Stortingsperioden 2001-2005

PROGRAM FOR KYSTPARTIET

1. HVORFOR ER DET BEHOV FOR KYSTPARTIET?

Norge er en utpreget og spesiell kyststat og en meget betydelig maritim nasjon med særpreg som det må tas særskilt hensyn til både vedrørende samfunnsutviklingen generelt og innen nærings-, bosettings- og forsvarspolitikken spesielt.

Folk i distriktene skal være med på å påvirke den nasjonale og internasjonale politikken ved at kysten og distriktenes videre utvikling får en politisk forankring i hele vårt politiske system. Hittil har det meste av råstoffet blitt ført ut av distriktene uforedlet. Kystpartiet vil arbeide for at råstoffet blir foredlet i distriktene slik at den verdiskapningen som skjer, skal komme befolkningen til gode. Det vil partiet gjøre ved å legge til rette for best mulige rammevilkår for industri og transportnæringene og for primærnæringer som jordbruk, fiske og havbruk.

Ved aktiv politisk innsats på Stortinget, i fylkesting, kommunestyrer og ulike råd og utvalg, skal partiet arbeide for bedre levekår og utviklingsmuligheter for folk i distriktene. Byene har oppstått som en følge av distriktenes behov for markedsplass og møteplass. Byenes eksistens er derfor avhengige av at næringslivet i distriktene lykkes. Det faktum at verdiene skapes i distriktene, bør være en fordel som kommer distriktene til gode. Det er distriktene som bygger byen, men distriktene er avhengige av et aktivt bysamfunn. En ytterligere sentralisering vil også ramme bybefolkningen og særlig barnefamiliene siden sentraliseringen vil føre til større prispress i byene. Kystpartiet vil føre en desentralisert politikk som fortsatt skal gi grunnlag for levedyktige og spennende lokalsamfunn i hele landet.

EØS-direktiver kveler engasjement og utvikling i distriktene ved at de er kostnadsdrivende for næringsliv og kommuner. Mange av de direktiver Norge får fra EU er både unødige og tildels uforståelige. Kystpartiet frykter at den politikk EU fører til slutt medfører at distrikts-Norge blir et friområde for sentrale deler av Europa.

Partiet har vært aktiv i å få utarbeidet en nytte- / kostanalyse for å vise at de fleste distriktskommunene er netto bidragsytere til staten. Dette forventes presentert som et samfunnsregnskap som vil gi et brutto regionalprodukt for større og mindre regioner i landet. På den måten vil vi dokumentere at distriktsfolkets næringsaktivitet er av avgjørende betydning for landets eksportinntekter og handelsbalansen med utlandet. I tillegg arbeider vi med å få en distriktsmessig oversikt over statens engasjement. Kystpartiet tar folket på alvor!

2. PARTIETS GRUNNSYN

Kystpartiet vil opprettholde Norge som et fritt, selvstendig land som er eid og styrt av Norges innbyggere. Partiet vektlegger de medmenneskelige og kristne grunnverdier. Gjennom vårtkulturelle rotfeste skal norsk kultur videreføres og videreutvikles. På den måten vil vi styrke vår lokale og nasjonale identitet og ta vare på vår nasjonale arv. Partiet vil styrke vernet om Grunnloven og eiendomsretten. Partiet vil motarbeide at Norge selges bit for bit. Norske ressurser og bedrifter skal eies og styres i Norge, ikke av globale kapitalinteresser.

Vi har tro på at en fornuftig utnyttelse av naturrikdommene vil gi økt verdiskapning. Ved å ta kysten og distriktene i bruk på en slik måte, ligger forholdene bedre til rette for at vi kan styrke vårt miljø og vår kultur.

Partiet vil arbeide for at biologisk mangfold og økologisk balanse med bærekraftig utvikling og høsting blir en rettesnor for landets videre utvikling. Ved å høste på en fornuftig måte i sjø og på land, legger vi forholdene til rette for en bærekraftig utvikling.

Ved å styrke lokaldemokratiet vil Kystpartiet bygge landet på differensierte samfunn. En desentralisering av makt vil styrke lokalsamfunnene og gi enkeltmennesket mulighet til å være med på å bestemme over egen livssituasjon. Likeså er partiets mål å bygge videre på sosiale nettverk i lokalsamfunn og arbeidsliv. Velferden skal være tilgjengelig for alle - uansett hvor de bor i landet.

Partiet ønsker likeverd og likestilling for alle med et tilbud som er avpasset behov. Bosted, etnisk tilhørighet, utseende, religion, kjønn, funksjonsevne eller sivilstand skal ikke fremskaffe urettferdighet. Kystpartiet vil føre en restriktiv innvandringspolitikk. Det må være en selvfølge at innvandrere lærer seg norsk og innretter seg etter norske lover og regler.

For å hindre den sterke sentraliseringen går partiet inn for at statlige kontorer og institusjoner i størst mulig grad flyttes til distriktene. Dette skaper arbeidsplasser i distriktene samtidig som driftsutgifter og investeringer i pressområder reduseres. På denne måten kan staten investere i distriktene for å oppnå større avkastning på offentlig innskutt kapital. Slik øker antall arbeidsplasser, trygghet, mangfold og ikke minst trivsel i distriktene, og presset mot byene reduseres. Partiet er imot den statlige sentraliseringen av arbeidsplasser på bekostning av distriktene.

Rettsstaten og demokratiet skal videreutvikles og Norge skal ha et sterkt og fleksibelt forsvar av hele landet, bygget på alminnelig verneplikt og medlemskap i NATO. Partiet er imot medlemskap i EU og vil være på vakt mot tilpasningen som skjer til den europeiske unionen - og som skjer til tross for folkets nei til Unionen. På bakgrunn av dette og folkeavstemmingen er partiets klare standpunkt: Nei til medlemskap i EU.

Partiet krever også reforhandling av EØS-avtalen som hittil har skapt mer problemer enn fordeler for landet.

3. NÆRINGSLIV

Kystpartiet vil motvirke at næringsliv bygget på nasjonale fornybare ressurser selges ut av landet. I møte med den globale utvikling er det viktig at ressursgrunnlaget for fremtidig verdiskapning forblir under norsk kontroll.

Lokalt eierskap er en styrke for lokalsamfunnene, og grunnleggende for at det kan utvikles et godt samarbeid mellom næringsliv og lokalsamfunn.

Gjennom skattepolitiske virkemidler vil Kystpartiet stimulere til langsiktig privat eierskap og bedre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter.

Statens kapitalressurser skal ikke brukes til å kjøpe opp og skaffe seg kontroll over bedrifter som eies lokalt og som har gode utviklingsmuligheter innenfor rammen av privat næringsliv. Heller ikke skal statens ressurser brukes til kapitalinnsprøyting i bedrifter lokalisert i utlandet som er i direkte konkurranse med norskbasert næringsliv og som har gunstigere markedsadgang og lavere lønnskostnader enn tilsvarende bedrifter i Norge.

Gjennom hensiktsmessige låneordninger der statlig og privat kapital deler risiko, skal det legges til rette for innovasjon og nyetableringer. Gjennom skattefradrag for investeringer i lokale samfunnsprosjekter vil Kystpartiet stimulere til økt samhandling mellom lokalmiljø og næringsliv. Kystpartiet vil arbeide for at bedriftsbeskatningen skal tilfalle kommunene der produksjonen foregår.

Norsk næringslivs konkurranseulempe ved å ligge langt fra markedene må motvirkes ved økt statlig satsing på hensiktsmessige transportårer tilpasset moderne kommunikasjonsmidler, og avgiftsnedsettelse på drivstoff for skipsfart og landeveistrafikk. Norske transportører må gis konkurransedyktige rammevilkår.

Det må bli enklere å etablere nye næringer. Ny næringsutvikling hemmes ved et overdrevent skjemavelde og urimelige gebyrer og avgifter. Kystpartiet er positiv til at investeringsavgiften fjernes, og vil være pådriver for at dette gjennomføres. Statens kontroll- og reguleringsiver i forhold til næringslivet må begrenses.

Kystpartiet vil trygge privat eierskap ved å fjerne arveavgift og skatt på produksjonsutstyr. Skatten må ligge på sluttproduktet, og generasjonsskifte i privateide bedrifter må kunne gjennomføres uten at bedriftene tappes for kapital.

Kystpartiet vil legge til rette for at primærnæringene skal få best mulige rammevilkår med større fortjeneste for dem som gjennom sitt arbeide skaper verdiene. Verdien av ren norsk matproduksjon må i større grad tilfalle produsenten, ikke omsetningsleddene.

Med dagens IT- løsninger og muligheter er det kostnadseffektivt å desentralisere offentlige arbeidsplasser i betydelig større grad enn tilfellet er i dag.

Den største andelen av SND-midlene skal investeres i distriktene.

Arbeid er en viktig trivselskaper. At folk har et arbeid de trives i, gir mindre kriminalitet og krever mindre sosialomsorg.

Begrenset tilgang på arbeidskraft må møtes med tiltak for å få flere av dem som i dag går på attføring / trygd ut i aktivt arbeide. Kystpartiet vil prioritere tiltak som kan motvirke at unge mennesker uføretrygdes og stenges ute fra arbeidslivet uten noen gang å ha vært i arbeid.

Virkemidler:

3.1. Fiskeri og havbruk

Fiskeri og havbruk er landets nest største eksportnæring, og er bortsett fra petroleumsvirksomheten netto største verdiskaper i Norge. Bærekraftig høsting og produksjon av fornybare ressurser som fisk, skalldyr og sjøpattedyr, ved siden av havbruk, skal fortsatt være grunnlaget for næringslivet på kysten. Kystnæringene, og da spesielt den eksportrettede delen, skal styrkes med markedsføringsmidler for å komme i posisjon overfor konkurrentene i Europa og verden forøvrig. Dette gjelder også informativ virksomhet som skal motvirke feilinformasjon fra ulike organisasjoner. Disse organisasjonene sprer i dag feilaktige opplysninger om sentrale fiskeslag og sjøpattedyr. Partiet vil motarbeide slik virksomhet.

Partiet går inn for at korrekte, vitenskapelige resultater trekkes inn i markedsføringsarbeidet. Fiskeressursene er avgjørende for hele kysten. For å unngå overbeskatning, må vi samarbeide med andre kyststater. Det overordnede mål for forvaltning av fiskeressursene, må være å oppnå et stabilt og optimalt langtidsutbytte.

Norge skal fortsatt delta i internasjonale organer hvor beslutninger som innvirker på norske kyst- og havressurser, fattes. Det er avgjørende å beholde nasjonal styring av fiskeressursene. Retten til fisken skal være hos det folket som bor ved ressursene, og eierskapet i fiskerinæringen må være mest mulig lokalt. Dette gjelder både fiskebruk og kvoter. Partiets mål er å få frem en lønnsom og markedsorientert næring:

Uttaket av fisk og sjøpattedyr skal fastsettes på bakgrunn av vitenskapelige undersøkelser, og i samarbeid med næringen. Dette gjelder alle arter som gir grunnlag for kommersiell fangst. I tillegg bør vi ha overvåkning og forskningsfangst på arter som det i dag ikke drives kommersiell fangst på.

Kontrollen av norske og utenlandske fartøyer må styrkes betraktelig slik at det ikke blir rom for å drive overfiske. Vi godtar heller ikke hard beskatning av ungfisk eller utkast. Kontrollmyndighetene må gis tilstrekkelige ressurser og sanksjonsmidler for å utøve denne kontrollen. Oppvekst- og fiskeområder bør overvåkes bedre slik at man raskere kan stenge og reåpne fiskefelt enn det som er tilfelle i dag.

Fiske og fangst må skje på en slik måte at vi får et best mulig økologisk og økonomisk utbytte. Dette innebærer en opprioritering av det kystnære fisket og en nedprioritering av fisket i oppvekstområdene.

Partiet krever at flere unge får sjansen til å starte i eget fartøy. Selv om myndighetene arbeider for en nedbygging av flåteleddet, må vi sikre at rekrutteringen er på plass. Ungdom er i dag mer bevisst på at de skal ha en utdanning via fiskerifagskoler, distriktshøyskoler og andre utdanningsinstitusjoner. Ved å endre dagens stivbeinte regelverk, blant annet ved å innføre levelige kvoter for ungdom, vil sjansene for at unge etablerer seg i næringen øke.

Det er viktig at eierskapet i den norske fiskeflåten ligger fast. Partiet kan ikke godta store eierkonsentrasjoner i eksempelvis havfiskeflåten. Det representerer en trussel mot de enkelte lokalsamfunn og den frie konkurransen om råstoffet. Partiet er imot enhetskvoteordning for fartøy under 28 meter.

Partiet går også inn for å regionalisere noen av fiskekvotene, med særlig vekt på å sikre fiskemulighetene og fiskeleveransene i områder hvor dette er naturlig.

I den grad fritidsfiskere driver omsetning av fangst, skal det stilles samme krav til kvalitet og hygiene som på ordinære fiskefartøy.

Alle ledd i næringen skal gis mulighet for å utvikle sitt markedspotensial både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Partiet går inn for å redusere unødige hinder i denne prosessen. Dette gir en bedre pris for råstoffet, vil bidra til økt foredlingsgrad i Norge, og er til fordel for sysselsettingen.

Partiet vil verne om de rettigheter vi har i følge Havrettstraktaten til selv å utnytte ressursene innenfor våre fiskerisoner. Hvis FN-resolusjonen om fiske på det åpne hav ikke gir tilstrekkelig vern av norske interesser, må Norge ensidig utvide Norsk økonomisk sone (NØS) og fiskevernsonen ved Svalbard.

Kystbestandene må forvaltes og reguleres uavhengig av fiskeriavtaler vi har med andre land. Bosettingsmønsteret skal opprettholdes og kystflåten skal fortsatt være bærebjelken. Det bør spesielt tilrettelegges for den mindre kystflåten slik at den får levert og solgt sine tildelte kvoter i nærmiljøet. Kystpartiet vil videreutvikle "Bulandsmodellen" som grunnlag for kvotefastsettelser og benytte hele fisken (så som bein, innmat og slog) til produksjon.

Fiskernes og fiskeindustriarbeidernes sosiale ordninger må være på samme nivå som øvrige arbeidstakere. Garantikassens forskottslåneordning må gjeninnføres slik at båteiere kan være i stand til å forskuttere minstelotten til sine ansatte i vanskelige tider. Låneordningen skal være rentefri. Ved bortgang bør rettigheter til fiskekvoter kunne beholdes av de etterlatte for å føre familiebedriften videre.Partiet vil arbeide for at samordningen mellom fiskerpensjonen og uføretrygden oppheves.

3.1.1. Omsetning

Salgslagene skal ha rett til førstehåndsomsetning for all undermåls hvitfisk som måtte bli solgt fra fiskefartøy til oppdrettere for oppforing / videresalg. Salgslagene og / eller Kontrollverket skal ha kontrollansvaret for all omsetning av oppdrettet hvitfisk som selges fra oppdrettere.

Råstoff som trålere og autolineflåten henter inn fra våre fiskefelt skal leveres i en nasjonal havn eller i regioner hvor trålerne hører hjemme. Ved å frakte ubearbeidet råstoff direkte på kjøl ut av landet, undergraves grunnlaget for bosettingen langs kysten.

3.1.2. Fangst

Kystpartiet vil arbeide for å rette opp skjevheter næringen har pådratt seg når det gjelder fangst av sjøpattedyr. Markedsføring av produktene og informasjon om økologiske forhold står her sentralt. Etter at det er åpnet for eksport av hvalprodukter, vil partiet gå inn for en normalisering av hele næringen.

Partiet mener at det snarest må treffes beslutninger for at selfangsten igjen kommer i gang på en forsvarlig og lønnsom måte. Bestanden av fjord- og kystsel må reduseres og holdes nede på et forsvarlig nivå.

3.1.3. Havbruk

Det skjer en rask utvikling innen bioteknologi, havbeite og oppdrett som gjør at havbruk er en av de næringer vi stiller store forventninger til. Partiet går inn for at havbruk videreutvikles. Dette må imidlertid skje på en fornuftig måte der man i alle sammenhenger tar distriktsmessige hensyn. Gjør vi dette, har vi alle muligheter til å lykkes i arbeidet med å få en meget betydelig kystnæring. Partiet kan ikke akseptere at en slik distriktsnæring i økende grad blir eid av multinasjonale selskap og fjernstyres fra utlandet.

Partiet går imot at det skal innføres vederlag for tildeling av oppdrettskonsesjoner. Blir en arealavgift innført, skal inntektene av denne føres tilbake til vertskommunene slik at disse settes i stand til å utvikle næringen videre i samarbeid med annen lokal virksomhet. Partiet er også betenkt over at den nye loven om havbeite inneholder retningslinjer om sikringssoner som er kjent gjennom "Rieber Mohn-utvalget". Etter vår oppfatning vil opplegget for slike soner forverre lokalbefolkningens frie ferdsel og aktiviteter.

Partiet går inn for en meget restriktiv bruk av havbeiteloven. Partiet vil ha økte ressurser til forskning på nye og gjerne hardføre marine arter som kan øke verdiskapningen i oppdrettsnæringen. Etablering og plassering av havbruksanlegg skal ikke føre til urimelige konsekvenser for andre kystaktiviteter, spesielt låssettingsplasser, seilingsleder og friluftsaktivitet. Dog har det allerede oppstått så store arealkonflikter mellom tradisjonelle fiskerier og oppdrett, at dette allerede oppstått så store arealkonflikter mellom tradisjonelle fiskerier og oppdrett, at dette må avklares.

Partiet går videre inn for at fremtidige kystsoneplaner skal utarbeides i nærsammenheng med havbruksvirksomhetene og fiskerinæringene.

3.1.4. Flåtestruktur

Kystpartiet er i mot at eksterne kapitalinteresser overtar eierskapet i norsk fiskerinæring.

Fiskeflåten må fremdeles ha lokalt eierskap. Kystflåten skal være bærebjelken i norsk fiskerinæring. Deltakerlovens bestemmelser må opprettholdes slik at fartøy fortsatt skal være eid av fiskere med kunnskap, bakgrunn og kompetanse som er nødvendig for å betjene flåten på en økonomisk og sikker måte. Kystpartiet går inn for at det opprettes en kvotebank på regionalt nivå i hvitfisksektor og at fartøykvotene kan slås sammen.

Partiet vil arbeide for å opprettholde en fiskereid, moderne og variert fiskeflåte. Dette er helt nødvendig for at vi i det hele tatt skal holde dagens nivå i våre fiskerier. En mobil og fleksibel flåte som driver helårsfiske etter flere arter, skal utgjøre hovedstammen.

Virkemidler:

3.2. Havner

Egnede havner er en forutsetning for at vi kan videreføre våre tradisjoner for sjøveis transport og effektiv utskipning av de varer og tjenester som vi produserer på kysten. Nettverket av fiskerihavner i regionene må ses i nær sammenheng med regionenes eller kommunenes hovedhavner. Containertransport blir stadig viktigere for bedriftene som eksporterer sine ferdigvarer. Derfor må havnene i større grad tilrettelegges for dette.

Bevilgninger til fiskerihavner og fiskeriserviceanlegg må økes kraftig for å bedre rammebetingelsene for bedriftene.

3.3. Skipsfart

Skipsfart og tilknyttede næringer er Norges mest fullstendige og mest internasjonale ansamling av næringsvirksomhet. Maritim virksomhet har alltid vært grunnleggende for kystsamfunnene. For å bevare den totale ansamling av næringsvirksomhet, er det nødvendig å opprettholde nøkkelvirksomheten, skipsfart, som norsk næring med norske arbeidsutøvere i alle ledd.

Skipsfarten står under hardt konkurransepress fra resten av verden. Norge vil ikke i overskuelig fremtid ha norsk arbeidskraft om bord som uten støtteordninger er konkurransedyktige med omverdenen. Arbeidskraft fra lavlønnsområder vil under alle omstendigheter være rimeligere enn norsk arbeidskraft, men det må være et mål for norsk skipsfartspolitikk å være konkurransedyktig innenfor EU-regelverkets grenser, både i forhold til rederivirksomhet, skipsbygging og sjøfolk. Norske rederier og fartøyer under norsk flagg skal ikke beskattes og avgiftsbelegges over gjennomsnitt for tilsvarende næring i Europas øvrige skipsfartsnasjoner. Den direkte tilskuddsordningen til skipsbygging er fjernet både innenfor EU og i Norge. Nye støtteordninger som etableres innenfor EU, må følges opp med tilsvarende ordninger i Norge.

Innenfor EU er nasjonale støtteordninger for å sikre nasjonale sjøfolk bygget opp, mens refusjonsstøtten i Norge er bygget ned. Dette skaper et negativt konkurranseforhold for norske sjøfolk. Erfaringene med en bevilgningsordning som refusjonsstøtte tilsier at ordningen legges om til en nettolønnsordning tilsvarende det som er etablert i andre europeiske sjøfartsnasjoner. En slik omlegging vil sikre norske sjøfolks konkurransedyktighet og samtidig sikre dem retten til fri arbeidsvandring innenfor EU. Uten norske sjøfolk vil vi i løpet av relativt få år ikke kunne ivareta de nødvendige arbeidsoppgaver som følger med å være en kystnasjon.

Norske sjøfolk trenges i Kystvakten, i Redningstjenesten, i lostjenesten, i ferge- og frakteskutetrafikken, på sokkelen og i marinen.

De landbaserte maritime næringer har stort behov for den kompetanse som bare erfarne sjøfolk har. Rekruttering til maritim utdannelse avhenger av at sjøfolk gis jobbsikkerhet etter endt utdannelse og at det til enhver tid er nok lærlingeplasser. Mangel på lærlingeplasser ombord kan ikke erstattes med et ekstra skoleår. Uten forutsigbarhet for norske sjømannsarbeidsplasser, vil grunnlaget for maritim utdanning i Norge falle bort, og vi vil bli helt prisgitt utenlandsk arbeidskraft for å ivareta kystforvaltning og sjøtransport.

Kystpartiet vil arbeide kompromissløst for å bevare en grunnstamme med norske sjømannsarbeidsplasser, selv om tilgangen på arbeidskraft i perioder kan være vanskelig. Nettolønn for norske sjøfolk er ikke en støtteordning for å tilgodese norske rederier med rimelig arbeidskraft. Det er en nødvendig investering for å sikre at den kompetanse vi som kystnasjon er avhengige av, videreføres med topp kvalitet i Norge.

3.4. Verftsindustrien

Skipsverft er nøkkelbedrifter i mange lokalsamfunn langs kysten. Norsk verftsindustri holder et høyt kompetansenivå og det må være et mål at denne industrien fortsatt forblir konkurransedyktig innenfor de konkurranserammer som gjelder for EU-området.

Den tidligere direkte støtteordningen til verftsindustrien er avviklet. Men innenfor EU-regelverket er det etablert andre støtteordninger for å stimulere til kompetansevekst og teknologiutvikling. Tilsvarende støtteordninger må etableres i Norge.

Norske kystfraktefartøyer har en høy gjennomsnittsalder og tilfredsstiller i liten grad dagens krav til miljø og teknologi. Dette er et resultat av langvarige negative konkurranseforhold for næringen. Støtteordninger til flåtefornyelse kan gjøres betinget av teknologiutvikling knyttet opp til norske verft. Dette vil sikre oppdragsmengde i verftsindustrien og på sikt gi mer miljøvennlig sjøtransport på moderne kystfraktefartøyer som er tilrettelagt for lærlinger.

For å hindre at gamle skip selges og kommer tilbake til kysten som konkurrenter under annet flagg, bør det innføres en kondemneringsordning knyttet opp til bruken av støtteordninger for teknologi og kompetanseutvikling.

For å hindre store svingninger i ordretilgangen, må ordninger som etableres ha en viss langtidsgaranti. Forutsigbare rammer for næringslivet er den beste garanti for næringsutvikling, jobbsikkerhet og stabilitet i lokalmiljøet og i enkeltmenneskers hverdag.

Det er et mål at større del av transportarbeidet går over sjø. Den forventede volumveksten i havbruksnæringen vil øke godsmengden som skal transporteres fra kysten til markedene i et omfang som bare kan møtes gjennom bevisst transportplanlegging som styrer transporten utenom pressområdene i østlandsregionen.

Sjøtransport er mer miljøvennlig, mindre ressurskrevende og mindre ulykkesbelastet enn landeveistransport. En vridning av transporten fra hjul til kjøl vil dessuten redusere behovet for veibygging i pressområdene på Østlandet.

Etablering av nye oppdrettsarter med stort behov for rask transport til markedene byr på nye utfordringer for skipsverftene. Det vil bli behov for nye skipstyper med annen type utvikling og teknologisk nyvinning enn det som er i bruk i dag. Krav til miljøvennlighet vil også stille krav til utvikling av maskineri som kan nytte alternative energikilder som f. eks. naturgass. Gjennom kanalisering av forskningsmidler til det næringsliv som bygger og bruker skip, må Norge være i forkant i forhold til utvikling av nye skipstyper og øvrige teknologiske nyvinninger.

3.5. Kystforvaltning og sikkerhet

Norges kystforvaltning er utilstrekkelig og lite oversiktlig fordi den ivaretas av 10 departementer og 25 statlige etater som aktører. Et kystdepartement med utgangspunkt i Fiskeridepartementet burde opprettes og styrkes med tilførsel av nødvendig kompetanse. Kystdepartementet burde omfatte Sjøkartverket, Sjøfartsdirektoratet og Kystdirektoratet. Kystdepartementet burde utvikle et særdeles nært samarbeid med Forsvarsdepartementet og Sjøforsvaret / Kystvakten.

Kystpartiet vil arbeide for at Sjøfartsdirektoratet flyttes ut av Oslo. Bedre kartlegging av norske farvann må gis høy prioritet og sjøkartene i nordområdene må snarlig oppdateres. Arbeidet med å digitalisere sjøkartene må fremskyndes.

Partiet går inn for at det innføres skjerpet losplikt i indre seilingsled.

Fartøyer som fører olje, kjemikalier, atomavfall og annen miljøfarlig last skal henvises til spesielle seilingskorridorer utenfor minst 12 nautiske mil av grunnlinjen.

Seilingskorridorene for internasjonal skipsfart må legges i betryggende avstand fra våre fiskefelt og sårbare steder langs kysten. Disse korridorene skal overvåkes og kontrolleres av norske myndigheter, der Kystpartiet mener at Sjøforsvarets kystradarkjede og Kystvaktens og Sjøforsvarets fartøyer skal spille en sentral rolle. Kombinert med transponder på fartøyene vil dette gi en bedre kystovervåkning. Lostjenesten må styrkes med økte midler for å stå i forhold til flere oppgaver og økt aktivitet. Losutdanningen må styrkes.

Partiet vil arbeide for generelt å bedre sikkerheten til sjøs, ved aktivt å bruke den etablerte kompetansen innen sikkerhet. Det bør gis gratis sikkerhetskurs for fiskere. Videregående skoler, høgskoler, Redningsselskapet, Sjøforsvaret / Kystvakten, bemannede fyr og hovedredningssentraler vil være viktige ressurser for økt sikkerhet til sjøs og langs kysten. Kystpartiet vil gi arbeidet med å bygge ut trafikksentraler høy prioritet.

Redningshelikoptre skal settes på 15 minutters beredskap. Kystpartiet går i mot at enhetshelikoptre med liten aksjonsradius skal erstatte spesialutrustete redningshelikoptre med stor aksjonsradius på inntil 250 - 260 nautiske mil. Dagens Sea King helikoptre har tilnærmet denne aksjonsradiusen og kan opprustes til et tilfredsstillende nivå, eller aller helst erstattes av nye.

Partiet vil øke betydelig den statlige støtten til Redningsselskapet. Ved forlis og søk etter savnede personer på havet, skal en maritim kommisjon kartlegge årsak og definere ansvar for å bidra til større sikkerhet på alle fartøy.

Ytterligere avbemanning av fyr skal ikke skje. Ingen automatikk kan erstatte den menneskelige faktor.

3.6. Små og mellomstore bedrifter

Etablering og utvikling av små og mellomstore bedrifter er nøkkelen til økt sysselsetting og livskvalitet for folk. Spesielt gjelder dette de bedrifter som skaper kvinnearbeidsplasser. Blant de viktigste små og mellomstore bedrifter finner vi fiske- og fangstfartøy, fiskeindustri, havbruk, maritime servicebedrifter, skipsindustri, handelsbedrifter og turistforetak. Bedrifter som inngår nettverkssamarbeid gir økt verdiskapning på tvers av bransjene.

Lokalt privat eierskap med eiere som er interessert i utviklingen av egne lokalsamfunn, er av vesentlig betydning for stabil bosetting og positiv utvikling i lokalsamfunnene. Statligeinvesteringer i form av lån og tilskudd må gi rom for at industrien kan modernisere utstyr og anlegg. Forskning, produktutvikling, kvalitetssikring og markedsføring må holdes på et høyt nivå og må rettes inn mot de områder og miljøer som skaper verdier. Partiet har tro på at grunnforskning i større grad bør gjennomføres på internasjonalt nivå der miljøene i flere land får tilgang på aktuelt materiale.

Kystpartiet vil redusere skjemaveldet og forenkle prosedyrene ved etablering av nye bedrifter slik at de økonomiske kostnadene reduseres. Forutsigbare økonomiske rammevilkår er nødvendige for at næringsvirksomheter skal kunne utvikle og overleve i konkurransemarkedet.

3.7. Landbruk

Norsk landbruk må opprettholdes i hele landet med et produksjonsmønster som ivaretar vårt behov for beredskap og selvforsyning i krisesituasjoner. Produktutvikling og økologisk landbruk skal prioriteres.

Bygdeutviklingsprogram som fremmer næringsvirksomhet, trivsel og mangfold, skal fortsatt støttes av Bygdeutviklingsfondet. Eiendomsretten og råderetten i landbruket står fast.

Statlige reguleringer og overføringsordninger må ikke gis en innretning som fører til at bonden av økonomiske årsaker legger opp til en driftsform som ikke er optimal for den enkelte gård i forhold til beliggenhet, jordsmonn og klimatiske forhold.

Den enkelte gårdbruker har selv de beste forutsetninger for å vurdere egen drift. Små fjord- og fjellgårder, som er enestående for Norge, gir i seg selv liten avkastning. Likevel er de vesentlige for bevaring av kulturlandskapet og bosettingen i distriktene. De kan ikke overleve uten at fellesskapet betaler for landskapspleien i form av arealtilskudd. På øyene og i kyst- og fjordstrøk er kombinasjonsdrift ofte det beste middel for fortsatt bosetting, og småskala landbruk må kunne drives i kombinasjon med annen næring. Det betyr at også prinsippet rundt begrepet "fiskerbonden" må kunne videreføres der forholdene ligger til rette for det. Et begrenset landbruk må også kunne drives i kombinasjon med oppdrett.

Disse enkle virkemidler vil bidra sterkt til at man kan bevare bosettingsmønsteret og utvikle kulturlandskapet. Regionale verneplaner for landbruk, skogbruk og rovdyr må avgjøres hos de lokale myndigheter og fylkesting. Landbruksinteresser må prioriteres foran rovdyrhensyn. Landsomfattende planer skal avgjøres av Stortinget - og ikke som i dag av Miljøverndepartementet og Fylkesmannens miljøvernavdeling. Partiet skal arbeide for å opprettholde norsk jordbruk slik at vi får tilgang på ren mat. Partiet vil følge opp regelverket i forbindelse med import av matvarer. Økt kontroll av matimporten står sentralt for å sikre at vi har trygg mat. Varedeklarasjonen å gi klare opplysninger om opprinnelsesland.

Hjemlig produksjon av ren og trygg mat må i sterkere grad enn før oppfattes som et konkurransefortrinn. Partiet vil arbeide for at norsk landbruk skal gi forbrukerne produkter med høy kvalitet og til konkurransedyktige priser som sikrer matforsyning til hele landet, også utkantstrøk der matvarekjedene måtte vurdere det ulønnsomt å distribuere mat.

Partiet vil stimulere til investeringer og økt avvirkning i skogbruket. Avskrivningsordningene må gjøres bedre.

Virkemidler:

3.8. Industri og bergverk

Med utgangspunkt i ren energi er Norge en stor aktør innen kraftkrevende industri. Få land i verden kan produsere metaller like miljøvennlig som Norge. Det er et mål at norsk kraftkrevende industri fortsatt skal sikres krafttilgang, og de må sikres rammevilkår som gjør det mulig å videreføre disse industriene og etablere flere bedrifter som kan videreforedle produktene. Da må avgiftsnivået ned for å sikre konkurransedyktigheten.

Norge er rik på energi, men økende kraftbehov gjør at vi må disponere energien mer rasjonelt. Hvis den kraftkrevende industri skal ha sikker tilgang til elektrisk kraft, må energi til oppvarming hentes fra andre kilder som for eksempel naturgass. En omlegging av energibruken som sikrer at både private og næringslivet får dekket sine behov, er derfor nødvendig.

Kystpartiet mener at det skal være lik kraftpris for hele industrien. Kystpartiet går inn for at drivverdige mineralforekomster må utnyttes, dog med minst mulig skadeinngrep i omgivelsene. Selskaper som får konsesjon til gruvedrift skal samtidig ha et fullstendig ansvar for at området de driver i ikke skal påføres større varige inngrep enn nødvendig. Oppryddingsansvar og forskjønning etter at driften opphører, skal tilligge selskapene og ikke skyves over på samfunnet. Grunneiernes og beitebrukernes rettigheter i vassdrags-, mineral-, og beiteloven må styrkes.

3.9. Reiseliv

Stadig mer fritid og økt reiseaktivitet for folk i store deler av verden, gir vår reiselivsnæring større vekstmuligheter. Kysten, fjorder, fjell og fossefall med sine spennende landskapskulisser gir store muligheter for å utvikle flere helårige arbeidsplasser.

Reiselivsnæringen må ha forutsigbare økonomiske rammevilkår slik at de varierende virksomheter med sine lokaliteter kan tilpasse seg regelverket. Her ligger det store potensialer for sysselsetting og arbeidsdeling mellom reiselivsvirksomheter og annen næringsvirksomhet.

Kystpartiet vil ha avgiftsreduksjoner som kan stimulere til økt turisme, ikke en momsomlegging som kveler denne næringen. Nåværende skjemavelde er til store hinder, både for reiseliv og andre virksomheter knyttet opp mot distriktene, så vel nyetablerere som virksomheter som allerede er i drift.Turisme skal drives på lokalbefolkningens premisser.

4. SKATTE - OG AVGIFTSPOLITIKK

Det skal lønne seg å arbeide og investere i egen bedrift og øvrig næringsliv. Partiet vil arbeide for lavere skatter og avgifter for å gi bedriftene mulighet til å øke egenkapitalen, og derved trygge sysselsettingen. Råderett over egen inntekt gir valgfrihet og fremmer investeringer i produktiv virksomhet. Partiet går inn for at bedrifter i distriktene skal kunne styrke egenkapitalen ved at vi gjeninnfører skattemessige fordeler med fondsavsetninger. Delingsmodellen må endres. Det skal lønne seg å arbeide i egen bedrift. Skattetrykket på både næringslivet og enkeltpersoner er for høyt i Norge. Partiet vil arbeide for at småbedrifter og industri får lavere arbeidsgiveravgift, lavere skatt i en begrenset tidsperiode ved nyetablering og lavere merverdiavgift. Partiet vil fjerne investeringsavgiften og redusere arbeidsgiveravgiften med minst 2 % i alle soner. Merverdiavgiften bør ikke omfatte tjenester som eksempelvis reiselivsnæringen.

Økte gebyrer og avgifter rammer folk flest hardt, og er en form for skattlegging som bidrar til å forsterke de økonomiske forskjellene mellom folk med ulikt inntektsgrunnlag. Mens ordinære skatter beregnes ut fra inntekt, fastsettes gebyrer og avgifter uten hensyn til betalingsevne. Derfor slår avgiftsøkningene spesielt hardt ut i forhold til dem som har minst fra før. Enslige og eninntektsfamilier får en dramatisk reduksjon i sin realinntekt i forhold til dem som har to inntekter å fordele avgiftsbyrden på. Kystpartiet vil arbeide for reduserte gebyrer og avgifter på varer og tjenester som folk flest er avhengige av. Kystpartiet vil arbeide for et enklere og mer rettferdig skattesystem. Taket for toppskatt må heves til godt over gjennomsnittlig lønnsnivå, og skattefradraget på lav inntekt må være stort nok til at heldags arbeid gir mulighet til å leve av egen arbeidsinntekt. Ved å redusere skatte- og avgiftsnivået kan staten bidra til en fornuftig lønnspolitikk som ikke virker inflasjonsdrivende. Når folk får beholde mer av sin egen inntekt, synker også behovet for offentlige tjenester.

I Norge har det vært vanlig at velrenommerte og solide bedrifter går i arv fra generasjon til generasjon, men dagens arveavgift er i mange tilfeller til hinder for dette. Den kapital som ligger i produksjonsutstyr og bygninger må kunne videreføres skattefritt til neste generasjon, slik at bedriftenes soliditet ikke svekkes. Bare slik kan vi sikre det langsiktige private eierskap som er vesentlig for distriktenes næringsliv og utviklingsmuligheter.

Partiet vil fortsette sin intense kamp for reduksjon på avgifter på drivstoff siden dette rammer enkeltmennesker og bedrifter i distriktene hardt, og gir bedrifter i distriktene en ekstra konkurranseulempe i forhold til bedrifter som ligger i mer sentrale strøk. Partiet går også inn for en refusjonsordning for drivstoffavgift i områder uten kollektivtrafikktilbud.

Partiet ønsker også å demme opp for den omfattende grensehandelen ved å gjøre det ulønnsomt å kjøre til våre naboland for å kjøpe tobakk, alkohol og andre sterkt avgiftsbelagte varer.

Det skal gis større muligheter for å spare penger til egen alderdom. Ektefeller til fiskere skal likestilles med ektefeller til bønder ved beregning av pensjonspoeng.

Kystpartiet vil arbeide for at:

5. OLJEPOLITIKK

Offshorebasert norsk olje og gassproduksjon med tilhørende virksomheter (sjøtransport, forskning og landbasert industri) er en av grunnpilarene for norsk økonomi i dag.

Leteboring og utvinning av olje og gass må imidlertid skje i nært samarbeid med etablerte næringer og innenfor fastlagte regelverk - blant annet må miljøforhold i strandsonen tillegges stor vekt.

Olje- og gassutvinning skal i prinsippet ikke fortrenge allerede etablert næringsvirksomhet på kysten eller på fiskefelt. Der fortrengning likevel må skje, skal det ytes full erstatning til dem som berøres av inngrepene. Partiet ønsker også at naturgass i størst mulig grad benyttes til verdiskapningen innenlands.

Kystpartiet vil arbeide aktivt for at det ved åpning av nye felt i nord legges til rette for ny næring. Det må bygges ilandføringssystemer som gir grunnlag for direkte bruk av naturgass også i nordområdene. Kystpartiet vil arbeide for at naturgassen i større grad tas i bruk innenlands, både som energikilde for oppvarming og kraftproduksjon, i transportsektoren og som råstoff for nye næringer. Kystpartiet er positiv til bygging av gasskraftverk på de betingelser som Stortinget har vedtatt, men forutsetter at aktuelle utbyggere benytter seg av de mest effektive renseteknikker for reduksjon av miljøskadelige utslipp i den grad det er kostnadsmessig forsvarlig.

Det norske folk vil ikke akseptere en situasjon der folk flest opplever en kommunal fattigdom, til tross for den statlige rikdom. Partiet går inn for å bruke en noe større del av overskuddet fra olje- og gassvirksomheten til utbygging av infrastruktur, investeringer i kyst- og distriktsnæringer og forskning. Størstedelen av fondet skal fortsatt forvaltes av Norges Bank. En tilstrekkelig del av oljepengene skal avsettes i et pensjonsfond for å sikre at morgendagens pensjonsforpliktelser ikke skal gi våre etterkommere høyere skatter enn vi er villige til å betale selv. Utbyggingstakten og investeringsnivået i oljesektoren må tilpasses den vekst vi ønsker i fastlands-Norge og hensynet til jevnest mulig aktivitet. Det bør føres en politikk som i størst mulig grad motvirker store svingninger i aktivitetsnivået.

Norsk petroleumsteknologi er i verdensklasse og næringen må gis driftsvilkår i Norge som sikrer at norsk industri fortsatt skal være ledende i forhold til olje- og gassrelaterte næringer i hele verden. Utbyggingen av nye oljefelt må underlegges en strengere vurdering fra Stortinget der hvor fiskefelt er inne i bildet. Beredskapen ved utblåsninger eller andre uhell er ikke tilfredsstillende i dag, og partiet vil aktivt arbeide for en bedre beredskap. Tilgjengelig lenseutstyr stanser bare bølger som er lavere enn tre meter. Som en følge av blant annet dette, må oljevernbasene styrkes.

Partiet er imot delprivatisering av Statoil og Statens Direkte Økonomiske Engasjement (SDØE.)

Kystpartiet går inn for at det bygges gasskraftverk i Norge. Gasskraftverkene bør bygges så nært utvinningsstedet som mulig slik at ilandførselen av gass via rørledninger til produksjonsstedet blir kortets mulig. I kommende år bør det forskes betydelig på forbedringer av gassutslipp slik at denne blir redusert til et minimum.

6. HELSE OG SOSIALPOLITIKK

Partiet skal arbeide for økt livskvalitet og trivsel. Staten bør investere langsiktig i disse målene. Det er viktig at også lokalt initiativ og engasjement hos privatpersoner og næringsliv stimuleres til å delta aktivt i utviklingen av et samfunn som fremmer bedre livskvalitet og trivsel i nærmiljøet. Dette bidrar til at kostnadene på helse- og sosialbudsjettet reduseres.

Norge er et variert land, geografisk og klimatisk. Kystpartiet vil arbeide for at det opprettholdes fullverdige lokalsykehus med tilfredsstillende akuttilbud og fødeavdeling der slike sykehus er i drift i dag. Statlig overtagelse av sykehusene skal ikke medføre at distriktene får et dårligere tilbud enn de har i dag. Lokalbefolkningen skal føle seg trygg på at de får den hjelp de trenger når de trenger den, uansett bosted, vær og føreforhold.

Trygdesatsene må være i samsvar med satsene for alminnelig livsopphold, garantert minste inntekt (GMI) bør innføres. Det er uverdig at trygdede blir tvunget over i køen på sosialkontoret med dagens lave satser. Trygdepolitikken må i større grad legges opp slik at uførhetstrygdede kan ha større arbeidsinntekt uten trekk i trygden enn i dag, og at det tilrettelegges for at uføretrygdede i større grad kan vende tilbake til arbeidslivet når forholdene tilsier dette.

6.1. Helse

Partiet vil arbeide for at befolkningen får et kvalitativt og høyverdig helsetilbud. Målet skal være at helsekøene blir tilnærmet fjernet og at folk kommer i meningsfylt arbeid. Partiet vil arbeide for at staten iverksetter tilstrekkelige virkemidler for å sikre at vitale stillinger innen den kommunale helsetjenesten blir dekket. Dette gjelder spesielt for legestillinger. Allmennmedisin bør prioriteres da denne gruppen representerer førstelinjen som er nærmest pasientene i deres hjemmemiljø. Forebyggende helsearbeid må prioriteres sterkere. Jo "friskere" pasientene er når de blir behandlet, jo mer økonomisk er dette. Alle deler av den kommunale helsetjenesten styrkes, og skolehelsetjenesten må bygges ut til forsvarlig nivå.

Partiet vil arbeide for en videre utvikling innen bruk av telemedisin og andre desentraliserte helsetjenester som f. eks mammografibusser og ambulerende spesialisthelsetjenester.

Kystpartiet anser vanlig tannbehandling som nødvendig helsehjelp, og vil arbeide for at kostnader til sykdom i munnhulen og ordinær tannlegebehandling fases inn under Folketrygdens ansvarsområde. Ingen skal være avskåret fra tannbehandling på grunn av dårlig økonomi. Kosmetisk tannbehandling skal fortsatt være et privat ansvar. Organisasjonen Norsk Luftambulanse utfører uvurderlige tjenester for folk i hele landet. Partiet støtter tjenesten sterkt!

Ved ulykker til sjøs skal kriseteam settes inn og hjelpe pårørende og overlevende. Et forlis på havet er en meget stor belastning for de berørte.

Kystpartiet vil arbeide for at grunnbeløpet i Folketrygden oppjusteres til det nivå som var forutsatt da Lov om Folketrygd ble vedtatt. Oppjusteringen må skje gjennom gradvise økninger i tilknytning til pensjonistoppgjørene.

Partiet vil arbeide for større fleksibilitet for hva Folketrygden kan dekke av alternative behandlingsmetoder der disse kan bevises å hjelpe og ellers minke ventetiden til tradisjonell medisin.

6.2. Psykiatri

Psykiatriske pasienter skal ha samme behandlingsgaranti som somatiske pasienter. For å oppnå dette, må det psykiatriske tilbud bygges ut over hele landet i tråd med vedtatt langtidsplan. Det forebyggende arbeid blant barn og unge må styrkes gjennom økt satsing på frivillige organisasjoner, skolehelsetjeneste og PP-tjenester i kommunene, samt utbygging av ungdomspsykiatrien. Det må stimuleres til samhandling mellom de ulike instanser som har med barne- og ungdomsarbeid å gjøre.

Partiet vil følge opp at denne utviklingen fortsetter. Det er en markert økning i psykososiale problemer, ofte kombinert med rusproblematikk i den yngre befolkning. Dette må bringes høyere opp på den politiske dagsordenen og komme i sterkere fokus for å finne løsninger som kan stoppe denne utviklingen. Mange får ikke den hjelp de trenger før tilstanden har låst seg helt. Så langt har de øremerkede midlene i hovedsak gått til å styrke psykiatritjenestene for de kronisk syke. Forbygging må prioriteres. Kystpartiet mener det er uakseptabelt at barn og unge ikke får den hjelp de trenger når de trenger det. Det må tas et skikkelig løft for barne- og ungdomspsykiatrien for å forhindre at unge mennesker utvikler tilstander som gjør dem til kroniske psykiatripasienter. Dette fører til at disse blir uføretrygdet før de blir skikkelig voksne.

Det må etableres flere sikkerhetsavdelinger som gir mulighet for langtidsbehandling av kriminelle med psykiatrisk behandlingsbehov. Psykisk syke mennesker skal ikke sone fengselsstraff i ordinære fengsler men i tilrettelagte institusjoner med egnet fagpersonell. Behandling og forvaring av kriminelle med psykiske forstyrrelser er statens ansvar så lenge behandling ikke er avsluttet eller fare for gjentakelse av kriminelle handlinger foreligger.

6.3. Eldreomsorg

Eldre, friske mennesker skal få anledning til å bo hjemme så lenge som mulig.

Friske eldre med arbeidslyst og arbeidsevne skal ikke tvinges til pensjonering med utgangspunkt i oppnådd alder. Kystpartiet mener den øvre aldersgrense for aktiv arbeidsdeltagelse bør oppheves. Etter oppnådd ordinær pensjonsalder må pensjonen utbetales uavkortet, uavhengig av annen inntekt.

En tilrettelagt omsorgsbolig kan være et tilbud til relativt "friske" eldre uten annen tjenestegaranti enn det den ambulerende hjemmetjenesten kan gi. Omsorgsboliger kan også være en alternativ arena til sykehjemmet. Frem til i dag har trygghet gjerne vært knyttet til sykehjemsplass, men etter hvert har det skjedd en dreining mot at omsorgsboliger kan være fullverdige alternativer til sykehjemmet. Dette betinger at hjemmetjenesten er tilgjengelig døgnet rundt og at det ikke er noen begrensning i omfanget av tildeling av slike tjenester. Sykehjemmet bør være en aktiv behandlings- og rehabiliteringsenhet. Institusjoner er sjelden betraktet som en verdig boform, men er for mange en nødvendighet for å ivareta behovet for heldøgns omsorg og pleie i livets siste fase. Dagens utbygging av enerom i sykehjem må fortsette til behovet for dem som ikke kan bo utenfor institusjon er dekket. I dag har de fleste grupper fått rett til egen bolig uavhengig av grad av funksjonshemming. Partiet ser økt mobilitet for funksjonshemmede som en selvfølgelig rett og som betinger en styrking av kommunenes økonomi. Partiet vil arbeide for at også eldre med omfattende behov for pleie og omsorg får rett til egen bolig dersom de ønsker det. Tilbudet til eldre skal være brukervennlig og fleksibelt slik at enhver kan få et tilrettelagt tilbud etter eget ønske og behov. Bostøtte og gunstige låneordninger skal gi alle som ønsker det mulighet til å kjøpe eller leie seg inn i omsorgsbolig / bokollektiv.

Eldre mennesker, med sin livserfaring, er ofte en ressurs for nærmiljøet. Dette bør i større grad benyttes gjennom et organisert samarbeid med skoler og øvrig foreningsliv i nærmiljøet. Med økende antall eldre med komplekse diagnoser, må innsatsen for geriatrisk spesialisering innen lege- og sykepleierutdanningen økes.

6.4. Sosialtjenesten

Sosialhjelp skal være et sikkerhetsnett til hjelp for personer som for kortere perioder kommer Sosialhjelp skal være et sikkerhetsnett til hjelp for personer som for kortere perioder kommer i en vanskelig livssituasjon, og etaten skal være hjelpeinstans for dem som gjennom økonomisk rådgivning kan få langsiktig hjelp for bedre å klare sine økonomiske forpliktelser. Sosialetatens mål må være å arbeide for at sosialklienter skal bli sjølhjulpne så fort som mulig og må da arbeide i nært samarbeid med økonomisk rådgivningstjeneste, bolig-, trygde- og arbeidsetat.

Partiet vil bringe samordning av kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser på dagsorden da man stadig ser at dette fungerer for tilfeldig. For den enkelte bruker er det nesten umulig å orientere seg i et mylder av hjelpeordninger.

En klarere arbeidsfordeling og bedre samordning av blant annet lovverket må iverksettes snarest.

Partiet går inn for å stimulere arbeidsgivere som sysselsetter personer med helseproblemer.

7. FAMILIE- OG BARNEPOLITIKK

Partiet vil tilrettelegge for flergenerasjoners bomiljø med hovedvekt på livskvalitet og trivsel. Som et viktig ledd i å styrke familiens rammebetingelser vil partiet arbeide for gunstige finansieringsordninger for flergenerasjonsboliger. Barna er det mest sentrale i familien. Fortsatt er det slik at foreldrene er barnas forbilder. Gjennom en naturlig og sunn oppdragelse legges grunnlaget for normer og verdier som sterkere enn noe annet styrer barnas videre liv.

Barns trygghet og utvikling er også avhengig av at familieøkonomien er god nok til at mor og far klarer sine forpliktelser. Mange ekteskap og samboerskap har havarert som følge av anstrengt økonomi og de problemer dette har medført for hele familien. Partiet vil med sin politikk motvirke disse truslene mot familien.

Partiet vil sette fokus på barns rettigheter i samlivsbrudd og følge opp de intensjoner barneloven har i forhold til barns rettigheter til å være sammen med både far og mor. Barna skal i størst mulig grad gis mulighet til å bo der barna har det best, uavhengig av foreldrenes kjønn. Partiet krever likestilling mellom far og mor i forhold til barns rett til å bli hørt når det gjelder hvor barnet vil bo. Ved konflikt og samlivsbrudd skal barns ønske vektlegges mer.

Partiet vil arbeide for omsorgslønn som står i forhold til den innsatsen familien yter overfor pleietrengende familiemedlemmer. Partiet går inn for at kontantstøtten videreføres.

Familiene skal få lettere tilgang på hjelp i forbindelse med familierådgivning og økonomisk rådgivning. I tilfeller hvor familien ikke når frem med å skape trygge oppvektsvilkår, er det viktig å ha gode nok hjelpeordninger. Ikke bare gjennom barnevernet, men også i tilfeller hvor frivillige kommer inn for å gjøre en innsats.

I de familier der begge foreldrene er i arbeid og den ene ektefellen/samboeren er mye borte fra hjemmet på grunn av sin arbeidssituasjon, skal den hjemmeværende få overført betalte fridager til seg ved barns sykdom og som skal dekkes av trygdeetaten. Dette innebærer at familien kan utnytte maksimalt 20 betalte dager slik at de kan benytte samme rettigheter somgjelder for "normale" familier og enslige forsørgere. Det forutsettes at alt dette dekkes av trygdeverket.

Ved sesongarbeid skal det tilrettelegges slik at barn får tilbud om plass i barnehage i den perioden sesongarbeidet pågår. Dette gjelder spesielt distrikter med få alternative arbeidsplasser, og et slikt tilbud vil være et sterkt bidrag for å opprettholde bosetting og levestandard i distriktene.

Kystpartiet vil ikke åpne for generell adopsjonsrett for homofile.

8. LIKESTILLINGSPOLITIKK

For at kvinner skal kunne nyttiggjøre seg et utdannings- eller jobbtilbud, er tilfredsstillende barnehagedekning en viktig forutsetning. Partiet vil i særlig grad stimulere til at jenter kommer inn i fiskeri-, havbruk- og andre distriktsnæringer. Partiet vil arbeide for å styrke de desentraliserte utdanningstilbudene på videregående skoler, høgskoler og universitet, med hovedvekt på kvinners behov og ønsker. Kvinnens stilling skal styrkes ved at hennes valgmuligheter innen utdanning og arbeid skal bli bedre. Ved å flytte statlig virksomhet ut i distriktene, vil Kystpartiet øke jobbmulighetene for kvinner.

Arbeidet for lik lønn for arbeid av lik verdi må videreføres.

9. BOLIGPOLITIKK

Eksisterende plan- og bygningslov virker dempende for boligbygging. Kystpartiet vil arbeide for at nevnte lov blir endret slik at boligsøkende raskere kan bygge sine hjem. I de aller fleste kommuner er arealer lagt ut for boligbygging. Likevel opplever de fleste, som i stor grad er førstegangsbyggere, en unødig lang saksbehandlingstid. Kommuner som sliter med synkende befolkningstall er særlig interessert i at nybyggingen blir minst mulig hindret. Felles for hele landet er det at vi nå retter større oppmerksomhet mot de som vil etablere seg i boligmarkedet. Partiet vil også arbeide for at finansieringsinstitusjoner, og i særlig grad Husbanken, gir fordeler til nyetablerere. Det bør være momsfritak for nybygg ut fra Husbankens status.

På utdanningssteder er det i dag et stort press på det etablerte leiemarkedet. Vi mener myndighetene snarest må prioritere bygging av flere studentboliger.

Tomteprisene varierer meget sterkt og tomtepriser skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget for husbanklån. Høye tomtepriser må ikke ekskludere husbyggere for lån i Husbanken.

I vårt kalde land er det uakseptabelt at mennesker er bostedsløse og henvist til å bo på gaten. Partiet er sterkt kritisk til at stadig flere kommuner oppretter kommunale eiendomsselskaper som pålegges å drive med overskudd, og som derfor fastsetter en utleiepris som ekskluderer de svakeste fra boligmarkedet. Partiet vil arbeide for en sosial boligbygging som sikrer subsidierte leiligheter for mennesker med lav inntekt. Bygging i strandsonen skal reguleres av den enkelte kommune og skal ikke reguleres av nasjonal rådgivning.

10. UNGDOMSPOLITIKK

Ungdom tar stadig lengre og høyere utdanning for å skaffe seg et fremtidig trygt arbeid. Dette medfører store låneopptak i blant annet Statens Lånekasse og utgjør en betydelig økonomisk belastning for yngre mennesker i etableringsfasen. I tillegg reduseres netto livslønn ved at utdanning medfører kortere periode i lønnet arbeid.

Partiet har tatt tak i dette problemet og ser det som helt nødvendig å få en bedre finansiering og avvikling av studiene. Store deler av befolkningen er under utdanning til enhver tid og studiefinansiering berører derfor mange. Dagens system bidrar til høye studielån for avgangsstudenter. Mange unge har problemer med å gjennomføre studiene i normal tid på grunn av at de må ha deltidsjobber ved siden av studiene for å klare seg økonomisk. Dette bidrar til et unødig kapasitetsproblem ved en rekke høgskoler og universitet.

Partiet er imot at staten skal "tjene" på de utdanningssøkende. Dermed går partiet inn for at renten på studielån ikke overstiger prisstigningen. I tillegg vil vi arbeide for at det skal gis økte rammer for stipend og at stipendandelen økes betraktelig.

Vår målsetting er at nyutdannede studenter går inn i arbeidslivet med mindre lån og rimeligere lån enn tilfellet er i dag. Ved at ungdom igjen kan være studenter på heltid frigjøres studieplasser. Dette vil effektivisere utdanningssystemet med flere ferdigutdannede pr år. Dagens finansieringssystem er urettferdig på bakgrunn av at de som får omskolering, gis betydelig bedre finansiering enn ordinære studenter. Partiet går inn for at det skal være størst mulig likhet for alle grupper studenter.

Partiet vil ha utredet ordninger som kan utlikne kostnadsforskjellen mellom hjemmeboende og borteboende elever i videregående skole. For ungdom som må bo på hybel, må stipendene være tilstrekkelige til å dekke den reelle merkostnad disse elevene har. For hjemmeboende elever må studiestipend til elever i videregående skole være behovsprøvet opp mot foreldres inntekt. Ingen skal være avskåret fra muligheten til å benytte sin rett til opplæring på grunn av svak familieøkonomi.

Kystpartiet går inn for full dekning av skolebøker i den videregående skolen.

Partiet vil stimulere til utdanningstilbud som kan bidra til å videreutvikle lokalmiljøet. Yrkesutdanningen skal i større grad være yrkesrettet og i mindre grad høgskolerettet.

Partiet går inn for at studenter kan ha en arbeidsinntekt på inntil kr 5 000,- skattefritt pr måned.

Partiet vil gjeninnføre offentlig boligbygging av studentboliger som har en tilfredsstillende boligstandard og som gir studenter mulighet for en rimelig leiebolig i studentperioden.

11. UTDANNING

Skal Norge ha en god skole, trenger vi dyktige og kunnskapsrike lærere. Dagens informasjonssamfunn medfører at kravet til lærerens eget kunnskapsnivå er større enn før.

Uten egne kunnskaper er det vanskelig å være kritisk i forhold til all den informasjon som presenteres gjennom media og Internett, og som elevene stille spørsmål om. Uten kunnskapsbredde er det vanskelig å forstå den globale nyhetsdekning som er med på å skape holdninger blant barn og unge.Det er et alvorlig problem at leseferdigheten stadig blir dårligere og at norske elever og studenter har dårligere realfagkunnskaper enn jevnaldrende i andre land.

Gjennom gode etterutdanningsordninger må det legges til rette for at pedagoger kan utvide sitt kompetanseområde. Partiet mener at sabbatsår der lærere kan fordype seg i nye fagområder eller høste erfaring fra andre yrker, kan motvirke utbrenthet og bidra til at flere lærere blir stående i arbeid til normal pensjonsalder. En slik mulighet til utvikling gjennom yrkeskarrieren kan bidra til å bedre rekrutteringen til yrket. Lærere må ha sikkerhet for en brukbar lønn. Partiet er skeptisk til at regjeringen stiller motkrav i form av høyere undervisningstimetall for bedre lønnsvilkår. Undervisning er et intensivt arbeide, og øket krav til mer undervisning kan lett bli kostbart i form av økt sykefravær og større frafall fra yrket.

Grunnskolen:

Alle barn skal ha rett til skolegang i sitt nærmiljø. Timetallet i grunnskolen må økes. Barn som over tid sliter med lærevansker, utvikler et negativt selvbilde, mister skolemotivasjonen, mister troen på egen læringsevne og utvikler sperrer mot kunnskapstilegning. Styrket innsats mot de yngste elevene kan bidra til å motvirke problemer oppover i klassene, og derved hjelpe flere til å få større utbytte av skolegangen. Elever som ikke har utbytte av integrering i vanlig klasse, bør få alternativt undervisningstilbud. Hvordan dette tilbudet skal organiseres, avhenger av hvilke forhold som er bakgrunn for at integrering i vanlig klasse ikke er til elevens beste. Alternative undervisningstilbud må utvikles i samarbeid mellom skolen og foreldrene, og være målrettet mot å gi eleven en mer meningsfylt og utbytterik skolegang.Tidlig skolestart innebærer at modningsnivået i 1.klasse er veldig ulikt. Dersom alle skal ha utbytte av sitt første skoleår er det viktig at undervisningen er tilstrekkelig differensiert.

Videregående skole:

Yrkesorientert opplæring må være et reelt utdanningstilbud også for dem som ikke har ambisjoner om videre utdanning på universitets- og høgskolenivå. Derfor må teorikravet senkes og den yrkesfaglige delen styrkes. Fordi alle har rett til videregående opplæring, må pengene følge elevene til den skole elevene velger. Det må kunne settes kunnskapskrav i forhold til elevenes rett til opptak i videregående skole. Dagens system der elevene har rett til opptak innenfor sine tre prioriterte valg, gir en lite forutsigbar situasjon for den enkelte skole, og medfører at elever tas opp til utdanningstilbud på linjer der de ikke har forutsetninger for å kunne nå frem til godkjent eksamen eller fagbrev. Med allmenn rett til videregående opplæring, må tilbudet differensieres slik at ikke den generelle standard synker. Eksamen fra allmennfaglig linje må innebære en kvalitetsgaranti som gir våre studenter opptaksrett også til utenlandske universiteter og høyskoler. Fiskeri og havbruk er et satsingsområde for vår fremtidige verdiskapning. Det må stimuleres til at bredden ved våre fiskerifagskoler bygges ut, og at tilbudet gjøres attraktivt for ungdom, bl.a. ved studiestipend. For ungdom som vil utdanne seg innen tradisjonelt fiske, er det viktig at det etableres ordninger som gir opplæring på forskjellige typer fartøy og med ulik fangstredskap. Kunnskap om ressursforvaltning og havets økologi må være sentrale element iden teoretiske opplæring for fiskeri og marin oppdrett. Alle skoler skal tilrettelegges for Internett, og det er et mål at alle elever skal ha hver sin PC. Lærebøker på Internett vil da kunne erstatte flere av dagens lærebøker. Fremtiden er digital, og det må gjenspeiles i skolen. Gjennom Internett og fjernundervisning kan færre lektorer undervise flere elever. I en tid med mangel på høykvalifisert arbeidskraft, er det viktig at vi bruker arbeidskraften rasjonelt. Fagskoler skal være utdanningsinstitusjoner tilpasset det lokale næringsliv og med en fagbredde som styrker kompetanse- og næringsutviklingen i regionen. Det økonomiske ansvar for fagskolene må deles mellom stat og lokalnivå.

Maritim offisersutdanning innenfor teknisk fagskole bør være et statlig ansvar - ikke et fylkeskommunalt som i dag. Partiet vil i form av utdanningsstipend, stimulere ungdom som ønsker maritim og fiskerifaglig utdanning til å gjennomføre den. Det er viktig å videreformidle den kompetansen de eldre fiskerne har til ungdom som ønsker å satse innen fiskeri og fangst. Fiskeriutdanningen må bli praktisk tilrettelagt med praksisperiode i løpet av den teoretiske delen. Det må etableres lærlingeår og lærlingplasser på forskjellige typer fartøy og med forskjellige typer fangstredskap. Fartøyeierne må da nyte godt av de samme tilskuddsordninger som lærlingplasser på land.

Det må imidlertid også tilrettelegges for modul- og IT basert utdanningstilbud for voksne mennesker som må oppgradere formell kompetanse mens de er i arbeid.

Høyere utdanning og forskning:

Større del av oljeinntektene må kunne brukes for å styrke høyere utdanning og forskning. Norske universiteter og høyskoler må i langt større grad enn i dag få mulighet til å knytte til seg utenlandske forelesere og forskere. Bare gjennom forskning kan vi møte morgendagens utfordringer i kunnskapssamfunnet. Lønnsnivået for professorer må opp på et konkurransedyktig nivå. Partiet vil støtte ordninger som gjør det mulig for studenter å studere på heltid, og derved gjennomføre studiene på normert tid. Da må stipendandelen økes, og det må være en øvre grense for rentestigning på studielån. Det er ønskelig at flere studenter tar deler av sin utdannelse i utlandet, og stipend- og låneordninger må være så gunstige at studier i utlandet blir mulig for alle, uavhengig av familie- og ressursbakgrunn. I fremtiden blir kunnskap viktigere enn kapital. Da må det legges til rette for at neste generasjons mulighet for kunnskapstilegning ikke er avhengig av foreldregenerasjonens kapital.

12. KULTUR

Kultur og miljø er viktig for livskvaliteten. Økt livskvalitet gir mindre sykdom og problemer og er dermed lønnsom for hele samfunnet. Naturvern og friluftsliv er viktige faktorer for både oss og våre etterkommere. Et rikt og mangfoldig kulturliv er en nødvendig forutsetning for en videre utvikling av livskraftige samfunn. Kystkulturen har som mange andre aktiviteter langs kysten vært stemoderlig behandlet gjennom mange 10-år. Denne viktige del av kulturen skal i årene framover få et kraftig løft. For det enkelte menneske er et rikt og mangfoldig kulturliv berikende og styrker den lokale identiteten til vår kyststat og maritime nasjon. Partiet går inn for at kommunale musikkskoler skal lovfestes og at statlige midler øremerkes til dette. Vi ser det som viktig at det er variasjon av tilbud til barn og unge, fordi mye ungdom forsvinner ut av organiserte aktiviteter når de kommer i tenårene.

Partiet vil arbeide for at våre to skriftspråk blir opprettholdt. Vi vil også arbeide for at samisk kultur og språk blir holdt i hevd. Fartøyvernet har i mange år fått en dårlig behandling. Departementenes ansvar for å ivareta bevaring og andre kulturelle forhold innen "eget" fagfelt, skal ytterligere forsterkes og understrekes. Hvert departement skal ha egen budsjettpost som omhandler kulturelle tiltak. Kulturelle restaureringsarbeider skal unntas moms.

Tiltak:

De som utsettes for restriksjoner e.l. i forbindelser med kulturminner, må få tilskudd fra staten hvis restriksjonene reduserer verdien på eiendommen. Der kulturminner jevnlig må vedlikeholdes av eierne må disse få vedlikeholdstilskudd fra staten.

Idretten har sin verdi i seg selv. Men også som forebyggende tiltak mot at barn og unge skal få tilknytning til kriminalitets- og rusbelastede miljøer, er det viktigere enn noensinne at vi tar vare på og utvikler barne- og ungdomsidrettene. Det er et offentlig ansvar å bygge og holde vedlike flere innen- og utendørs idrettsanlegg. Breddeidrett fremmer sosialt fellesskap og helse, og konkurranseidretten er et viktig element for å gi barn og unge inspirasjon til å yte sitt beste. Det er viktig at vi både lokalt og nasjonalt gir unge sunne forbilder og i tillegg er konkurranseidrett på høyt plan blitt god underholdning for alle aldersgrupper.Partiet går inn for at det innføres momsfritak for idrettslag og andre frivillige og veldedige organisasjoner med en omsetning på under to millioner kr. Det er viktig at stat, fylker og kommuner samarbeider om vedlikehold og bygging av idrettsanlegg som kan samle de mange gruppene. Kystpartiet mener det er viktig at det offentliges bidrag til frivillige organisasjoner som arbeider til beste for fellesskapet økes både fra sentrale og lokale myndigheter. De frivillige organisasjonene er uvurderlige medspillere i utviklingen av gode samfunn. For få år siden hadde vi radio med en norsk kanal, en fjernsynskanal og telefon på arbeidsplassen og hjemme. Nå har informasjonsteknologien gjort det mulig å ta inn minst et tosifret TV-kanaler, fire nasjonale og et vell av lokale radiostasjoner, i tillegg til at vi kan snakke i telefonen hvor vi vil. Vi har også fått video og mange kan kommunisere med verden på Internett. I denne rivende utviklingen mener vi det er viktig å beholde en allmennkringkaster som NRK. Partiet mener at det er vesentlig for at vi skal kunne ivareta vår identitet, norsk kultur samt våre to skriftspråk og samisk. En snarlig overgang til digital-TV vil føre til at hele landet får inn flere fjernsynskanaler enn i dag. Vi ser klare fordeler ved at andre kulturer og språk på denne måten kommer hjem til folk. Men det er også betenkeligheter. Blant annet kan den voldsomme konkurransen føre til at kvaliteten på NRK's program synker og at undervisningsprogram i for stor grad blir fraværende.

Kystpartiet går inn for snarlig overgang til digital-TV samt at Bredbandnettet må gjøres tilgjengelig i distriktene. Hele folket skal ha bredbånd.

13. MILJØ

Rent miljø på hav og land er en forutsetning for helse, trivsel og verdiskapning. Gjennom nasjonalt og internasjonalt miljøarbeid de senere år har vi sett hvor viktig det er å finne den riktige balansen mellom bruk og vern av både miljø og naturressursene. Vi vil også motarbeide enhver form for miljøterrorisme. Nasjonale og internasjonale organisasjoner og sammenslutninger som øver vold mot mennesker og lovlige næringsaktiviteter, skal bekjempes på alle plan med lovlige midler. Gjennom generasjoner har distriktsbefolkningen ført an i arbeidet med fornuftig bruk av naturen. Nå har dette arbeidet blitt videreført ved at stadig flere bedrifter på land ser nødvendigheten av å investere i miljøvennlig teknologi - om enn på en annen måte. Statlig forskning må styrkes kraftig slik at produktutvikling av nye varer og tjenester kan gi nye sikre arbeidsplasser, spesielt innen miljøvern og miljøteknologi. I fremtiden vil det være diskusjoner om de kommende kystsoneplaner siden de knyttes direkte opp mot miljø. Partiet vil advare sterkt mot at staten griper for sterkt inn for å verne områder i strandsonen som i alle år har vært friluftsområder for kystbefolkningen. På Vestlandet og i Nord-Norge har vi allerede eksempler på misforstått miljøvern. Mange steder har det blitt forbudt å ferdes på holmer og små øyer. Resultatet er at områdene har mistet mangfoldet fordi oter og mink i tillegg til rev forsyner seg av fugler og egg. Partiet mener at det fortsatt skal være lov å bygge og bo i strandsonen. Det må være opp til den enkelte kommune å fastlegge sine arealplaner ut fra virkeligheten slik den er i den enkelte kommune. Det må være den enkelte kommunes ansvarsområde å sørge for at strandsonen ikke nedbygges i et omfang som hindrer den frie ferdsel, og at tilstrekkelige arealer avsettes til frilufts- og rekreasjonsformål for allmennheten. Det er viktig at lokale interesser ikke blir overhørt i slike spørsmål. Ingen tar bedre vare på sin nære natur enn lokalbefolkningen. Derfor må vi heller ikke hindre næringsetablering der det kan dokumenteres at naturen ikke tar skade.

Mange av de miljøproblemer vi har i Norge skyldes forurensning fra andre land. Det gjelder i hovedsak luft- og havforurensning og potensiell radioaktiv forurensning i nordområdene. Gjennom internasjonalt arbeid skal vi bekjempe utslipp av miljøskadelige metaller og kjemikalier. Det er for lengst dokumentert at slike utslipp er skyld i en rekke alvorlige helseplager.

Kystverneplanene er en så stor inngripen i næringsgrunnlaget og bosettingen at planene må til Stortinget. Også andre nasjonale verneplaner må behandles i nasjonalforsamlingen etter at utredningsarbeidet er foretatt av Miljøverndepartementet.

Det må gis erstatning for skader og økonomisk tap forårsaket av kystsel og kongekrabbe, på lik linje med rovdyrplager på land. Rovdyrforvaltning og lokale verneplaner avgjøres i kommuner og fylkesting. Den eller de som forurenser, eller gjør annen skade i naturen skal dekke kostnadene. Norge skal fortsatt være en aktiv aktør i det internasjonale miljøarbeidet og bidra til holdninger som sikrer miljøet.

Overvåkningssystemer for forurensning og kildepåvisning skal prioriteres. Nærmiljøet skal styrkes ved at folk selv i større grad får anledning til å forme dette. Bomiljø og arbeidsmiljø er i stor grad en oppgave og utfordring for det enkelte mennesket, familien og bedriften. Naturen har gitt Norge rike naturressurser som må forvaltes til beste for befolkningen. Vannbasert energi er en fornybar ressurs som bør sikres nasjonalt eierskap også for kommende generasjoner. Olje- og gassressursene er ikke fornybare og disse ressursene må forvaltes på en måte som gir optimal avkastning til Norge. Dette tilsier ulike forvaltningsregimer for vannkraft og petroleumsrelatert energi.

Norge har vært en foregangsnasjon for liberalisering av kraftmarkedet, men kjøp og salg av kraft kan gjennomføres i et internasjonalt konkurransemarked uten å selge produksjonsanleggene. Partiet mener at norsk eierskap til vannkraftanlegg må sikres gjennom konsesjonslovgivningen.

Partiet mener at naturgassen i større grad må benyttes innenlands, både i transportsektoren som råstoff for ny næring og som energikilde i industrien og for alternativ oppvarming i offentlige og private bygg. Kraftbehovet øker stadig og olje og gassforekomstene tar en dag slutt. Partiet mener derfor det er vesentlig at den statlige forskningsinnsatsen i forbindelse med fornybare energiressurser må økes betraktelig.

14. SAMFERDSEL

Særlig i distrikts-Norge opplever befolkning og næringsliv daglig hvor begrensende det er å ha uløste oppgaver innen samferdsel. Partiet vil derfor bidra til at konkurransekraften økes ved å øke de offentlige investeringer til samferdsel. Samfunnsøkonomisk lønnsomme samferdselsprosjekter må prioriteres før mindre lønnsomme prosjekter. Satsing på ulike former for oppdrett i fjordarmene kan, sammen med tilknyttet næringsvirksomhet, gjøre investeringer i områder som i dag har svakt næringsgrunnlag mer lønnsomme enn det hittil har vært regnet med. Partiet mener at dersom vårt bosettingsmønster skal opprettholdes, er det viktig at vi ikke bare har en kyststamvei, men også en indre stamvei. Disse hovedstamveiene må få gode vertikale transportårer som gir grunnlag for utvikling av store felles bo- og arbeidsområder som ikke må deles opp av bompengeringer. Bompenger skal bare brukes der bygging av ny vei erstatter fjordkryssinger med ferge, og kostnadene ved bompassering må ikke overstige prisen på fergen.

Partiet vil prioritere midler til opprustning og utbygging av veinettet, herunder rassikring. Igangsatte veiprosjekter ferdigstilles før nye veiprosjekter igangsettes. Partiet mener det er en nasjonal skam at mange veiprosjekter ender i fjellveggen, sjøen eller i skogen.

En umoralsk bilavgiftspolitikk sørger for at spesielt ungdommen kjører gamle og lite sikre biler. Ved tragiske ulykker sørger skader og død for stor belastning på helsevesenet. Bilpolitikken må omformes slik at folk flest oppfatter den som riktig og rettferdig. Transport med bil er pålagt meget store avgifter som er i ferd med å knekke bransjens økonomi. Partiet vil arbeide for en reduksjon av disse avgiftene.

Partiet går imot at småflyplasser skal nedlegges da dette svekker et konkurransedyktig næringsliv og livskvaliteten for den enkelte i distriktene.

Tiltak:

Infrastruktur som mobildekning, TV-dekning, radio, veier, havner, sjøtransport osv må fungere på en slik måte at det er mulig å drive næringsvirksomhet på en effektiv måte i distriktene. Partiet skal arbeide for videreføring av jernbanen til Narvik for å fange opp den samhandel som utvikles på Nordkalotten. Med dette prosjektet realisert vil vi ha et jernbanenett fra Stavanger i vest via Narvik til Vladivostok og Kina i øst. Hurtigrutens posisjon som "Riksveg nr 1." er urokkelig. Partiet vil arbeide hardt for at dagens rutenett opprettholdes. Denne kystfarten vil fortsatt bety svært mye for alle i kystsamfunnene. Det gjelder så vel næringslivet som den enkelte beboer. Hurtigruten er allerede etablert som en av landets fremste turistmagneter.

Hurtigbåtordningen for ytterdistriktene har vært en suksess og må opprettholdes på dagens nivå. Hurtigbåtforbindelse mellom Midt-Norge og Nord-Norge må styrkes i langt sterkere grad enn det som er tilfelle i dag.

Hurtigbåttilbudet må koordineres bedre og de ulike tilbudene må tilknyttes hverandre.

Det er partiets målsetting at transport i hovedsak skjer med hurtiggående lastebåter. Dette gir lavere veivedlikehold og færre ulykker. Lastebåtene skal i hovedsak bygges og utrustes i Norge og mulig drivstoff kan være naturgass.

15. OFFENTLIG TJENESTETILBUD

Statlige og offentlige tjenestetilbud skal ikke avvikles i distriktene for å opprettes i sentrale strøk.

Partiet går sterkt imot den nedleggingen av posttjenester som delvis er iverksatt. Det er med stor bekymring partiet registrerer at dette fortsetter uten at det finnes politisk vilje til å gjøre noe med det. Partiet mener Posten vil være bedre tjent med å legge seg på en utviklingslinje og ikke en avviklingslinje.

Partiet ser på etablering av lokalsamfunnssentraler som et meget godt alternativ. Et postkontor blir tillagt flere tjenester ved hjelp av data med nett-tilkobling og faks. På denne måten kan offentlige sektorer som f.eks. trygdekontor, arbeidskontor og likningskontor være tilgjengelige for brukerne. Et operativt postkontor med flere funksjoner enn i dag vil kunne utgjøre en viktig del av et serviceanlegg i distrikter der dette er ønskelig og mulig å få til.

16. UTENRIKS-, SIKKERHETS- OG FORSVARSPOLITIKK

Norges selvstendighet og selvråderett skal stå fast. Norge skal føre en utenrikspolitikk som skal ivareta Norges interesser ute basert på blant annet medlemskap i FN. Politikken skal også vektlegge at Norge er en utpreget og spesiell kyststat og en meget betydelig maritim nasjon. Norges sikkerhets- og forsvarspolitikk skal bygge på et sterkt, seigt og fleksibelt forsvar hvor grunnsteinene er alminnelig verneplikt, forsvar av hele landet og medlemskap i Nato.

Heimevernet, inkludert Sjøheimevernet, skal ikke integreres i Hæren og forsvarsgrenen skal tilføres betydelig mer våpen også av tyngre art enn i dag. Vårt "kalde krigs" forsvar skal omformes på en slik måte at tungt landforsvar i divisjonsforband skal tones noe ned og betydelig økt vekt skal legges på kontroll og overvåkning av kystnære farvann og suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse og kontroll med olje og gass samt med fangs/fiske i Norges enorme økonomiske soner.

Sjøforsvaret/Kystvakten og redningstjenesten må styrkes slik at sikkerheten langs Norges sårbare kyst kan bedres betydelig. Som del av arbeidet med å øke sikkerheten langs kysten, skal Norges territorialgrense til sjøs økes fra 4 til 12 nautiske mil. For å kunne føre effektiv kontroll i nytt område må Sjøforsvarets MTB-flåte beholdes og fornyes og radarovervåkningen må styrkes langs hele kysten.

Partiet vil arbeide for at Kystvakten styrkes og får tilført flere ressurser på samme nivå som i dag. Denne militære enheten er av stor betydning for sikkerheten og varetransporten til havs, der Kystvaktens betydning i kontroll av fiskeressursene blir enda tydeligere enn nå.

Partiet vil styrke etaten slik at personell og materiell får tilført nok midler til å utvikle tjenesten.

Forsvaret i sin alminnelighet er den beste garanti for vår sikkerhet. Vårt medlemskap i NATO står fast. Gjennom alliansen skal vi i fremtiden være best mulig rustet til i stå mot alvorlige trusler og eventuelle angrep. At Norge eier enorme naturressurser som olje, gass og vannkraft, gjør oss til et potensielt sabotasjemål. Men nettopp gjennom Forsvaret kan vi arbeide på en måte som sterkt reduserer en slik potensiell fare. Planlagt skytefelt i Hedmark skal ikke bygges. Innsparte midler skal brukes til å bedre sikkerhet og miljø langs kysten ved at nye MTB'er bygges i omfang som planlagt.

17. KRIMINALPOLITIKK

I stedet for fengsel kan samfunnstjeneste i større grad tas i bruk som straff for personer som dette passer for. Da vil disse som ikke er farlige for sitt nærmiljø, være en ressurs for samfunnet i stedet for en økonomisk belastning. Disse personer må få nødvendig opplæring slik at de kan gå tilbake til samfunnet med mer ressurser enn de hadde da de ble dømt. Norge bør ha en rask domstolsbehandling og unngå en lovgivning som gjør alle til lovbrytere og som bryter ned respekten for de viktige lover vi trenger.

For alvorlige volds- og narkotikaforbrytelser vil partiet arbeide for at Stortinget gjennom innstillinger og debatter gir klare signaler om at det forventes at hele strafferammen brukes, og at øvre strafferamme i større grad bør benyttes i forhold til særlig alvorlige forbrytelser.

18. FYLKES- OG KOMMUNEØKONOMI

Kystpartiet vil arbeide for at staten der de kommer med nye kostnadskrevende oppgaver til kommunene, skal kompensere dette fult ut. Slik som det er nå, pålegger staten kommunene oppgaver, men den økonomiske delen blir redusert slik at kommunene må bruke av de midler som skulle vært brukt til og investere i fremtiden.

Partiet vil kreve at en større del av verdiskapingen skal forbli i distriktene slik at kommunene kan løse de lovpålagte oppgavene samtidig som man kan legge til rette for kommunens innbyggere og kommunens næringsliv. Dette som en motvekt mot den pågående sentralisering. Kommunenes skattøre reduseres år for år. Kystpartiet skal arbeide for at kommunenes andel av skattøre skal økes for på denne måten å styrke fylkes- og kommuneøkonomien.

Kystpartiet vil at bedriftsbeskatningen skal tilfalle den kommune hvor bedriften ligger.

Kystpartiet vil motarbeide at eventuell betaling for oppdrettskonsesjon skal tilfalle staten. Eventuell konsesjonsbetaling må ikke være høyere enn at den lokale befolkning kan gå inn som eiere i oppdrettsnæringen, og betalingen må tilfalle kommunene.

Kystpartiet vil at staten øker tilskuddet til renovering av vannverk. Dette på bakgrunn av bestemmelsene i EØS-avtalen som pålegger alle vannverk i Norge og ha forsvarlig rensing av vannet. Dette gjelder også nye vannverk.

Partiet vil arbeide for at den enkelte kommune selv bestemmer om det kan være hensiktsmessig å innlede interkommunalt samarbeid med andre kommuner, istedenfor tvungen sammenslåing.

Kystpartiet vil jobbe for at folk i distriktene får en mulighet til å kjøpe polvarer uten å måtte dra til nærmeste tettsted eller by. Det bør utarbeides en modell etter samme lest som dagens medisinutsalg. En bør få mulighet til et meget begrenset utvalg av vin og brennevin på minst ett utsalgssted i hver kommune.