Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.

Denne siden viser endringshistorien til denne enheten.

01.01.1947* Nyinnskrevet

Navn: Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Kort navn: Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Tilknytningsform: Andre ordinære forvaltningsorgan
Administrativt nivå: Høyeste nivå
COFOG: 01 Alminnelig offentlig tjenesteyting
Tilhører gruppe : Fylkesmannsembetene
Type enhet: Enhet som inngår i etat eller gruppe
Lokalisering: 301 Oslo

NB: Etableringstidspunkt oppgitt her er ikke korrekt! (Se omtale under)
Fylkesmannen er statens representant i fylket. Han skal arbeide for at de statlige oppgaver blir fremmet på en tjenlig måte. Sin stilling som staten fremste representant i fylket har fylkesmannen hatt siden eneveldets dager, og hans plikt til å vareta de offentlige interesser kan historisk føres tilbake til amtmannsinstruksen av 1685.

Inntil formannskapslovene av 1837 varetok staten så å si alle offentlige oppgaver i distriktene. Fylkesmannen var den som innen fylket hadde den generelle oversikt over disse oppgavene, og som sørget for at de ble samordnet og varetatt på best mulig måte. Etter 1837 har fylkesmannen også vært leder av den fylkeskommunale administrasjon.

Fra 1.1.1919 ble betegnelsen amt erstattet med fylke og benevnelsen amtmann med fylkesmann (lov nr. 1 av 14 august 1918).
Ved endringer i fylkeskommuneloven av 13.6.1975 ble det bestemt at det i hver fylkeskommune skulle være en fylkesrådmann, og fylkesmannens funksjoner som administrativ leder av fylkeskommunen ble dels lagt til fylkesordføreren, dels til fylkesrådmannen. Loven trådte i kraft 1.1.1976, og fra dette tidspunkt har fylkesmannen ikke lenger noe med fylkeskommunens administrasjon å gjøre. Arbeidsoppgavene er knyttet til tilsyn av kommuner og fylkeskommuner, forskjellige oppgaver i hht. lov, planleggings- og utbyggingsoppgaver, forurensningssaker, frilufts- og naturvernsaker og beredskapsoppgaver.

Se også Fylkesmannsboka -> https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/fylkesmannsboka/id231681/

01.09.1982* Består via omorganisering

Relaterte enheter:
  • Utbyggingsavdelingene i fylkeskommunen

Miljøvernavdelingene er lagt til Fylkesmannsembetene og utgjør Miljøverndepartementets ytre apparat i fylkene med arbeidsoppgaver innen naturvern, friluftsvann, vann, avløp, renovasjon og forurensningsspørsmål, vilt og ferksvannsfisk.

01.01.1989* Horisontal flytting

(Enheten har endret overordnet.)

01.01.1990* Endring av overordnet

(Enheten får ny overordnet fordi den forrige overordnede ble nedlagt på samme tidspunkt.)

01.07.1993 Består via omorganisering

Fylkeslandbrukskontorene, jordbruks- og skogbruksetaten, inngikk fra 1.7.1993 i fylkesmannsembetene som en egen fagavdeling for landbruk, landbruksavdelingen. Avdelingen ledes av statens landbruksdirektør i hvert fylke og organiseres i to seksjoner; en for jordbruk og en for skogbruk. Seksjonene blir ledet av henholdsvis fylkesjordsjef og fylkesskogsjef.Hovedoppgaven til de nye landbruksavdelingene er å bidra til en effektiv gjennomføring av landbrukspolitikken. Andre viktige oppgaver er næringsutviklig, arealplanlegging, miljø- og ressursvern. Fylkeslandbruksstyrene vil også etter omorganiseringen være politiske organ med innflytelse i jord-, skog og konsesjonslovsaker. Se: St.meld.nr.40 (1991-1992) Frå sektoretatar til samfunnsetatar. Om organisering av landbruksetatane Innst.S.nr.34 (1992-1993) Organisering av landbruksetatene
Som en del av denne samme reformen overtok kommunene ansvaret for landbrukskontorene fra 1.1.1994. Lovendringene som fulgte av reformen ble behandlet i Ot.prp.nr.71 (1992-93). Etter de endringene som ble vedtatt bl.a. i jordloven og skogbruksloven ble det kommunenes ansvar å håndtere statlige landbrukssaker. Fylkesmannen i det enkelte fylke fikk fullmakt til å inngå avtale med den enkelte kommune.

01.01.1997* Endring av overordnet

(Enheten får ny overordnet fordi den forrige overordnede ble nedlagt på samme tidspunkt.)

01.01.2003 Består via innlemming

Fylkesmannsembetet blir utvidet fra 1.1.2003. Fylkeslegekontorene innlemmes i Fylkesmannsembetet. Enheten inngår fra dette tidspunktet som helseavdelingen hos fylkesmannen. Helseavdelingen vil utføre tilsyn med helsetjenester og helsepersonell som Helsetilsynet. I samsvar med Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten er avdelingen direkte underlagt Statens Helsetilsyn og uavhengig av fylkesmannen i tilsynsarbeidet.
Også Statens utdanningskontorer inngår i embetet som utdanningsavdelingen hos fylkesmannen.

01.01.2003 Består via innlemming

Fylkesmannsembetet blir utvidet fra 1.1.2003. Statens utdanningskontorer innlemmes i Fylkesmannsembetet. Enheten inngår fra dette tidspunktet som utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen. Også Fylkeslegekontorene inngår i embetet som helseavdelingen hos fylkesmannen.

01.10.2004 Endring av overordnet

(Enheten får ny overordnet fordi den forrige overordnede ble nedlagt på samme tidspunkt.)

01.01.2010 Endring av overordnet

(Enheten får ny overordnet fordi den forrige overordnede ble nedlagt på samme tidspunkt.)

01.01.2012 Består via omorganisering

Relaterte enheter:

Etablerer én felles klage- og tilsynsinstans for helse- og omsorgstjenester
1. januar 2012 ble Helsetilsynet i fylket integrert på lik linje med andre fagområder i fylkesmannsembetet. Fra samme dato opphørte derfor bruken av navnet ’Helsetilsynet i fylket’. De oppgavene Helsetilsynet har utført i fylket er nå en del av Fylkesmannens oppgaver. Fylkesmannen er med dette felles klage- og tilsynsinstans innen både barnevern-, sosial-, helse- og omsorgstjenesten.

- Regjeringen ønsker å gjøre det lettere for brukere av helse- og omsorgstjenester ved klage. En klage vil ofte kunne omhandle både helse- og omsorgstjenesten i kommunen og helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Endringen betyr at pasienter og brukere kan henvende seg til én klageinstans i stedet for to forskjellige, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud.

Det er i tråd med intensjonen i samhandlingsreformen at behandling av klager på, og tilsyn med, disse tjenestene ligger til samme instans som nå er Fylkesmannen.

Statens helsetilsyn har fortsatt det overordnede faglige tilsynet med helse- og omsorgstjenesten i landet. Fylkesmannen er, som regional tilsynsinstans, dermed underlagt faglig instruksjonsmyndighet fra Statens helsetilsyn.

Endringen følger av ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og helsetilsynsloven.

Kilde: Pressemelding, 03.01.2012 - FAD
(www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/etablerer-en-felles-klage--og-tilsynsins.html?id=668047)

01.07.2013* Består via omorganisering

Relaterte enheter:

Fylkesmannen er ny lokal vergemålsmyndighet fra 1. juli 2013, og er dermed førsteinstans på vergemålsområdet. Fylkesmannen overtar ansvaret og oppgavene som tidligere lå hos de kommunale overformynderiene.

Den nye organiseringen skal sørge for økt rettssikkerhet, økt rettslikhet og økt kvalitet i vergemålsforvaltningen. En viktig forutsetning for dette er å samle den lokale vergemålsmyndigheten hos Fylkesmannen. Dermed overtar fylkesmennene forvaltningen av rundt 50.000 løpende vergemål og finansielle midler på om lag 13 mrd. kroner. Tidligere har Fylkesmannen hatt en klage- og tilsynsfunksjon overfor de kommunale overformynderiene. Sentral vergemålsmyndighet er lagt til Statens sivilrettsforvaltning (SRF), som også blir klageinstans for vedtak som er gjort hos Fylkesmannen.

Kilde: Fylkesmannen.no

01.01.2014 Endring av overordnet

(Enheten får ny overordnet fordi den forrige overordnede ble nedlagt på samme tidspunkt.)

31.12.2018 Nedlagt via sammenslåing

Saksgang og dokumenter for denne endringen:
Sammenslått inn i:

Merk

* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.

Vis alle endringer av overordnet.