Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern

Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.

Denne siden viser endringshistorien til denne enheten.

01.01.1985 Ny via sammenslåing

Navn: Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern
Kort navn: DBE
Tilknytningsform: Sentraladministrative organ (direktorat m.m.)
Administrativt nivå: Høyeste nivå
COFOG: 03 Offentlig orden og trygghet
Tilhører etat: Brann- og eksplosjonsvern
Type enhet: Hovedkontor
Lokalisering: 705 Tønsberg

Endringene er først registrert i Statskalenderen for 1986, men det henvises til 1.1.1985 som datoen endringen inntraff.

-------------------------------------------------------------------

Bakgrunn og historikk (kilde: Arkivportalen.no):
Statens sprengstoffinspeksjon går tilbake til 01.01. 1915 ved opprettelsen av Statens inspektør for ildsfarlige gjenstander (Ildsfarlighetsinspektøren). Inspektoratet ble lagt under Justis- og politidepartementet og overført til Sosialdepartementet da dette ble opprettet året etter. I 1939 ble navnet endret til Statens sprengstoffinspeksjon. Ved opprettesen av Kommunaldepartementet i 1948 kom sprengstoffinspeksjonen inn under dette departementet. I 1970 ble institusjonen flyttet fra Oslo til Tønsberg.

01.01. 1985 ble Statens sprengstoffinspeksjon slått sammen med Statens branninspeksjon, og Direktoratet for brann og eksplosjonsvern (DBE) ble opprettet. Fra 2003 ble arbeidet videreført av Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB).

Statens inspektør for ildsfarlige gjenstander skulle føre tilsyn med stoffer som var omfattet av Ildsfarlighetsloven av 3. mai 1871 med seinere tilleggslover. (29. mai 1879, 28. mai 1881, 14. juni 1890, 1. mai 1909, 12. juni 1914, 11. juni 1915). Loven av 1871 tok sikte på å få kontroll over produksjon, oppbevaring, transport og omsetning av lett antennelige stoffer som nitroglyserin, dynamitt, krutt, petroleum og parafinolje. Allerede ved denne loven ble det (§ 26) bestemt at det skulle beskikkes en inspektør med nødvendig teknisk utdannelse for tilsyn med ¿ildsfarlige gjenstande¿. Inspektøren skulle sammen med lokale myndigheter (politi, brannstyre m.v.) påse at ildsfarlighetslovgivningen ble overholdt. Tillatelse til bruk, oppbevaring og transport av mindre mengder ildsfarlige stoffer i tettbygde strøk kunne innhentes hos stedets bygningskommisjon, politiet eller brannstyret. For større mengder måtte man søke Kongen eller departementet. De som drev handel med eller importerte sprengstoff, var pliktig til å melde fra til politiet og skulle kunne oppgi og dokumentere stoffets sammensetning.

9. juli 1915 fastsatte Justisdepartementet instruks for Ildsfarlighetsinspektøren og ved kgl. res. av samme dato ble det fastsatt regler om forholdet mellom det nye inspektoratet og fabrikktilsynet.

Inspektøren skulle føre tilsyn med produksjon, bruk, emballasje, oppbevaring, transport og omsetning av sprengstoff og brannfarlige væsker som var omfattet av Ildsfarlighetsloven.
Det ble utført inspeksjoner av fabrikker som tilvirket ildsfarlige stoffer (sprengstoffabrikker, kruttverk, oljeraffinerier, acetylénfabrikker og lignende). Også fabrikker, verksteder og laboratorier som brukte slike stoffer, ble inspisert. Sprengstoffinspeksjonen behandlet søknader om tillatelse til oppbevaring og distribuering av eksplosiver og ildsfarlige væsker. Det ble gjort forsøk og analyser av sprengstoff og ildsfarlige stoffer. Ved ulykker som medførte tap av menneskeliv eller betydelig skade, foretok inspektøren undersøkelser på ulykkesstedet.

Ved mistanke om ulovlige forhold ved anlegg eller opplag skulle sprengstoffinspeksjonen sørge for at forholdene ble undersøkt, utbedret og eventuelt anmeldt til påtalemyndighetene. Inspektøren skulle ved sakkyndig skjønn og innsikt fungere som rådgiver overfor innehavere av anlegg og opplag eller ved planlegging av slike anlegg. Spørsmål som angikk fortolkning av ildsfarlighetslovgivningen skulle han imidlertid forelegge for departementet. Inspektøren skulle også bistå ved innkrevning av avgifter i henhold til Ildsfarlighetsloven og i utarbeidelse av nytt lovverk på sitt saksområde. Nye lover kom først på 1970-tallet (Lov om brannfarlige varer av 21. mai 1971 og Lov om eksplosive varer av 14. juni 1974).

31.12.2001 Nedlagt via sammenslåing

Produkt- og Elektrisitetstilsynet ble 1.1.2002 slått sammen med Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern til nytt Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE)

Merk

* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.