Program - Kristent Samlingsparti

Vedtatt p� partiets landsm�te 30. august 2008

1. PARTIETS FUNDAMENT

2. NORGES FORHOLD TIL VERDEN

Norge b�r ha en vedvarende suverenitet som en kristen rettsstat, uten overnasjonal styring. Det er folket selv som skal bestemme. Alt m� skje innenfor Grunnlovens rammer. I unntakstilfeller kan det v�re aktuelt med en folkeavstemming.Norge skal holdes utenfor EU, E�S og Schengen-avtalen. Vi skal ha et selvstendig og fritt folk, i et fritt land, i tr�d med v�r Grunnlov.

I stedet g�r vi inn for en frihandelsavtale p� lik linje med Sveits, som har en minst like god avtale p� dette omr�det som Norge har gjennom E�S. (I tillegg slipper Sveits � f� hundrevis av lover og forordninger tr�dd ned over hodet p� seg, som her hos oss.)

Vi gir v�r st�tte til at Israel skal eksistere under trygge forhold og innenfor grenser som kan forsvares. Vi �nsker et vedtak som umiddelbart godtar flytting av Israels ambassade til Jerusalem.

Norge m� forplikte seg til � arbeide mot all form for forf�lgelse, b�de kulturelt og religi�st. Hvert individ m� sikres frihet og rett til � tro og mene det man �nsker og vil uten overgrep og forf�lgelse.

Gud �nsker at mennesker skal ha frihet og rett til valg. Dette kommer klart frem i Bibelen. Kristent Samlingsparti �nsker � gi "hjelp til selvhjelp" i U-hjelpsprogrammet.

Vi �nsker mest mulig frihandel, men politikken skal gjennomf�res med n�dvendige unntak der det er helt p�krevd, og med godt skj�nn. En skal s�rlig s�ke � gi rettigheter og �pne muligheter for u-landene i den tredje verden.

Mest av alt tror vi p� skikkelig "undervisning" og kunnskapsbyggende programmer. Dvs. skole og utdanning. Dette er et meget viktig fundament innen �hjelp til selvhjelp� (for eks gi l�n til kj�p av produksjonsmidler i U-land), som er grunnpilaren for utvikling og �konomisk forst�else, og som skaper vekst i ethvert utviklingsland.

Kristent Samlingsparti �nsker en spesiell tilknytning til de vestlige demokratier og der fastholdningen av medlemskapet i NATO er viktig. For �vrig tror vi USA er en minst like sikker og antatt bedre samarbeidspartner for Norge enn hva EU eller Europa er.

En av grunnene til at vi tror USA kan v�re en sikrere og mer p�litelig samarbeidspartner for Norge, er selve grunnholdningene USA har somdemokratisk nasjon og forholdet til Bibelen og kristendommen. Europa preges av langt st�rre forfall b�de kulturelt og n�r det gjelder de kristne grunnverdier.

Kristent Samlingsparti vil:

3. FLYKTNINGPOLITIKKEN

Viktige begreper

3,1: Store endringer i befolkningen i Norge

Norge og resten av Vest-Europa er i rask endring p� grunn av stor innvandring de siste 40-50 �rene. I dag har 38% av barna i Oslo-skolene ikke-vestlig opprinnelse. Denne andelen vil trolig overskride 50% om noen f� �r, ettersom �kningen har v�rt p� 2-3 % per �r de siste �rene.

Forskning viser at 66 % av alle med innvandrerbakgrunn i 1999 var under 10 �r, mens bare 14 % av Norges totale befolkning var under 10 �r. Kort fortalt: Innvandrerne f�r atskillig flere barn enn etniske nordmenn. Dette vil f� dramatiske f�lger for den fremtidige befolkningssam-mensetningen. Muslimene er den st�rste religi�se minoriteten i Norge, noe som p� sikt kan by p� store kulturelle og politiske utfordringer. For et par �r siden anslo Nazneen Khan-�strem i sin bok antallet muslimer i Norge til � v�re ca. 120 000, men dette tallet er trolig for lavt. Tallet p� ikke-vestlige innvandrere totalt ansl�s i dag til � v�re ca. 400 000. Statistikk viser at muslimer f�r ca. tre ganger s� mange barn som oss europeere. If�lge forskeren Gabriel Goldberg vil Europa v�re ugjenkjennelig i l�pet av et par ti�r. Islam er i sterk vekst, mens kristendommen st�r svakt.

3,2: Erfaringene fra Danmark og Nederland

Danmark innf�rte i 2002 en 24-�rsregel for familieetablering/henteekteskap, noe som har f�rt til at innvandring ved gifterm�l har sunket til det halve. Nederland innf�rte i 2004 et krav om at b�de mann og kone m� ha fylt 21 �r og at partner i Nederland m� tjene 120 % minimums-inntekt. Erfaringene fra Danmark viser ogs� at 24-�rsregelen har bidratt til at flere innvand-rerungdommer tar utdannelse. I Norge er det ingen aldersgrense for henteekteskap, noe som betyr at mange gifter seg og henter ektefelle fra foreldrenes opprinnelsesland allerede i 18-�rsalderen. En del av disse ekteskapene karakteriseres som tvangsekteskap.

3,3: Asyls�kere

Norge har bundet seg til en rekke internasjonale konvensjoner om � ta imot mennesker som s�ker asyl. Disse har rett til � f� sin s�knad om asyl vurdert. Vi m� imidlertid skille mellom dem som virkelig har behov for beskyttelse og dem som bare er �konomiske flyktninger, eller som for eksempel konverterer til kristendommen �p� liksom� i h�p om � f� opphold i Norge. Her er det flere forhold som man b�r ta stilling til:

3,4: Konvertitt-saker

Dette er saker der en muslim for eksempel hevder � ha konvertert til kristendommen. Dette er noks� kompliserte saker. UDIs og Utlendingsnemdas (UNEs) nye praksis med � intervjue konvertitter om hans/hennes kristne tro bifalles, idet det blir lettere � skille ekte konvertitter fra falske. Dette medf�rer ogs� at de menighetene og organisasjonene som d�per asyls�kere, har en jobb � gj�re i forhold til oppl�ring i den kristne tro.

3,5: Krav om raskere behandling av asylsaker

Til tross for m�let om grundig behandling av hver enkelt s�knad, b�r saksbehandlingstiden reduseres. I dag er det slik at UDI og UNE sitter p� asylsakene i opptil fem �r. Vi har mange eksempler p� afghanere som har v�rt her i fire-fem �r uten � ha f�tt noe endelig vedtak. Denne sendrektige saksbehandlingen er lite gunstig i forhold til eventuell tilbakesending til hjemlandet. Den lange ventetiden er ogs� en stor p�kjenning for dem det gjelder.

3,6: �konomisk st�tte ved retur til hjemlandet

Kristent Samlingsparti mener at de som sendes ut av Norge med tvang, skal f� en mindre sum til � klare seg med den f�rste tiden i hjemlandet, noe som vil gj�re returen mindre traumatisk.

3,7: �pne eller lukkede asylmottak?

Kristent Samlingsparti �nsker � opprettholde ordningen med �pne asylmottak. Likedan at ordningen med at asyls�kere kan f� midlertidig arbeidstillatelse, opprettholdes. Flere �r i et lukket asylmottak er en betydelig psykisk belastning for de det gjelder. �pne asylmottak er ogs� en forutsetning for � kunne drive f eks kristent arbeid blant asyls�kerne. Adgangen til arbeidstillatelse virker ogs� kriminalitetsforebyggende.

3,8: Integreringsfremmende tiltak

Vi har i dag en ordning med minimum 300 timers obligatorisk undervisning i norsk og samfunnskunnskap for personer som har f�tt opphold i Norge etter 1.september 2005. Denne ordningen fungerer slik at de ikke f�r permanent bosettingstillatelse uten � kunne dokumentere at det har tatt de 300 timene. Dette er en meget gunstig ordning som b�r videref�res. E�S-medlemmer m� i dag betale for � g� p� norskkurs. Kristent Samlingsparti mener at grunnoppl�ring i norsk skal v�re bli gratis for alle. Kristent Samlingsparti mener at en innvandrer sjelden kan g� inn i en jobb etter bare 300 timer norskundervisning. Tallet m� derfor avpasses i henhold til den enkeltes behov.

3,9: Aktuelle virkemidler og regelverk

3,9,1: Flyktningemottak n�rmest mulig den enkeltes hjemland

Kristent Samlingsparti mener, rent generelt, at i stedet for � ta flyktningene inn i Norge, b�r Norge s� sant dette er mulig, bidra til � dekke utgiftene til flyktningmottak s� n�rt som mulig opp mot de land de kommer fra. Dette vil utvilsomt gi hjelp og trygghet til langt flere mennesker for samme sum som det vil koste � ha �n flyktning i Norge

3,9,2: Kommunene m� v�re motivert til � ta imot flyktninger

Uansett m� det v�re den enkelte kommune som selv bestemmer hvorvidt og i hvilket omfang man skal motta flyktninger. Flyktningmottak m� ikke p�legges kommunene av UDI, men v�re en sak som kommunene selv vedtar. Vedkommende kommune m� f� tilstrekkelig statlig st�tte slik at kommunen ikke �konomisk taper p� det.

3,9,3: Familiegjenforening

Familiegjenforening for innvandrere i Norge m� begrenses til ektefelle og egne barn under 15 �r. Ektefellene m� v�re fylt 24 �r. Dette ogs� under forutsetning av at den eller de personer som bor i Norge, kan fors�rge disse. Det b�r kunne kreves DNA-test for � bevise familietil-h�righet.

3,9,4: Respekt for Norges lover

Et velfungerende demokratisk samfunn baseres p� verdier som rettssikkerhet, ytringsfrihet, eiendomsrett, organisasjonsfrihet, likestilling og rett til � velge ektemake. Ulike grupper av innvandrere m� respektere de grunnleggende lovreglene og normene som det norske samfunnet bygger p�.

3,9,5: Aktiv integreringspolitikk

Det er viktig � f�re en aktiv integreringspolitikk. Det m� sette krav til spr�koppl�ring, kjennskap til norsk kultur og samfunnsliv. Innvandrere m� kunne inviteres til � sette seg inn i norske verdier, kristen oppseding osv.

Kristent Samlingsparti g�r inn for � innf�re oppholdstillatelse p� pr�ve, som etter n�ye vurdering kan skiftes ut med permanent oppholdstillatelse etter en pr�vetid p� 4-5 �r.Dette for � kunne sile ut kriminelle og for � kunne sende disse raskt tilbake til hjemlandet.

3,9,6: Innvandringspolitikken m� gi den beskyttelse enkeltindivider har behov for

Et overordnet m�l i flyktningepolitikken m� v�re � s�rge for beskyttelse til dem som trenger det. Norsk politikk overfor flyktninger, asyls�kere og arbeidss�kere m� bygge p� toleranse, ikke-diskriminering, likeverd og rettferdighet. Vi m� se det enkelte menneske og ikke grupper.

4. MILJ�

Forurensningen av luft, jord og vann har �kt i omfang og m� tas alvorlig. Vi b�r huske p� at egentlig er all forurensning ressurser p� avveie. Alle utslipp b�r fors�kes redusert, og det som tilbakef�res til jord, sj� og vann m� renses i st�rst mulig grad. Vi har alle et ansvar for � gj�re det vi kan for at v�r vakre natur ikke skal skades ytterligere. Forurensning fra industri i utlandet er et

problem for Norge som vi m� ta alvorlig, og i samarbeid med andre nasjoner fors�ke � redusere. Ingen har rett til � skade andres liv eller eiendom gjennom � skade milj�et.

Det m� settes inn tiltak for � redusere CO�-utslippene. Her m� Norge bruke sine store �konomiske ressurser til � igangsette forskning av ny teknologi som kan redusere CO�-utslippene. Vi m� ogs� st�tte tiltak for reduksjon av utslipp i U-land.

Kristent Samlingsparti ser allikevel stor forskjell p� v�rt grisgrendte Norge og de meget tettbygde str�k mange steder i verden. Vi mener derfor at det ikke er n�dvendig med den meget h�ye bensinprisen vi har i Norge som et middel til � redusert CO�-utslippene. H�ye bensinpriser reduserer v�r befolknings private �konomi. �kt st�tte til utskiftning av gammel og forurensende bilpark m� v�re en prioritering, noe som vil v�re med p� � redusere CO�-utslippene og � redusere bensinforbruket.

Kristent Samlingsparti vil:

5. HELSE OG SOSIAL

Helsepolitikken m� bygges p� udiskutable og selvf�lgelige rettigheter for pasienter/brukere. Helsesektoren er et felles ansvar for alle i samfunnet. Dette verken kan eller b�r overlates helt til et profesjonelt upersonlig apparat. Oppgaver for trengende vil alltid v�re en oppgave for medmennesker med et personlig engasjement.

De lange sykehusk�ene er blitt et stort problem i v�rt helsevesen. Noen steder er det overbelastning, mens andre steder er det ledig plass.

Arbeidsmilj�loven m� mykes opp, slik at det blir st�rre fleksibilitet til � utf�re p�trengende oppgaver. I tillegg til de offentlige sykehus �nskes private. Offentlig helsevesen og private m� samarbeide og ikke se p� hverandre som konkurrenter. Dette vil v�re et verdifullt supple-ment. Private b�r f� statlig st�tte, p� lik linje med det offentlige.

Ungdommen skal f�re v�rt samfunn videre. Vi m� forebygge helseskader, vold og kriminalitet, f eks p� grunn av alkohol, narkotika og tobakk.

De eldres status i samfunnet m� oppgraderes, da de ofte sitter inne med verdifulle menneskelige og kunnskapsmessige ressurser. De eldre m� i st�rst mulig grad, under forutsetning av at de selv �nsker det, bli satt i stand til � kunne bo hjemme.

Samtidig m� det brukes langt st�rre �konomiske ressurser p� � bygge tilstrekkelig antall sykehjem. I dag okkuperes sykehusene med pasienter som ville hatt det bedre p� et sykehjem. I en tid der det mange steder er mangel p� sykehusplasser, vil utbygging av sykehjemsplasser frigi sykehusplasser og dermed korte ned p� sykehusk�en. Dette vil ogs� v�re en �konomisk gevinst, da en sykehjemsplass koster ca 30 % mindre enn en sykehusplass.

Ensomhet blant eldre er i dag et voksende problem. Likeledes viser rapporter at eldre trenger aktiviteter og stimuli b�de i hjem, omsorgsboliger og p� sykehjem. En gruppe som n� er voksende, er gruppen med demens. Denne gruppen vil bli en utfordring for eldreomsorgen i fremtiden.

Kristent Samlingsparti vil arbeide for at funksjonshemmede, trygdede, minstepensjonister, enefors�rgere og andre grupper som har det vanskelig i samfunnet, skal f� det lettere �konomisk, praktisk og arbeidsmessig slik at de f�r et fullverdig liv og en enklere hverdag.

Organiseringen av helse Norge i dag, med egne styrer for b�de helseregionene og helseforetakene, fungerer ikke i dag til det beste for pasientene. Dette m� det i neste stortingsperiode sette fokus p�, for � se om dagens organisering b�r endres.

Det antas at det i Norge i dag er ca 15.000 aktive injiserende rusmiddelavhengige. Antall narkotikarelaterte d�dsfall (overdosed�dsfall) ligger h�yt i Norge. Overdosene i 2007 �kte med 49 � fra 195 i 2006 til 244 i 2007. Nesten hele �kningen i narkotikarelatert d�delighet er kommet i Oslo, hvor antallet har �kt fra 72 i 2006 til 109 i 2007, en �kning p� hele 51 prosent. Det er store k�er for � f� behandling for rusmiddelavhengighet. I dag st�r 4000 i k� for � komme inn til behandling. I tillegg viser forskning at ca. 200 000 barn (et forsiktig anslag) lider under foreldrenes rusmiddelproblemer. Dette er en gruppe som er s�rlig risikoutsatt for selv � utvikle rusmiddelproblemer. Forebygging, tidlig intervensjon, behandling og rehabilitering er viktige momenter for � bekjempe rusmiddelavhengighet.

90.000 nordmenn er storbrukere av alkohol (1/2 flaske brennevin hver dag). Nordmenn drikker i snitt to liter ren alkohol mer per �r i dag enn i 1982. Ikke siden 1970 har vi drukket s� mye alkohol som n�. I dag er det nesten like mange kvinner som menn som drikker alkohol. Utviklingen er tilsvarende i ungdomsgruppen. Mens det i 1956 var 31 pst. av ungdom i alderen 18 til 20 �r som ikke drakk alkoholholdig drikk, er den tilsvarende andel n� godt under 10 pst. Dette vil Kristent Samlingsparti gj�re noe med. Ved � g� inn for � endre alkoholloven til � ha samme stengetider (kl 0100) gjeldende i alle kommuner og ved � heve aldersgrensen for �l og vin til 20 �r, innskrenkes alkoholtilgangen. All forskning viser at redusert tilgang til alkohol gir mindre bruk av alkohol.

Over 50 utf�rte aborter pr dag kan ikke godtas i Norge som en sivilisert velferdsstat. Abort er � ta liv. Til tross for store summer bevilget til abortforebyggende tiltak, kan det ikke sies at antall aborter g�r ned. Abortloven slik den er i dag, representerer velferdsstaten Norges st�rste etiske dilemma og utfordring. Kristent Samlingsparti vil derfor arbeide for at det blir en konstruktiv, reflektert prosess p� politisk toppniv� som f�rer til tiltak sterke nok til at vi vil se en drastisk reduksjon av antall aborter. Alle tiltak skal sikte inn mot at mor og barn skal komme godt ut av prosessen, begge parter med liv og helse i behold.

Kristent Samlingsparti vil:

6. SAMFERDSEL, TRANSPORT OG KOMMUNIKASJON

Det m� opprettholdes et bredest mulig kommunikasjonsnett med tog, buss, trikk, fly, T-bane, b�t og ferger, slik at dette blir til best mulig nytte for alle som bor i v�rt vidstrakte land. Transport av varer og tjenester er en stor utgift for bedriftene, og privatbilismen og all transport med bil for�vrig skal ikke v�re noen "melkeku" for staten. Fraktomkostninger og avgifter m� reduseres kraftig. Dette vil tjene den enkelte og samfunnet i sin helhet.

Transportbedriftene m� gis rimelige vilk�r s� de kan konkurrere med utenlandske transportselskaper. Kristent Samlingsparti vil arbeide imot at de store utenlandske transport�rene skal "feie unna" det norske n�ringslivet p� omr�det.

Kristent Samlingsparti �nsker at all organisering av samferdsel skal settes �under lupen�, slik at b�de effektivitet og funksjon f�r en maksimal utnyttelse.

Konkurransefortrinnet skal gjelde. Det skal v�re plass til b�de private og offentlige akt�rer uten at dette skal sl� ut i ubalansen.

B�de skips- og jernbanetrafikken burde med fordel kunne utnyttes bedre i transportapparatet enn det vi ser i dag. Dette for � unng� at veinettet blir p�f�rt altfor store belastninger med tungtransporter, noe som igjen resulterer til et stadig �kende ulykkestall langs veiene v�re.

Kristent Samlingsparti g�r inn for at det settes inn h�yhastighetstog mellom v�re st�rste byer. Nasjonal�konomisk vil dette l�nne seg, bl a ved at slike tog vil redusere flytrafikken. I tillegg m� det ogs� bygges skipstunneler, bl a gjennom Stadlandet.

Kristent Samlingsparti vil:

7. SKOLE OG UTDANNING

Skolens rolle er � underst�tte og videref�re barnas oppdragelse ved � formidle kunnskap og kultur. Sentrale m�l m� v�re ansvarsf�lelse overfor seg selv og andre, individuell vekst og respekt for foresatte.

Undervisningen m� foreg� i hensiktsmessige lokaler og trygge skoleplasser. Kristent Samlingsparti vil g� inn for � beholde skolens kristne form�lsparagraf, som sl�r fast at b�de grunnskole og videreg�ende skole skal gi barna en "kristen og moralsk oppseding". Vi vil ta bort KRL-faget (kristendoms-, religions- og livssynskunnskap) som ble innf�rt i 1997 og erstatte det med et rent kristendomsfag. Kristendomsl�rer skal i grunnskolen komme fra den menighet foreldrene tilh�rer.

Undervisning i fremmede religioner b�r f�rst skje p� ungdomskoletrinnet, og da som en del av samfunnsfagene.

Elevene m� f� anledning til � l�re ut fra evnene hver enkelt besitter. De m� ogs� l�re seg disiplin, orden og flid.

Alle skal ha rett til alternativ undervisning ved skoleaktiviteter som strider mot deres sam-vittighet. Det �konomiske ansvaret for skolen b�r flyttes fra kommune til stat.

Privatskoler og hjemmeundervisning m� f� bedre vilk�r. Foreldrene, sammen med barna, m� kunne bestemme om de skal g� p� offentlig skole, privat skole, eller f� hjemmeunder-visning.

Bevilgningene til skoleverket m� f�lge elevene som et tilskudd fra det offentlige med et fast bel�p pr. elev slik at private skoler f�r samme �konomiske vilk�r som offentlige. Staten b�r ogs� dekke kostnadene med utarbeidelse av hjemmeundervisningsopplegg, samt veiledning for slike foreldre.

Skole og frivillige organisasjoner m� komme inn p� et tidlig tidspunkt i oppveksten til barn og unge, for � formidle gode holdninger mot kriminalitet og mobbing.

Opplysning om skadevirkningene ved bruk av narkotika, alkohol og tobakk b�r bli et obligatorisk fag i grunnskolen.

Undervisningen ved universitet og h�yskoler b�r styrkes kunnskapsmessig og evolusjons-teorien m� ikke bli ener�dende i universitetsmilj�er da dette ikke er bevist. L�ren er ogs� i strid med Guds egen beretning om hvordan skapelsen foregikk.

Det m� bevilges mer midler til utbygging av studentboliger. I dag er husv�re som leies p� det �pne markedet mange steder for kostbare og mange studenter har ikke r�d til � leie dem.

Kristent Samlingsparti vil:

8. FAMILIEN

Unders�kelser viser at skilsmissetallene er h�ye. Det er derfor viktig med veiledning og kurs til foreldre. Dette gjelder b�de f�rstegangsf�dende, ten�ringsforeldre og ogs� ved skilsmisser der barn er involvert.

Ny ekteskapslov som gir homofile og lesbiske samme rettigheter som ekteskap mellom mann og kvinne, ble vedtatt av den R�dgr�nne regjeringen i denne stortingsperioden. Saken ble kj�rt igjennom som en hastesak. Kristent Samlingsparti vil ha omkamp p� dette vedtaket og kjempe for � f� tilbake den opprinnelige ekteskapsloven som gir rett til ekteskap mellom mann og kvinne. Ellers devalueres/forringes ekteskapets stilling i samfunnet. Gud skapte mennesket til mann og kvinne, og Bibelen gir klare advarsler om homofili.

De h�ye skattene og avgiftene familiene har i dag, �ver stort press p� foreldrene slik at de begge f�ler de m� ut i arbeidslivet utenfor hjemmet. Dette er med p� � svekke oppdragerrollen, og gir familien liten mulighet for fleksibilitet.Kristent Samlingsparti vil senke skattene for familier i etableringsfasen, s� familien selv gis valgfrihet til � disponere over sin egen tid med barna.

Det at en av foreldrene er hjemme med barna, deler av dagen eller hele, b�r ikke f� innvirkning p� den fremtidige pensjonen.

Kristent Samlingsparti vil derfor g� inn for en ektefelle/delt beskatning, slik at skatten utlignes mellom de to inntektene.

Kontantst�tten m� �kes for alle slik at ektefeller har en reell valgfrihet til � kunne v�re hjemme med sine barn i stedet for � tvinges til � ha dem i barnehage.

Det m� sees spesielle ordninger for eneforeldre slik at de f�r samme rettigheter og muligheter til � v�re hjemme med barnet.

F�dselspenger m� �kes slik at de som ikke st�r i full jobb, f�r like mye i f�dselspenger som de med 100 % jobb.

Frivillighetsmeldinga (St.meld.nr.39) viser at det er over 115.000 frivillige organisasjoner i Norge og at det utf�res i overkant av 113.000 frivillige �rsverk for frivillige organisasjoner. Andelen av befolkningen som deltar i frivillig arbeid, er rekordh�y i internasjonale sammenligninger. Dette tilsier at det er mange familiemedlemmer som er engasjert i frivillig arbeid. Kristent Samlingsparti g�r inn for at det ikke legges merverdiavgift p� frivillig arbeid. Det v�re seg i idrettsorganisasjoner og innen annet frivillig arbeid. Vi g�r ogs� inn for � legge til rette for ordninger som kan utl�se driftstilskudd � ogs� for sm�, frivillige organisasjoner.

Kristent Samlingsparti vil:

9. BARNEVERN

I et harmonisk samfunn er det foreldrene som gir barna en trygg og omsorgsfull oppvekst. Trygghet i oppveksten er en forutsetning for at barna skal vokse ut av barndommen og bli selvstendige og ansvarsbevisste borgere. Samfunnet har imidlertid forandret seg betydelig, til flere uheldige former for familieforhold.

Det at ekteskap og andre stabile familieforbindelser blir oppl�st, f�r store f�lger for barna. Vold og omsorgssvikt kan f�lge med. Disse familieforhold gj�r at barn trenger en bedre rettsbeskyttelse, og f�rer ogs� til at foreldrene trenger mer hjelp i omsorgsrollen. M�let er derfor at barnevernet forbedres, at det blir tatt rettssikkerhetsmessige hensyn til barn og foreldre og at Barnevernloven revideres. Barnets beste m� komme i sentrum i enhver familieoppl�sning. Det m� gis hjelp til foreldre som ikke greier omsorgsoppgaven.

Foreldre m� alltid varsles f�rst f�r barnevernet kan behandle saken. Alle foreldre b�r ha rettshjelp, og gis �konomisk st�tte der kostnadene ikke kan dekkes av egen �konomi. I alle saker der omsasorgsovertagelse er resultatet, m�det, i utgangspunktet, sees p� om barna har det best hos foreldrene f�r avgj�relse tas. Dette kan imidlertid ikke gjelde der rusmiddelbruk og/eller psykiske sykdommer hos p�r�rende f�rer til omsorgssvikt, eller der vold og mis-handling f�rer til skader p� barn, og barnet derfor raskt m� tas bort fra hjemmet.

Beviselig vold og omsorgssvikt m� legges til grunn for � skille biologiske foreldre fra barna ved tvang. Der hvor det blir gjort vedtak om omsorgsoverdragelse, m� f�rst den n�rmeste i familien kontaktes som et fremtidig alternativ til fosterhjem. Besteforeldre kan i denne forbindelse v�re en god l�sning dersom de mener de har kapasitet til � p�ta seg oppgaven. Dette m� nedfelles i Barnevernloven, slik at besteforeldre gis lovmessig rett til samv�r med barnebarna.

Det har blitt et mer hensynsl�st samfunn, der seksuell utnyttelse av barn har f�tt et st�rre omfang. Denne seksuelle utnyttelsen av barn m� f� en langt strengere strafferamme.

Vi vet ogs� at uskyldige personer er id�mt uberettiget straff. Dette har store konsekvenser for vedkommende ved at det er vanskelig � bli kvitt beskyldningene. I slike tilfeller m� vedkommende v�re berettiget til erstatning.

Kristent Samlingsparti vil:

10. SONING

Kristent Samlingsparti aksepterer ikke at fengselsstraff skal v�re assosiert med snillisme, men den m� ha en form av frihetsber�velse slik at den blir oppfattet som straff. At innsatte skal ha krav overfor fengselsbetjenter eller fengselssystemet godtas ikke. Tvert imot, innsatte skal l�re seg � ta hensyn til andre, l�re seg disiplin og respekt.

Men bare fengselsstraff i seg selv ville v�re meningsl�st uten en god rehabilitering til samfunns-nyttig livsstil. Det burde ogs� v�re mulig, i st�rre utstrekning, � vurdere samfunnsnyttig arbeid som alternativ til fengselsstraff. Unntatt m� v�re volds- og sedelighetsforbryter.

60 % av alle som sitter i fengsel, har et rusmiddelproblem. Mange av dem er s�kalte gjengangere. Disse b�r d�mmes til behandling for sitt rusmiddelproblem, som del av ordin�r fengselsstraff. Dette vil v�re med p� � minske soningsk�ene og forebygge dagens rusmiddelproblem. Et stort problem for rusavhengige n�r de har sonet sin straff, er at de har stor gjeld og ingen inntekt. Det b�r derfor sees p� en gjeldsordning i forhold til � kunne klare et rusfritt liv.

Kristent Samlingsparti g�r inn for opprettelse av private/statlige bedrifter, der fengslede kan arbeide under oppsyn av fengselsbetjenter, og hvor de kan sone slik at de kan bli hjulpet til � fungere i samfunnet. Dette, til sammen, ville spare samfunnet for store �konomiske summer. Det vil ogs� forhindre soningsk�.

Kristent Samlingsparti vil:

11. ET TRYGT SAMFUNN

Kristent Samlingsparti �nsker et samfunn som kan v�re trygt for innbyggerne � bevege seg fritt i. Derfor mener vi at rettsystemet m� sees n�rmere p�.

Kristent Samlingsparti ser det som et form�l at enhver id�mmelse av fengselsstraff m� ha som m�l at den skal virke preventiv, og v�re avskrekkende for � motvirke videre kriminelle handlinger for lovbryteren. Det vil si at den ogs� m� v�re allmennpreventiv, slik at lovbryterens straff f�r konsekvenser for allmennhetens syn p� lovbrudd. Kristent Samlingsparti vil at forbrytere som beg�r grov vold og seksuell utnyttelse av barn, skal ha strengere straffeutm�ling enn i dag.

Unders�kelser viser at seksuelt utnyttede barn har store vanskeligheter med sosial tilpasning, selvrespekt og tilpasning til arbeidslivets utfordringer og at seksuelt utnyttelse av barn frar�ve barnet hele dets trygghet og h�p for fremtiden.Kristent Samlingsparti vil derfor spesielt n�r det gjelder disse barna, ha fokus p� strengere straffer for overgriperen.

Kristent Samlingsparti �nsker en gjennomgang av rettssystemet som i dag fungerer slik at mange voldtektsmenn g�r fri fra straff slik at kvinner beskyttes mot voldtekter.

Kristent Samlingsparti vil arbeide for at det ikke skal v�re kvantumsrabatt p� tyveri, slik at gjentagende tyverier eller lovbrudd skal ha samme straffeutm�ling som f�rste eller andre lovbrudd.

F�rstegangslovbrudd m� ha et rimelig forhold av straff, gjentatte lovbrudd strengere straff. Situasjonen i dag er at personen som er grepet i f�rste eller annen gangs tyveri/forbrytelse av mildere karakter, uten frykt for flere p�gripelser, kan fortsette uten at det f�r konsekvenser for straffeutm�lingen. F�rstegangsforbrytere m� f� st�rst mulig sjanse til rehabilitering. M�let m� v�re � unng� gjentatte kriminelle handlinger.

Ny teknologi kan bli et hjelpemiddel for politiet ved at innsatte som er p� perm, blir utstyrte med en EL-brikke for identifikasjon av et navigasjonssystem. Dette b�r gjelde pedofile og andre grupper som er en fare for samfunnet.

Kristent Samlingsparti vil:

12. DOMSTOLENE

Kristent Samlingsparti vil:

13. POLITI OG P�TALEMYNDIGHETER

Kristent Samlingsparti ser at politi og lensmannsetaten m� effektiviseres. Denne muligheten kan oppn�s gjennom et n�rmere samarbeid mellom politidistrikter og lensmannskontorer, der disse ligger n�rt i avstand til hverandre. Ved en sammensl�ing av disse etatene, og med opprettelse av fellesordninger, vil det bli mulig � frigj�re tjenestemenn til operativ tjeneste.

P�talemyndighetene m� avhjelpes med den store saksmengden de i dag ofte har. Dette kan gj�res ved at privatpraktiserende advokater f�rer offentlige straffesaker for p�talemyn-dighetene. Samarbeid vil f�re til at straffesaker med kjente gjerningspersoner ikke blir henlagt.

Smugling av narkotika er blitt mer omfattende, og har f�rt til at mange unge er blitt avhengige av narkotiske stoffer. Menneskesmugling er og blir en stor belastning p� samfunnet. Kristent Samlingsparti vil arbeide for bekjempelse av narkotika og menneskesmugling ved et mer effektivt samarbeid mellom politi, tollvesen og kystvakten.En m� ogs� arbeide for et tettere samarbeid med myndigheter internasjonalt.

Kristent Samlingsparti vil:

14. FORSVARET

Det er sagt at et land som ikke tar kostnadene og belastningen med � bygge opp et eget sterkt forsvar, ikke kan regne med � beholde sin selvstendighet over tid. I de perioder hvor Norge har satset p� n�ytralitet og alliansefrihet, er vi blitt h�rtatt. Kristent Samlingsparti g�r derfor inn for � bygge opp et sterkt og moderne forsvar, med en solid tilknytning til NATO.

Verden er blitt en arneplass for terrorister, med basis i ulike ekstremistiske ideologier og religioner. Norge, med sine oljeplattformer og omstridte havomr�der, vil her v�re meget s�rbar. Kristent Samlingsparti mener det er viktig � tilrettelegge og dyktiggj�re v�rt forsvar til � m�te slik terrorisme. Vi mener at vi her m� knytte oss opp mot sterke land, som har de samme samfunnsordninger og styresett som v�rt eget, spesielt Storbritannia og USA. Dette betyr at vi m� v�re �pne for � la v�rt milit�re personell delta i b�de milit�re og freds-bevarende operasjoner, som for eksempel Afghanistan og Irak.

Det er kommet kritikk fra offiserer i farlig krigstjeneste i utlandet om at de ikke f�r den n�dvendige st�tte fra v�r R�dgr�nne regjering. Kristent Samlingsparti vil p� det sterkeste gi disse offiserer sin st�tte. Venstresidens manglende forst�else for et sterkt forsvar m� ikke gi som konsekvens at v�re utsendte milit�re styrker i farlig krigstjeneste ikke f�r den sikkerhet de trenger p� grunn av manglende �konomiske bevilgninger

I og med v�r store satsing p� olje i v�re n�re havomr�der g�r Kristent Samlingsparti inn for en sterk kystvakt.

Verneplikten m� effektiviseres og gj�res mer realistisk. Det m� utdannes et sterkt reservekorps som kan kalles inn n�r dette kreves. Reservekorpset m�, p� samme m�te som yrkesbefal og yrkessoldater, f� en fullgod utdannelse og trening. Treningen m� skje gjennom s� realistiske �velser som mulig, samt ved � delta i milit�re og fredsbevarende operasjoner i andre land.

Forsvaret er i de senere �r blitt systematisk nedbygget. Kristent Samlingsparti g�r inn for en kraftig opprustning av v�rt forsvar, slik at vi blir i stand til � forsvare v�rt land.

Milit�rbudsjettet m� �kes for � tilfredsstille ovennevnte punkter og m�lsetninger.

15. ISRAEL

Situasjonen i Midt�sten, og s�rlig i Israel, har utviklet seg til det verre, og faktisk f�tt globale ringvirkninger. Forholdet Israel m� derfor vurderes b�de ut fra Bibelens syn og profetiene, samt ut fra omr�dets og situasjonens vidtg�ende politiske betydning.

Vi innser at det j�diske folk har en klar rett til Det Hellige Land. Denne rett har tre fundamenter.

  1. Det f�rste er en erkjennelse av at Bibelens landl�fte fortsatt gjelder.
  2. Det annet er urbefolkningsretten.
  3. Det tredje er det folkerettslige grunnlag som er skapt gjennom Balfour-erkl�ringen (*) fra Nasjonenes Forbund i 1922 og FN-vedtaket fra l947 vedr�rende deling av det s�kalte "palestinske" omr�de.

Kristent Samlingsparti mener at v�rt land m� respektere disse rettigheter - og at vi derfor m� st�tte staten Israel i dens kamp for � overleve.

Det er s�rlig viktig at Norge gjennom sin utenrikspolitikk, s�rlig overfor FN, bidrar til � f� slutt p� den uhyggelige terror Israel er utsatt for. Vi g�r inn for at Norge slutter seg til de krefter som setter som ufravikelig vilk�r for nye fredsforhandlinger at de palestinske myndigheter foretar en fullstendig avvikling av sin terrorvirksomhet.

16. EU

  1. EU har i det vesentlige et sosialistisk og byr�kratisk styresett, og vil tilby langt f�rre �konomiske fordeler og markedsmuligheter enn det tilhengerne til EU har hevdet.
  2. Antisemittismen (j�dehatet) er faktisk enda sterkere i EU enn i Norge.
  3. Dersom Norge skal tiln�rme seg en blokk, s� ligger USA naturlig n�rmere b�de kulturelt, kristent og �konomisk.

Kristent Samlingsparti vil derfor si nei til EU-medlemskap og heller vurdere et n�rmere samarbeid med. USA.


(*) Kjerneinnholdet i Balfour-erkl�ringen fra 2. november 1917

Den britiske utenriksministeren erkl�rer at Storbritannias regjering st�tter etableringen av et nasjonalhjem for j�der i Palestina. Storbritannia lover � gj�re sine "beste bestrebelser" i � realisere dette.

Bakgrunn:

Balfour-erkl�ringen fra 1917 ble bekreftet av de allierte og godtatt av Tyrkia. Den gav ingen politiske rettigheter til araberne i Palestina. Den erkl�rte bare at "ingenting skal bli gjort som kan skade de sivile og religi�se rettighetene til de eksisterende, ikke-j�diske samfunnene i Palestina." Dette ble bekreftet av Folkeforbundets Palestina-mandat som ble tildelt Storbritannia p� San. Remo-konferansen i 1920. Der ble det j�diske nasjonalhjemmet definert som Palestina.

 

Kilde: Partidokumentarkivet ved NSD | Vilkår for bruk av data | Utlevering av data