ifra H�yre snart vil snu. Jeg vil gjerne avslutte min siste landsm�tetale med � gj�re tidligere Sp-leder Gunnar St�lseth sine ord til mine: "Hadde ikke Senterpartiet eksistert, ville vi ha m�ttet stifte det".

Tilbake til innholdsfortegnelsen

 

Source: NSD´s Archive of Party-Political Documents | Condition for Use of Data | Access to Data