Stiftelsen for industriell og teknisk forskning SINTEF

Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.

Denne siden viser endringshistorien til denne enheten.

26.01.1950 Nyopprettelse

Navn: Stiftelsen for industriell og teknisk forskning SINTEF
Kort navn: SINTEF
Tilknytningsform: Statstilknyttet stiftelse (randsonestiftelse)
Administrativt nivå: Høyeste nivå
Type enhet: Nasjonal organisasjon
Lokalisering: 1601 Trondheim

Historie
(kilde:
(http://www.sintef.no/content/page1____565.aspx)
SINTEFs nettside, januar 2007)

Etablering og formål
SINTEF ble etablert i 1950 av Norges tekniske høgskole (NTH), som i dag er del av NTNU. Det fulle navnet er ”Selskapet for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole”.

SINTEFs formål var og er todelt:


SINTEF skal fremme teknologisk og annen industrielt orientert forskning ved NTNU, og bygge ut samarbeidet mellom NTNU og landets nærings- og arbeidsliv, andre forskningsorganisasjoner og akademiske miljøer.
SINTEF skal dekke behov for forskning og utvikling i privat og offentlig sektor.

Vekst og utvikling
SINTEFs organisasjon vokste i utgangspunktet frem nedenfra. Professorer ved den tekniske høgskolen så muligheter for å bygge ut en oppdragsaktivitet og benyttet SINTEF som instrument. Aktivitetene ble organisert som SINTEF-avdelinger med den stedlige professor som leder. Slik utviklet SINTEF seg frem til 1980.
SINTEF hadde sin kraftigste vekstperiode på 1970-tallet. Dette hadde sammenheng med det voksende teknologibehovet i den unge, norske oljenæringen. Store nasjonale laboratorier som Havlaboratoriet og Flerfaselaboratoriet så dagens lys på denne tiden.

De såkalte goodwill-avtalene ga Trondheimsmiljøet et løft. Utenlandske oljeselskaper ble oppmuntret til å legge forskningsaktivitet til Norge og NTH/SINTEF posisjonerte seg godt. Goodwill-perioden løftet NTH/SINTEF til et høyt, internasjonalt nivå, teknologisk sett.

I 1980 ble SINTEF omgjort til en næringsdrivende stiftelse og profesjonalisert som organisasjon. Den gamle modellen med NTH-professoren som
SINTEF-leder gikk ut, selv om noen fortsatte i doble roller. I hovedsak hadde SINTEF nå egne ledere. Forskningsledelse ble utviklet
som profesjon.
Konsernet SINTEF-gruppen ble etablert midt på 80-tallet, da tre nye institutter ble lagt inn under SINTEF-paraplyen. Norges
Skipstekniske Forskningsinstitutt (MARINTEK), Elektrisitetsforsyningens Forskningsinstitutt (EFI) og Institutt for Kontinentalsokkelundersøkelser (IKU) ble gjort om til aksjeselskaper med SINTEF som største eier. Et fjerde aksjeselskap, SINTEF Fiskeri og havbruk, ble opprettet i 1999.
SINTEF Byggforsk AS ser dagens lys 1. januar 2006.
Samfunnsfagene kommer
Den samfunnsfaglige satsingen i SINTEF startet allerede på 1970-tallet, med opprettelsen av Institutt for Industriell Miljøforskning (IFIM). Sikkerhetsforskning ble oppbygd i takt med behovene på sokkelen. Senere kom flere andre miljøer til. I 1996 ble de samfunnsfaglige miljøene samlet under paraplyen SINTEF Teknologiledelse.
SINTEFs satsing på helse startet omtrent på samme tid, med Norsk institutt for sykehusforskning som første enhet. På 1980-tallet ble det bygd opp en aktivitet på medisinsk teknologi i samarbeid med Regionsykehuset i Trondheim (nå St. Olavs Hospital) og Det medisinske fakultet ved NTNU. Instituttet SINTEF Unimed (nå SINTEF Helse) ble etablert i 1992.
Nasjonal rolle
Sentralinstituttet for industriell forskning (SI) i Oslo, ble innlemmet i SINTEF stiftelsen i 1993. SI ble i likhet med SINTEF etablert i 1950, som ledd i gjenreisingen og utviklingen av industrien etter 2. verdenskrig. SI utviklet en industrinær kultur som ga sterke industrielle ringvirkninger, og som gjorde at instituttet vokste raskere enn SINTEF de første årene. Etter fusjonen fikk SINTEF en tydeligere nasjonal posisjon, som også omfattet en samarbeidsflate mot Universitetet i Oslo (UiO).
De senere år har SINTEF åpnet kontorer i Bergen og Stavanger, samt datterselskaper i Mo i Rana, Raufoss og Ålesund. Internasjonalt er SINTEF representert i Houston, Hirtshals og på Balkan.
Reorganisering og markedsorientering
I 1996 ble SINTEF reorganisert til 12 institutter med relativt stor autonomi. Hvert av disse ble ledet av en direktør med eget styre.
I 2004 ble SINTEF reorganisert på ny, og konsernet vil per 1. januar 2007 være samlet i syv konsernområder, som i hovedsak er definert etter bransjer og verdikjeder i markedet. Disse er SINTEF Byggforsk, SINTEF Helse, SINTEF IKT, SINTEF Marin (omfatter MARINTEK og Fiskeri og havbruk), SINTEF Materialer og kjemi, SINTEF Olje og energi (omfatter Energiforskning og Petroleumsforskning) og SINTEF Teknologi og samfunn.
På avdelingsnivå er SINTEF fortsatt organisert etter fag. Samarbeidet med NTNU og UiO er også forankret på faggruppenivå.

28.03.1968* Endring av overordnet

(Enheten får ny overordnet fordi den forrige overordnede ble nedlagt på samme tidspunkt.)

01.01.1996* Endring av overordnet

(Enheten får ny overordnet fordi den forrige overordnede ble nedlagt på samme tidspunkt.)

Merk

* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.

Vis alle endringer av overordnet.