Onsdag 20. desember 1995

Pressestoff

Oppsummering av "Valgerd-året":

SENTRUMSALTERNATIVETS BESTE ANLEDNING!

Denne siste delen av stortingsperioden er den beste anledningen vi har hatt noen gang til å utmeilse sentrumsalternativet i norsk politikk. Valget i 1993 viste at sentrumspotensialet er mye større enn mange har trodd, og man kan med full rett snakke om sentrum som "et tredje alternativ" og som et politisk kraftfelt. Det sier Kristelig Folkepartis leder Valgerd Svarstad Haugland i en oppsummering av det som - enten hun liker at det blir sagt eller ikke - er blitt "Valgerd-året" i partiets historie.

Etter at KrFs landsmøte i mai valgte Valgerd Svarstad Haugland til partiets første kvinnelige leder, og i forbindelse med valgkampen kort etter, lanserte mediene begrepet "Valgerd-effekten". Nå er det politiske livet mer normalisert, og partilederen kan bruke mer tid på helse- og sosialpolitikk, som er hennes politiske hovedfelt, og på å profilere Kristelig Folkeparti, både politisk og organisatorisk. I den forbindelse er hun også opptatt av å styrke sentrumstankegangen i norsk politikk.

-Jeg håper alle sentrumspartiene vil bruke tiden fram til valget i 1997 til å profilere sentrum også, og ikke bare til egenmarkeringer, sier hun.

TODELING GA ÅNDENØD

KrF-lederen legger ikke skjul på at man iblant kunne få litt politisk åndenød da todelingen var på det mest bastante. Et sterkt sentrum bidrar også til at moderate krefter på henholdsvis høyre og venstre side har reelle alternativer å forholde seg til.

-I tillegg til KrF, er det partiene Venstre og Senterpartiet som utgjør sentrum. Disse partiene har en del viktige, ideologiske fellesnevnere som vi må holde fast ved. Sentrumslinjen må være konsekvent når det gjelder balansen mellom offentlig og privat sektor og en blandingsøkonomi. Det er å legge vekt på privat initiativ og pågangsmot, samtidig som man ser behovet for et offentlig sikkerhetsnett og styring. Vi må ikke ha et dogmatisk forhold til eiendomsretten eller til statsinstitusjoner, og staten skal ikke være en bremsekloss for det private initiativ. Jeg synes også det er interessant å registrere at alle de tre sentrumspartiene sa nei til EU, og at alle har en historisk tilknytning til folkebevegelser innen det vi kan kalle "norskdom og kristendom", sier Valgerd Svarstad Haugland.

Hun synes det er positivt at sentrumspartiene kunne gå sammen om en omfattende felles merknad i finansinnstillingen. Denne ble gjentatt i salderingsinnstillingen, og er en bred presentasjon av de politiske hovedutfordringene for en samlet sentrumspolitikk. Blant annet definerer sentrumspartiene seg som en "miljøoposisjon" til den ensidige vekstpolitikken Regjeringen legger opp til sammen med Høyre.

-Og når tiltrer så en sentrumsregjering?

-Jeg blir litt oppgitt over slik utålmodighet. Inntreffer det en politisk situasjon, tror jeg sentrum står klart til å ta ansvar, men med dagens sammensetning av Stortinget blir det en tøff oppgave. Poenget må derfor være å gjøre sentrum troverdig som et alternativ også utover denne perioden, svarer Valgerd Svarstad Haugland.

STORE SAKER

Som KrFs sosialpolitiske talskvinne, vil det være to store saker som legger beslag på Valgerd Svarstad Hauglands oppmerksomhet i 1996. I slutten av april skal sosialkomiteen avgi innstilling til Regjeringens velferdsmelding, og rett før jul kom også meldingen om erfaringene med abortloven til Stortinget. Begge disse meldingene går rett inn i viktige, politiske områder for Kristelig Folkeparti.

-Når det gjelder velferdsmeldingen, er det ikke godt nok for KrF med en velferdsstat som omfatter de fleste, vi vil ha en velferdsstat som omfatter alle. Nettet må være så finmasket at de minste og svakeste også fanges opp. Vi vil bruke arbeidet med velferdsmeldingen til å følge opp de løftene vi ga innen helse- og eldrepolitikk i valgkampen. Opprettelsen av et eldreombud og kravet om å få definert en minstestandard for eldreomsorgen er to av disse sakene.

-Du er ikke redd for at man i stedet definerer en maksimumsstandard?

-Nei, tenk, jeg er ikke det! Det der er den klassiske formen for vikarierende argumentasjon. Man går ikke inn for noe som er bra, for det kan jo tenkes at det finnes noe enda bedre. Slik eldreomsorgen fungerer i mange kommuner, vil en minstestandard representere en betydelig kvalitetsheving, men det vil igjen stille krav til regjering og storting med tanke på overføringene til kommunene. Det er nok der skoen trykker i Arbeiderpartiet, og ikke i en reell frykt for at minimumsstandard skal bli forstått som maksimumsstandard, sier hun. -Desverre preges velferdsmeldingen av store eldrepolitiske svakheter, så det er nok å gripe fatt i der.

-Når det gjelder regjeringens abortmelding, er det for tidlig å kommentere meldingen i detalj nå. Det er ille, men ikke uventet, at regjeringen allerede nå vil liberalisere holdningene til forskning på og bruk av vev fra aborterte fostre, noe som vil gå dårlig sammen med målsettingen om å arbeide for at aborttallet fortsatt skal gå ned. Vi er enige i at det svangerskapsforebyggende arbeidet er viktig, men kan ikke se at gratis utdeling av p-piller, uten legekonsultasjon, er den rette veien å gå. Ikke minst blir det et helt feil signal å gi med tanke på at unge mennesker bør læres opp til ansvarlighet i forhold til egen seksualitet, sier Valgerd Svarstad Haugland (KrF-Press/NPE).