Fedrelandspartiet

FEDRELANDSPARTIET

(stiftet 17. mai 1990)

Vi vil oss et land som er frelst og fritt,

og ikke sin frihet må borge!

Vi vil oss et land som er mitt og ditt,

og dette vårt land heter NORGE!

(Per Sivle)

Program

er et demokratisk parti, som vil verne om Norges nasjonale interesser, og forsvare og videreutvikle vår norske og kristne kulturarv.

Fedrelandspartiets målsetting er at Norge skal forbli en norsk nasjonalstat, i samsvar med det prinsipp om folkesuvereniteten som ble knesatt på Eidsvoll i 1814. Norge må forbli et «fritt, selvstendig, udelelig og uavhengig rike», slik det er fastslått i Grunnlovens § 1.

Fedrelandspartiet vil hevde nasjonalitetsprinsippet for alle folkeslags vedkommende. Et verdenssamfunn bestående av selvstendige stater som viser respekt for hverandres rettigheter, er det beste grunnlag for fred i verden.

Fedrelandspartiet er derfor mot norsk medlemsskap i EF, og vil stoppe alle former for folkevandring til Norge. Fedrelandspartiet mener at Statens primære oppgave må være å skape gode forhold for landets egne innbyggere.

Men vi trenger Din hjelp og støtte i kampen for å bevare Norges uavhengighet og enhet. Du kan hjelpe oss ved å tegne deg som medlem, støtte oss økonomisk, eller hjelpe til på annen måte.

Medlemskontigenten er kr. 150,- pr. år for enkeltmedlemmer, kr. 200,- for ektepar, og det halve av disse beløp for pensjonister, skoleungdom, vernepliktige eller andre uten lønnsinntekt.

Innbetaling kan skje til Postgirokonto nr. 0824.0157668, Postboks 4465 Nygårdstangen, 5028 Bergen.

Ytterlige opplysninger kan fåes ved å ringe 05-231161 eller 05-231830, eller ved å skrive til FEDRELANDSPARTIET, Østre Muralmenning 1B, 5012 Bergen.

INNLEDNING.

Vi lever i en tid med store omveltninger i vår åndelige så vel som i vår materielle kultur. I Norge som i USA og Vest-Europa forøvrig er det gjennom en høyt utviklet teknologi skapt verdens høyeste levestandard. I Norge har vi også utviklet et velferdssystem, hvor den materielle nød langt på vei var borte.

Men samtidig har dette skapt nye og store samfunnsproblemer. Mange er sprunget ut av våre grådige velstandskrav. Vi har nådd vår levestandard ved en hensynsløs utnyttelse av naturressursene. Rovdrift og rovfangst har ført til svarte hav og til utryddelse av dyrearter. Jord, luft og vann er så forurenset at selve vårt livsgrunnlag er truet. Og milliardinntekter fra en intensiv oljevirksomhet er sløst bort.

Vårt "velferds"-samfunn er plaget av stadig økende kriminalitet, vold og narkotikamisbruk. Tiden er preget av moralsk forfall og normoppløsende tendenser. Den sosial-liberale linje i politikken, med forkastelse av tradisjonelle verdier og rop på "progressive holdninger" uten personlig ansvar, har ført til rotløshet og egoistisk materialisme. Mange lengter nå etter et nytt og bedre samfunn, hvor livskvalitet betyr mer enn levestandard.

Til livskvalitet hører også følelsen av nasjonal samhørighet. Hittil har det norske samfunnet vært meget enhetlig, både kulturelt og etnisk. Derfor har Norge vært et av de land i verden som har hatt minst av interne konflikter mellom folkegrupper. Men våre skoler lærer ikke lenger barn og ungdom å føle eller tenke nasjonalt. Fedrelandskjærlighet og nasjonal selvrespekt brytes ned og erstattes av forkjærlighet for alt som er fremmed. Det er en trang til å oppløse vår nasjonale kultur og erstatte den med en kosmopolitisk felleskultur, som blir et utvannet sammensurium av kulturer fra hele verden.

Radikale politikere og såkalte samfunnsforskere fremstiller nasjonalisme som et uheldig og dårlig fenomen. En viktig del av deres strategi er å latterliggjøre også sunne nasjonale holdninger. Mens en selvironisk harsellas over nordmannen med nisselue, nikkers, ryggsekk og flagget i hånden kan være et sunnhetstegn, utnyttes dette nå av venstreekstremistene i deres arbeid for å undergrave vår nasjonale selvtillit. For å oppnå dette forhåner de også vår norske og kristne kulturarv.

Samtidig utsettes Norge for et voldsomt innvandringspress. På den ene siden har vi selv et fødselsunderskudd. På den annen side skjer det i verden som helhet en befolkningseksplosjon. Vi opplever idag en folkevandring fra landene med befolkningsoverskudd i Asia og Afrika til de rikere land i Vest-Europa. De tidligere etnisk homogene nasjonalstatene i Europa er nå kommet i en situasjon hvor de må velge mellom å beholde et relativt ensartet etnisk samfunn, eller et samfunn med mange eksotiske kulturer og etniske grupperinger. For de dominerende innvandrergruppene ønsker ikke å la seg assimilere i de europeiske samfunn de ønsker å leve i. Dette er også Norges situasjon idag.

I statsdannelser hvor flere etniske grupper holder fast ved sin religiøse tro og sine kulturtradisjoner, oppstår der alltid spenninger. Ofte bryter disse ut i åpne konflikter. Den politikk som idag føres for å forvandle Norge til et samfunn hvor folk av mange raser og forskjellige kulturer skal leve blant hverandre i fred og harmoni, er og blir utopisk. Den er basert på en ønsketenkning som er i strid med all historisk erfaring. Den vil føre til at Norge i løpet av historisk sett meget kort tid blir forvandlet til et "fargerikt" konfliktsamfunn.

Den alminnelige tendensen i verden har alltid vært at i statsdannelser som omfatter mange ulike folkegrupper, kjemper disse for nasjonal selvstendighet etter etniske skillelinjer. Senest så vi dette i Øst-Europa i l990, og idag i Sovjetsamveldet, jfr. de baltiske land. I den kamp som undertrykte folkegrupper fører for frihet og selvråderett, er nasjonalfølelsen den store drivkraft. Fordelen ved å tilhøre et relativt ensartet statssamfunn blir også innlysende når en betrakter de tragiske konflikter i Nord-Irland, Libanon, Spania (baskerne), Sri Lanka, kurderne i Irak, og mange andre.

Mennesker flest har et grunnleggende behov for å kunne identifisere seg med ett bestemt folk, med eksklusiv tilknytning til ett bestemt land. Historien viser at dette er en forutsetning for politisk stabilitet og harmonisk samfunnsutvikling. Innvandringsforkjemperne skjønner ikke det grunnleggende behov som alle mennesker har for å føle samhørighet med sitt land og sin folkeett. De har ikke trukket den lærdom av historien at nasjoner bestående av folkegrupper som hører sammen historisk, territorialt, etnisk og kulturelt har de beste muligheter for å skape politisk stabilitet og følge en harmonisk utvikling. Innvandringen til Norge er derfor den største trussel som vårt land noen gang har stått overfor. Regjeringens naive innvandringspolitikk vil føre til at innvandrerne i nær framtid blir en avgjørende politisk maktfaktor. Og disse grupper vil ikke ha nordmenns beste for øye.

De politiske ekstremistene på venstresiden har allerede gitt uttrykk for at deres målsetting er å "avvikle Norge som nasjonalstat, og stryke det norske flagget fra Stortinget". De ser på innvandrerne som politiske kampfeller, og ser derfor gjerne at Norge tar inn "en million innvandrere i vår tid". Men da blir innvandrerne selv en dominerende maktgruppe i landet. Meget tyder på at deres langsiktige målsetting er å overta all makt i landet når de blir mange nok, jfr. muslimske lederes utsagn i NRK om at deres ønske er å gjøre Norge til en islamsk stat.

Offisielt støtter dagens politikere en liberal innvandringspolitikk med den begrunnelse at innvandring representerer både en økonomisk og en kulturell berikelse for landet. I virkeligheten koster innvandringen mer enn 3 milliarder kroner hvert år bare over statsbudsjettet, og dertil kommer de enorme sosiale utlegg som nå må dekkes over de kommunale budsjetter. De siste er stadig voksende. Norge blir derfor ikke beriket men utsuget økonomisk. Kulturelt danner de forskjellige innvandrergrupper sine egne ghetto'er, deres barn skal få opplæring i sine fremmede morsmål på statens (d.v.s. alle norske skattebetaleres) bekostning, og generelt gjør de krav på særfordeler i forhold til nordmenn.

Den selvråderett vi vant i 1814 og i 1905, og som vi forsvarte i 1940-1945, er våre politikere i ferd med å forspille. De som er unge idag, våre barn og barnebarn, vil måtte bære følgene av våre politikeres forsømmelser idag. I siste instans er det alle de som er med på å velge disse politikere inn på Stortinget, inn i kommunestyrer og inn i fylkesting, som må ta ansvaret for dette.

Å hjelpe fattige og undertrykte mennesker i andre land er en ting; å gi vekk vårt eget fedreland til innvandrere er noe helt annet. Det siste har vi absolutt ingen forpliktelse til å gjøre. Vi må derfor igjen reise oss til forsvar av Norge, mot dem som er i ferd med å avhende Norge til fremmede.

Fedrelandspartiet anerkjenner alle folkeslags rett til et eget hjemland. "Norge for alle" er diskriminerende mot nordmenn, for Norge er det norske folks hjemland. Fedrelandspartiet gjør ikke krav på rettigheter i andre land, men vi gjør krav på en eksklusiv rett for nordmenn til det landet som heter Norge!

På global basis ønsker Fedrelandspartiet "et fargerikt fellesskap" av selvstendige folkeslag i egne hjemland, som alle respekterer de andres rett til egne hjemland.

Fedrelandspartiet er derfor også mot et overnasjonalt EF, men ser gjerne et nært samarbeid innenfor et "Fedrelandenes Europa".

Fedrelandspartiet vil befri Norge for det nåværende vanstyre, og sikre at Norge forblir norsk!

FAMILIE, HJEM OG UNGDOM.

Familien er den grunnleggende enhet i vårt samfunn, og Fedrelandspartiet vil gjøre alt som er mulig for å styrke samholdet innenfor familie og hjem.

Fedrelandspartiet vil gi omsorgspermisjon i 9 mnd. etter fødsel, for enten mor eller far. Hus- og oppdragelsesarbeidet må likestilles med andre yrker. Foreldre som vil ut igjen i arbeidslivet etter en periode som hjemmeværende småbarnsmor eller -far, må få bedre muligheter til å skaffe seg etterutdanning. Hjemmeværende husmor eller -far må gis pensjonspoeng, og samme trygderettigheter som arbeidstakere. Det samme må også gjelde for andre i heltids omsorgsfunksjon (eksempelvis pleie av eldre eller syke familiemedlemmer).

Alle barn må ha rett til barnehageplass. I de tilfelle hvor foreldrene selv ønsker å passe barna hjemme, eller barnehageplass av noen grunn ikke er tilgjengelig, må der gis tilskudd til barnetrygden som svarer til gjennomsnittlig utlegg pr. offentlig barnehageplass. Det må gjøres lettere for private å drive barnehager.

Fedrelandspartiet kan ikke akseptere selvbestemt abort som prevensjonsmiddel. Forholdene må legges til rette for at enslige mødre (eller fedre) kan greie å oppfostre sine barn.

Ungdommen må i utgangspunktet ta ansvar for sin egen fremtid. Men samtidig må samfunnet legge forholdene til rette for at de skal kunne skape seg en fremtid.

Først og fremst må der skaffes utdanningsmuligheter for alle. Men skolesystemet må også formes etter samfunnets behov, med langt større vekt på yrkesrettet utdanning enn idag.

Ungdomsklubber i privat regi bør oppmuntres, og støttes offentlig.

Ungdom i etableringsfasen bør først og fremst hjelpes gjennom gunstige skatteordninger, som stimulerer til egen sparing. Men det må også innføres slike avbetalingsordninger for husbanklån at unge i etableringsfasen kan ha råd til å skaffe seg nødvendig bolig og stifte familie. Lånevilkårene må også bli slik at familier ikke tvinges til å gå fra hus og hjem p.g.a. uforskyldt arbeidsledighet.

UTDANNING.

Språket er en grunnleggende forutsetning for all utdanning. Norskopplæringen i skolen må derfor styrkes kraftig. Alle elever må ha rett til norskopplæring på sitt eget målføre enten det er bokmål eller nynorsk. Ingen skal ha krav på opplæring i andre morsmål.

Målsettingen må forøvrig være at alle elever skal kunne forstå begge målføre, men at det skal være en frivillig sak med hensyn til skriftlig opplæring i det annet målføre. Enhver må derfor ha rett til å bruke sitt eget målføre, også når vedkommende er i offentlig tjeneste.

Fedrelandspartiet ønsker en skole med mer effektiv undervisning, og med fast pensum i alle grunnleggende fag. I historiefaget bør der legges vekt på formidling av kunnskaper om det norske folks liv og historie, dets kultur og tradisjoner, og i særdeleshet dets kamp for frihet og selvstendighet. Det vil styrke elevenes følelse av nasjonal tilhørighet og ansvar for landets og folkets fremtid.

Det må stilles langt større faglige krav til lærerutdannelsen. Pedagogisk utdanning uten skikkelig faglig grunnlag er av liten verdi.

Godkjente lærebøker må være partipolitisk nøytrale og lærerne må ikke tillates å utøve politisk påvirkning i skolen. Lovbestemte organer som elevråd, lærerråd og lignende må ikke tillates å gi uttrykk for politiske standpunkter. Undervisningen må fremme karakterdannelse og kritisk tenkning, men ingen form for meningspress må tillates. Disiplinen i skolen må styrkes, og der må legges vekt på høvisk adferd.

Yrkesopplæringen må styrkes, og likestilles statusmessig med teoretisk opplæring. Vi kan ikke leve av å administrere hverandre. Vi trenger først og fremst folk som produserer "det daglige brød" i videste forstand. Bare da kan man skape det overskudd som trenges for en rik kulturell, åndelig og vitenskapelig virksomhet.

Ved universiteter og høyskoler må vitenskapelig virksomhet og forskning igjen baseres på faglig kompetanse, og ikke på hva som er populært i øyeblikket. Der må også stilles større krav til studiekompetanse, og eksamenskravene må høynes betraktelig.

På den annen side må ikke-akademisk utdannelse vurderes like høyt som en akademisk utdannelse. Vurderingen av den enkeltes innsats må baseres på hvilken kompetanse vedkommende har i sitt eget yrke, ikke hvilket yrke han har.

HELSESTELL OG SOSIALHJELP.

Fedrelandspartiet mener det er Statens ansvar å påse at alle som trenger det, får nødvendig legehjelp. Staten må drive alle offentlige sykehus og helseinstitusjoner, for å sikre at ikke fylkes- eller kommunegrenser hindrer noen i å få den legehjelp de trenger.

Forøvrig må private helseinstitusjoner kunne tillates. De må få samme tilskudd pr. pasient som offentlige institusjoner. Det offentlige må påse at private institusjoner holder en godkjent standard.

Å forebygge sykdom er den aller viktigste oppgaven for helsevesenet. Tilbud om regelmessig helsekontroll må gis til alle.

Bærere av alvorlige smittsomme sykdommer må finne seg å bli isolert fra samfunnet, så lenge de er smittefarlige. Bærere av AIDS må ikke kunne gjøre krav på særbehandling i så måte.

Fedrelandspartiet krever at alle utlendinger som får oppholdstillatelse for lengre tid, må kunne dokumentere på tilfredsstillende måte at de ikke er smittebærere for alvorlige sykdommer, eller gjennomgå en grundig legeundersøkelse ved ankomsten. Vi kan ikke tillate at noen sprer smittsomme sykdommer her i landet.

Sosialhjelp må gis til alle som uforskyldt er kommet i nød, inntil de igjen er i stand til å forsørge seg selv og familien, og i et omfang som sikrer dem en verdig tilværelse. For andre må der settes strenge betingelser for hjelpen, slik at den ikke kan misbrukes. De som overhodet ikke vil eller kan ta vare på seg selv, må anbringes på hensiktsmessig måte. Det er uakseptabelt at sosialkontorene strør om seg med penger til personer som bare misbruker hjelpen.

PENSJONISTER OG ELDRE.

Fedrelandspartiet vil heve minstepensjonene kraftig, til minst kr. 6000 pr. måned for enslige, og tilsvarende for ektepar. Folketrygdsmidlene må forvaltes på en måte som sikrer at de ikke brukes til annet enn trygdeytelser.

Sikring av folketrygden må prioriteres foran u-hjelp og støtte til innvandrere. Det er uakseptabelt at våre egne skal måtte nøye seg med det som er igjen etter at vi har gitt "sosialhjelp" til resten av verden. Det er en hån mot våre egne å gi dem en "eldre-milliard", når man bruker mer enn 10 milliarder pr . år på u-hjelp og innvandrere.

Samfunnet må legge tilrette botilbud som også minstepensjonister kan ha råd til. Ved byfornying må man ikke gå frem slik at tidligere beboere ikke har råd til å flytte tilbake.

Eldre må få bo i sine egne hjem så lenge de ønsker det. De må sikres forsvarlig tilsyn og hjelp, enten gjennom offentlig organisert hjemmehjelp og -sykepleie, eller ved omsorgslønn til familien. Tilbudet av eldreboliger og sykehjem må utvides til behovet er dekket. Alle som ønsker det, må rett ha til plass på alders- eller sykehjem.

Fedrelandspartiet går inn for at der bygges eldresentra i alle kommuner (i større byer i alle bydeler), hvor de eldre selv står for styringen.

Eldre mennesker må i langt større grad få bestemme over sin egen livssituasjon. I offentlige saker som i særlig grad berører de eldre, må disse få anledning til å påvirke beslutningsprosessene.

NÆRINGSLIV OG SKATTER.

Fedrelandspartiet ønsker i prinsippet et mest mulig fritt næringsliv, men Staten må sette rammebetingelser som sikrer at bedriftene tar nødvendige nasjonale og sosiale hensyn. Hverken enkeltpersoner eller grupper må få ta seg til rette eller berike seg på andres bekostning.

Stat og kommuner bør bare drive egen næringsvirksomhet når sterke samfunnsinteresser krever det. Statlig støtte til næringstiltak bør normalt gis som lån.

Av nasjonale hensyn må grunnæringene jordbruk, fiske og fangst opprettholdes der hvor de tradisjonelt har vært drevet, selv om det ikke alltid er forretningsmessig lønnsomt. Fedrelandspartiet vil også støtte annen næringsvirksomhet i distriktene, også større industribedrifter, når der finnes særlige naturlige forutsetninger for virksomheten. Ved vurderingen bør man ta hensyn til samfunnets totale kostnader, herunder sosiale besparelser ved en spredning av næringsvirksomheten.

Fedrelandspartiet vil at nordmenn skal ha fortrinnsrett til arbeid. Pensjonsalderen bør gjøres mer fleksibel, med mulighet for tidligere avgang for dem som ønsker det, men også med mulighet for høyere pensjonsalder enn idag for friske personer.

Alle bedrifter må tilpliktes å legge opp et sikringsfond som kan dekke lønn til arbeiderne i et rimelig tidsrom, dersom disse sies opp fordi bedriften flytter produksjonen annetsteds hen. Flytting av produksjonsutstyr til utlandet må ikke tillates uten myndighetenes godkjennelse. Utenlandske oppkjøp av norske bedrifter må være underlagt strenge konsesjonsbetingelser.

Ledere av bedrifter som går dårlig må ikke tillates å berike seg på bedriftens bekostning. Bedriftsledere må vise nøysomhet med hensyn til avlønning, og i langt høyere grad enn nå gjøres ansvarlige for bedriftens tap. Ledere og styre for firma må ved konkurs trekkes til ansvar for handlinger som har påført andre tap, dersom lederne har opptrådt skjødesløst.

Fedrelandspartiet vil at personlig innsats skal belønnes. Eiendoms- og formuesskatt bør fjernes, og likeså inntektsskatt av avkastning (renter, utbytte etc.) av personlig formue. Derimot bør åpenbare spekulasjonsgevinster beskattes hardt. F.eks. bør gevinsten ved aksjesalg beskattes med minst 50% ved en eiertid på mindre enn ett år, mens den samme gevinst ber være skattefri etter 5 år eller mere.

Inntektsskatten kan fortsatt være progressiv i rimelig grad, men med meget høyere skattefritt beløp, og en marginalsats på høyst 40 % når trygdeavgifter ikke er regnet med. Det er også rimelig å opprettholde en forbruksskatt (moms) på 20%.

Fedrelandspartiet vil at mat og andre nødvendige forbruksvarer unntas fra moms. Moms på kommunale og statlige avgifter må avskaffes. Det må ikke innføres moms på tjenesteytelser. Alle andre avgifter må gå til øremerkede formål.

Personlig sparing må oppmuntres. Men i stedet for den nåværende sparing med skattefritak bør det innføres en ordning med utsatt skattlegging av all oppspart lønnsinntekt, ved at man kan opprette egne bankkonti hvor alle innskudd fritas for inntektsskatt når de settes inn. Til gjengjeld beskattes pengene som inntekt når de senere tas ut. Uttak til forbruk bør beskattes i det år pengene tas ut, mens uttak til investeringsformål (f.eks. husbygging) bør beskattes over en lengere periode. De økte renteinntekter kommer da som belønning for oppsparingen, i stedet for kompliserte ordninger som SMS idag, og vil bli langt gunstigere enn den SMS-ordning som nå avvikles.

Også opplegging av egenkapital i bedrifter bør stimuleres skattemessig.

Skattesystemet må forenkles, og hyppige endringer unngås. De stadige endringer av reglene gjør det vanskelig for den vanlige skatteyter å følge med, så han risikerer å bli feilbeskattet. Hyppige endringer gjør det også umulig for både private og bedrifter å planlegge sin økonomi over lengre tid.

ARBEID OG ARBEIDSLEDIGHET.

Arbeidsledighet er en tragedie for dem som rammes, men den kan ikke løses ved sysselsettingstiltak. Gjennom de siste 10-15 år har vi brukt oljeinntektene til å bevilge oss vekk fra arbeidsledigheten, men den er bare blitt verre. Vi har levet over evne. Og der er blitt opprettet en mengde unødvendige stillinger både innenfor det offentlige og innenfor privat virksomhet som bankvesen, handel, arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner. Der er snart ikke noen igjen til produktivt arbeid.

Der er to mulige veier å gå: Enten basere vår økonomi og levestandard på internasjonal vareutveksling, f.eks. gjennom medlemsskap i EF, eller bli mer selvforsynte. I første tilfelle må det norske lønnsnivå, og dermed vår levestandard, senkes kraftig for at vi skal få solgt tilstrekkelig av våre varer på det internasjonale marked.

Fedrelandspartiet mener at den andre veien er den rette, nemlig å øke graden av norsk selvforsyning. For selv med et høyt lønnsnivå i Norge, er det samfunnsmessig gunstigere å gjøre arbeidet selv, enn å betale ut arbeidsledighetstrygd eller sende folk på sysselsettingstiltak. Om nødvendig må der på nytt innføres beskyttelsestoll for utsatte vareslag.

Det vil kreves en høy grad av disiplin og ansvar hos den enkelte for å gjennomføre et slikt program. Men det bør være mulig dersom skattesystemet omlegges, slik at den enkelte får beholde en større del av fruktene av sin arbeidsinnsats. Forutsetningen er at det er produktivt arbeid som belønnes, og ikke at man som nå kan tjene seg rik på å flytte på kapital. Også bedriftsledere må nå vise moderasjon og solidaritet med andre. Unødvendig byråkrati i det offentlige så vel som i det private næringsliv og i næringsorganisasjonene må avskaffes.

Nordmenn må ha fortrinnsrett til arbeid fremfor utenlandske statsborgere. Innvandringen, som bare bidrar til øket arbeidsledighet, må stoppes.

Arbeidsledige som hever arbeidsledighetstrygd må være villige til å påta seg slikt arbeid som myndighetene anviser, herunder også arbeidsoppgaver av generell samfunnsnyttig art.

"80-ukers regelen" må oppheves. Arbeidsledighetstrygd må utbetales til den arbeidssøkende igjen er i arbeid.

Arbeidsledige med ideer for ny produktiv virksomhet må oppmuntres og støttes, slik at positive forslag kan bli skikkelig utprøvet.

NORGE OG EF.

Fedrelandspartiet går imot norsk medlemsskap i EF. Vi vil ikke at Norge skal styres utenfra.

EF har nå 12 medlemsland med tilsammen 320 millioner innbyggere. Våre 4 millioner utgjør l,2% av dette. Norge vil få maksimalt 3 av de 76 plassene i Ministerrådet, hvor de fleste viktige vedtak blir fattet.

Arbeidsledigheten innenfor EF ligger på et langt høyere nivå enn i Norge. Med fri bevegelse av arbeidskraft over landegrensene, får vi en utjevning av arbeidsløsheten mellom medlemslandene. Som medlem vil Norge derfor måtte tåle en arbeidsløshet enda høyere enn vi har idag.

Som medlem vil Norge også bli tvunget til å la fellesskapets totale økonomiske vinning telle mer enn kampen for å sikre miljøet vårt. Medlemsskap i EF er derfor miljøfiendtlig.

Et EF med frihandel som grunnprinsipp vil ramme distrikts-Norge svært hardt. Når primærnæringene blir rasert og arbeidsplassene i distriktene forsvinner, vil resultatet bli sentralisering. Dette vil si mer forurensing i byene, høyere boutgifter, større sosiale utgifter, svekket forsvars- og selvbergingsevne, alt deler av prisen for medlemsskap.

EF er ikke den eneste vei til Europa og verden. Fedrelandspartiet går inn for fortsatt økonomisk samarbeid innenfor EFTA, og gjennom EFTA med EF, forutsatt at vi ikke dermed tvinges til å oppsi noe av vår selvråderett.

Norge er idag et økonomisk sterkt land, og vil i fremtiden fortsatt kunne være det om vi ikke går inn i EF. Med en fornuftig utnyttelse av de naturressurser vi har, og vilje til å bruke den menneskelige skaperevne vi har, vil vi være bedre stillet utenfor EF enn innenfor. Medlemskap i EF er ensbetydende med å gi vekk vår økonomiske arv.

Vi har olje, vi har vannkraft, vi har en kystlinje som gir grunnlag for fiskeoppdrett i stor stil, og mange andre vesentlige naturressurser som EF-landene ikke har. EF trenger Norge langt mer enn Norge trenger EF.

Om vi går inn i EF, som tar sikte på å bli en politisk union, vil vi også miste det meste av den politiske selvstendighet vi vant i 1814 og 1905, og kjempet for under krigen. Det lovpriste demokratiet innenfor EF vil bare medføre at Norge overkjøres av de større og langt mer folkerike land i vest-Europa, og av de store kapitalkrefter i disse land.

I mange hundre år har nordmenn kjempet for å få lov til å bestemme hva som skal skje med landet vårt. Vi vil selv avgjøre hvorledes hverdagen vår skal se ut. Vi vil selv velge hvilke verdier som skal være grunnlaget for det som skal skje. Vi vil selv bestemme, og ikke underkaste oss andres ønsker om hvordan de mener at Norge skal være.

ENERGIFORSYNING OG SAMFERDSEL.

Elektrisk energi produsert av vannkraft er den mest høyverdige energiform vi har til rådighet, oq den bør derfor utnyttes så effektivt som bare mulig, for derved å redusere forbruket av forurensende energiformer som olje og gass. Dessuten er vannkraften evigvarende. Men videre utbygging må skje så skånsomt som mulig.

For å utnytte vannkraften best mulig, bør der allikevel bygges gasskraftverk til supplering av elektrisitetsproduksjonen i nedbørfattige år. Dette vil nemlig gi en svær økning av fast tilgjengelig kraft i Norge til industriformål med et minimalt forbruk av gass. Bortsett fra dette bør olje og gass bare brukes til slike formål hvor disse energiformer har naturlige fortrinn, eller som råstoff for industri.

Veinettet bør utbygges kraftig. Ikke bare sparer man tid, men også drivstoff når avstandene kortes inn og veiene blir bedre. Mest mulig av langveis godstrafikk bør overføres til våre elektrifiserte jernbaner, eller til sjøtransport langs kysten. Her kan nemlig vei og bil aldri konkurrere energimessig.

Fedrelandspartiet anser privatbilen for å være et gode som ikke bør bekjempes, men som i likhet med alt annet også kan misbrukes. Man må akseptere grenser for bilbruken i tette byområder, men forøvrig bør vekten legges på mer miljøvennlige og energiøkonomiske biltyper, samt bedre veier.

I byene bør kollektivtrafikken stimuleres, ikke med sperringer i gatene eller bompengeringer, men ved senking av takstene og bedring av tilbudet. Konsesjonsvilkårene for transportselskapene må endres, slik at tilbudet til publikum bedres. Og der bør innføres ens lave takster over større områder omkring byer og tettsteder, slik at de som bor i utkantene vil finne det økonomisk fordelaktig å nytte kollektive transportmidler.

MILJØVERN.

Rovdrift på naturressursene og forurensing av jord, luft og vann, truer vårt livsgrunnlag. Fedrelandspartiet går inn for et sterkt vern av naturen.

Der må innføres strenge regler for skadelige utslipp fra industrien, og for deponering av skadelig avfall. Dumping av farlige avfallsstoffer i sjøen må forbys.

Den enkelte borger og bedrift må ta ansvaret for miljømessige skadevirkninger av sin virksomhet. Men forebyggende virksomhet er viktigere enn straffereaksjoner etter at skaden har skjedd. Bruk av miljøvennlige produkter og produksjonsmåter må derfor fremmes.

Også jordbruket må søke å begrense skadelige utslipp, og giftige sprøytemidler må søkes erstattet med ufarlige midler. Dyreholdet må bli mindre industrielt preget. Antibiotika og andre medikamenter må bare brukes til bekjempelse av sykdom, og ikke som vekstfremmende midler.

For å sikre kommende generasjoners eksistensgrunnlag, må naturressursene utnyttes med måtehold. Dette gjelder særlig ikke fornybare ressurser. Olje- og gassforekomstene på norsk sokkel må ikke sløses bort i løpet av en generasjon eller to.

Naturen selv er den viktigste av alle naturressurser, og må behandles deretter. Den skal i prinsippet bare brukes, ikke forbrukes. I den utstrekning naturforbruk er helt nødvendig, som til boliger, industri, veier etc. må dette skje så skånsomt som mulig. Betydelige områder av fjell, vidde, vann og strandlinje må settes til side for alltid i form av naturparker. En del fossefall og elver må også bevares for alltid, selv om vannkraft forøvrig er en miljøvennlig energikilde. Truede dyrearter må vernes. Dyrket jord må vernes og holdes i hevd.

Den største trusselen mot miljøet på verdensbasis er den voldsomme befolkningsveksten i verden. For det er mennesker som ved sin virksomhet forurenser, og som forbruker tidligere urørt natur til der snart ikke er mer igjen. Mens utslippene bare øker, reduserer man den natur som skulle absorbere dem. Nedhuggingen av regnskogene i Amazonas er et skremmende eksempel på virkningen av uhemmet befolkningsvekst og industriell "utvikling".

Den eneste løsning er at de land som skaper det enorme befolkningsoverskuddet, gjør som Kina allerede har gjort, og innfører streng fødselsbegrensning.

Det er tåpelig å tro at den vestlige verden kan ta imot befolkningsoverskuddet fra de underutviklede land.

INNVANDRINGSPOLITIKK.

Fedrelandspartiet vil stoppe innvandringen til Norge.

Norske myndigheter har i de to siste ti-år ført en innvandringspolitikk som strir mot folkeflertallets vilje. De forsøker bevisst å omskape Norge til et samfunn med mange forskjellige folkeslag og kulturer. Fedrelandspartiet ser på dette som et svik mot folk og land, og et brudd på Grunnlovens ånd og innhold.

Etter 1985 har innvandringen økt dramatisk, først og fremst ved innflytting av "asylsøkere" fra ikke-europeiske land. Fremskrivninger av folketallet, basert på materiale fra Statistisk Sentralbyrå, viser at med fortsatt innvandring og med en naturlig tilvekst på 2 % pr. år, vil fremmede folkeslag i Norge utgjøre 1/2 million i år 2015, og 2 1/2 millioner i 2050. Ifølge andre prognoser venter man at allerede i år 2000 vil fjerdeparten av Oslos befolkning være muslimer. Dette betyr at idag, i løpet av historisk sett kort tid, vil det norske folk komme i mindretall i sitt eget land. Denne konklusjonen er gyldig selv om innvandringstempoet skulle avta noe, for historisk sett er det liten forskjell på 50, 100 eller 150 år.

Vi feiret i 1989 Grunnlovens 175-års jubileum, men de politikere som da var i stand til å se 175 år tilbake, bryr seg ikke om å se bare noen få ti-år inn i fremtiden. Og man er langt mer opptatt av den tyske invasjonen for 50 år siden, enn av hvordan Norge vil se ut om 50 år fra nå av, enda innvandringen er langt farligere enn den tyske invasjonen var. Den enkeltes valg idag avgjør hvor mange fremtidige nasjonale jubileer nordmenn vil få feire.

Tilhengere av det "fargerike fellesskapet" fremholder at der er så god plass i Norge, at vi godt kan dele med alle andre. I virkeligheten har vi ikke god plass, hvis vi ser på dyrkbare og beboelige arealer. Disse utgjør bare ca. 5 % av landets samlede areal, som gir en effektiv befolkningstetthet på ca. 260 personer pr. km . Vi har slett ikke de amerikanske præriene til disposisjon for innvandring. Heller ikke ønsker vi å ende som de amerikanske indianerne, i de dårligste delene av landet.

I tillegg til den store innvandringen som myndighetene har tillatt, foregår der en stor og vel organisert menneskesmugling inn i Norge. Stikkontroller ved de ubevoktede grenseovergangene har vist at det kan dreie seg om mange tusen pr. år, kanskje mange flere enn de offisielle innvandringstall. Situasjonen er kommet helt ut av kontroll, og myndighetene har innrømmet at de vet ikke hvor mange utlendinger som oppholder seg ulovlig i landet, og med falsk identitet.

Fremmedgjøringen av Norge innebærer mange farer. Det vil uvegerlig oppstå etniske, kulturelle og religiøse konflikter. I tillegg kommer den kriminalitet vi har sett mange eksempler på, særlig i forbindelse med narkotikaimport, og stor fare for internasjonal terrorisme.

Store økonomiske problemer forbundet med økende arbeidsløshet kommer på toppen av alle de direkte utlegg til mottak av innvandrerne.

Fedrelandspartiet vil sette en stopper dette, og krever at følgende straks blir gjort:

UTENRIKS- OG BISTANDSPOLITIKK.

Generelt må vår utenrikspolitiske målsetting være å fremme Norges interesser. Forholdene til andre land må bygge på likeverd og gjensidig respekt for hverandres rettigheter.

Fedrelandspartiets grunnholdning er at alle folkeslag og nasjonaliteter har rett på egne hjemland, og Fedrelandspartiet - vil derfor støtte ekte nasjonale eller etniske frihetsbevegelser hvor som helst i verden, som f.eks. de baltiske staters frihetskamp.

Norge må også støtte kampen for menneskerettigheter i alle land, ikke bare i Sør-Afrika hvor det kan gjøres uten risiko for oss selv. Forøvrig må man være forsiktig med å støtte alle og enhver som skriker opp om krenkelser av menneskerettigheter, for ofte er dette bare et skalkeskjul for venstre-ekstremistiske totalitære bevegelser.

Overfor land hvor menneskerettighetene krenkes grovt, bør Norge ta initiativ til internasjonale boikottaksjoner i FN's regi. Vi burde f.eks. boikotte oljetransport fra Iran når vi boikotter oljetransport til Sør-Afrika.

Det er uakseptabelt at enkelte land med diktatorisk styresett produserer flyktninger i stor skala, som resten av verden senere må ta seg av. Land som bruker internasjonal terrorisme som utenrikspolitisk virkemiddel, må behandles som krigførende.

Det bør ikke bevilges mer til store og langsiktige u-hjelpsprosjekter. Mange av disse har vært åpenbart mislykket. Fremtredende personer i mottakerlandene har uttalt at u-hjelpen har vært mer til skade enn til nytte, og at u-landene selv må påta seg større ansvar.

Vi har ikke råd til å bevilge 6-8 milliarder i utenlandshjelp hvert år, når der er så mange udekkede behov i Norge. Det må bli slutt på at Norges utenriksminister drar verden rundt og strør ut hundretalls av millioner til alle som har økonomiske problemer. Bistandsdepartementet må nedlegges.

I stedet for å kaste vekk penger på prestisjebetonet u-hjelp, som ofte har tjent som økonomisk avlastning for korrupte og pengesløsende diktaturer, bør vi heller sette til side en del midler til et fond som kan brukes til nødhjelp etter naturkatastrofer og lignende. Fordelingen av slike midler kan overlates til kompetente humanitære organisasjoner.

Men først og fremst må befolkningsveksten stoppes, for ingen u-hjelp kan holde følge med den. Idag vokser verdensbefolkningen med ca. 85 millioner mennesker pr. år, for det meste i de fattige land i Afrika, Asia og Sør- og Mellom-Amerika. Undersøkelser utført i samarbeid med FN tyder på at man kan forvente en befolkningsvekst på mer enn 150 % i Afrika frem til år 2025, og mer enn 50 % i Asia. Da vil verdens samlede folkemengde være ca. 11 milliarder mennesker, d.v.s. det doble av idag.

Hjelp til å stoppe befolkningsveksten er den eneste u-hjelp som på sikt kan redde verden.

FORSVARSPOLITIKK.

Fedrelandspartiet vil holde fast på vår allianse med de vestlige demokratier. Men samtidig må vi være villige til nytenkning vedrørende forholdet til Øst-Europa og Sovjetsamveldet. Den virkelige øst-vest konflikten er nemlig ikke konflikten mellom Vest-Europa og Øst-Europa, men mellom Europa og den muslimske verden.

De virkelig viktige kriger og slag i europeisk historie har vært de hvor det kristne Europa stoppet Islams fremstøt, først fra Afrika gjennom Spania og inn i Frankrike, og senere fra Asia gjennom Balkan til de stod like foran Wien. Fra Frankrike og Spania ble muslimene til slutt drevet tilbake til Nord-Afrika, men det tok mange hundre år. Også på Balkan kjempet man i mange hundre år for å drive muslimene tilbake til Asia, uten at det lyktes helt.

Idag opplever vi et nytt Islamsk fremstøt mot Vest-Europa, i form av en tilsynelatende fredelig folkevandring. Men hensikten er i virkeligheten å overta makten i de Vest-Europeiske land, jfr. uttalelser fra muslimske ledere i Norge om at deres langsiktige målsetting er å gjøre Norge til en muslimsk stat. At invasjonen foregår i utadtil fredelige former, fratar oss ikke retten til å motsette oss en fremmed maktovertakelse i Norge.

Vår viktigste forsvarspolitiske oppgave er derfor å stoppe innvandringen. Det hjelper lite å ha et sterkt forsvar i Nord-Norge, hvis vi lar Norge invaderes via Fornebu og via Sverige/Danmark.

NATO-landene, de tidligere Warzawapakt-landene, og de tradisjonelt kristne del-republikkene i Sovjetsamveldet har en felles interesse i å stoppe dette nye islamske fremstøt mot Europa. Vi må være åpne for at dette kan nødvendiggjøre helt andre allianser enn vi har vært vant til hittil.

Fedrelandspartiet vil derfor opprettholde et sterkt militært forsvar både til lands, til sjøs og i luften, for verdenssituasjonen er ikke slik at vi kan utelukke at Norge blir innblandet i militære konflikter i fremtiden. Og vi må sørge for at våre soldater til enhver tid er godt utstyrt med moderne og effektive våpen. Mobiliseringsforsvaret må ikke svekkes ved at man forbruker av forsvarets våpenlagre, og så forsømmer å fornye dem. Både marinen og flyvåpenet må styrkes kraftig. Vi må ikke gjenta feilene som ble gjort i årene før siste krig.

I moderne krigføring er truselen mot sivilbefolkningen så stor at der også må gjøres en ekstra innsats for å effektivisere sivilforsvaret. Materiellberedskapen for beskyttelse av sivilpersoner må styrkes, og gammelt utstyr fornyes.

Fedrelandspartiet vil arbeide for at alle masseødeleggelsesvåpen blir avskaffet, men vil ikke støtte ensidig atomnedrustning. En fullstendig atomnedrustning må skje på verdensbasis.

Fedrelandspartiet anser militærtjeneste for å være en borgerplikt, og situasjonsbetinget militærnekting må avvises. De som søker fritak av samvittighetsgrunner må være villige til å påta seg sosiale tjenesteplikter som er mer tyngende enn militærtjenesten. De som får fritak av helsemessige grunner må, så langt helsen tillater, pålegges annen tjeneste svarende til militærtjenesten.

Forsvaret må også kunne tilby konkurransedyktige vilkår til dem som vil gjøre forsvaret til sin faste arbeidsplass.

Utført verneplikt må gi tilleggspoeng ved senere søknad på studieplass ved skoler og universiteter, og også tas hensyn til ved ansettelse i offentlig tjeneste etc.

Landssvik må straffes strengt. Dødsstraff må igjen innføres for alvorlig landsforræderi i forbindelse med krig. Det er meningsløst at lojale soldater må gi sine egne liv, samtidig som forrædere skal få beholde sine liv. For landsforræderi i fredstid kan langvarig fengselsstraff være nok, men enhver som dømmes for landssvik må samtidig for alltid fradømmes stemmerett, og retten til å inneha offentlige tillitsverv.

På den annen side skal ikke barn av personer som har utvist unasjonal holdning, lide for hva foreldrene har gjort. I så henseende vil Fedrelandspartiet påpeke den urett som er gjort mot de såkalte tyskerbarna.

KRIGSSEILERE OG -VETERANER.

Fedrelandspartiet vil kjempe for å gjøre god igjen den urett som er begått mot veteraner og krigsseilere fra 2. verdenskrig, f.eks. ved at de styrende politikere nektet å gi Nortraships fond til krigs-seilerne, eller ved at de nektet å gi krigsinvalider skikkelige levevilkår.

Alle forhold vedrørende Nortraships fond må bringes frem i lyset. Alle arkiver må åpnes, og det må klargjøres hvordan midlene er brukt. Hvis midler er blitt brukt på uriktig måte, må de refunderes til fondet og fordeles til krigsseilerne.

Det må utbetales en æreslønn til alle som deltok aktivt under krigen. Når det gjelder de som falt eller ikke lenger er i live, må deres etterlatte få det som skulle ha tilkommet disse veteraner. Tilsvarende må gjelde for nordmenn som under krigen ble tatt for såkalt "illegalt" arbeid, og skutt eller satt i konsentrasjonsleir.

Hvis dette ikke blir gjort, vil det virke nedbrytende på forsvarsviljen i folket.

LOV OG ORDEN.

Vårt samfunn preges av stadig økende kriminalitet. Folk kan ikke gå trygt på gatene, og er ikke en gang noenlunde trygge i sine hjem. Fedrelandspartiet vil skjerpe lovgivningen og styrke politiet. Retten til selvforsvar må også styrkes. Mot inntrengere i eget hjem må det være tillatt å forsvare seg med alle tilgjengelige midler dersom man ikke kan få politihjelp i tide. Organisert borgervern må kunne opprettes under tilsyn av politiet, og medlemmene gis begrenset politimyndighet. Hensynet til borgernes rettssikkerhet må være det avgjørende.

Volds- og narkotikaforbrytere bør idømmes særdeles strenge straffer, og likeså sedelighetsforbrytere. Økonomisk erstatning til offeret må også idømmes, men forskutteres av Staten, slik at det blir Statens sak å senere søke regress hos forbryteren. Kan forbryteren ikke betale, må han kunne pålegges samfunnsnyttig arbeid i tilsvarende omfang.

Fengslene må gjøres spartanske. En fengsselstandard langt bedre enn gjennomsnittet på et sykehjem eller aldershjem er en hån mot lovlydige borgere. Permisjoner utenfor fengslet bør ikke gis til fanger som er dømt for særlig grove forbrytelser. På den annen side bør det skapes bedre muligheter for besøk av familie eller venner innenfor fengselsområdet.

Undertrykkelse av ytringsfrihet eller hindring av politiske møter ved trusler om vold må straffes strengt. Fullførte voldshandlinger må medføre straff ikke bare for deltakerne, men også for alle som har tilskyndet til handlingen. Organisasjoner som har grunn til å frykte for slike voldshandlinger skal ha krav på full politibeskyttelse når de avholder møter.

Utlendinger som begår straffbare handlinger, må utvises.

Fedrelandspartiet vil styrke narkotikapolitiet kraftig, og også tollvesenet, for å stoppe narkotikatrafikken. Fedrelandspartiet vil at Norge skal ta initiativ til internasjonale sanksjoner overfor land som tillater dyrking av narkotiske vekster, eller ser gjennom fingrene med transitt av narkotika.

Økonomiske forbrytelser må også tas mer alvorlig. Lovreglene for finansinstitusjoner må endres slik at virksomheten lettere kan kontrolleres når der foreligger skjellig grunn til mistanke om uregelmessigheter. Økonomiske forbrytere må ikke få lov å gjenoppta tidligere virksomhet, eller beslektede typer av virksomhet, før de har gjort fullt opp for seg.

Politi og påtalemyndighet må skilles. Lederstillingene i politiet må bare besettes med erfarne politifolk, som da ikke trenger å være jurister.

Folk med utenlandsk kulturell bakgrunn må ikke, som myndighetene nå vil gjøre, foretrekkes ved opptak til Politiskolen. Tvert imot må der bare ansettes politifolk som er fullt fortrolige med norsk kulturtradisjon og rettsfølelse. Det må ikke kunne reises tvil om at norske politifolk lojalt vil rette seg etter og håndheve norsk lov.

Domstolene må omorganiseres, så det blir lettere for borgerne å få prøvet sin rett. Som dommere må bare ansettes folk med både juridisk erfaring og bred samfunnsmessig bakgrunn. Den nåværende ordning, hvor i stor utstrekning nyutdannede jurister med minimal livserfaring dømmer i saker av stor betydning for de involverte borgere, er ikke akseptabel.

Samtidig må det gjøres langt lettere for den enkelte borger å føre sin egen sak, uten at man derved skal risikere å komme dårligere ut. Idag er det bare meget formuende personer, store bedrifter og det offentlige som har råd til å føre rettssaker, og mange borgere må av den grunn renonsere på sin rett. Borgere som fører rettssaker mot det offentlige, må normalt få sine omkostninger dekket. De må ikke ilegges saksomkostninger til det offentlige uten at det var åpenbart urimelig å anlegge sak.

Det må gjøres langt lettere å få gjenopptatt saker når det oppstår tvil om den opprinnelige avgjørelsen var riktig.

Den nåværende ordning, hvor bare aktive politikere velges til jurymedlemmer eller meddommere i byrett og lagmannsrett må endres. Utvalget må foretas ved loddtrekning blant alle stemmeberettigede.

Fedrelandspartiet vil gå inn for at Stortingsvedtak om endringer i Grunnloven skal overprøves ved folkeavstemning, hvor det skal kreves 2/3 flertall for at endringen skal godkjennes.

Generelt må lovverket forenkles, for idag greier ikke en gang jurister å holde rede på alle de bestemmelser som gjelder for de enkelte borgere.

BORGER OG STAT.

Staten skal være til for borgernes skyld, ikke omvendt.

Fedrelandspartiet ønsker en demokratisk styreform, men med vesentlig sterkere garantier for den enkelte borgers rettigheter enn idag. Et "demokrati" hvor flertallet kan "overkjøre" mindretallet er uakseptabelt. For den som undertrykkes, er et flertallsstyre ikke bedre enn et enevelde.

Fedrelandspartiet vil særlig styrke ytringsfriheten.

Rikspolitiske avgjørelser som berører folket som helhet, må tas ved folkeavstemninger. Folkeavstemning bør også brukes lokalt i viktige saker. Dette vil bidra til å hindre at interessegrupper tiltar seg urimelig stor makt.

En ordning med utstrakt bruk av folkeavstemninger vil overflødiggjøre mange av dagens folkevalgte organer og utvalg. Når de store retningslinjer er trukket opp ved folkeavstemning, og Stortinget, fylkesting eller kommunestyre har gjort utfyllende vedtak, kan gjennomføringen overlates til forvaltningen. Meget av dagens politiske byråkrati og maktmisbruk vil da forsvinne, og den enkelte tjenestemann vil igjen måtte ta ansvar for hva vedkommende gjør. Dette ville forenkle statsforvaltningen vesentlig, samtidig med at politisk makt tilbakeføres til folket, og alle borgere sikres mest mulig lik behandling.

For å sikre den enkelte borgers rettigheter, må der være reell klageadgang over alle avgjørelser som berører vedkommende.

Staten og forvaltningen må være politisk nøytral. Offentlige instanser må aldri engasjere seg i politisk betonte "holdningskampanjer", eller gi økonomisk eller annen støtte til disse. Men Staten skal verne om det norske folks kulturtradisjoner og egenart, og fremme våre nasjonale interesser.

Utenlandske statsborgere skal ikke ha rett til å drive politisk virksomhet i Norge, eller annen virksomhet av politisk tilsnitt, jfr. §16 i Den Europeiske Menneskerettskonvensjon, som uttrykkelig gir enhver stat rett til å forby slik virksomhet. Utlendinger må ikke tillates å omgå denne bestemmelse under dekke av å drive humanitær eller religiøs virksomhet. Utenlandske statsborgere som bryter disse regler, må utvises til sitt hjemland.

Utlendinger må ikke gis stemmerett, hverken ved lokalvalg eller ved stortingsvalg. De må heller ikke kunne velges til noe som helst offentlig tillitsverv.

Utlendinger må bare gis norsk statsborgerskap etter langvarig lovlig opphold i landet, og de må ha dokumentert at de kan språket og er kjent med norske forhold. Før de får statsborgerskap må de også sverge troskap til Grunnloven og lydighet overfor norsk lov forøvrig. Dobbelt statsborgerskap må fortsatt være forbudt.

MEDIAPOLITIKK.

Trykkefriheten og ytringsfriheten må sikres, ikke bare for redaktører og mediafolk, men også for alle andre. Idag lar NRK og statsstøttede aviser stort sett bare "autoriserte" meninger slippe fram. Redaktørenes rett til å skrive som de vil, brukes ofte til å sensurere vekk meninger de ikke liker.

NRK må som riksdekkende offentlig medium gjøres partipolitisk nøytral. I kommentar- eller diskusjonsprogrammer må alle meninger få komme frem, ikke bare det som til enhver tid er «moteriktig» innenfor NRK. Alle reportasjer, spesielt av politiske møter eller begivenheter, må gi et balansert bilde av hva som har foregått.

Alle partier som stiller til valg må få lik anledning til å presentere seg. Ved stortingsvalg må det være nok om partiet stiller liste i ett eneste fylke. Ved lokalvalg må alle partier få samme mulighet innenfor hvert fylke hvor partiet stiller liste. Men alle partier som stiller lister i minst 3 forskjellige fylker, må få samme presentasjonsmulighet i riksdekkende sendinger.

Personer som omtales, eller som fremheves i billedreportasje utenom program hvor vedkommende selv deltar, må gis anledning til å kommentere reportasjen eller omtalen etterpå. NRK må tilpliktes å underrette enhver som berøres av dette, om hva som er sagt eller fremvist om vedkommende. Tilsvarende må gjelde for alle andre media.

Aviser, private radio- og TV-stasjoner, og andre private media, trenger selvfølgelig ikke å være partipolitisk nøytrale. Men aviser som mottar statsstøtte må forplikte seg til å ta imot leserinnlegg fra ulike politiske grupperinger, eller frasi seg statsstøtten. Politisk sensur av annonser må ikke tillates i noen avis som mottar statsstøtte, eller i vesentlig grad baserer seg på generell annonsevirksomhet.

Det må være forbudt å ta inn i noen avis annonser som oppfordrer til voldsbruk eller andre ulovlige handlinger, spesielt slike som tar sikte på å undertrykke ytringsfriheten. Det samme må gjelde for andre media. Ytringsfrihet er en menneskerett, men bare i den utstrekning den ikke brukes til å krenke andres ytringsfrihet.

KULTUR OG ÅNDSLIV.

Fedrelandspartiet mener at Staten må ha ansvar for å bevare og videreutvikle vår norske kulturarv. Vi kan ikke tillate at innvandrerkulturer skal få lov å fortrenge vår norske egenart og tradisjon.

Stortinget har nylig vedtatt at Staten har plikt til å sørge for at den samiske folkegruppe i Norge får opprettholde sin egenart, idet man har erklært samene for å representere en "urbefolkning" her i landet. Samtidig nektes nordmenn av norsk avstamning tilsvarende rettigheter. Ifølge offisielle meddelelser fra vår såkalte "norske" regjering, er norskættede nordmenn ikke å betrakte som urbefolkning i Norge!

Fedrelandspartiet mener at både norskættede og samer representerer norsk urbefolkning. Staten må ha plitt til å sørge for at både norsk og samisk kultur og egenart bevares i Norge.

Idag diskriminerer våre myndigheter bevisst mot norsk kultur. Uten protester fra noe parti representert på Stortinget, har regjeringen bestemt at Norge nå skal være et "flerkulturelt samfunn", bestående av folkegrupper fra all verdens land som måtte ha lyst å sende noen av sine hit.

Norge har absolutt ingen forpliktelse til å opprettholde fremmede kulturer. "Flerkulturell propaganda" fra norske myndigheters side må straks opphøre, og likeså all støtte til de innvandrergrupper som måtte få lov å bli i Norge, etter at vi har sendt alle velferdsflyktninger tilbake til deres hjemland. Slike folkegrupper må, i den utstrekning de har fått lov å bli i landet, selv finansiere de aktiviteter som måtte trenges for å opprettholde deres opphavelige kultur.

Alt som kan tjene til å bevare vår norske kulturarv må nå gjøres. Biblioteker, museer og lignende må opprustes, og kunstnere som arbeider i norsk tradisjon må støttes og oppmuntres. Tilsvarende må selvsagt fortsatt gjelde for samene. Hverken innvandrere eller pengesterk fremmed underholdningsindustri må få ødelegge vår egenart.

Utlendinger i Norge må være villige til å rette seg etter norsk sed og skikk i sin kontakt med det norske samfunn, slik f.eks. Saudi-Arabia til og med krever av de utenlandske tropper som er kommet dit for å beskytte landet!

Alle skal vise respekt for flagget og andre nasjonale symboler. Av geistligheten må der kreves respekt for og troskap mot vår nasjonale arv og identitet, når vi har en statskirke.

Fedrelandspartiet vil arbeide for en åndelig og moralsk fornyelse i det norske folk. Kristendommens grunnverdier og vår nasjonale kulturarv må vernes og utvikles videre.

FEDRELANDSPARTIET VIL BEVARE NORGE NORSK!

Det er vår menneskerett!

JA, VI ELSKER DETTE LANDET