Organisering av statens virksomhet

Enheter og avgrensing

Hva som utgjør statsforvaltningen og hva som utgjør særskilte organisasjoner i statsforvaltningen er i Forvaltningsdatabasen avgrenset og klassifisert langs to sentrale dimensjoner kalt tilknytningsform og grunntype organisasjon.

Tilknytningsform - hva utgjør en organisasjon i statsforvaltningen

Tilknytningsform beskriver den formelle organisasjonsstrukturen i staten og måten en virksomhet er knyttet til den utøvende statsmakt på. Tilknytningsformen gir føringer for bl.a. styringsprinsipp, statsrådens parlamentariske og konstitusjonelle ansvar, juridisk status, finansiering, budsjettilknytning, finansielt ansvar, ansattes rettigheter og gyldighet av offentlighetslov og forvaltningslov. Det kan skilles mellom tre hovedtyper:

Forvaltningsorgan med tre underformer

Kode Tilknytningsform Juridisk status Styringsorgan og styringsprinsipp
33 Ordinære forvaltningsorgan Del av staten Kongen / departement gjennom instruksjon
31 Forvaltningsorgan med særskilte fullmakter Del av staten Kongen / departement gjennom instruksjon
32 Forvaltningsbedrifter Del av staten Kongen / departement gjennom instruksjon

Selskap (statens eierskap) med seks underformer

Kode Tilknytningsform Juridisk status Styringsorgan og styringsprinsipp
41 Statsaksjeselskap (heleide) Eget rettssubjekt Generalforsamling, eierstyring
42 Særlovsselskap Eget rettssubjekt Generalforsamling, eierstyring
44 Statsselskap organisert etter 1965-loven (historisk) Eget rettssubjekt Generalforsamling, eierstyring
43 Statsforetak Eget rettssubjekt Foretaksmøte, eierstyring
45 Statsaksjeselskap (deleide; majoritet) Eget rettssubjekt Generalforsamling, eierstyring
46 Helseforetak Eget rettssubjekt Foretaksmøte, eierstyring

Stiftelser (tilskuddsforvaltning) med to underformer

Kode Tilknytningsform Juridisk status Styringsorgan og styringsprinsipp
50 Sentralstiftelser (etablert av departement alene eller under medvirkning fra departement) Eget selvstendig  rettssubjekt Styret, selvstyrende
51 Randsonestiftelser (etablert av annet statlig organ alene eller i samarbeid med annet statlig organ) Eget selvstendig  rettssubjekt Styret, selvstyrende
Egne kategorier i Forvaltningsdatabasen
Kode Tilknytningsform
10 Departement
15 Etat
35 Finansieringsorgan
-600 Storting
-500 Regjering
-1 Stat
-550 Offentlig utvalg
-1200 Kommuner
-1100 Fylkeskommuner
-1400 Frivillig sektor
-1300 Privat sektor

Disse kodene brukes for å håndtere hvor virksomheter som går ut av staten går til eller som kommer inn i staten kommer fra.

Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi) har publisert en aktuell publikasjon som belyser viktige sider ved en virksomhets tilknytning til staten; Veileder 2014:1: "Fra stat til marked. Veileder om utskilling av virksomhet fra staten". Her gis det en oversikt bl.a. over sentrale hensyn og begrunnelser for valg av tilknytningsform og organisering innenfor eller utenfor staten.

Grunntype organisasjon

Virksomhetene i statsforvaltningen (forvaltningsorgan) kan videre klassifiseres etter dimensjoner som angir hva som skal regnes som en egen organisasjon. Hva som defineres som en særskilt organisasjon får stor betydning for antall organisasjoner og måten de telles på. Forvaltningsorgan er i Forvaltningsdatabasen klassifisert etter tre hovedtyper grunnenhet:

Enkeltstående nasjonale organ

Direkte underlagt et departement og uten underliggende lokalt apparat. Eksempel: Datatilsynet.

Etater

Organisasjoner som er bygd opp av et sentralt hovedkontor som er direkte underlagt et departement. Underlagt hovedkontoret består organisasjonen videre av flere underliggende regionale og/eller lokale kontor. Eksempel: NAV som kan ses på som én organisasjon, men tar man med alle enhetene som utgjør organisasjonen (sentralt direktorat, spesialenheter, lokale NAV kontor mm), så er antallet flere hundre enheter. I Forvaltningsdatabasen er i mange tilfeller flere nivåer under store etater registrert som grupper; f.eks. lensmannskontorene (dvs. hvert enkelt lensmannskontor er ikke registrert).

Gruppeorganisasjoner

Grupper av like organisasjoner som alle er direkte underlagt et departement. Eksempel: Gruppen "Statlige høgskoler", denne gruppen kan telles som én enhet, eller som drøyt 20 enkeltstående organisasjoner / høgskoler (alle de enkelte høgskolene som inngår i gruppen på et bestemt tidspunkt). Fylkesmennene, bispedømmene og utenrikstjenesten er andre eksempel på slike grupper.