Fra Kristent Samlingspartis valgprogram 2001

P. KRISTENT SAMLINGSPARTIS SYN P� �VRIGHETEN

1. Ingen har rettmessig makt uten at den er gitt av Gud

All makt og autoritet som mennesker med rette ut�ver overfor andre mennesker har sin hjemmel hos Gud. Det 4. bud gir foreldre og andre foresatte myndighet over barn. (Efes. 6,1-3.). Og Det nye testamente gir �vrigheten myndighet over innbyggerne i landet. (Rom. 13,1.) Men alle som har makt er pliktige til � ut�ve den i overensstemmelse med Guds Ord. (Jes. 5,20; 10,1.) Makt som ikke har hjemmel i Guds Ord eller som ikke ut�ves i overensstemmelse med Guds Ord er maktmisbruk. Alle som har makt kan bli fristet til � misbruke den. Maktmisbruk i statsstyrelsen kan motarbeides ved maktfordeling.

I det gamle Israel ga Gud alle lovene. Dette kan vi lese om i Moseb�kene. Egentlig er Gud opphavet til alle gode lover her i verden. Lover som er i strid med Guds Ord er alltid d�rlige og skadelige lover. I den f�rste tiden etter at Israel hadde g�tt inn i Kana'ans land hadde de ingen jordisk konge. Herren var deres konge. (Dom. 8,23. 1. Sam. 8,5; 10,19 og 12,12.) Men Herren oppreiste dem dommere. (Dom. 2,18.) Hver mann gjorde det som var rett i hans egne �yne. (Dom. 17,6; 21,5.)

Alle konger og herskere p� jorden har egentlig sin makt fra Herren som er kongenes konge og herrenes herre. (1. Tim. 5,15.) Bibelen sier klart at enhver konge p� jorden er innsatt av Gud som er den egentlige konge. (Dan. 2,21; 4,17; 4,26 og 5,21.) Kongen har et direkte personlig ansvar overfor Gud. Kongens makt skal v�re innskrenket. I det gamle Israel fastsatte Gud lover for konged�mmet. (1. Sam. 10,25. 5. Mos. 17,14 fg.)

Ingen ting skjer tilfeldig i denne verden, selv om det sv�rt ofte ser slik ut. (Matt. 10, 29-30.) Grunnloven (Konstitusjonen) av 1814 var en gave fra Gud til Norge som svar p� b�nn. Vi fikk en grunnlov som var basert p� Bibelen og p� gammel norsk tradisjon og tenkem�te og som derfor ble til velsignelse for folket. F�rste prinsipp i v�r statsforfatning er at vi skal ha et innskrenket og arvelig konged�mme av Guds n�de. At vi skulle ha et konged�mme av Guds n�de var uttrykkelig nevnt i Eidsvollsgrunnloven. Innskrenkningen i kongemakten skjer i prinsippet ved den makt og funksjon som Grunnloven i sitt avsnitt C tillegger den lovgivende og bevilgende makt som er det nyopprettede Stortinget. Kongen er folkets representant, gitt det av Gud. Han har sin makt og rett b�de i kraft av Grunnloven og sitt guddommelige kall. Siden han har sin makt fra Gud, har han et spesielt ansvar overfor Gud. Suvereniteten utg�r fra Gud og blir hos folket. Men suvereniteten ut�ves p� folkets vegne av statsmaktene. Kongen st�r i en s�rstilling. Han skal regjere b�de etter folkeviljen, slik den fremkommer i Stortinget eller ved folkeavstemninger, og etter Guds lov. Hans rett til � sanksjonere lovene skal sikre at alle lover er i overensstemmelse med Grunnloven og Guds Ord og at det er tatt tilb�rlig hensyn til mindretallet. Grunnloven innf�rte en tredeling av makten i tr�d med den erkjennelse man hadde kommet frem til om hvorledes maktmisbruk best skulle unng�s. Ved siden av Kongen som utgj�r den ut�vende makt og Stortinget som utgj�r den lovgivende og bevilgende makt har vi domstolene som utgj�r den d�mmende makt.

Domstolene, som f.eks H�yesterett, kan bli n�dt til � tolke lovene i den forstand at de m� ta stilling til situasjoner som ikke er direkte beskrevet i lovene. De m� da fors�ke � finne ut hva som var lovgivernes intensjon, osv. Men H�yesterett har ikke anledning til � tolke bort klare lovtekster. Lover som f. eks. Fosterdrapsloven, Partnerskapsloven og store deler av Likestillingsloven er klart i strid med b�de Grunnlovens bokstav og Grunnlovens �nd. Grunnloven sl�r ettertrykkelig fast i mange paragrafer at Kristendommen en statens offentlige religion, og at statsmakten er forpliktet p� dette, i flere sammenhenger endog ved ed. De nevne lover er derfor oppr�rske lover som ikke er gyldig lov i Norge, uansett hva H�yesterett svikaktig har hevdet. Disse antikristelige og menneskefiendtlige lovene er ikke forpliktende for norske borgere. N�r f. eks. statsmakten i Norge vil presse norske leger og helsepersonell til � medvirke til fosterdrap, er dette en uhyrlighet som setter norske styresmakter i klasse med Nazi-Tyskland og Sovjetunionen.

Kristent Samlingsparti �nsker � gjenopprette det konged�mmet og den maktfordelingen som vi fikk i 1814. Virkelig folkestyre og demokrati med like rett for alle lar seg neppe praktisere p� annen m�te. Ved � velge Kongen (kongeslekten) som organ for folkeviljen ved siden av Stortinget sikrer folket seg mot at Stortinget praktiserer flertallsdemokrati som i praksis blir flertallstyranni, dvs. at en del av folket hersker over resten.

En innvending mot dette syn er at vi lett kan f� en d�rlig konge. Det er flere ting � si til det. Ogs� presidenter eller andre valgte politikere kan v�re d�rlige p� forskjellig vis. N�r vi har et konged�mme har folket et stort ansvar for � p�virke og be for den som skal bli konge. (1. Tim. 2,2.) I Norges Grunnlov, � 5 st�r det: "Kongens Person er hellig; han kan ikke lastes, eller anklages. Ansvarligheten paaligger hans Raad." Selv en d�rlig konge kan komme til � skaffe seg en god regjering. Dersom han har d�rlige regjeringsmedlemmer som gj�r gale ting, kan de risikere � bli stilt for riksrett. De mulige farene ved kongemakten er derfor ikke fullt s� store som man skulle tro. P� den annen side er det uhyre viktig med maktfordeling. Og at det finnes en enkeltperson med ansvar og myndighet som kan ta beslutninger i krisesituasjoner. Et eksempel er 1940, da Kong Haakon oppf�rte seg eksemplarisk, i motsetning til regjeringen og flere av representantene for de andre statsmaktene.

N�r Grunnloven sier "Kongen", s� mener den Kongen, den mener ikke regjeringen. N�r Grunnloven mener regjeringen, s� taler den om statsr�det som er noe annet enn Kongen. Parlamentarismen er et brudd p� Grunnloven og inneb�rer at regjeringen f�r Stortinget som herre og Kongen som tjener. Landets Konge, som er Konstitusjonens b�rende prinsipp, f�r ikke en gang lov til � ha selvstendige meninger p� linje med alle andre mennesker. Stortinget har tatt fra ham denne retten og forf�rer ham til � underskrive lover som kvalifiserer til evig fortapelse. Her er det noe fundamentalt galt! Og feilen er at Grunnlovens bokstav og �nd ikke f�lges. Parlamentarismen kan aldri bli sedvanerett i Norge. For lov er lov s� lenge den best�r. N�r tiden er inne kan Kongen ta tilbake sin lovlige myndighet og ut�ve sin klare, grunnlovbestemte rett. Da vil den ut�vende makt regjere i hele folkets og landets interesse, etter mottoet: Alt for Norge!

Det blir stundom argumentert med at Eidsvollsgenerasjonen ikke kan binde fremtidige generasjoner. Hver generasjon m� ha anledning til � forme sin egen grunnlov p� fritt grunnlag, sier man. Dette kan h�res riktig ut i f�rste omgang. Men da ser man bort fra at Gud har gitt menneskene i hvert land visse tidl�se uforanderlige rettigheter som setter absolutte grenser for statens rettmessige makt. Disse rettighetene kalles ofte naturretten. Historikerne er enige om at Eidsvollsgrunnloven har sin forutsetning i naturretten. Derfor m� vi respektere � 112 som sl�r fast at forandringer i Grunnloven ikke m� motsi Grunnlovens prinsipper eller forandre Konstitusjonens �nd. Hovedprinsippet i naturretten er tanken om folkets suverenitet, alts� nasjonal selvstendighet og indre folkestyre. Stortingsrepresentanter og regjering og embetsverk skal v�re folkets tjenere, ikke dets herrer. I gamle Norge og Danmark ble lovene til p� tingene som et resultat av et samarbeid mellom konge og folk. Liknende forhandlinger mellom konge og folk som gjenspeiler prinsippet om indre folkestyre kan vi se eksempler p� i Bibelen. (2. Kr�n. 10 og 11,4.) Kongen skal ikke opph�ye seg over folket. (5. Mos. 17,20.) Kongelovene i Bibelen gjenspeiler prinsippet om nasjonal selvstendighet. (5. Mos. 17, 15.)

Det blir helt galt n�r Stortinget vil forandre Grunnloven etter sitt eget forgodtbefinnende. Det er fullstendig uholdbart � basere Norges forfatning p� prinsipper som avhenger av Stortingsflertallet til enhver tid. Det er ikke Stortinget som har opprettet Konstitusjonen, men det er Konstitusjonen som har opprettet Stortinget og de andre statsmaktene. Menneskerettigheter med eiendomsrett og rettssikkerhet og ytringsfrihet forutsetter en rettsstat med maktfordeling mellom statsmaktene og grenser for statens makt i forhold til individet. Disse grensene m� v�re av absolutt natur. Kristent Samlingsparti �nsker � stanse Stortingets maktmisbruk. Partiet g�r derfor inn for � gjenreise maktfordelingen som vi hadde i Grunnloven av 1814. Den forskyvning av makt som har funnet sted til fordel for Stortinget har v�rt meget skadelig for landet og representerer en alvorlig fare for Norges selvstendighet og for folkestyret.

2. Enkeltmenneskets lydighet mot �vrigheten

Enkeltmenneskets plikt til lydighet mot �vrigheten kan belyses ved to grunnleggende skriftsteder. F�rst Rom 13,1-7: "Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg. For det er ikke �vrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud. Den som setter seg opp mot �vrigheten, st�r Guds ordning imot. Men de som st�r imot, skal f� sin dom. For de som styrer, er ikke til skrekk for dem som gj�r godt, men for dem som gj�r ondt. Vil du slippe � v�re redd for �vrigheten, s� gj�r det gode. Da skal du f� ros av den. For den er Guds tjener, til gagn for deg. Men gj�r du det som er ondt, da frykt! Den b�rer jo ikke sverdet for ingenting. For den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gj�r det onde. Derfor er det n�dvendig � underordne seg, ikke bare av frykt for straffen, men ogs� for samvittighetens skyld. Derfor betaler dere jo ogs� skatt, for de er Guds tjenere som nettopp tar vare p� dette. Gi alle det dere skylder dem: skatt til dem som har krav p� skatt, toll til dem som har rett til toll, frykt til dem som skal fryktes, �re til dem som b�r �res."

Vi vil understreke to prinsipielle ting i forbindelse med dette skriftstedet. Skriftstedet viser for det f�rste hvorledes vi skal oppf�re oss overfor en �vrighet som st�r helt p� Guds side. Da skal vi praktisere fullstendig lydighet i alle ting. For det andre vil vi understreke at ogs� en �vrighet som ikke handler etter Guds vilje er innsatt av Gud. Gud kan f. eks. ha innsatt den for � straffe eller tukte folket. Ogs� mot slike �vrigheter skal vi vise lydighet. Vi skal naturlig nok v�re lydige n�r en ugudelig �vrighet gj�r noe �penbart nyttig som for eksempel � regulere trafikken eller � gi gode bestemmelser som gj�r det lettere � fange forbrytere eller � forhindre brann. Men vi m� ogs� v�re lydige mot bestemmelser som er til ulempe for oss. Josef og Maria m�tte dra fra Nasaret til Betlehem da Maria var h�ygravid. (Luk. 2, 1-7.) Og Jesus aksepterte � betale skatt til den hedenske Keiseren som okkuperte landet. (Matt. 22,15-21.) N�r man aksepterte � bruke Keiserens mynt, m�tte man ogs� finne seg i � betale skatt til Keiseren. Det faktum at man ut fra Bibelen er pliktig til � v�re lydig mot lover og bestemmelser som man har ulempe av og er uenig i er det meget viktig � merke seg. For det betyr at kristne mennesker b�r v�re sterkt engasjert i � s�rge for at vi f�r gode �vrigheter. Det kan vi gj�re ved � bruke v�re demokratiske rettigheter. Og vi har store muligheter til � p�virke �vrigheten gjennom b�nn til Gud. (1. Tim. 2, 1-4.) Vi kan ogs� komme i en situasjon hvor vi med v�pen i h�nd m� kjempe mot en �vrighet som ikke retter seg etter landets lover slik som det f.eks. skjedde under 2. verdenskrig. For heller ikke Det nye testamente forbyr krigstjeneste (Luk. 3, 14. Rom. 13, 4.)

Men lydigheten mot �vrigheten skal ha sin klare begrensning som er gitt ved neste grunnleggende skriftsted. Dette handler om en situasjon da apostlene kom i konflikt med �vrigheten i Jerusalem. Ap. gj. 5,29: "Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker!" Dersom �vrigheten gir lover og bestemmelser som g�r imot det som Gud befaler, er vi pliktige til � v�re ulydige mot �vrigheten. Vi skal for eksempel ikke v�re lydige dersom �vrigheten nekter oss � forkynne Guds Ord eller vitne om Jesus. Heller ikke skal vi v�re lydige dersom �vrigheten befaler oss � drepe eller fengsle uskyldige mennesker. Slike situasjoner har vi i Norge i forbindelse med helsepersonell som beg�r fosterdrap og mennesker som blir fengslet fordi de praktiserer Guds Ord og protesterer mot drapene. Det kan ogs� tenkes grensetilfelle hvor �vrigheten indirekte g�r mot Guds Ord. Den enkelte m� da lytte til sin samvittighet under skriftstudium og b�nn og eventuelt faste og r�dslaging med andre kristne.

3. Enkeltmenneskets frihet i forhold til �vrigheten

I den sosialistiske plan�konomi er det staten som i det store og hele bestemmer hvorledes landets ressurser (arbeidskraft, natur og kapital) skal anvendes. Kristent Samlingsparti �nsker i harmoni med Bibelen og Grunnloven at enkeltindividene og familiene skal bestemme dette. Uten privat eiendomsrett og markeds�konomi blir det heller ikke noen personlig frihet og �ndsfrihet. Kristne mennesker som fors�ker � leve etter Guds Ord er opptatt av nestekj�rlighet og av � utf�re de to hovedoppdragene som er nevnt ovenfor, kulturoppdraget og misjonsoppdraget. De vil bruke mye av sine ressurser p� n�dhjelp, u-hjelp og misjon. Og de vil ha et begrenset personlig forbruk. (1. Tim. 6,6 og 6,8.) I tr�d med kulturoppdraget vil de ogs� v�re opptatt av � begrense forurensningene. De vil ogs� v�re arbeidssomme og kreative. (Ordspr. 31, 10-28. Efes. 4,28. 2. Tess. 3,10.) Og de vil leve et n�kternt liv uten overdrevet forbruk. (1. Joh. 2, 16.) De vil v�re �rlige. (Efes. 4,25.) De vil ha et ryddig seksualliv. (Heb. 13,4.) Og de vil v�re lydige mot �vrigheten. (Rom. 13,1.) Det er lite behov for � regulere livsf�rselen til slike mennesker. De kan f� frihet uten � misbruke den, fordi de har en innebygd ansvarsnorm som fungerer.

I et ikke kristent eller avkristnet samfunn vil vi i meget stor grad finne det motsatte av de egenskaper og holdninger som er skissert ovenfor. I et slikt samfunn vil det lett oppst� uheldige fenomener og situasjoner dersom enkeltindividene og familiene gis stor frihet. N�r idealet blir egoistisk nytelse blir det vanskelig � styre et land. Derfor er det bare unntaksvis at vi finner sanne demokratier i andre land enn i land hvor protestantisk kristendom har dominert folket gjennom flere generasjoner.

Vi innr�mmer villig at det finnes mange kristne som lever et d�rlig liv og mange ikke-kristne som lever et bra liv. Likevel kan vi generelt konkludere med at kristendom fremmer ansvarsf�lelse og gir grunnlag for personlig frihet. Mens avkristning fremmer egoisme og skaper behov for kontroll, regulering og tvang. Disse prinsipper illustreres klart av utviklingen i Norge etter 2. verdenskrig. Tilliten til enkeltmennesket blir stadig mindre, og det innf�res mer og mer av kontroll og regulering. Men parallelt med denne utviklingen har vi ogs� hatt en avkristning av selve statsstyret. Denne avkristningen har resultert i frihet for nedbrytende krefter, men undertrykkelse av oppbyggelige krefter. Vi har f�tt mer og mer av pornografi, blasfemi, drikkepress og annen d�rlig p�virkning. Samtidig er god p�virkning som kristendomsundervisning, b�nn og salmesang i skolen, friskoler og sann bibelsk forkynnelse i kirker og i NRK blitt motarbeidet. Denne avkristningen er stort sett blitt p�dyttet folket av �vrigheten, mot folkets vilje. Flertallet av det norske folk har klart gitt uttrykk for at de vil at barna deres skal oppdras i kristendom og har v�rt motstandere av ugudelige lover. Kristent Samlingsparti vil gjeninnf�re konfesjonsbundet kristendomsoppl�ring og kristen oppseding i skolen. Dette er n�dvendig dersom vi skal kunne opprettholde v�r frihet og v�rt demokrati.

4. Landet skal styres etter lover som vanlige folk kan forst�

Kristent Samlingsparti g�r inn for at landet skal styres etter lover som er vedtatt i Stortinget innenfor Grunnlovens ramme. Overfl�dige lover b�r avskaffes. Lover som gir omfattende fullmakter til byr�kratiet b�r mest mulig unng�s. Lovene skal v�re lettforst�elige, enkle og forutsigbare. Lover som f�rst og fremst ber�rer vanlige folk skal v�re s� enkle at vanlige folk skal kunne forst� dem.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

 

Kilde: Partidokumentarkivet ved NSD | Vilkår for bruk av data | Utlevering av data