Vedtatt på landsmøtet 6. og 7. mars 1993

Det Liberale Folkepartiet

Program for stortingsperioden 1993-1997

<0.0.0.0> SOSIAL-LIBERALISME: IDEALISTISKE MÅLSETTINGER-PRAGMATISKE VEIVALG

DLF SIER JA TIL

<0.1.0.0> Sosial-liberal ideologi søker den rette balanse mellom individets frihet og samfunnets krav. Sosial-liberalismen er like langt fra liberalistisk som fra sosialistisk.

<0.1.0.1> Med liberal mener vi at det er enkeltindividets evner og muligheter som er vår største ressurs. Samfunnet må oppfordre den enkelte til å utvikle og bruke sine særskilte egenskaper til beste for fellesskapet. Det er statens oppgave å beskytte den enkeltes frihet, ikke å bli en trussel mot den.

<0.1.0.2> Med sosial mener vi at alle mennesker er gjensidig avhengige og har et felles ansvar for hverandre. Respekt og samarbeid må være hovedlinjene i forholdet både mellom individer, grupper og stater.

<0.1.0.3> Sentralt i sosial-liberal politikk står vårt internasjonale samarbeid med vekt på å ivareta fred, menneskerettigheter, miljø, demokrati og en rettferdig fordeling. Derfor er nært samarbeid med søsterpartier i andre land en naturlig del av vår politikk.

<0.1.0.4> Det Liberale Folkepartiet ønsker å bygge et mangfoldig trivselsamfunn, preget av åpenhet, toleranse, fellesskap, trygghet og livskvalitet.

<0.1.0.5> Det Liberale Folkepartiet er et ikke-sosialistisk sosialliberalt sentrumsparti som vil føre en effektiv, helhetlig og langsiktig politikk.

<0.1.0.6> Det Liberale Folkepartiet er ikke knyttet til noen særinteresser, og står derfor fritt til å arbeide for fellesskapets beste.

<1.0.0.0> ET MANGFOLDIG TRIVSELS-SAMFUNN

DLF SIER JA TIL

<1.0.0.1> Et sosial-liberalt samfunn er preget av åpenhet, toleranse, respekt, fellesskap, mangfold, trygghet og trivsel.

<1.0.0.2> Det sosial-liberale samfunnet setter enkeltmennesket i fokus. Den enkeltes evner og muligheter er vår største ressurs.

<1.0.0.3> Et sosial-liberalt samfunn må vite å sette pris på arbeid og innsats. Lønn og skatter må være slik at det lønner seg å jobbe. Vi må gjenreise respekten for ærlig arbeid.

<1.0.0.4> Vi vil forsvare rettferdighet og trygghet. Alle må få mulighet til å ha et arbeid. Full sysselsetting er den beste form for sosial sikkerhet. Derfor må det føres en økonomisk politikk som skaper nye arbeidsplasser i næringslivet.

<1.0.0.5> Et åpent folkestyre er en viktig del av sosial-liberal politikk. Ved bruk av nærhetsprinsippet vil vi ta makten fra byråkratene, og gi den tilbake til folket.

<1.0.0.6> Det må ikke tillates at de store organisasjonene tar seg til rette på bekostning av demokratiet. Da vil ressurssvake grupper uten organisasjoner i ryggen falle igjennom.

<1.0.0.7> Sentralstyrte velferdsmonopoler er for stivbeinte til å kunne tilfredsstille menneskenes skiftende ønsker. De mangler effektivitet og nyskaping, og slipper ikke fram ideer og initiativ. Den enkelte må selv få velge mellom ulike former for utdannelse og omsorg. Staten må ikke ha monopol på deler av samfunnet som kan drives bedre av private. Staten må ikke tappe frivillige og idealistiske organisasjoners inntektskilder: lotteri og spill.

<1.0.0.8> Intet kan erstatte enkeltmenneskenes frivillige innsats- solidariteten mellom venner, naboer og familiemedlemmer, eller frivillig arbeide av ulike slag. I dag blir det private initiativ alt for ofte kvalt av det offentlige: når man vil oppdra sine barn hjemme, når man selv vil ta omsorgen for handikappede, når man selv vil pleie syke slektninger, når man gjør frivillig organisasjonsarbeid og folkeopplysning, eller når man vil tjene litt ekstra på siden av sin pensjon.

<1.0.0.9> Vi trenger mere frihet og ansvar, slik at den enkelte selv kan bestemme over sitt liv. Selv bestemme hvor og hvordan barna skal oppdras. Selv bestemme hvilken skole barna skal gå i. Fritt kan velge utdannelse. Stå friere i valg av arbeidstid. Selv bestemme om vi vil være med i en interesseorganisasjon. Stå relativt fritt i valg av lege og sykehus.

<1.0.0.10> Sentralt i sosial-liberal ideologi står respekten for ulike meninger, livssyn og verdier. Dette medfører likestilling i sin videste forstand, uansett kjønn, alder, religion, inntekt og hudfarge.

<1.0.0.11> Vi vil bygge et mangfoldig trivselssamfunn med livskvalitet og et levende nærmiljø. Vi må finne tilbake til et helhetssyn på mennesket og miljøet. Bomiljøet og arbeidsmiljøet er av avgjørende betydning for både helse og trivsel. Det må satses på strengere sikkerhetskrav og bygningsforskrifter, bedre informasjon, og et effektivt forebyggende helsearbeid.

<1.0.0.12> Det Liberale Folkepartiet vil arbeide for å redusere støy-, støv- og avgassplager i boligstrøk og på arbeidsplasser. Støy fra fly- og biltrafikk må omfattes av arbeidsmiljøloven. Grønne lunger og friluftsområder nær tettsteder må sikres. Det må innføres straffegebyr for forsøpling.

<1.0.0.13> Planen "bygg Norge bedre" vil bidra til et sunnere og triveligere nærmiljø, med miljøvennlige boliger, mindre avfall og lave driftskostnader.

<1.0.0.14> Økonomisk politikk og boligpolitikk må gi trygge rammer for enkeltmennesket, familien og nærmiljøet. Arbeidsledighet og uforskyldte gjeldsproblemer må ikke føre til tap av hjem og splitting av familier.

<1.1.0.0> ENKELTMENNESKET I FOKUS

<1.1.0.1> Hvert menneske er unikt. Vi har alle vår egen personlighet, og bestemte drømmer om fremtiden. Men mennesket har også en evne til å identifisere seg med andre-til å leve seg inn i andres situasjon, forstå deres problemer, og innse at man er en blant mange. Hvert menneske har sin egen samvittighet, hver og en kan utvikle seg, vokse og være skapende.

<1.1 0.2> Hver og en har mulighet til å gjøre det som er godt eller det som er ondt. Bare når mennesket har ansvar og makt over sitt eget liv, kan dets beste egenskaper frigjøres. Dersom mennesker får for mye makt over andre, kan de verste av instinktene slippe løs.

<1.1.0.3> Det sosial-liberale samfunnet setter enkeltmennesket i fokus. Alle individer har lik verdi-men er ikke like hverandre. Den enkeltes evner og muligheter er vår største ressurs. Samfunnet må legge forholdene til rette for en utvikling og utfoldelse av disse evnene, ikke være en trussel mot dem. Samfunnet må behandle hver enkelt med den samme hensynsfullhet og respekt som vises andre.

<1.1.0.4> Sosial-liberalere vil ha en aktiv stat som verner om friheten. Retten til personlig utvikling må gjelde alle, fordi alle er like mye verdt og må behandles med den samme respekt. Den enkeltes sjanser er avhengig av både personlige valgmuligheter, og forankring i ulike fellesskap.

<1.1.0.5> Politikken skal bidra til så rike livsmuligheter som mulig for alle, og til en stadig fornyelse av valgalternativene. I et sosial-liberalt samfunn finnes et mangfold av valgmuligheter, og ressurser for den som vil utnytte mulighetene.

<1.1.0.6> Sosial-liberal individualisme er derfor det motsatte av egoisme. Bare den som selv har fått ansvar, og fått utvikle seg som et selvstendig menneske, kan virkelig ta ansvar for sine medmennesker.

<1.1.0.7> Omleggingen til et samfunn med levende mangfold må begynne i skolen som har til oppgave å få frem det beste i hver elev.

<1.1.0.8> Et sosial-liberalt samfunn må vite å sette pris på arbeid og innsats. Lønn og skatter må være slik at det lønner seg å jobbe. Vi må gjenreise respekten for ærlig arbeid.

<1.1.0.9> Det Liberale Folkepartiet vil arbeide for et sterkt personvern i forhold til opplysninger i dataregistre. Det må være sikkerhet for at regelverket stadig fornyes slik at det holder tritt med teknologien.

<1.1.1.0> BORT MED ARBEIDSLEDIGHETEN

<1.1.1.1> Arbeidsledige er i dag en av de svakest stilte gruppene i samfunnet. Det er personlighets-nedbrytende å gå arbeidsledig over lengre tid. Dette vil etterhvert gi kostbare sosiale problemer i tillegg til trygdeutbetalingene. Fagforeningenes viktigste oppgave nå må være å bidra til at nye arbeidsplasser skapes, ikke å øke levestandarden til dem som er så heldige å ha arbeid.

<1 1.1.2> Det Liberale Folkepartiet vil legge vekt på å skape arbeidsplasser ved å stimulere til nyskapning i næringslivet og ved en aktiv motkonjunkturpolitikk. Særlig skal det skapes gode rammebetingelser for små og mellomstore bedrifter. «Bygg Norge bedre"-planen vil gi titusener av jobber.

<1 1.1.3> Arbeidsledighet må ikke få skape gjeldskrise, ødelegge familier eller være et hinder for å ha fast bolig. Reglene for tildeling av arbeidsledighetstrygd må revurderes, særlig med tanke på å øke dagpengesatsene for barn. Personlig næringsdrivende må få den samme rett til arbeidsledighetstrygd som ansatte i aksjeselskap har. Nyutdannede mennesker må ha krav på trygd hvis det ikke er mulig å få arbeid.

<1.1.1.4> Det må opprettes en ombudsmann for arbeidsløse for å sikre denne gruppen en rettferdig innflytelse i samfunnet.

<1.1.1.5> Det Liberale Folkepartiet vil samarbeide med fagforeninger og næringsliv for å sikre en nøktern lønnsutvikling og trygghet for arbeidsplasser.

<1.1.2.0> LIKESTILLING I VIDESTE FORSTAND

<1.1.2.1> Sosial-liberalismen ønsker å gi alle mennesker lik mulighet til livsutfoldelse, uansett kjønn, alder, religion, inntekt, eller kulturbakgrunn. Grunnlaget for likestilling er likeverd. Likeverd betyr ikke at vi skal leve likt, men at alle skal ha lik mulighet til å utvikles som selvstendige mennesker. Vi vil bygge et samfunn som ikke bare tolererer, men aksepterer og respekterer alle kvinner og menn, uansett hudfarge eller overbevisning. Bare på den måten kan vi håpe å bli akseptert for det vi representerer.

<1.1.2.2> Det Liberale Folkepartiet ønsker over tid å vurdere ordninger med kjønnskvotering kritisk, fordi disse slår urettferdig ut mot de enkeltmennesker som rammes. Vi tror det vil slå heldigere ut å gi kvinner full arbeidsansiennitet for eventuell tid som går bort til fødsel og barnepass. Respekten for kvinners arbeidsmetoder og angrepsvinkler må styrkes. Det er en hemsko at det fremdeles kreves langt større bevis for kvinners dyktighet i mannsdominerte yrker enn nødvendig.

<1.1.2.3> Innvandringen gir en verdifull tilvekst til vår kultur. Det Liberale Folkepartiet vil ha en kontrollert innvandring som stiller de samme krav til innvandrere som til nordmenn. Innvandrere må forplikte seg til å følge norsk lov, lære seg det norske språket, og tilegne seg kunnskap om norske skikker. Mottagerapparatet må føre til at innvandrerne integreres raskt i det norske samfunnet, på like betingelser med folk flest. Norskundervisning til innvandrerbarn må prioriteres, slik at disse kan sikres normale sosiale kontakter som er viktig for deres utvikling. Det må arbeides for å hindre at innvandrere isolerer seg i særskilte områder adskilt fra resten av samfunnet.

<1.1.2.4> Systemer for rask kartlegging og godkjenning av innvandrernes utdanningsbakgrunn må bygges opp, slik at de kan utnytte sine ressurser til beste for seg selv og vårt samfunn.

<1.1.2.5> Det Liberale Folkepartiet vil at Norge skal være et åpent land for folk som må flykte fordi menneskerettighetene krenkes i deres hjemland. Vi vil ta vår del av de asylsøkende, etter realistisk sammenlikning med andre land, med hensyn til folkemengde, arbeidsmuligheter og livsvilkår. De svakeste flyktningene må prioriteres. Norge bør derfor be FN's høykommissær prioritere foreldreløse barn når det fordeles kvoteflyktninger til Norge. I Norge må barna få verger.

<1.1.2.6> Respekten for ulike typer funksjonshemming må bedres. Alle har krav på full deltagelse i samfunnet, og å føle at ens innsats har betydning. Der det er mulig bør arbeidsoppgaver tilpasses funksjonshemmede. Offentlige bygg må være slik at de kan besøkes av funksjonshemmede. Offentlige tilbud må være slik at flest mulig kan benytte tilbudet.

<1.1.2.7> Det Liberale Folkepartiet ønsker at Norge skal være et tilfluktssted, som er åpent for midlertidig opphold for mennesker som må flykte fra krig.

<1.1.3.0> EN SKOLE FOR MANGFOLD

<1.1.3.1> Omleggingen til et samfunn med levende, verdifullt mangfold må begynne i skolen, som har til oppgave å få frem det beste i hver elev. Den enkeltes evner og muligheter må her tas i bruk og stadig utvikles, og styres inn ansvarlige sosiale rammer. En skole der alles evner stimuleres er ikke forenlig med tanken om en skole der alle skal bli like.

<1.1.3.2> Dagens skole skaper tapere av hele elevflokken. De beste elevene blir ikke stimulert til å utnytte sine evner. De svakeste får ikke den spesielle støtte og veiledning de behøver. Det Liberale Folkepartiet vil innføre økt differensiering i skolen. Det bør legges til rette for alternativ undervisning for elever med lærevansker, skoletrette elever og for elever med spesielle begavelser. Alle elever har krav på en stimulerende utfordring de kan mestre.

<1.1.3.3> Det Liberale Folkepartiet vil legge forholdene til rette for private undervisningstilbud drevet av ideelle organisasjoner, som et viktig supplement til det offentlige skolevesen. Bare slik kan vi sikre reell valgmulighet og mangfold i samfunnet. Foreldre må kunne velge fritt hvilke skoler de vil sende sine barn til.

<1.1.3.4> Barnas møte med skolen må skje gradvis, og i samarbeid mellom hjem, barnehage og skole. I første omgang må 6-åringer få obligatorisk førskole med forberedende skoleundervisning, med vekt på å kombinere lek med norsk og matematikk.

<1.1.3 5> Grunnskolen må gjennomføre en gradvis opptrapping av tidsbruk og disiplin. Dette vil gi en mer lystbetont skolegang, samtidig som det gis trening i tidsanvendelse og arbeidsvaner.

<1.1.3 6> Grunnskolen bør gi et frivillig heldagstilbud tilpasset foreldrenes arbeidstid, dersom foreldrenes arbeidstid ikke kan reduseres, for å dekke barnas behov for voksenkontakt. Etter vanlig skoletid bør tilbudet inkludere aktiviteter trening, timer til leksearbeid, og ansvarsoppgaver i skolen og nærmiljøet.

<1.1.3.7> Det Liberale Folkepartiet vil prioritere kjernefagene i grunnskolen. Engelsk bør introduseres fra 1. klassetrinn, og 2. fremmedspråk fra 7. klassetrinn. Opplæring i datateknikk må starte tidlig, og brukes til å utvide de reelle valgfagtilbudene. I ungdomsskolen må det innføres undervisning om personlig økonomi der elevene lærer seg konsekvensene av dårlig økonomisk styring. Banker og namsmenn bør trekkes inn i undervisningen. Realfags-fordypning må tilbys som valgfag.

<1.1.3.8> Det Liberale Folkepartiet vil likestille bokmål, nynorsk, samisk, tegnspråk og blindeskrift, og utvide valgmuligheten for hovedmål og sidemål. Skriftlig sidemål må bli valgfritt, men nynorsklitteraturen må beholdes som pensum i norsk muntlig. Selv om sidemål faller bort som eksamensfag, må elevene lære ulike bøyningsformer og forskjeller mellom skriftspråkene.

<1.1.3.9> Undervisningen i livssyn, etikk og kristendom må styrkes ved å sette emnene inn i sin rette sammenheng, og som obligatorisk del av samfunnsfag undervisningen f.o.m. 7-klasse. Skolen kan ikke være verdinøytral. Skolen bør søke å styrke det felles kristne og humanistiske verdigrunnlag, med vekt på betydningen av etikk, samfunnsmoral og verdinormer i et sivilisert samfunn. Alle som ønsker det må likevel få reell mulighet til å velge alternativ livssynsundervisning. Elever/foresatte som ønsker kristendom/livssynsundervisning ut over dette bør få midler til å organisere slik undervisning selv.

<1.1.3.10> Det må være et mål å redusere klasse-størrelsen i skolen, for å sikre at læreren når å gi alle elever tilpasset undervisning.

<1.1.3.11> Det Liberale Folkepartiet vil styrke yrkeslinjefagene i den videregående skole. Tilgangen på lærebøker og materiell må bedres. Kontakten med næringslivet må styrkes med nye lærlingeordninger, samarbeide om læremidler, og deltagelse i europeiske utvekslingsprogrammer. Kompetanse-sentre ved sentrale skoler må få i oppgave å spre nye kunnskaper og impulser.

<1.1.3.12> Det Liberale Folkepartiet ser det som fundamentalt viktig at nivået i den videregående skole ligger på like høyt nivå som tilsvarende skoler i resten av Europa. Det må legges til rette for europeisk og internasjonalt samarbeid og utveksling av elever og lærere, særlig med henblikk på den 3.verden.

<1.1.3.13> Det må legges opp til samarbeid mellom skoler og utdanningsinstitusjoner slik at lærere kan ta kompetansegivende kurs enkelte ukedager eller på kveldstid. Det må gis permisjon og lønn ved etterutdanning. Lærere bør få yrkespraksis utenfor skolen.

<1.1.3.14> Lærerkompetansen bør styrkes ved at lærerskolene innfører fremmedspråk på grunnfagsnivå. Forholdene må legges til rette for at studentene kan studere språk i det landet der språket snakkes.

<1.1.3.15> Det må vurderes å etablere et system for lærerevaluering, der elevene kan delta.

<1.1.3.16> Det Liberale Folkepartiet går inn for at læreres arbeidsbyrde skal inn i fastere former, tilsvarende ordinær arbeidstid. Dette krever at hver lærer får sin adskilte kontorplass.

<1.2.0.0> TRYGGE RAMMER FOR HJEM OG FAMILIE

<1.2.0.1> Ansvaret for våre etterkommere forutsetter at vi sikrer et trygt oppvekstmiljø for barna. Familiens positive fellesskap er av grunnleggende betydning for at barna skal utvikle seg til frie og selvstendige innbyggere. Alle barn skal ha mulighet til å vokse opp i et varmt, menneskelig fellesskap. Med et fungerende hjem i ryggen kan voksne yte mer i arbeid og sosiale sammenhenger. Økonomisk politikk og boligpolitikk må gi trygge rammer for enkeltmennesket, familien og nærmiljøet. Arbeidsledighet og uforskyldte gjeldsproblemer må ikke føre til tap av hjem og splitting av familier.

<1.2.0.2> Det må innføres ordninger med redusert arbeidstid for foreldre, slik at de har mulighet til selv å ta seg av barna når ordinær skoletid er over.

<1.2.0.3> Vi mener alle skal ha lov til å føle seg nyttige, selv om man ikke har lønnet arbeid. Alle skal ha lov til å vise ansvar og omsorg overfor familie, naboer og venner, uten å bli beskyldt for skattesnyteri.

<1.2.0.4> Arbeidet i hjemmet må oppvurderes med omsorgslønn for de som passer barn selv. Familier med handikappede skal få en utbetaling som tilsvarer samfunnets utgift til en institusjonsplass, og stå fritt til å benytte denne til omsorg og tekniske hjelpemidler. Familier som selv vil pleie en syk slektning må få omsorgspermisjon. Arbeidere som har hatt lengre omsorgspermisjon må kunne få etterutdanningskurs før de går tilbake på arbeidet. I første omgang bør det innføres omsorgslønn for dem med tunge tilsynsbyrder. Omsorgslønnen må tilsvare det en utenforstående ville fått for tilsvarende tjenester. Personer med omsorg for tilsynstrengende må få kurstilbud for å utvide sin kunnskap, og gode avlastningstilbud .

<1.2.1.0> TRYGGE OPPVEKSTVILKÅR FOR BARN

<1.2.1.1> Barna er vår viktigste ressurs. De er vår og landets fremtid. Derfor må det legges vekt på å gi barn gode oppvekstvilkår som gir dem kunnskap og holdninger, og stimulerer til personlighetsutvikling.

<1.2.1.2> Det Liberale Folkepartiet vil derfor sørge for en tilstrekkelig barnehagedekning. Vi ønsker en mangfoldig blanding av offentlige barnehager og private former for barnetilsyn. Fremtidens barnehagepolitikk må baseres på dagens krav til kvalitet, innhold og bemanning. En økt utbygging bør skje dels i offentlig regi, og dels ved å gi private utbyggere en økonomisk støtte tilsvarende pris pr. barn i offentlige barnehager. Nye driftsformer må i første rekke baseres på barns og foreldres krav til et kvalitativt godt tilbud.

<1.2.1.3> Mangel på sosial kontakt mellom barn og voksne er et problem når begge foreldre er i arbeid. Fremmedgjøring mennesker i mellom kan senere føre til selvdestruksjon og kriminalitet. Det må gis redusert arbeidstid til småbarnsforeldre, slik at de selv kan ta seg av sine barn etter ordinær skoletid. Tilbud om ettermiddags-aktiviteter og "heldags-skole" må finnes for barn med foreldre som begge er i full jobb, uten mulighet for arbeidstidsreduksjoner.

<1.2.1.4> Det Liberale Folkepartiet vil trekke inn pensjonister i barnehagearbeidet. Pensjonister bør få tilbud om å delta i barnepasset noen timer i uken mot et lite pensjonstillegg. Dette vil bygge bro over generasjonene, overføre livsvisdom fra eldre til barn, og gi både pensjonister og barn en mer meningsfull tilværelse.

<1.2.1.5> Hjelpeapparatet for å fange opp signaler fra barn som har det vanskelig bør styrkes både i barnehage, skoler og fritidsklubber. Dette vil være et vern mot sosiale problemer og kriminalitet på lang sikt. Tilbudet om barne- og ungdomspsykiatri må utvides, sammen med familie-terapi.

<1.2.1.6> Det Liberale Folkepartiet vil arbeide for en oppvurdering av omsorgsarbeid i hjemmet. Det må være et langsiktig mål at de som velger å være hjemme for å passe barn skal få omsorgslønn. I første omgang må dette tilfalle de med tyngre tilsynsbyrder (mange barn, syke eller handikappede barn).

<1.2.1.7> Det Liberale Folkepartiet vil arbeide for en oppvurdering av dagmammayrket ved kurstilbud som gir kompetanseøkning og bedre lønnsforutsetninger.

<1.2.2.0> TRYGGHET FOR ET HJEM

<1.2.2.1> Unge familier i etableringsfasen har ofte problemer med å få råd til en skikkelig bolig uten å bli nedtynget av gjeld. Det er uheldig at man først skal få råd til en bolig med god plass når barna er så store at de flytter ut. Det Liberale Folkepartiet vil arbeide for ordninger med billige boliglån for unge familier.

<1.2.2.2> Mange familier sliter i dag med store, uforskyldte gjeldsproblemer. Arbeidsledighet, sykdom og andre uforskyldte hendelser er de viktigste årsakene til dette. Skattereformen og senkingen av rentefradragene har ofte gjort det vanskeligere å leve et normalt liv. Familier brytes ned, og barna blir ofte de store taperne.

<1.2.2.3> Det Liberale Folkepartiet vil sikre trygghet for familie og hjem. Dersom uforskyldte gjeldsproblemer kan dokumenteres, skal folk ha krav på å få frosset sine lån. En gjennomgang av økonomien, og tilpasning til den midlertidige situasjonen skal gjennomføres for å hindre inkasso, tvangsauksjoner og utkastelse.

<1.2.2.4> Mennesker med uforskyldte gjeldsproblemer skal ha krav på å slippe strafferenter og omkostninger som inkassoselskaper og staten i dag tar av gjeldsrammede.

<1.3.0.0> OMSORG OG HELSE

<1.3.0.1> Målet for sosial-liberal velferdspolitikk er at friheten skal deles av alle. Hver enkelt skal garanteres ressurser, trygghet og respekt så de kan leve et selvstendig liv. Vi har alle ansvar for vår egen helse, men vi skal også kunne forvente behandling av helsevesenet når vi trenger det.

<1.3.0.2> Et mangfoldig trivsels-samfunn med livskvalitet og levende nærmiljø forutsetter en effektiv nasjonal handlingsplan for miljø, styrking av det forebyggende helsevern, og en aktiv politikk for bedre psykisk helse.

<1.3.0.3> Det Liberale Folkepartiet vil nedbygge de sosialistiske velferdstatsmonopolene som har tilrevet seg ansvaret for trygghet, omsorg, meninger og verdisyn. Den har resultert i likegyldighet, og strømlinjeformet, upersonlig omsorg. I stedet vil vi skape et trivsels-samfunn der menneskene får tilbake sin verdiget ved å ha ansvar for hverandre, der de får oppleve fellesskap, og der mangfoldet blomstrer i alle deler av samfunnslivet.

<1.3.0.4> Staten må ikke ha monopol på deler av samfunnet som kan drives bedre av private. Vi ser ingen motsetning mellom en offentlig velferdspolitikk på den ene siden, og frivillige ideelle innsatser på den annen. Vi vil verken legge hindringer i veien for enkeltmenneskets innsatsvilje, eller senke ambisjonene i den offentlige velferdspolitikken .

<1.3.0.5> Det Liberale Folkepartiet mener at Staten snarest bør ta tilbake det økonomiske ansvaret for region- og sentralsykehusene. Dagens system, der pasientens adresse er viktigere enn sykdommen må opphøre. Pengene må følge pasienten, ikke omvendt.

FRA SOSIALISTISK VELFERDSSTAT TIL SOSIAL-LIBERALT TRIVSELS-SAMFUNN

Den sosialistiske velferdsstaten har ment seg berettiget til å gripe inn på alle felter i folks liv. Fordi staten har ansvar for trygget og omsorg, trenger ingen lenger ha ansvar for seg selv eller andre. Vårt ansvar, og dermed vår verdighet som mennesker er tatt fra oss. Når staten tar ansvaret, tar den ofte ansvaret bort.

Vi er blitt likegyldige overfor våre medmennesker. Når naboen trenger hjelp ringer vi staten, i stedet for å gripe inn selv. Samfunnet tvinger foreldre til å prioritere arbeid i stedet for barneoppdragelse, eldreomsorg og samvær med hverandre. Ensomheten øker, selv i tett befolkede områder.

En upersonlig stat kan aldri gi menneskelig omsorg. Altomfattende statsomsorg har skapt avhengighet, og blitt stående mellom mennesker.

I en upersonlig velferdsstat tar staten ansvaret, og folk tar seg friheter. Nå trenger vi en alternativ politikk der staten gir friheter, og der folk tar ansvar og viser omsorg for hverandre. Vi trenger ikke en stat som er samfunnets profesjonelle mødre og fedre, og gir en strømlinjeformet, nøytral oppdragelse.

Det Liberale Folkepartiet vil bygge et samfunn der vi ikke snakker om retten til å være seg selv nok, men om retten til å ha gode forhold til medmennesker. Vårt alternativ er en sosial-liberal politikk som ikke overlater ansvaret for oss selv og våre medmennesker til det ansiktsløse velferdsbyråkratiet.

Vi innser at statsomsorg og materiell trygghet ikke dekker alle menneskelige behov. Vi trenger livskvalitet med menneskelig kontakt, ansvar, og gjensidig omsorg. Det må skapes rom for mangfold i samfunnet. Staten kan ikke ha monopol på omsorg.

Det Liberale Folkepartiets politikk er en politikk for gjenreisning av samfunnsmoralen og det etiske grunnlaget for tilværelsen. Det er en politikk der ord som forpliktelse og konsekvens igjen får mening. Det er en politikk for et samfunn der menneskene får oppleve gleden ved å dele noe med en annen.

<1.3.1.0> RETTFERDIG FORDELING AV FOLKETRYGD

<1.3.1.1> Det norske trygdesystemet er ett av de beste i verden, men diskriminerer dem som ikke har hatt fast inntekt, f.eks. husmødre. Den offentlige pensjonsordningen må ha til hensikt å sikre en realistisk levestandard, ikke en livsstil.

<1.3.1.2> Det Liberale Folkepartiet vil samarbeide med interesseorganisasjonene til de svakeststilte for å heve grensen for minstepensjon, og senke grensen for maksimal utbetaling. Samtidig vil vi oppfordre forsikringsinstitusjonene til å utarbeide billige pensjonsforsikringer, og tilby disse på et åpent marked.

<1.3.1.3> De økonomiske rammene for folketrygden er i ferd med å bli sprengt. Økende eldreantall og lavere barnekull kombinert med arbeidsledighet gjør finansieringen anstrengt. Senket pensjonsalder er derfor en farlig politikk, fordi samfunnet vil få enda færre trygdekroner ut av hver innbygger før han selv blir trygdemottaker.

<1.3.2.3> Skattereglene bør være slik at de oppfordrer til investering i private tilleggspensjoner og pensjonsforsikringer for dem som har råd til dette.

<1.3.2.0> FOREBYGGENDE HELSEARBEID

<1 3.2.1> Det Liberale Folkepartiet vil ha økt satsing på forebyggende helsearbeid. Ulykker i hjem, arbeidsplasser og trafikk må reduseres. Stress og slitasjeskader må motarbeides med strengere arbeidsmiljøkrav, og mindre støy og forurensing i lokalmiljøet. Resultatet av forebyggende helsearbeid vil være økt trivsel, økt yteevne, og redusert press på behandlingsinstitusjonene.

<1.3.2.2> Samfunnet må sette, og håndheve, grenser for dem som belaster helsevesenet ved en bevisst uansvarlig livsstil. Dette gjelder både alkohol, tobakk og andre giftstoffer. Toppidrettsutøvere som stadig presser kroppens tåleevne må tegne kroppsskade-forsikringer som dekker utgiftene ved idrettsskader.

<1.3.2.3> Muligheten til tvangsbehandling av alkoholikere og rusmiddelbrukere må bedres. Politiet må få hjemmel til å gripe inn og hjelpe synlig påvirkede personer. Lovverket må håndheves bryskt overfor personer som setter andres og egen helse i fare i påvirket tilstand. Promillegrensen for bilkjøring bør senke, og straffene for overtredelse bør skjerpes.

<1.3.3.0> ET GODT HELSETILBUD TIL ALLE

<1.3.3.1> Helsevesenet koster samfunnet enorme beløp. Driften må omlegges dersom skatte- og trygdemidlene skal kunne dekke utgiftene i fremtiden. Eldrebølgen vil gi store økonomiske byrder. En viktig årsak til de høye kostnadene er den dårlige utnyttelsen av behandlingsutstyr og lokaler. Legers arbeidsinnsats begrenses av arbeidsmiljøloven, og dyrt, avansert utstyr står ubrukt det meste av døgnet.

<1.3.3.2> Det Liberale Folkepartiet vil gi økt mulighet til overtidsarbeid og skiftarbeid for leger, og legge til rette for private behandlingstilbud som et supplement til det offentlige. Malet må være å bedre utnyttelsen av behandlingskapasiteten ut over normal arbeidstid.

<1.3.3.3> En effektiv drift kan oppnås ved at staten sentralt overtar driftsansvaret for alle offentlige sykehus, samtidig som den enkelte enhet selv får fordele sine midler. Sykehusene må stå fritt til å leie ut sine lokaler og sitt utstyr til privat drift utenom ordinær arbeidstid.

<1.3.3.4> Det Liberale Folkepartiet mener at det er statens oppgave å tilby alle en god behandling, eventuelt ved at folketrygden dekker behandling ved private institusjoner etter faste beløp.

<1.3.3.5> Ordninger med omsorgslønn for omsorgsarbeid i hjemmene vil kunne avlaste helsevesenet på en effektiv måte. I første omgang må omsorgslønn innføres for tungt omsorgsarbeid.

<1.3.3.6> Hjemmesykepleien må styrkes med kvalifisert personale, slik at gamle og syke som ønsker det kan få bo hjemme lengst mulig.

<1.3 3.7> Omsorgsklinikker for døende bør etableres, og tilby pleie og omsorg døgnet rundt.

<1.3.3.8> Det Liberale Folkepartiet vil prioritere forskning innen forebyggende helsearbeid og effektiv behandling i helsevesenet.

<1.3.4.0> TRYGG ALDERDOM

<1.3.4.1> Vi har et ansvar overfor våre eldre, som gjennom en aktiv innsats har skapt vår velstand. De har krav på trygge økonomiske vilkår i alderdommen.

<1.3.4.2> Bedret helse har ført til at vi har en stadig større gruppe eldre i befolkningen. I respekt for det arbeid de har utført, og den livserfaring de sitter inne med, er det samfunnets plikt å sikre dem en god alderdom-ikke bare økonomisk, men også innholdsmessig.

<1.3.4.3> Svært mange er fullt arbeidsføre også etter oppnådd pensjonsalder. Samfunnet har ikke råd til å gå glipp av disse personenes yteevne og livserfaring. I tunge yrker er enkelte svært slitne før oppnådd pensjonsalder. Det trekkes i dag en felles unaturlig grense ved 67 år. Det Liberale Folkepartiet vil gjøre pensjonsordningen frivillig mellom 65 og 75 år.

<1.3.4.4> De eldre er en ressurs vi må ta vare på. Deres impulser og kreativitet må få utfolde seg til beste for samfunnet. Ingen må føle at de ikke lenger har verdi bare fordi de er gått av med pensjon. Det Liberale Folkepartiet vil arbeide for ordninger der pensjonister på frivillig basis trekkes inn i sosiale arbeidsoppgaver i lokalmiljøet, f.eks. «pasientvenner» innen omsorg, som «besteforeldre» i barnehager og i enkle vaktmesteroppgaver. Eldre som er aktive i sitt nærmiljø vil være lykkeligere, svekkes langsommere, og være til stor nytte i samfunnet.

<1.3.4.5> Det Liberale Folkepartiet vil organisere tilsynet med de eldre slik at de får bo i sine hjem så lenge som mulig. Sosial kontakt må sikres ved hjelp til transport f.eks. til eldresenter. Det må også legges til rette for flytting til en mer egnet bolig, gjerne i samme strøk. Alternative boformer for eldre må utprøves. Så langt som mulig bør vi unngå oppsamling i større institusjoner.

<1.3.5.0> RESPEKT FOR LIV

<1.3.5.1> Det Liberale Folkepartiet er et parti som viser solidaritet med de svake gruppene i samfunnet, og vil styrke respekten for livsverdier. Vi vil derfor gjennomføre tiltak som kan redusere aborttallet til et minimum. Samfunnet må aktivt oppfordre mødre til å bære fram barn, gjennom praktisk og økonomisk støtte. Det må arbeides for en holdningsendring som hindrer familie og samfunn i å presse kvinner til å ta abort dersom hun ikke selv ønsker det.

<1.3.5.2> Det Liberale Folkepartiet vil ikke tillate at det gripes inn i menneskets arveanlegg på kjønns-celler og befruktede egg. Vi vil tillate sykdomsbehandling som innebærer ikke-arvelige endringer av arvestoffet.

<1.4.0.0> ET RIKT MANGFOLD TUFTET PÅ KULTURARVEN

<1.4.0.1> Sentralt i sosial-liberal ideologi står respekten for ulike meninger, livssyn og verdier. Dette innebærer likestilling i sin videste forstand, uansett kjønn, alder, inntekt og hudfarge.

<1.4.0.2> En sosial-liberal kulturpolitikk skaper et kulturelt mangfold, samtidig som kulturarven holdes levende. Det handler om å øke den enkeltes valgmuligheter, mulighetene til nye opplevelser og ny forståelse av seg selv og sine omgivelser. Det Liberale Folkepartiet vil gi rom for en rik og variert utfoldelse innen kultur, media og religionsliv.

<1.4.0.3> Den norske og europeiske kulturarven er et viktig fundament å bygge videre på. Skolen må legge økt vekt på dette og samtidig inspirere til kulturell nytenkning.

<1.4.0.4> Kontakt mellom ulike kulturer er viktig for å skape forståelse. Norsk EF-medlemskap vil gi oss nye impulser, og gjøre oss mer bevisste på våre egne kulturelle verdier.

<1.4.1.0> LEVENDE MANGFOLD I KULTUR OG MEDIA

<1.4.1.1> Dersom vi skal få et triveligere samfunn må ikke bare produktiviteten økes, men hver enkelts menneskelige yteevne må bedres. Dette forutsetter «en sunn sjel i et sunt legeme», en helhets tankegang omkring mennesket og dets nærmiljø. Vi må fjerne støy, stress og forurensing. Det må satses på trivsel trygge nærmiljøer og mer fellesskap. Dette er alt med på å styrke den enkeltes psykiske helse, og det gir overskudd til nye arbeidsoppgaver og økt sosial aktivitet.

<1.4.1.2> Det Liberale Folkepartiet vil legge forholdene til rette for fri kulturell utfoldelse, uten at staten skal bestemme hva som er kultur eller ikke.

<1.4.1.3> Kultur er en brobygger, som gir mulighet til å minske gapet mellom generasjoner, samfunnslag og kulturer. Det må føres en aktiv kulturpolitikk for å skape kontakt på tvers av landegrenser.

<1.4.1.4> Bibliotekene er en viktig del av kulturen, fordi de formidler kunnskaper og erfaringer fra tidligere tider slik at nye generasjoner kan høste av denne kunnskapen. Det Liberale Folkepartiet vil styrke bibliotektilbudet, og utvide lånemulighetene til å omfatte også filmer og musikk.

<1.4.1.5> Museer og samlinger gir oss også mulighet til å ta vare på fortidens levevis og livsnormer som referanse for å videreutvikle nåtiden. Det Liberale Folkepartiet vil arbeide for et godt tilbud i eksisterende museer, og støtte opprettelse av nye lokale museer for å ta vare på norsk særpreg.

<1.4.1.6> svært mye av norsk kulturarbeid skjer på dugnad. Det Liberale Folkepartiet vil stoppe statens undergravning av organisasjonenes økonomiske fundament: spill og lotterier. Vi vil gå imot nye statlige pengespill. Inntekten av eksisterende statlige spill må i sin helhet overføres til de ideelle organisasjonenes aktivitetslag, og til kultur og forskning.

<1.4.1.7> Aviser, radio og fjernsyn er en viktig del av samfunnet for å bringe ut informasjon og gi spillerom for ytringsfriheten. Det er derfor ønskelig at mediainstitusjonene er uavhengige. De økonomiske vilkårene for drift av aviser, radio og fjernsyn må være slik at også svake grupper og mindre lokalsamfunn kan få dekket sine interesseområder og lokalpolitiske saker.

<1.4.1.8> Det Liberale Folkepartiet vil slippe til et bredt og variert mediatilbud, men strengt håndheve minstekrav til kvalitet i innhold og forbudet mot reklame rettet mot barn. Mediafaget bør styrkes i skolen og på høyskolenivå.

<1.4.1.9> Det Liberale Folkepartiet vil ha strengere håndhevelse av regelverket mot fremstillinger av pervers og grovt nedverdigende seksuell aktivitet, og mot glorifisering av vold, i blader og på film. Vi vil fjerne sensureringen av normal seksuell aktivitet.

<1.4.1.10> Det Liberale Folkepartiet mener at norsk EF-medlemskap vil føre til et verdifullt møte med andre kulturer, og resultere i bevisstgjøring og inspirasjon for norsk kultur.

<1.4.2.0> RELIGIONSLIV OG ÅNDELIG HELSE

<1.4.2.1> Respekten for åndsverdier, livssyn og religiøs overbevisning er en del av selve vår sosial-liberale grunnholdning. Under økende sosiale problemer og tomhet søker stadig flere etter en dypere mening enn materialisme. Mange av disse søker til de ulike kirkesamfunn.

<1.4.2.2> En sunn kirke vil være av største betydning for befolkningens allmenne psykiske helse. Det vil være ønskelig å kanalisere menneskers religiøse søken til kristendommen, fordi den representerer en grunn-planke i både norsk og europeisk kultur og filosofi. Kristne grunnholdninger om nestekjærlighet, medmenneskelighet og forvalteransvar ligger innebygget i de verdier og holdninger som vestlig kultur og menneskerettighetene er forankret i.

<1.4.2.3> Det Liberale Folkepartiet finner det urimelig at staten skal styre over ansettelses-spørsmål i kirken, fordi det er galt å gripe inn og ensrette enkeltmenneskers personlige overbevisning og tro. Vi finner det hensiktsmessig å akseptere avvikling av statskirkeordningen dersom, og når, kirken selv ønsker det.

<1.4.2.4> Det er ønskelig med en åpen folkekirke der de fleste kan føle en tilhørighet, med et tilskudd av et rikt, variert og uavhengig kirke- og religionsliv. Det offentlige må legge forholdene til rette for at trossamfunnene kan drives forsvarlig økonomisk. Kirken, kristne organisasjoner og andre trossamfunn må fortsatt støttes og få gode arbeidsvilkår. Det må bygges nye kirker og forsamlingshus i takt med folkeflytting og befolkningsvekst.

<1.4.2.5> Mange kristelige organisasjoner driver i dag et viktig ungdomsarbeid, omsorgsarbeid, psykiatrisk arbeide («sjelesorg») og bistandsarbeid. Fordi arbeidet bygger på et idealistisk grunnsyn utføres ofte arbeidet langt mer effektivt enn tilsvarende offentlig arbeid. Offentlige midler til disse områdene må i fremtiden vurderes kanalisert gjennom kirkens arbeide fremfor å bygge parallelle offentlige tilbud.

<1.4.2.6> Skolen kan ikke være verdinøytral. Det er alltid verdier som formidles, spørsmålet er hva slags verdier dette er. Skolen bør søke å styrke det felles kristne og humanistiske verdigrunnlag, med vekt på betydningen av verdinormer i et sivilisert samfunn. Bibelkunnskap bør være en naturlig del av undervisningen i kulturhistorie og litteraturhistorie. Alle som ønsker det må likevel få reell mulighet til å velge alternativ livssynsundervisning. En objektiv innføring i kristendom og de andre livssyn er en forutsetning både for at elevene skal kunne foreta egne valg, og for å øke respekten for andre menneskers personlige overbevisning. Dersom elever eller foresatte ønsker mer undervisning i slike emner, bør de få mulighet og midler til å organisere dette selv.

<1.5.0.0> KAMP MOT KRIMINALITETEN

<1.5.1.0> FOREBYGGENDE KRIMINALPOLITIKK

<1.5.1.1> Gode oppvekstvilkår i et trygt nærmiljø og en personlighets-utviklende skole er vårt beste vern mot kriminalitet i samfunnet. Sosial nød og mistilpasning fører ofte mennesker på kant med loven.

<1.5.1.2> Barn og ungdom under 18 år hører ikke hjemme i fengsel. De bør straks tas under behandling. For ungdom kan muligheten til en gjennomgripende sosial og geografisk endring være mest effektiv: la dem «begynne på nytt». De hardt belastede bør holdes for seg selv i små enheter, så smitte-effekten blir minst mulig.

<1.5.1.3> Ordninger med konfliktråd og alternative soningsformer må bygges ut videre for mindre alvorlige forbrytelser. Disse ordningene er effektive, reduserer tilbakefallsprosenten, og er lite kostbare for samfunnet. Slike ordninger bør ikke bare gjelde ungdomskriminalitet. Tilbudet er dog ikke aktuelt for grove voldshandlinger og seksualforbrytelser.

<1.5.1.4> De psykisk og hardest belastede kriminelle må holdes og behandles i institusjoner. De hører ikke hjemme i fengsel. Det må opprettes sentralinstitusjoner på linje med Reitgjerdet.

<1.5.1.5> Hensikten med fengslene må være å beskytte samfunnet mot de kriminelle, ikke omvendt.

<1.5.1.6> Det Liberale Folkepartiet vil arbeide for at straffeforfølgelse mot økonomisk kriminalitet, miljøkriminalitet, datakriminalitet, narkotikaforbrytelser og sedelighetsforbrytelser prioriteres.

<1.5.2.0> STYRKING AV POLITI OG RETTSAPPARAT

<1.5.2.1> Kontakten og tilliten mellom politiet og folket må styrkes. I tettsteder må politistyrken desentraliseres, slik at hver bydel har sin lokale politistasjon, og sine lokale politimenn som alle kjenner. Dette skal ikke gå på bekostning av sentrale politimyndigheter og etterforskningsorganer.

<1.5.2.2> Det Liberale Folkepartiet vil gjøre politiet mer synlig på gaten både i uniformerte biler og ved fotpatruljer. Dette vil ha preventiv virkning, og øke trygghetsfølelsen .

<1.5.2.3> Frivillige "natteravn-ordninger" må støttes og få mulighet til å varsle politiet raskt. Det må ikke etableres "borgervern" som tar loven i egen hånd.

<1.5.2.4> Det Liberale Folkepartiet vil gi politiet, påtalemyndighetene og domstolene store innsprøytninger av midler, slik at de kan utføre sin oppgave til alles tilfredshet.

<1.5.2.5> Påtalemyndigheten må framskynde fremleggelse av tiltale. Domstolene må rustes opp slik at ventetiden går ned. Det må bevilges midler til et effektivt EDB-system for domstolene, for å sikre rasjonell drift.

<1.5.2.6> Norge må med i EF's politisamarbeide. Overnasjonalt politiarbeid vil være svært effektivt mot bl.a. økonomisk kriminalitet og narkotikaforbrytelser.

<1.6.0.0> ET ÅPENT FOLKESTYRE

<1.6.0.1> Politiske ideologier setter som regel opp detaljerte planløsninger som skal føre til en full harmoni. Slike planer forutsetter alltid undertrykkelse for å lykkes. Sosial-liberalere møter slike utfordringer med en kritisk tro på fornuften. Framskritt skjer ved bruk av fornuften, og åpenhet for nye ideer. Sosial-liberalismen er det absolutt motsatte av totalitære styrer.

<1.6.0.2> Et demokratisk folkestyre forutsetter diskusjon, formulering av ideer og prinsipper, og fri meningsutveksling. Dette skiller sosial-liberalt demokrati fra populisme. Populister er ikke opptatt av diskusjon for å komme til enighet, men følger i stedet passivt rådende opinion. Ofte spiller populister åpent på fordommer og misforståelser. Dette strider mot prinsippene for et åpent samfunn.

<1.6.0.3> Demokratiet er en nødvendig del av sosial-liberalismen. Bare en stat med allmenn stemmerett, og de samme demokratiske rettigheter for alle, kan sies å respektere alle innbyggeres likeverd.

<1.6.0.4> Staten og lovene skal beskytte den enkeltes rett til å leve og utvikles som et selvstendig menneske. Rettsstaten og ytringsfriheten er forutsetninger for at den enkeltes frihet og integritet blir respektert.

<1.6.0.5> Trusselen mot den enkeltes frihet kommer fra mange kanter. Enhver konsentrasjon av makt-til staten, store selskaper, eller mektige organisasjoner -kan føre til overtramp mot den enkeltes rettigheter og integritet. Derfor må makten alltid balanseres og fordeles. Absolutt makt er farlig makt.

<1.6.0.6> Sosial-liberalere vil begrense statens makt. I de personlige spørsmål om hvordan livet skal leves må staten være nøytral. Likevel må verdier og holdninger prege det politiske liv. I valg av livsstil, søken etter sannheten, og spørsmålet om hva som er det gode liv, må enhver få treffe sine egne beslutninger. Mennesket skal ha frihet til selv å oppdage verden, utvikle sin egenart, og skape sin fremtid.

<1.6.0.7> Grensene for offentlig innflytelse må være tydelige. Rammene for individets utfoldelse må være klart definert, og lette å forstå. Hver enkelt har krav på likeverdig behandling, ved at alle statens inngrep har generell karakter. Det er en sosial-liberal oppgave å trygge rettssikkerheten, og klarheten i lovgivningen.

<1.6.0.8> Et åpent folkestyre er en viktig del av sosial-liberal politikk. Ved bruk av nærhetsprinsippet vil vi ta makten fra byråkratene, og gi den tilbake til folket. Bare i et åpent samfunn, med mekanismer for kontroll og korrigering, kan maktmisbruk, undertrykkelse og den rene ondskapen holdes i sjakk, og individets frihet sikres.

<1.6.1.0> MAKTEN TIL FOLKET ALENE

<1.6.1.1> Sosial-liberal ideologi bygger på et demokratisk styringssystem. Det er en menneskerett å få delta aktivt i landets politiske beslutningsprosess. Det Liberale Folkepartiet vil motarbeide alle krefter som vil innskrenke det åpne folkestyret, både i Norge og resten av verden.

<1.6.1.2> Det Liberale Folkepartiet vil at Norge innen EF skal arbeide for å overføre makten fra kommisjonen til Europaparlamentet. Europaparlamentet må ha makt til å fatte bindende overnasjonale beslutninger, og det må være full åpenhet i beslutningsprosessen .

<1.6.1.3> Sammen med våre søsterpartier vil Det Liberale Folkepartiet arbeide for at EF-kommisjonen erstattes av en EF-regjering, som utpekes av partigrupper som tilsammen har flertall i Europaparlamentet.

<1.6.1.4> Mange viktige avgjørelser fattes i dag av byråkrater i beslutningsprosesser uten offentlig innsyn. Det Liberale Folkepartiet vil innføre full åpenhet i offentlige beslutningsprosesser, og slanke offentlig byråkrati til et effektivt minimum.

<1.6.1.5> Det er en viktig målsetning å trekke befolkningen mer aktivt inn i politiske beslutninger. Det er nødvendig med bedre informasjon om saker som er til politisk behandling. I enkelte saker kan riksdekkende eller lokale folkeavstemninger være en god løsning.

<1.6.1.6> Det må ikke tillates at de store organisasjonene tilriver seg makt på bekostning av demokratiet. Da vil ressurssvake grupper uten organisasjoner i ryggen falle igjennom. Det Liberale Folkepartiet vil kjempe for at alle grupper skal ha like rettigheter og muligheter. Alle stemmer skal høres like sterkt i fellesskapet, bare da er det likestilling i videste forstand.

<1.6.1.7> Et levende folkestyre er avhengig av ytringsfrihet. Det Liberale Folkepartiet vil kritisk gjennomgå alle lover som innskrenker ytringsfriheten, og motsette seg et hvert angrep på menneskers rett til å uttrykke sin mening.

<1.6.2.0> STATEN SOM FOLKETS TJENER

<1.6.2.1> Det er statens oppgave å legge forholdene til rette for utfoldelse av den enkeltes evner og muligheter, ikke å være en trussel mot dette. Staten må gi oss frihet til å ta ansvar og vise omsorg for hverandre. Staten skal sette rammer slik at vi utfolder oss i harmoni med vårt ansvar overfor medmennesker og samfunn.

<1.6.2.2> Staten skal sikre fellesgoder som forsvar, rettsvesen, post, jernbane m.m. Staten skal ha et sosialt sikkerhetsnett, og medvirke til en bevisst sosial-, kultur- og utdannelses- og distriktspolitikk. Ut over dette bør statens makt i samfunnet begrenses for å minimalisere byråkratiet og redusere utgiftene til daglig drift av Norge.

<1.6.2.3> Staten må ikke ha monopol på deler av samfunnet som kan drives bedre av private. På mange områder kan private interesser overta statens oppgaver, og gi befolkningen et billigere og bedre tilbud.

<1.6.3.0> NÆRHETSPRINSIPPET I FOLKESTYRET

<1.6.3.1> Det er en sosial-liberal grunntanke at avgjørelser tas så nær dem som påvirkes av beslutningen som det er hensiktsmessig mulig. På mange områder vil det derfor være naturlig å overføre beslutningsmyndighet fra staten til kommunene.

<1.6.3.2> Det Liberale Folkepartiet vil at Norge innen EF skal arbeide for å styrke nærhetsprinsippet.

<1.6.3.3> Opprettelsen av fylkeskommunene har resultert i mer byråkrati og flere administrative stillinger. Det har også ført til usikkerhet i ansvarsfordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune.

<1.6.3.4> Det Liberale Folkepartiet vil legge ned fylkeskommunen, og fordele oppgavene mellom stat og kommune. Ved et gjensidig samarbeid mellom nabokommuner kan kommunene overta hoveddelen av fylkeskommunenes ansvarsområder. Større institusjoner som er riksdekkende bør eies og drives av staten. Staten bør stå som eier av sykehusene for å unngå regionale forskjeller i helsetilbudet.

<1.6.3.5> Som ledd i det tette nordiske samarbeidet innen EF må det innføres en ny områdeinndeling i Norden. Et nordområde må bestå av nordområdene i Sverige, Norge og Finland. Befolkningen i nord har svært mange sammenfallende interesser. Her er det spredt bosetning, med fiskeri, landbruk og reindrift som hovednæringene. Et slikt nordområde vil ha krav på store overføringer fra EF's regionalfond.

<1.6.3.6> Det må utredes om området bør få et eget parlament og plass i Nordisk Råd. Områdeparlamentet må i så tilfelle være underlagt sine respektive nasjonale myndigheter.

<1.6.3.7> Det Liberale Folkepartiet vil styrke samenes stilling, fordi vi mener de utgjør et viktig element i landets felles kulturarv. Her er opprettelsen av et nordisk nordområde, med utvidet lokalt selvstyre viktig. Det vil selvsagt ikke være snakk om noe etnisk samisk område, men et geografisk bestemt område der samene utgjør en vesentlig del av befolkningen. Et slikt nordområde vil gi samene langt større innflytelse over egne områder og naturressurser enn de har i dag.

<2.0.0.0> EN OPTIMISTISK MILJØPOLITIKK - IKKE GULL, MEN GRØNNE SKOGER

DLF SIER JA TIL

<2.0.0.1> Fremtidens mennesker har krav på de samme livsmuligheter som vi har. Ingen generasjon har rett til å skrote uerstattelige natur-ressurser eller påføre miljøet uopprettelig skade. Den jorden vi bor på har vi bare til låns. Dette er grunnlaget for forvaltertanken, med krav om vern av miljøet og naturens mangfold, til glede for kommende generasjoner.

<2.0.0.2> Miljøproblemene over hele kloden skyldes en uhemmet og hensynsløs bruk av natur-ressurser, fordi økonomisk vekst blir satt foran hensynet til miljøet. Solidaritet med kommende generasjoner og den tredje verden må danne grunnlaget for miljø- og energipolitikken. Hensynet til ressursenes knapphet og sårbarhet, miljøet og vårt globale ansvar krever at det legges avgjørende vekt på miljøstandard og livskvalitet.

<2.0.0.3> Det Liberale Folkepartiet har et lokalt og et globalt handlingsprogram for miljøvern: 1. Vi vil gjennomføre en nasjonal handlingsplan for å redusere miljøskader som forårsakes i Norge, eller har utgangspunkt her. Sentralt i dette står Bygg Norge Bedre-planen, for å bygge om Norge til et økoløgisk samfunn. 2. Vi vil gjøre Norge til en verdensleder innen miljøvernteknologi, og et foregangsland innen praktisk miljøvern.

<2.0.0.4> Fordi Det Liberale Folkepartiet mener at miljøvern forutsetter en helhetlig tankegang i politikken, vil vårt sterkeste miljøengasjement i praksis vise seg gjennom våre standpunkter innen energi-, transport-, næringslivs- og utenrikspolitikk.

<2.0.0.5> Miljøvern er ikke til hinder for vekst, forutsatt at veksten baseres på bedre forvaltning i stedet for økt forbruk av ressurser. Tanken om ren økonomisk vekst må erstattes med vekst i trivsel og livskvalitet.

<2.0.0.6> Redningsaksjonen for jordas livsgrunnlag vil kreve store omstillinger i det norske samfunnet. Belastningen på ressursgrunnlaget må minske, all sløsing med varer og energi må opphøre, og energien må utvinnes fra rene, fornybare kilder. Omstillingen blir vanskelig, og krever en konsekvent og gjennomgripende politikk, med vilje til å fatte upopulære men nødvendige beslutninger.

<2.1.0.0> NASJONAL HANDLINGSPLAN:

<2.1.1.0> STRENGE KRAV - POSITIVE VIRKEMIDLER

<2.1.1.0> Det Liberale Folkepartiet vil benytte positive økonomiske virkemidler for å stimulere til mindre forurensing. Investeringsavgifter på miljøverninvesteringer må fjernes. Det må innføres gode vrakpantordninger, prisfordeler til miljøvennlige varer, lavere pris på ren kraft, og lavere billettpriser på kollektivtrafikk. Avgiftstrykket på næringslivet må reduseres, samtidig som vi krever større miljøansvar i gjengjeld.

<2.1.1.2> Ved all virksomhet må det legges avgjørende vekt på hensynet til miljøet. Et strengt regelverk må håndheves med mindre rom for dispensasjoner. Det må innføres skjerpede avgass- og støykrav, strengere regler for transport av risikostoffer, og brudd på dette regelverket må kriminaliseres. Forurenser må betale for skaden. Bedrifter der forsvarlig rensing er umulig må nedlegges.

<2.1.1.3> Miljøavgifter er ikke alene nok til å hindre forsøpling og miljøskader. Avgiftene betales til slutt av forbrukerne, mens selskaper med god råd fortsatt kan forurense. Alvorlige brudd på miljøkravene må derfor kriminaliseres.

<2.1.1.4> Miljøovervåkningen må trappes opp for å handheve regelverket, og varsle om fare. Styrking av forurensningstilsynet og produktregisteret må suppleres med private miljølaboratorier, og målestasjoner i tettbygde strøk. Overvåkningen kan styrkes ved støtte til idealistiske miljøvernorganisasjoner som driver lovlig virksomhet.

<2.1.1.5> Det må bygges landsomfattende innsamlings- og destruksjons-systemer for risikoavfall. Her kan det være hensiktsmessig med privat drift og konkurranse. Det må ryddes opp etter tidligere forurensing.

<2.1.1.6> Bruk av Nordsjøen og Barentshavet som avfallsplasser må stanses. Sikkerheten mot uhell i oljeindustrien må oppgraderes. Det må innføres stenge krav på transport av olje til havs.

<2.1.2.0> SATSING PÅ REN OG FORNYBAR ENERGI

<2.1.2.1> For å redusere drivhuseffekten bør bruken av fossile brennstoff reduseres. Norge må derfor satse på forskning og utbygging innen energiøkonomisering og alternative energikilder. All sløsing med kraft må opphøre.

<2.1.2.2> Norge bør redusere forskningen på konvensjonell atomkraft, og heller støtte fusjonsenergiforskningen. Fusjonsenergi kan muligens gi oss en billig og tilnærmet ufarlig kraftkilde i fremtiden.

<2.1.2.3> Det Liberale Folkepartiet går imot økning av utvinningstakten av olje i Nordsjøen. Oljen vi utvinner i fremtiden må nyttes som råstoff, ikke brennes opp. Fra olje kan vi framstille plast, gummi, hydrokarboner og proteiner.

<2.1.2.4> Økt utnyttelse av vannkraft er et rent og fornybart alternativ til fossilt brensel. En modernisering av eksisterende kraftverk og overføringsnett kan gi store energi-gevinster.

<2.1.2.5> Det bør bygges ut nye vannkraftverk for å erstatte den energien vi i dag får fra fossile brenn-stoff. Lokale verneinteresser må vike for en forsvarlig ressursutnyttelse som gir store globale miljøgevinster. Utbyggingen må skje varsomt, i samarbeid med bruk av høy faglig kompetanse.

<2.1.2.6> Prisen på elektrisk kraft må senkes for å stimulere til mindre bruk av fossile energibærere. Strømprisen er i dag for høy.

<2.1.3.0> MILJØVENNLIG TRANSPORT

<2.1.3.0> For å redusere bruken av fossile brennstoff bør mest mulig transport over på elektrisk drift. Norge har forutsetningen til å bli en storeksportør av miljøvennlige motorer og batterier, fordi vi har høy teknologi og er storeksportør av aluminium, magnesium og plast.

<2.1.3.2> Det Liberale Folkepartiet vil legge forholdene til rette for alternative drivstofftyper for privatbiler. Elektriske og hydrogendrevne biler må fritas fra alle avgifter. Et landsdekkende nett av lade-stasjoner bør utbygges.

<2.1.3.3> Momsen på sykler må fjernes. Det må bygges et nett av gang- og sykkelstier i tettbygde områder.

<2.1.3.4> Flyreiser og varetransport på lastebiler bør i størst mulig grad overføres jernbane. Det Liberale Folkepartiet vil bygge ut et landsdekkende nett av lyntog som kan konkurrere med fly og lastebiler. Parkeringsplasser må bygges i tilknytning til togstasjonene.

<2.1.3.5> Forurensende transport må pålegges miljøavgifter som på en riktig måte viser transportens totale virkninger på samfunnet.

<2.1.3.6> For å redusere forurensing og bedre sikkerheten bør avgifter på nye biler senkes, og pantebeløp på gamle biler økes, slik at den norske bilparken blir fornyet. Avgifter på biler med katalysator må senkes til svensk nivå.

<2.1.4.0> MILJØVENNLIG NÆRMILJØ - BYGG NORGE BEDRE

<2.1.4.1> For å øke livskvaliteten i trivsels-samfunnet må vi finne tilbake til et helhets-syn på mennesket og miljøet. Bomiljøet og arbeidsmiljøet er av avgjørende betydning for både helse og trivsel. Det må satses på strengere sikkerhetskrav og bygningsforskrifter, bedre informasjon, og et effektivt forebyggende helse-arbeid.

<2.1.4.2> Det Liberale Folkepartiet vil arbeide for å redusere støy-, støv- og avgassplager i boligstrøk og på arbeidsplasser. Støy fra fly- og biltrafikk må omfattes av arbeidsmiljøloven. Grønne lunger og friluftsområder nær tettsteder må sikres. Det må innføres straffegebyr for forsøpling.

<2.1.4.3> Med programmet bygg Norge bedre vil Det Liberale Folkepartiet starte en ombygging av boliger og næringsbygg i Norge. Med ny miljøteknologi skal bygningene bruker langt mindre energi. Målet er å senke energiforbruket, særlig av fossile brennstoff. Norge skal bli billigere i drift i fremtiden.

<2.1.4.4> Miljøkravene til nye boliger må skjerpes, samtidig som avgifter på ENØK-utstyr fjernes. Staten må gi investeringslån til miljøverninvesteringer.

<2.1.4.5> For å fjerne avfallsproblemet i samfunnet må det innføres økt bruk av returemballasje og resirkulering. Dette må kombineres med avfalls-sortering i hjemmene og nye panteordninger.

PROBLEMENE MED OZON

Ozon er en slags oksygen-gass som finnes i store mengder høyt oppe i atmosfæren, det vi kaller ozon-laget. Ozon-gassen slipper gjennom vanlig lys, men tar opp den farlige ultrafiolette strålingen fra sola. Ultrafiolett stråling kan gi kreft, og være dødelig i store doser. Derfor er ozon-laget et viktig beskyttelses-skjold for alt liv på jorden.

Mange kjemiske stoffer fra industrien kan ødelegge ozon hvis vi slipper ut stoffene i så store mengder at de blandes med luften helt opp til ozonlaget. Kjølevæsker i kjøleskap og frysebokser, og drivgasser spraybokser har vært de farligste stoffene. Disse er nå krevd erstattet med ufarlige stoffer i de fleste land.

Det er de siste årene oppdaget et hull i ozonlaget over Sydpolen. Vi vet ikke sikkert om dette skyldes menneskets forurensing, eller om det skyldes naturlige svigninger. Vi bør være føre var, og ikke ta risikoen med å bidra til å ødelegge ozonlaget ytterligere. Derfor er det viktig å slutte å bruke ozonnedbrytende stoffer, og å forske mer på ozonlaget.

Ozongass er giftig for mennesker, dyr og planter. Derfor ønsker vi ikke ozongass i lufta nede ved bakken. Men her slipper vi ut ozon fra ulike industrier og motorer. Problemet med ozon er altså at vi ødelegger ozonlaget hvor det er nødvendig, og at vi slipper ut ozon ved bakken der den er skadelig.

DRIVHUSEFFEKTEN

Drivhuseffekten skapes bl. a. av karbondioksid-gass. Karbondioksid er en vanlig gass, som ikke er giftig. Mennesker og dyr lager karbondioksid-det er det vi puster ut. Plantene fjerner karbondioksid fra lufta. I naturen er det en balanse mellom det som dyr og mennesker puster ut, og det plantene fjerner. Menneskets bruk av kull, olje og gass til industri og biler fører til mye større utslipp av karbondioksid enn det plantene klarer å ta unna. Dermed ødelegges balansen, og mengden karbondioksid i lufta øker.

Når sollys treffer bakken blir det reflektert, og skifter samtidig bølgelengde. Det er derfor sollys er hvitt, men vi ser forskjellige farger når lyset har truffet gjenstander. Lyset får lengre bølgelengde.

Karbondioksid tar opp lys med lang bølgelengde, og gjør det om til varme. Dermed slipper karbondioksiden inn sollyset, men fanger det som reflekteres fra bakken. Det blir varmere i luften, og hele jordens klima kan forskyves. For å stoppe drivhuseffekten må vi redusere bruken av fossile brennstoff, og gå over til rene, fornybare energikilder.

<2.1.5.0> VERN AV NATUR OG ARTER

<2.1.5.1> Urørte naturområder representerer i seg selv en stor verdi. Som regel bør naturverninteresser komme foran utnyttelseskrav. Grundige samfunnsøkonomiske analyser må gjøres før større inngrep i naturen. Mulighetene for freding eller vern av områder som i dag står urørt må vurderes. Nye nasjonalparker må opprettes.

<2.1.5.2> Det må lages en flerbruksplan for vassdrag som omfatter utslipp, fiske, landbruk, friluftsliv og kraftutbygging.

<2.1.5.3> En vesentlig del av urørt norsk barskog må vernes. I denne urskogen finnes et stort artsmangfold som vil utryddes av moderne skogsdrift.

<2.1.5.4> Dyrket og dyrkbar mark må vernes så langt som mulig, og ikke benyttes til boligfelt eller industriområder.

<2.1.5.5> Det Liberale Folkepartiet vil styrke håndhevelsen av regelverket for vern av truede arter.

<2.1.5.6> Vi må stå fast ved kravet om best mulig behandling av dyr, begrunnet i hensynet til dyrenes egenverdi. Dyr må ikke unødig brukes i smertefulle forsøk, men bare i forsøk som kan bidra til et bedre helsetilbud, eller øke vår forståelse av arten.

<2.1.5.7> Innen landbruket må vi fremme driftsformer der dyrene har tilnærmet naturlig livsmiljø. Lovgivningen må gi sikkerhet for rene produkter fra landbruket.

<2.2.0.0> INTERNASJONAL HANDLINGSPLAN: NORGE SOM FOREGANGSLAND

<2.2.0.1> Norge må være et foregangsland innen miljøvernteknologi og miljøvern, ikke bare i ord men i handling. Mange miljøproblemer kan bare løses ved internasjonalt samarbeid og global handling. Med vår nasjonale handlingsplan kan vi gå foran med et godt eksempel.

<2.2.0.2> Industrilandenes politikk overfor den tredje verden vil være avgjørende for utviklingen av det globale miljø og ressursgrunnlaget. Politikken må fremme informasjon om miljøproblemer, og hindre rovdrift på natur-ressursene i u-land.

Bistanden må ikke ha som mål å løfte u-landene opp på vår miljøfiendtlige levestandard, men å vise dem veien til en alternativ samfunnsform uten sosial nød, der livskvalitet går foran materiell overflod.

<2.2.0.3> Det Liberale Folkepartiet vil at Norge skal arbeide aktivt innenfor FN, EF og andre internasjonale fora for å framskynde miljøvern.

<2.2.1.0> FN SOM INTERNASJONALT MILJØPOLITI

<2.2.1.1> FN's rolle i miljøvernarbeidet må styrkes, særlig med hensyn til mulighetene for å kontrollere internasjonale miljøavtaler. FN-styrker må kunne settes inn ved miljøkatastrofer.

<2.2.1.2> Det må opprettes en internasjonal miljøverndomstol, tilknyttet den internasjonale domstolen i Haag. Domstolen bør hvert år dele ut en internasjonal miljøpris, på linje med Nobelprisene.

<2.2.1.3> Det Liberale Folkepartiet vil øve aktivt press gjennom alle tilgjengelige kanaler for å stoppe videre hogging av regnskog, for å støtte prosjekter som hindrer ørkenspredning, og for å stimulere til jordvern i u-landene.

<2.2.1.4> Det Liberale Folkepartiet vil slette u-landenes gjeld til Norge, og sikre faste, rettferdige priser på varer fra u-land. Bedre økonomi vil redusere rovdriften på u-landenes natur-ressurser.

<2.2.1.5> Det Liberale Folkepartiet vil arbeide for at miljøvernhensyn alltid settes foran profitt, som et internasjonalt prinsipp.

<2.2.2.0> NORGE SOM FOREGANGSLAND INNEN EF

<2.2.2.1> Ved satsing på miljøvernteknologi og vår nasjonale handlingsplan vil Norge være et foregangsland på miljøsiden i EF. Vår styrke vil ligge nettopp i det at vi arbeider innenfor EF.

<2.2.2.2> På mange felt er de overnasjonale EF-organene blitt idealistiske miljøvernpådrivere i forhold til de nasjonale regjeringene i Europa: nedtrapping av utslipp av avgasser og ozon-nedbrytende gasser, satsing på jernbane, bevaring og restaurering av naturområder, miljøforskning og LOME-avtalen med u-land. På flere områder ligger EF's politikk foran Norges. Det å stå utenfor EF betyr at vi står utenfor de fora der miljøpolitikken bestemmes.

<2.2.2.3> Det Liberale Folkepartiet vil støtte alle EF's planer om å styrke miljøvernet, og være en pådriver for å framskynde planene. På områder der Norge ligger etter EF må norsk lovgivning straks EF-tilpasses. Norge må med i EF for å kunne påvirke og påskynde miljøvernet i Europa.

<2.2.2.4> EF's radikale miljøplaner hemmes av nasjonale krav om fritak fra de strenge bestemmelsene, begrunnet i selvråderett. Norge må aktivt styrke det overnasjonale demokratiet i EF, slik at nasjonale særinteresser ikke hemmer miljøvernarbeidet.

<2.2.2.5> Gjennom EF-medlemskap må Norge arbeide for å løse miljøproblemene i Øst-Europa. Vi må kreve raske og drastiske reduksjoner i utslipp som fører til sur nedbør.

<3.0.0.0> EN SUNN SAMFUNNSØKONOMI

DLF SIER JA TIL

<3.0.0.1> En sunn økonomi er viktig, ikke som et mål, men som et middel for å sikre oss en økonomisk frihet som er forutsetningen for personlig frihet.

<3.0.0.2> Den rammestyrte markedsøkonomien bygger på respekt for eiendoms- og forretningsretten. Den sørger for et mangfold og en omstillingsevne som er nødvendig for selvstendige mennesker. Den gir frihet til å fatte egne beslutninger om forbruk, arbeid og sparing. Den er uslåelig når det gjelder å øke velferden og våre samlede ressurser.

<3.0.0.3> Demokrati og markedsøkonomi er også kraftige redskaper for fred mellom folk og stater. Intet er bedre for verdensfreden enn at diktaturer forvandles til demokratier. Markedsøkonomien bygger på frivillig handel, og skaper gjensidig avhengighet- dermed fører den folk og nasjoner tettere sammen.

<3.0.0.4> Markedsøkonomien forener personlig valgfrihet, effektiv ressursforvaltning, nyskaping og utvikling.

<3.0.0.5> Alle forsøk på å erstatte markeds-økonomi med planøkonomi og offentlig administrasjon har ført til ineffektivitet, byråkrati og stillstand, og det har ført til en materiell, kulturell og sosial utarming. Planøkonomien er lovløs, og bygger på følelser og politiske tilfeldigheter. Markedsøkonomien bygger på klare regler som er like for alle medspillere. Markedsøkonomiens styrke er dens dynamikk og utviklingskraft.

<3.0.0.6> Svaret på hvordan politikk og et fritt marked skal forenes er å formulere et regelverk som gir stabile og generelle rammer som gjelder likt for alle. Rammene skal baseres på bl.a. økologiske, regionalpolitiske og velferdspolitiske hensyn.

<3.1.0.0> OVER TIL EN RAMMESTYRT MARKEDSØKONOMI

<3.1.0.1> Næringsliv og økonomi er så nært knyttet sammen at de bør sees under ett. Næringslivet er grunnlaget for samfunnets økonomi, og den økonomiske styring er avgjørende for om næringslivet får mulighet til å fungere som verdiskaper.

<3.1.0.2> Den økonomiske styring av Norge har gjort oss til en råvareeksportør og et økonomisk u-land, til tross for de enorme verdier vi har hentet opp av Nordsjøen. Politikken har forsterket den økonomiske krisen og arbeidsledigheten som internasjonale konjunkturer har påført oss. Med riktig økonomisk styring, og bruk av oljepengene til å bygge ut varige verdier i samfunnet, kan Norge komme i en langt bedre situasjon.

<3.1.0.3> Det Liberale Folkepartiet innser at det er det produktive næringslivet vi skal leve av. Vi vil gjenreise et sunt og mangfoldig næringsliv i Norge, som grunnlag for økt sysselsetting og opprettholdt velferd.

<3.1.0.4> Det må planlegges mer langsiktig, og tenkes samfunnsøkonomisk. Det må brukes nye økonomiske modeller som gir oss et miljøvennlig samfunn som er billigere i drift og gir økt livskvalitet.

<3.1.0.5> Som et sosial-liberalt parti mener vi at staten må legge forholdene til rette for sosialt forsvarlig og ansvarlig individuell utfoldelse, også i den økonomiske politikken. Vi må vekk fra den detaljstyrte økonomien som kveler tiltakslyst og skaperglede, og over til en rammestyrt markedsøkonomi som gir spillerom for initiativ og innsats-vilje.

<3.1.0.6> Markedet bør fungere fritt i så stor utstrekning som mulig. Staten må korrigere de svakheter en ren markedsøkonomi skaper: unngå miljøskader, hindre maktkonsentrasjoner (monopoler), og sikre fellesgoder.

<3.1.0.7> Oppbyggingen av det norske samfunnet må skje i nær tilknytning til oppbygningen av det nye Europa. Bare et EF-medlemskap kan stoppe utflaggingen av norsk industri. Den økonomiske politikken må føres i samsvar med det som EF-landene i fellesskap finner å være fornuftig. EF-medlemskap vil gi økonomisk stabilitet og muligheter for økte og mer langsiktige investeringer. Dette vil gi oss økt økonomisk handlefrihet.

<3.1.0.8> Både for privatpersoner og for nyetablering av bedrifter vil en senking av rentenivået være et viktig bidrag til å bedre økonomien.

<3.1.0.9> Det Liberale Folkepartiet vil redusere avgifter og reguleringer, bygge ut et raskt og billig transportnett, og sikre næringslivet ren, fornybar energi til lav pris. Dette vil gi svært gode rammebetingelser for nyskaping og økt sysselsetting.

<3.1.0.10> Satsing på forskning og utdanning er viktig for å opprettholde norsk næringslivs kompetanse og konkurranse-evne.

<3.1.1.0> ARBEIDSPLASSER I ET METTET SAMFUNN

<3.1.1.1> I Europa og USA er samfunnene i stor grad mettet materielt. Arbeidsplasser kan ikke lenger skapes ved økt vareproduksjon. I tillegg går arbeidsplasser tapt når maskiner overtar. Det Liberale Folkepartiet vil sette i verk et nytt økonomisk system som gir arbeid og inntekt til alle.

<3.1.1.2> Det nye økonomiske systemet er basert på å skape nye arbeidsplasser, særlig i små og mellomstore bedrifter, på å føre en aktiv motkonjunkturpolitikk over de offentlige budsjetter, og på å bygge om Norge til et miljøvennlig samfunn. Det innebærer satsing på omsorg og tjenesteytelser som er arbeidsintensive yrker. Forskning og utdanning skal gjøre Norge til et foregangsland innen miljøvernteknologi.

<3.1.1.3> Ulike modeller av arbeidsdeling og redusert arbeidstid må vurderes.

<3.1 1.4> Utgiftene til motkonjunkturpolitikken og Bygg Norge Bedre-programmet vil i stor grad dekkes av de penger som idag utbetales til arbeidsmarkedstiltak og ledighetstrygd .

<3.2.0.0> STATENS ØKONOMI - AKTIV MOTKONJUNKTURPOLITIKK

<3.2.0.1> Det er statens oppgave å legge forholdene til rette for utfoldelse av evner og muligheter, ikke å være en trussel mot dette. Staten skal også sikre fellesgoder som post, jernbane, forsvar, rettsvesen m.m. Staten må ha et sosialt sikkerhetsnett, og medvirke til en bevisst sosial-, distrikts-, kultur-, og utdannelsespolitikk. Ut over dette bør statens makt i samfunnet begrenses for å redusere byråkrati og statlige utgifter. På mange områder kan private interesser overta statens oppgaver, og gi befolkningen et billigere og bedre tilbud.

<3.2.0.2> Det Liberale Folkepartiet mener det er en selvfølge at statsbudsjettet må være i balanse. En uforholdsmessig stor del av norsk økonomi går i dag over statsbudsjettet. Vi har et ansvar for å stoppe statens enorme låneopptak. Våre etterkommere skal ikke trellbindes av gjeld på grunn av vårt overforbruk. Det er vår plikt å bringe landets økonomi i orden, så vi får råd til å utvikle et fritt og trygt samfunn.

<3.2.0 3> Statens utgifter til daglig drift av landet må reduseres. Administrasjon og byråkrati må slankes. Sosialbudsjettet må reduseres ved innføring av karensdager, noe lavere sykelønn og bedre forebyggende helsearbeid. Trygdeutbetalingene må reduseres ved å skape arbeidsplasser slik at det blir færre arbeidsledige.

<3.2.1.0> INVESTER I VARIGE VERDIER

<3.2.1.1> Arbeidsledigheten kan dempes ved en fornuftig ekspansiv politikk ved at staten øker sin aktivitet innen områder som skaper varige verdier: utbygging av jernbane og annen infrastruktur i distriktene, oppjustering og bygging av vannkraftverk, og satsing på utdanning og forskning.

<3.2.1.2> Motkonjunkturpolitikken må ikke skape en større offentlig sektor. Aktivitetsøkningen må skje ved anbud og innleid arbeidskraft.

<3.2.2.0> BYGG NORGE BEDRE

<3.2.2.1> Med programmet bygg Norge bedre vil Det Liberale Folkepartiet arbeide for en ombygging av boliger og næringsbygg i Norge. Med ny teknologi skal bygningene bruke langt mindre energi, og det skal bli mindre avfall. Nye boliger og næringsbygg skal bygges etter de samme prinsipper.

<3.2.2.2> Programmet bygg Norge bedre vil gjøre Norge billigere i drift, og dermed gi næringslivet konkurransefordeler. Billig kraft vil frigjøres til ny produksjon. Ombyggingen vil gi titusener av nye arbeidsplasser, og være samfunnsøkonomisk svært lønnsomt. Det vil også gi en vesentlig bedring av miljø og livskvalitet.

<3.2.2.3> Satsingen på bygg Norge bedre vil bidra til å gi norsk næringsliv en lederposisjon innen miljøvernteknologi.

NORGE TRENGER EN NY POLITISK STILRETNING

Under depresjonen på 30-tallet var amerikansk økonomi langt nede. Depresjonen skapte konkurser, arbeidsledighet og sosial nød. Kreative politikere med optimisme og stå-på humør, ledet av president Franklin D. Roosevelt, lanserte da «NEW DEAL», en aktiv motkonjunkturpolitikk som trakk USA ut av depresjonen. Til tross for økonomisk krise ble de grunnleggende sosiale velferdsordninger med ledighetstrygd, pensjon og sykelønn etablert midt i denne perioden.

«NEW DEAL» var en ny politisk stilretning som kombinerte sterk økonomisk styring med troen på den enkeltes evner og innsatsvilje. Det ble satt igang store bygningsprosjekter som skapte varige verdier og bedret vilkårene for næringslivet, f.eks. skoler, vannkraft og transportnett. Først og fremst innebar «NEW DEAL» en ny tro på at det var mulig å forandre situasjonen, med et samarbeid mellom finansvesen, næringsliv og fagforeninger. Norge trenger nå en ny politisk stilretning som viser vei ut av arbeidsledighet og uføre.

«Vi trenger hverken sosialisme eller kapitalisme, men det som er det beste for folket.»

Franklin D. Roosevelt

<3.2.3.0> FORSKNING OG HØYERE UTDANNING

<3.2.3.1> Satsing på forskning og høyere utdanning er en forutsetning for å styrke norsk næringslivs kompetanse og konkurranse-evne. Det må være en målsetning å gjøre Norge til et ledende land innen miljø-forskning og høyteknologi.

<3.2.3.2> Forskningens frihet følger av retten til selv å søke sannheten. Et fritt forskersamfunn er en forutsetning for å virkeliggjøre denne friheten. Derfor må høyskoler og universiteter få økt selvstyre. Norge bør satse mer på både grunnforskning og målrettet forskning. Forskningsresultater vil gi solid avkastning til samfunnet og næringslivet.

<3.2.3.3> Studenter som vil ta utdanning i utlandet må få ekstra stipend for å dekke meromkostningene. Deres kompetanse er nyttig for Norge. Mulighetene i EF's studentutvekslings-programmer må utnyttes til fulle.

<3.2.3.4> Det Liberale Folkepartiet vil arbeide for at miljøene innen forskning og utdanning tar mer del i samfunnslivet. De må utveksle ideer med næringslivet, og bidra med oppdaterte kunnskaper til skolene.

<3.2.3.5> Kunnskaper er ikke gratis. En person som tar høyere utdannelse er en viktig ressurs i samfunnet. Dagens studiefinansiering har skapt gjeldsofre av mange tidligere studenter. Det Liberale Folkepartiet vil styrke studiefinansieringen ved å senke renten på studielånet, og heve stipendandelen. I første omgang bør lånet økes til 30.000 pr. semester, hvorav halvparten er stipend. Lånerenten bør i første omgang senkes til 7,5%.

<3.2.4.0> STATENS INNTEKTER

<3.2.4.1> Samfunnet må ha midler til å dekke samfunnskostnader. Skatter og avgifter må fordeles slik at de ikke blir sosialt urettferdige.

<3.2.4.2> Det er galt å skattlegge arbeid og innsats. Det er riktig å beskatte forbruk og forurensing. Det Liberale Folkepartiet vil derfor i prinsippet redusere den direkte skatten, og i stedet øke den indirekte skatten.

<3.2.4.3> Det Liberale Folkepartiet vil gjenreise respekten for ærlig arbeid. Skattesystemet må være slik at det ikke bryter ned samfunnsmoralen. Det må lønne seg med arbeid og innsats. Marginalskatten må være så lav at folk som er interessert i å gjøre en innsats får noe igjen for dette. Det Liberale Folkepartiet vil ha en øvre grense for marginalskatt på 50%.

<3.2.4.4> Merverdiavgiften vil være hovedkilden av indirekte skatter. Det norske moms-systemet må følge EF's satser. Dette betyr en sosialt rettferdig gradering av momsen, med redusert moms på matvarer og nødvendighetsartikler. Luksusvarer må ha høy moms. På denne måten vil null-skatteytere med høy kamuflert inntekt betale sin del til samfunnet.

<3.2.4.5> Moms på sikkerhetsutstyr og katalysatorer på biler, og utstyr for energisparing i boliger må fjernes.

<3.2.4.6> Skattesystemet må ikke ta fra folk lysten til å ha egen eiendom. Bolig- og eiendoms-skatt på ordinære boligenheter bør være minst mulig. Eiendomsskatten på luksus-boliger og skatt på spesielt store formuer bør økes.

<3.2.4.7> Finansieringen av folketrygden kan bli et problem pga. den stadig økende andel av pensjonister i befolkningen. På denne bakgrunn er det en svært farlig politikk å senke pensjonsalderen. Den beste måten å sikre folketrygden i fremtiden er å sørge for full sysselsetting, og å gi eldre som ønsker å delta i arbeidslivet høve til det.

<3.3.0.0> RAMMEBETINGELSER FOR NYSKAPING

<3.3.1.0> SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER

<3.3.1.1> Det Liberale Folkepartiet vil legge forholdene bedre til rette for næringslivet. Særlig vil vi satse på små og mellomstore bedrifter. Disse har hatt få politiske talsmenn på sin side, men det er her mange nye arbeidsplasser kan skapes.

<3.3.1.2> Med bedre rammebetingelser kan vi starte nyskaping i Norge. Ved å fjerne avgifter og byråkrati, og ved å stimulere til etablering og utvikling kan vi tilby folk arbeid i stedet for trygd.

<3.3.2.0> AVREGULERING OG AVGIFTSREDUKSJONER

<3.3.2.1> Næringslivet har i flere år vært i vanskeligheter. Hver ny avgift svekker konkurranseevnen. Avgifter på råvarer og elektrisk kraft til produksjonen fører til høyere sluttpriser enn om avgiftene legges på sluttproduktet.

<3 3.2.2> Det Liberale Folkepartiet vil redusere avgiftene for næringslivet. I første rekke må investeringsavgiften reduseres, og fjernes helt det første året for nyetablerte bedrifter. Med tanke på EØS/EF, mener DLF at vi alt nå må justere skatter og avgifter slik at de er i harmoni med det øvrige Europa. Arbeidsgiveravgiften bør reduseres trinnvis, i første omgang til 10%, og fjernes helt det første året for nyetablerte bedrifter.

<3.3.2.3> Unødig byråkrati og godkjenningsordninger må fjernes. I stedet må det etableres et fond for å støtte ideskapere og hjelpe bedriftene i utviklings- og etableringsarbeid. Arbeidsmiljøloven må endres slik at det blir lettere å ansette mennesker i midlertidige stillinger.

<3.3.2.4> Delingsmodellen for bedriftsbeskatning må utsettes til 1994 slik at vi kan få utredet konsekvensene.

<3.3.2.5> Bedriftsledere må slippe omfattende skjemautfylling. Offentlige instanser må være flinkere til å koordinere opplysninger de har innhentet om de enkelte bedrifter.

TOG I NORDEN

LYNTOG MELLOM DE STORE BYENE!

Lyntog er et miljøvennlig alternativ, og vel så raskt som fly på sterkt trafikkerte innenlandsruter. I Europa satser flyselskapene på egen lyntog-drift mellom de store byene. Det Liberale Folkepartiet vil bygge lyntogforbindelse mellom Oslo og Trondheim, og mellom Oslo og Bergen og Stavanger.

JERNBANE TIL NORD-NORGE!

Bygging av Nord-Norge-banen langs kysten vil være kostbart og tidkrevende. I overskuelig framtid vil det være mer realistisk å velge den rette linje fra Oslo til Finnmark, ved å oppgradere eksisterende baner: den svenske innlandsbanan ligger der, i et terreng der traséutvidelse og oppgradering er billig.

Denne skandinaviske nord-forbindelsen bør bygges ut av Norge og Sverige i samarbeid: Planen forutsetter bygging av toglinje fra Kongsvinger til Mora, oppgradering av innlandsbanan fra Mora over Gällivare til Kiruna og Narvik. Det må bygges ny linje fra Gällivare til Alta, og fra Kiruna til Tromsø. Dette vil utgjøre ryggraden i et nordisk transportnett som vil gi nytt liv til nordområdene. I neste århundre vil planen være å lage et nord-norsk lokalnett Bodø-Narvik-Bardufoss-Alta-Kirkenes-Nikel, med forgreninger til Hammerfest og Vadsø/Vardø. Dette må kobles til lokale finske og svenske linjer.

<3.3.3.0> SAMFERDSELSPOLITIKK FOR NYSKAPING

<3.3.3.1> Norge er et land med store avstander. Rask og effektiv transport er helt nødvendig dersom norsk næringsliv skal kunne konkurrere. Særlig gjelder dette næringsliv i distriktene. Det Liberale Folkepartiet vil bygge ut et nettverk av hurtigjernbane for å erstatte bil og flytransport. Elektrisk jernbane er billig og miljøvennlig. Med moderne teknologi kan jernbanen konkurrere med fly på innenlandsruter.

<3.3 3.2> Så snart som mulig må det bygges lyntog-traseer mellom Oslo og Bergen, Stavanger og Trondheim. Med hastigheter på over 200 km/t vil reisetiden Oslo-Trondheim f.eks. bli på under 2 timer. Utbyggingen av dette nettet vil trolig ikke koste mer enn en ny hovedflyplass. Verdiene i form av traseer vil være svært varige investeringer.

<3.3.3.3> Nord-Norge-banen må påbegynnes snarest, for å sikre vilkårene for næringsliv i våre nordlige distrikter. Effektive tilbringerannlegg må knyttes til hovedjernbanenettet.

<3.3.3.4> Norge og Sverige bør samarbeide om jernbaneutbygging: en oppgradering og forlengelse av den svenske «innlandsbanan" vil kunne gi en rask transportvei fra Finnmark/Troms til Østlandet.

<3.3.3.5> Det Liberale Folkepartiet gikk i utgangspunktet imot utbyggingen av en ny hovedflyplass, fordi vi ville satse på lyntog i stedet. Slik situasjonen er, støtter vi en oppgradering av Gardermoen, slik at den kan ta internasjonal trafikk til og fra Østlandet.

<3.3.3.6> Innenlands flytrafikk, som utgjør hovedtyngden av trafikken på Fornebu, bør over på jernbane. Flyselskapene bør trekkes inn i lyntog-utbyggingen for å lette overgangen, slik det har skjedd i Europa.

<3.3.3 .7> Det Liberale Folkepartiet vil nedlegge Fornebu lufthavn. Fornebulandet må brukes til lyntogterminal for transport til Gardermoen, og resten legges ut til boliger og friluftsområder. Det må vurderes å flytte Oslo havn til Fornebu, for å frigjøre byens strandlinje.

<3.3.3.8> For å redusere bruken av fossile brennstoff bør mest mulig transport over på elektrisk drift. Norge har forutsetningen til å bli en storeksportør av miljøvennlige motorer og batterier, fordi vi har høy teknologi og er storeksportør av aluminium, magnesium og plast.

<3.3.3.9> Det Liberale Folkepartiet vil legge forholdene til rette for alternative drivstofftyper for privatbiler. Elektriske og hydrogendrevne biler må fritas fra alle avgifter. Et landsdekkende nett av lade-stasjoner bør utbygges. Bensinstasjonkjedene bør trekkes inn i arbeidet med å legge om til alternative drivstoff.

<3.3.4.0> ENERGIPOLITIKK FOR NYSKAPNING

<3.3.4.1> Norge må satse på forskning og utbygging innen energiøkonomisering og alternative energikilder. All sløsing med kraft må opphøre. Det Liberale Folkepartiet vil bygge om Norge til et samfunn som bruker mindre energi og er billigere i drift.

<3.3.4.2> Det vil være viktig for norsk næringsliv å sikre tilførsel av billig, miljøvennlig kraft. Med våre vannkraftreserver har vi en ren energikilde, som ikke vil ta slutt eller bli pålagt miljøavgifter i fremtiden.

<3.3.4.3> En modernisering av eksisterende vannkraftverk og overførings-nett kan gi store energi-gevinster. Norske forskningsmiljøer må styrkes for å bedre utnyttelsen av vannkraften.

<3.3.4.4> Det bør bygges ut nye vannkraftverk for å erstatte den energien vi i dag får fra fossile brennstoff. Hver kubikkmeter vann som i dag renner fritt, kan erstatte bruken av sterkt forurensende og begrensede fossile energibærere.

<3.3.4.5> Prisen på elektrisk kraft må senkes for å stimulere til mindre bruk av fossile energibærere. At vi i dag har "overskudd" på elektrisk kraft er en knusende dom over feilslått prispolitikk, og manglende forståelse for miljøvern.

<3.3.4.6> Midlene brukt i vannkraftutbygging vil gi gode renter i overskuelig fremtid i form av billig kraft til glede for samfunnet, spesielt næringslivet, som øker sin konkurranse-evne. Dette hindrer arbeidsledighet, og vi får energi som ikke forurenser.

<3.3.4.7> Det Liberale Folkepartiet går inn for at alle plattformer i Nordsjøen, og alle offentlige bygg må pålegges å bruke strøm.

<3.3.4.8> Norge bør redusere forskningen på konvensjonell atomkraft, og heller støtte fusjonsenergiforskningen. Fusjonsenergi kan muligens gi oss en billig og tilnærmet ufarlig kraftkilde i fremtiden

<3.3.4.9> Det Liberale Folkepartiet går imot økning av utvinningstakten av olje i Nordsjøen. Oljen vi utvinner i fremtiden må nyttes som råstoff, ikke brennes opp. Fra olje kan vi framstille plast, gummi, hydrokarboner og proteiner.

<3.3.4.10> Det vil være en riktig miljøpolitikk å øke utvinningen av gass for å selge denne billig til Øst-Europa. Der kan gassen erstatte kull som er svært forurensende.

<3.3.4.11> Norsk gass bør også i større grad brukes i kjemisk industri i ilandføringsområdene. Dette kan blir en stor gevinst for distriktene.

<3.3.4.12> Som medlem av EF får Norge del i EF's energipolitikk, noe som bl.a. vil gi oss mer betalt for gassen vi eksporterer til Europa.

<3.3.5.0> NYSKAPNING I DISTRIKTENE

<3.3.5.1> Grunnlaget for en riktig distriktspolitikk ligger i erkjennelsen av at det er i distriktene våre materielle ressurser og rikdommer ligger. Hoved-delen av energi og råstoffer, vårt reelle livsgrunnlag, ligger i distriktene. Det Liberale Folkepartiet mener det er i hele landets interesse å sikre at distriktene blir sterke enheter i et felles samfunn, og å hindre at de blir liggende øde og utarmet.

<3.3.5.2> Dagens distriktsstøtte går i stor grad med til å opprettholde underskuddsforetagender i distriktene. I stedet bør pengene brukes til å bedre rammevilkårene for næringsliv og nyskapning i distriktene.

<3.3.5.3> Problemene for næringslivet i distriktene skyldes i stor grad lang, dyr og tidkrevende transportvei til markedene. En kraftig utbygging av transportnettet med vekt på hurtig-jernbane, vil være et avgjørende bidrag til å viske ut avstandene mellom distriktene og sentrale strøk. Her bør Norge søke et nært samarbeid med Sverige og Finland.

<3.3.5.4> Det må tas i bruk moderne telekommunikasjon for å skape arbeidsplasser og sikre bosetning i distriktene: Hjemmekontor med PC, forretningsdrift med telefaks og telefonmøter, teletjenester, fjernundervisning o.l. Med slike hjelpemidler kan man overalt få de samme muligheter som tidligere har vært forbeholdt mennesker i sentrale områder.

<3.3.5.5> Det Liberale Folkepartiet mener at det må satses på distriktssentre med gode transportforbindelser. Sentrene må ha flere bedrifter eller næringer som grunnlag.

<3.3.5.6> Dersom Norge blir EF-medlem kan det satses på oppbygging av fiskeforedling langs kysten. Råstoffgrunnlaget må sikres kyst-befolkningen ved at kystfisket prioriteres fremfor havfisket.

<3.3.5.7> Det må legges tilrette for å gjenoppta kombinasjonsdrift mellom fiskeri og landbruk.

<3.3.5.8> Det Liberale Folkepartiet ønsker å styrke hurtigrute-tilbudet. Dette er et lite energikrevende og forurensende transport-tilbud. Utbyggingen av Nord-Norgebanen bør starte snarest.

<3.3.5.9> Det må være et mål at Norge i fremtiden når opp til gjennomsnittet for EF når det gjelder bevilgninger til distriktsutbygging. Her vil nordområdene kunne hente mye støtte fra EF's regionalfond.

<3.3.5.10> Midler som frigjøres fra redusert landbruksstøtte og fiskeristøtte bør i hovedsak kanaliseres til distriktene for å bedre næringslivets vilkår, og derved opprette nye lønnsomme arbeidsplasser til erstatning for de som går tapt ved omlegging av jordbruket.

<3.3.6.0> NYSKAPNING I PRIMÆRNÆRINGENE

<3.3.6.1> Landbruket er en viktig næring for distriktene. Derfor bør overføringene styres mot de næringssvake delene av landet. Støtten til kornproduksjon i Østlandsområdet må reduseres eller fjernes helt.

<3.3.6.2> Det Liberale Folkepartiet ønsker å redusere antall driftsenheter i landbruket, i første omgang til 70.000, og halvere overføringene innenfor samme tidsrom. Bønder som mottar pensjon fra fylte 67 år skal ikke motta landbruksstøtte. Bønder som har mer enn 60% av sin inntekt utenfor gården skal ikke motta overføringer fra staten.

<3.3.6.3> Landbrukspolitikken må oppfordre til økt satsing på økologisk jordbruk. Bruk av kunstgjødsel, kraftfôr og sprøytemidler må reduseres kraftig. Driftsformer der dyrene har tilnærmet naturlig livsmiljø må fremmes.

<3.3.6.4> Av energi- og miljøvernhensyn bør støtte til veksthusdyrking av grønnsaker fjernes. Slike varer kan importeres fra varme strøk.

<3.3.6.5> Alle overføringer til egg- og fjørfeproduksjon må fjernes. Det må være fri import av disse produktene. I gjengjeld skal begrensningene på av antall dyr pr. bruksenhet fjernes, og det skal være fri etableringsrett på dette området.

<3.3.6.6> Norge skal være selvforsynt med meieriprodukter. Dette gjøres ved å øke lønnsomheten gjennom å redusere antall driftsenheter, samtidig som man øker antall kyr til mellom 25 og 30 pr. driftsenhet.

<3.3.6.7> Det Liberale Folkepartiet vil legge forholdene til rette for fiskerinæringen, slik at den blir selvfinansierende, og statlige overføringer kan opphøre. Særlig gjelder dette kystfisket i Midt- og Nord-Norge.

<3.3.6.8> Manglende markedstilgang har gjort Norge til en råvare-eksportør av ubearbeidede fiskeriprodukter. Norsk EF-medlemskap er nødvendig for å sikre markedstilgang, og for å etablere foredlingsindustri med nye arbeidsplasser i Norge.

<3.3.6.9> Ressursknapphet pga. overfiske har skapt problemer for fiskerinæringen. Fiskere og forskningsmiljø må komme sammen i en dialog for å enes om kvoter i fremtiden.

<3.3.6.10> Det Liberale Folkepartiet vil øke satsingen på de mindre bruksenhetene, fordi dette gir det mest ressurs-besparende fisket. Fiskere som har sin tilknytning til en bestemt landsdel skal favoriseres når kvoter for fiske i nære havområder deles ut. Dette må sikre kystfiskerne i Midt- og Nord-Norge, fordi fiske er en viktig næring for disse distriktene.

<3.3.6.11> Det Liberale Folkepartiet vil gå inn for en begrenset beskatning av hval og sel for å opprettholde balansen i havet. Vi vil gjenoppta drivgarnsfiske etter laks.

<3.3.6.12> Det Liberale Folkepartiet ønsker et strengere regelverk for havbruksnæringen, spesielt med tanke på lokalisering, medisinbruk, sikring av anleggene og rensing.

<4.0.0.0> SAMARBEIDS- OG SIKKERHETSPOLITIKK

DLF SIER JA TIL

<4.0.0.1> En sosial-liberal utenrikspolitikk er en politikk for samarbeid. Den har tre hovedmål:

<4.0.0.2> Det Liberale Folkepartiet baserer sin internasjonale politikk på samarbeid på tre nivåer: De Forente Nasjoner (FN), Det Europeiske Folkefellesskap (EF), samt regionalt samarbeid innen Europa og Norden.

<4.0.0.3> Vår internasjonale holdning er bygget på respekten for den enkelte. At det finnes grenser og nasjoner er et historisk faktum, ikke et argument mot menneskers likeverd. Nasjonal frigjøring er viktig for å avskaffe undertrykkelse, men friheten er i seg selv personlig.

<4.0.0.4> Sosial-liberalere er verdensborgere. Vi vil styrke kontakten mellom mennesker ved å legge til rette for fri bevegelse av ideer, tjenester, varer og mennesker mellom landene.

<4.0.0.5> Kultur blir til i samspill mellom mennesker og over grenser. Internasjonale kontakter beriker og fornyer kulturen.

<4.0.0.6> lnternasjonalt samarbeid betyr ikke bare at man selv lar seg påvirke av andre. Man bidrar selv med egne inntrykk og erfaringer, med egen kultur og egne sedvaner. Fremmedhat skyldes ofte en usikkerhet på egen kulturell identitet.

<4.1.0.0> INTERNASJONALT SAMARBEID OG FN

<4.1.0.1> Alle individer i et samfunn er gjensidig avhengige av hverandre. Dette gjelder også forholdet mellom stater og folkegrupper. Derfor er et tett internasjonalt samarbeid det eneste som kan føre til en varig bedret situasjon.

<4.1.0.2> Verdens folk må i fellesskap øke sikkerheten mot militære trusler, miljøkatastrofer, økonomisk krise, nød og overgrep. Dette må skje ved tillitskapende tiltak, styrking av menneskerettighetene, og arbeid for en mer rettferdig fordeling i verden. En hovedoppgave må være å hindre at krig bryter ut.

<4.1.0.3> Det angår oss hva slags kår andre mennesker lever under: politisk frihet, tro- og livssynsfrihet, og levestandard. På samme måte angår det oss hvordan andre stater påvirker det globale livsmiljøet og verdenshandelen.

<4.1.0.4> Det Liberale Folkepartiet vil at Norge skal ha et levende humanitært engasjement. Vi vil styrke de internasjonale domstolenes autoritet. Vi vil delta i et effektivt internasjonalt politisamarbeid for å bekjempe narkotikahandel, terrorisme og miljøkriminalitet.

<4.1.1.0> MENNESKERETTIGHETENE: DET ANGÅR OSS !

<4.1.1.1> Grunnleggende menneskerettigheter må settes foran statenes selvråderett. Ideen om nasjonalstaten har skapt rammer for herskere som torturerer innbyggere, og viser til «indre anliggender». Dette strider mot den universale rett enhver verdensborger har til ikke å bli utsatt for overgrep fra staten. «Ikke-innblandingspolitikken» som har preget nordisk utenrikspolitikk, er en feig likegyldighet overfor den urett som ikke rammer oss selv.

<4.1.1.2> Vi trenger en verdensorganisasjon på linje med FN, der alle medlemsland respekterer demokrati og menneskerettigheter som universelle verdier. Medlemmer som bryter med dette må utvises. Det må ikke finnes vetorett. Organisasjonens hovedmål må være å hindre krig. Dersom humanitær intervensjon likevel er nødvendig, må organisasjonen disponere over tilstrekkelige militære ressurser til å slå til med minst mulig tap for å sikre sivilbefolkningen.

<4.1.1.3> Bare en overnasjonal, demokratisk organisasjon kan sikre at humanitære intervensjoner skjer uten økonomiske og imperialistiske motiver. Hovedsaken må være å sikre demokratiet og menneskerettighetene, også etter at operasjonen er avsluttet.

<4.1.1.4> Det Liberale Folkepartiet vil føre en klar og kompromissløs linje som tar avstand fra regimer som krenker menneskerettighetene. Vi vil gi politisk og humanitær støtte til bevegelser som kjemper mot forfølgelse på grunn av sin opprinnelse eller overbevisning. All aggresjon og okkupasjon av frie stater må fordømmes. En politisk boikott av totalitære regimer må gå hånd i hånd med en styrking av uoffisielle kontakter innen kultur og handel. Det er makthaverne, og ikke innbyggerne vi vil ramme!

<4.1.2.0> STYRKING AV DE FORENTE NASJONER

<4.1.2.1> En naturlig konsekvens av en internasjonalt orientert sosial-liberal ideologi er ønsket om en ny verdensordning med en demokratisk, overnasjonal organisasjon der alle land kan møtes til fredelig samarbeid og forhandlinger. FN er i dag den organisasjonen som kommer nærmest dette målet.

<4.1.2.2> Det er et hovedmål å styrke FN's rolle som freds-skaper, konfliktløser og miljøverner i internasjonal politikk. FN's handlekraft og myndighet må være slik at det effektivt kan vernes om fred, frihet, miljø og menneskerettigheter. Vetoretter er nå et av de største hindringer for dette.

<4.1.2.3> Det Liberale Folkepartiet vil at Norge etter evne skal bidra med fredsbevarende styrker til konflikt- og kriseområder, innen rammene av et europeisk og nordisk forsvars-samarbeid. Slik kan vi vise solidaritet med andre folkeslag, og hindre at det bare er stormaktene som griper inn.

<4.1.3.0> FRIHANDEL OG GLOBAL ARBEIDSDELING

<4.1.3.1> Frihandel er en forutsetning for vellykket global arbeidsdeling med gjensidige fordeler av samhandel. Global arbeidsdeling er i seg selv fredsskapende, fordi landene blir gjensidig avhengige av hverandre.

<4.1.3.2> Negative konsekvenser av frihandel må dempes ved å sikre utviklingslandene faste høye priser på sine varer.

<4.1.3.3> For å sikre lønnsomhet ved produksjon nær markedet må all varetransport pålegges miljøavgifter som gir et riktig bilde av samfunnsomkostningene ved energibruk og forurensing.

<4.1.3.4> Det Liberale Folkepartiet ønsker at Norge skal arbeide aktivt innenfor FN GATT og EF for å sikre fri verdenshandel og en rettferdig fordeling.

<4.1.4.0> RETTFERDIG FORDELING - VÅRT ANSVAR

<4.1.4.1> Internasjonal solidaritet er ikke bare en oppgave for politikere. Det vi gjør lokalt har betydning globalt. Sammenhengen mellom internasjonalisme og lokal handling blir stadig tydeligere. Som et av verdens rikeste land er det Norges moralske plikt å arbeide for en rettferdig fordeling av godene i verden. Vår egen fremtid er avhengig av utviklingen i den tredje verden, både når det gjelder befolkningsvekst, miljø, økonomi og sikkerhet. Dette er en medmenneskelig utfordring som krever stor innsats.

<4.1.4.2> Bistanden må ikke ha som mål å løfte u-landene opp på vår miljøfiendlige levestandard, men å vise dem veien til en alternativ samfunnsform uten sosial nød, der livskvalitet går foran materiell overflod. Bistandsarbeidet må baseres på gjensidig respekt og likeverd mellom i-land og u-land.

<4.1.4.3> Mangel på utdannelse er en av de største hindringene for at u-landenes innbyggere selv kan bedre sin situasjon. Bistandspolitikken må konsentreres om hjelp til selvhjelp, allmennutdanning, miljø-kunnskap, forebyggende helsearbeid og familieplanlegging.

<4.1.4.4> Politisk vanstyre av diktatoriske regimer er ofte med på å forverre situasjonen i fattige land. Politisk press for å styrke menneskerettigheter og demokrati er derfor svært viktig for en rettferdig fordeling. Det må legges vekt på å styrke kvinner, barn og funksjonshemmedes stilling i u-land. Utnyttelse av barn som arbeidskraft kan ikke tolereres. Norge må ikke ha offisielle samarbeidsavtaler med land der menneskerettighetene brytes.

<4.1.4.5> De rike landenes økonomiske utnyttelse av u-landene som billig arbeidskraft og råvareleverandører er en situasjon som fører skam over den vestlige verden. Situasjonen fører til en utpining av natur-ressursene i u-landene, og skade på det globale miljøet. De fattige landene må sikres faste høye priser på sine varer. Det må gis støtte til utbygging av videreforedling lokalt. Dette må gi u-landene så høye priser for matvare-eksport at de klarer seg uten opiumsdyrking. Vi må fjerne proteksjonistiske regler som hindrer import av varer fra u-land.

<4.1.4.6> Mange u-land sliter med en enorm gjeldsbyrde. Her bør vi gå foran med et godt eksempel, ved å ettergi u-landenes gjeld til Norge. Norsk politikk må samordnes med en politikk for en ny økonomisk verdensorden. Norge bør tilby u-landene en viss mengde olje til kostpris, under en ordning som likevel oppfordrer til redusert forbruk.

<4.1.4.7> Det Liberale Folkepartiet vil øke utnyttelsen av norske varer og tjenester i bistandsarbeidet, i tilfeller der mottagerlandet likevel kjøper dette utenfor egne grenser. Norsk næringsliv må stimuleres til økt satsing i u-landene, på utviklingsfremmende vilkår.

<4.1.4.8> Kontrollen av at bistandsmidler ikke kommer på avveie eller brukes feilaktig må skjerpes. Resultatvurderingen må trappes opp.

<4.1.4.9> Det Liberale Folkepartiet vil øke støtten til de frivillige idealistiske, humanitære og kristelige organisasjonene som arbeider med utviklingshjelp. Hoved-delen av norsk bistand kan kanaliseres denne veien. Organisasjonene må få frihet til å drive etter sin egenart. NORADs stedlige representanter må også i større grad kunne bruke lokale frivillige organisasjoner i arbeidet.

<4.2.0.0> EUROPEISK SAMARBEID OG DET NYE ALL-EUROPA

<4.2.0.1> Norge har en nær tilknytning til Europa; geografisk, kulturelt, politisk og handelsøkonomisk. Europa består i dag av land med demokrati og menneskerettigheter, tuftet på felles prinsipper. Historien lærer oss at samarbeid, og ikke nasjonalisme, er en forutsetning for fred og økonomisk stabilitet. Fred og økonomisk stabilitet er igjen en forutsetning for sosial rettferd, miljøvern og innføring av en ny økonomisk verdensordning.

<4.2.0.2> Det Liberale Folkepartiet vil derfor sikre fullverdig norsk deltagelse i EF, og et tett regionalt samarbeid innen Europa og Norden.

<4.2.1.0> INNTA EUROPA ! JA TIL DET EUROPEISKE FOLKEFELLESKAPET

<4.2.1.1> Det Europeiske Folkefellesskap (EF) ble opprettet for å hindre gjentagelse av blodige kriger i Europa. Historisk sett er selve det faktum at Europa samarbeider et vesentlig fremskritt. Utviklingen i Øst-Europa etter 1988 har nå åpnet muligheten for det som før var en drøm: et EF som om få år omfatter over 30 frie, demokratiske europeiske land.

<4.2.1.2> Samarbeidet i EF, og de beslutninger som fattes der, vil være bestemmende for utviklingen i Norge. 1 1972 meldte Norge seg ut av sin egen virkelighet og sitt eget naboskap. Vi ga fra oss muligheten til å påvirke vedtak som har vital betydning for norsk politikk. Vi har ikke hatt reell råderett. Det må være et hovedmål å omgjøre 1972-vedtaket så snart dette er politisk mulig, slik at Norge får reell medråderett.

<4.2.1.3> Det indre marked vil ha stor betydning for norsk næringsliv og økonomi, og dermed for sysselsetting og velferd. Økonomisk stabilitet eller vekst er ikke noe mål i seg selv, men et nødvendig fundament for å sikre arbeidsplasser og velferd. Det indre marked har fjernet unødvendige barrierer mellom nasjoner, folkeslag og mennesker. For norsk næringsliv vil det være en stor fordel å være med i det indre marked, og dumdristighet å stå utenfor.

<4.2.1.4> Det må etableres samarbeidsmodeller der små og mellomstore bedrifter kan drive felles markedsføring og opplysningsvirksomhet, for å vinne fram i det europeiske handelssystem. DLF vil gå inn for å kanalisere midler til opprettelsen av slikt samarbeid, gjerne via Norsk Eksportråd.

<4.2.1.5> Situasjonen i norsk landbruk og fiske har endret seg etter 1972. Over en tredel av arbeidsplassene i landbruket har gått tapt. Distriktene avfolkes. Muligheten for nye markeder, utbygging av videreforedling i Norge, og støtte fra EF's regionalfond gjør at EF-medlemskap er svært viktig for næringslivet i distriktene.

<4.2.1.6> Det Liberale Folkepartiet vil at Norge snarest går med i EF. Vi vil arbeide for et tettere politisk samarbeid i en europeisk union. Det Liberale Folkepartiet slutter helhjertet opp om tanken om integrasjon av EF's utenriks- og sikkerhetspolitikk, valutasamarbeidet, og planene for en politisk union. Vi vil arbeide for en desentralisering av makt og ansvar, nedtoning av nasjonalistiske strømninger, og en styrking av minoritetenes stilling og folkeslagenes lokale/ nasjonale særpreg. I medlemskapsforhandlingene må vi legge spesiell vekt på kultur, tradisjon, sikkerhetsinteresser og bosetningsmønstre i Norge. Det må drives en aktiv politikk for å fremme norske synspunkter i EF.

<4.2.1.7> Sammen med våre søsterpartier vil Det Liberale Folkepartiet arbeide for at EF-kommisjonen erstattes av en EF-regjering som utpekes av partigrupper som til sammen har flertall i EF-parlamentet.

<4 2.1.8> Det Liberale Folkepartiet vil bruke EF som et verktøy for å sikre fred og økonomisk stabilitet. Vi vil hindre at EF driver proteksjonistisk politikk overfor den tredje verden. Innen EF vil vi arbeide for frihandel, en ny økonomisk verdensorden, og strengere miljøkrav. Norge skal være et foregangsland, og vår styrke skal ligge nettopp i det at vi arbeider på innsiden av EF.

<4.2.1.9> Det Liberale Folkepartiet vil sikre Norge full deltagelse i EF's forskningsprogrammer, studentutveksling og kultursamarbeid. Vi tror et møte med andre kulturer vil føre til en bevisstgjøring og styrking av Norsk egenart.

<4.2.1.10> Det Liberale Folkepartiet vil gjennom EF styrke samarbeidet med de nye demokratiene i Øst-Europa. Vi vil arbeide innen EF for å sikre Øst-Europa gode samarbeidsavtaler og medlemskap så snart som mulig. Det må være et hovedmål å hindre etniske konflikter, og å sikre demokrati og økonomisk utvikling i disse landene. Vest -Europas viktigste oppgave er nå å integrere Øst-Europa økonomisk og politisk i EF.

<4 2.1.11> Vi mener det er avgjørende for de norske distrikter at norsk økonomi er dynamisk -- og at forutsetningene for dette bedres innen EF. Som EF-medlem kan Norge trekke fordelene av EF's regionalpolitikk, samtidig som vi får drive vår egen distriktspolitikk videre.

NEI TIL INTERNASJONALT ANARKI

Jean Monnet, «EF-tankens far»

Anker Jørgensen, tidligere dansk statsminister.

<4.2.2.0> REGIONALT SAMARBEID I EUROPA

<4.2.2.1> Innenfor rammene av EF vil det være naturlig med et stadig tettere samarbeid på lavere nivåer. Nærhetsprinsippet i EF understreker at avgjørelser skal fattes på så lavt nivå som det er hensiktsmessig mulig. Innenfor EF har etniske minoriteter fått økt selvstyre, og opplever i dag en kulturell blomstring.

<4.2.2.2> Norge må delta i et tett samarbeid i en nord-region i Europa. Denne vil trolig omfatte Norden, de baltiske stater, og nordområdene i Tyskland og Polen. Samarbeidet må omfatte handel, miljø og sikkerhet. Norge må aktivt utvikle de politiske, økonomiske og kulturelle kontakter med Estland, Latvia og Litauen. Målsetningen må være å trekke disse landene med som fullverdige medlemmer i både EF og Nordisk Råd.

<4.2.2.3> De nordiske land er en naturlig samarbeidsenhet. Vi står overfor store felles utfordringer, og har svært like samfunnsmodeller. Som medlemmer av EF vil de nordiske land utgjøre en sterk enhet. Det nordiske samarbeidet vil bli styrket. Det vil være naturlig å utarbeide felles politiske løsninger for handel-, utdanning-, miljøvern-, transport- og kultursamarbeid i Norden. Med et femstjerners Norden i EF vil betydningen av Nordisk Råd øke dramatisk.

<4.2.2.4> Det må opprettes felles aktivitets-sentre i nordområdene, særlig med tanke på det nordiske og russiske marked, og at Nord-Norge blir Europas nærmeste havneområde mot Japan og Asia.

<4.2.2.5> Norge og Sverige har en felles historie, og få kulturelle forskjeller. Innen handel og utenrikspolitikk utfyller Norge og Sverige hverandre på en glimrende måte. Militært vil vi aldri være noen trussel mot hverandre. På bakgrunn av at både Sverige, Finland og Norge har søkt om EF-meldemskap, må det være naturlig å etablere et meget tett politisk samarbeid i Skandinavia. I første omgang kan et samarbeid om transport-, nærings- og distriktspolitikk gi store gevinster for distriktene i Skandinavia.

<4.3.0.0> GJENSIDIG SIKKERHET I EN NY VERDEN

<4.3.0.1> En hovedoppgave for norsk sikkerhetspolitikk er å hindre at krig bryter ut. Nært samarbeid mellom såvel styresmakter som innbyggere i ulike land bidrar til en åpenhet og forståelse som gir grunnlag for fredelig konfliktløsning. Gjensidig økonomisk avhengighet bidrar til å gjøre krig til en dårlig løsning. Derfor er samarbeid innen FN, EF og GATT våre viktigste tillitsskapende verktøy for å sikre verdensfreden.

<4.3.0.2> Verdens utgifter til våpen er enorme, og det finnes nok av andre oppgaver der ressursene kunne komme bedre til nytte. Særlig i fattige land hindrer ofte militærbudsjettet de mest nødvendige sosiale reformer. Derfor sier Det Liberale Folkepartiet nei til eksport av norske våpen til land utenfor EF og NATO. Det norske forsvaret må beholde sin klart defensive profil.

<4.3.0.2> Det Liberale Folkepartiet vil opprettholde et sterkt norsk forsvar, og vil opprettholde et effektivt NATO-samarbeid. Vi mener Norge er tjent med fullt medlemskap i Vest-Unionen (VU), som den europeiske pilar i NATO.

<4.3.1.0> MÅLRETTET SIKKERHETSPOLITIKK OG AVSPENNING

<4.31.1> Målet med sikkerhetspolitikken er å sikre freden samtidig som vi muliggjør oppbygging av tillit, rustningskontroll og nedrustning. Historien viser at løfter og avtaler er verdiløse straks krig bryter ut. Enhver nedrustning må derfor være tosidig og kontrollerbar. Norge må aktivt støtte NATOs forhandlingslinje, og det tillitskapende arbeidet på Konferansen om Sikkerhet og Samarbeid i Europa.

<4.3.1.2> Den Russiske styrke-oppbygging som stadig fortsetter på Kola-halvøya står på ingen måte i forhold til den trussel Russland måtte mene at Norge eller Norden utgjør i området. Styrkesammensetningen har langt fra defensiv karakter. Norge må derfor opprettholde et forsvar som er tilstrekkelig til å stanse et angrep inntil alliert hjelp er ankommet.

Franklin D. Roosevelt, 1945

<4.3.1.3> Det Liberale Folkepartiet vil åpne for en nedbygging av Norges militære styrker dersom det oppstår en likevekts-situasjon med mulighet for kontroll av tilsvarende tiltak i Russland. Dette forutsetter at russiske styrker på Kola-halvøya og i Leningrad militærdistrikt reduseres slik at de tilsvarer de styrker NATO har i nordområdene. Nedbyggingen må være et resultat av forhandlinger mellom Russland og NATO/VU.

<4.3.1.4> Norge må stå ved de økonomiske rammebetingelsene for forsvaret som de fagmilitære og våre alliansepartnere mener er nødvendige. Forsvaret må sikres nødvendig kvalifisert personell.

<4.3.1.5> Flyvåpenet og marinen er de første som møter en eventuell angriper. Angriperen må holdes på avstand inntil alliert hjelp kan komme oss til unnsetning. Det Liberale Folkepartiet vil derfor prioritere en modernisering av marine og flyvåpen.

<4.3.1.6> Respekten for avtjening av verneplikt må styrkes. De som avtjener siviltjeneste må på ingen måte få bedre betingelser enn de som er inne til ordinær førstegangstjeneste. Under siviltjenesten må det gis opplæring i ikke-voldelige forsvarsformer. 18 måneders u-landstjeneste må godkjennes som sivilarbeid. Verneplikten må kunne avtjenes i en miljøforsvarsavdeling.

<4.3.1.7> Det Liberale Folkepartiet vil gi sivilforsvaret økonomisk mulighet til å bygge en tilfredsstillende dekning av tilfluktsrom, med nødvendig informasjon og regelmessige, realistiske øvelser. Mulighetene for en rask økning av matvare- og forsyningsberedskapen bør styrkes.

<4.3.2.0> VESTUNIONEN - EN PILAR I NATO

<4.3.2.1> NATO har i snart 50 år sikret freden i Europa. Alle vesentlige mål for virksomheten er nådd: f.eks. dobbeltvedtaket som resulterte i en tilbaketrekking av atomvåpen på begge sider. Det Liberale Folkepartiet vil holde fast ved norsk NATO-medlemskap og forhåndslagring av NATO-materiell i Norge. Alene er Norge for lite til å stå imot et angrep.

<4.3.2.2> Et tett europeisk forsvars-samarbeid ligger innebygget i selve EF-tanken. Når forsvaret blir integrert, kan ingen land angripe hverandre. Vest-Uniuonen (VU) vil være godt egnet til å påta seg rollen som Europas felles forsvarsorganisasjon. Det Liberale Folkepartiet vil arbeide for at NATO og VU utvides til å omfatte hele Norden og Øst-Europa, og at forsvarssamarbeidet mellom Europa og Nord-Amerika opprettholdes. Her utgjør EF med Vest-Unionen den naturlige europeiske pilar i NATO. Det Liberale Folkepartiet ønsker derfor fullt norsk medlemskap i VU snarest.

<4.3.2.3> Muligheten er store for at Sverige om få år velger å oppgi nøytraliteten. Dette bør åpne for et integrert skandinavisk forsvar innenfor rammene av det Europeiske forsvars-samarbeidet.

LIBERALE PARTIER I EF

1 1976 ble det dannet en føderasjon av liberale partier innen EF: Federation of European Liberal, Democratic and Reform Parties, forkortet ELDR. Innen ELDR samarbeider partiene om programarbeid og ved valg til Europaparlamentet.

Blant viktige partier innen ELDR kan nevnes:

Liberale Venstre, Danmark

Liberal Democrats, Storbritannia

Freie Demokratische Partei, Tyskland

Hellenic Liberal Party, Hellas

Partito Liberale Italiano, Italia

Demokratesch Partei, Luxembourg

Progressive Democrats, Irland

Koalisjonen UDF (Union pour la Démocracie Francaise), Frankrike

Volkspartij voor Vrijheid en Democratie, Nederland

Partido Social Democrata, Portugal

Centro Democrata Social, Spania

Convergencia Democràtia de Catalunya, Katalania

Parti Reformateur Liberal, fransk Belgia

Partij voor Vrijheid en Vooruitgang, flamsk Belgia

ELDR samarbeider med Liberal International.

INTERNASJONALT LIBERALT SAMARBEID

Liberal International ble stiftet i Oxford i 1947 av liberale politikere fra 19 land. Organisasjonen har som formal å:

- «spre til hele verden liberale prinsipper som av generell internasjonal betydning,

- styrke framveksten av frie samfunn basert på personlig frihet, personlig ansvar og

sosial rettferdighet, og

- være et instrument for samarbeid og idébytte mellom medlemspartier, og mellom

menn og kvinner i alle land som aksepterer disse prinsippene.»

Den felles politikken utdypes i manifester etter internasjonale kongresser, og utgjør en felles, internasjonal politisk plattform for de liberale partiene.

SOSIAL-LIBERALE SØSTERPARTIER

Sammen med sosial-liberale søsterpartier i Sverige og Danmark utgjør DLF et nordisk politisk alternativ. I både Danmark og Sverige har de sosial-liberale partiene jevnt mellom 5 og 10 % velgeroppslutning. Politisk ligger de i sentrum, men samarbeider gjerne med kristelig-demokrater og konservative. De nordiske sosial-liberale partienes politiske hovedlinjener er i sin helhet sammenfallende.

Folkepartiet LIBERALERNA

I Sverige deltar Folkepartiet Liberalarna i en ikke-sosialistisk samlingsregjering, sammen med flere andre partier. Partileder er Bengt Westerberg. Partiet går inn for svensk EF-medlemskap, og ønsker både en europeisk union og full svensk deltagelse i et europeisk forsvars-samarbeid.

Danmarks liberale Parti Venstre

Danmarks liberale Venstre har i mange år deltatt i en ikke-sosialistisk regjering sammen med det konservative partiet. Partiet ledes av Uffe Ellemann-Jensen, som har vært utenriksminister i en årrekke. Han nyter stor respekt for sin selvstendige og personlige måte å være politiker på, og er kjent for ikke å legge skjul på sine meninger. Liberale Venstre er en pådriver for fullverdig dansk EF-deltagelse.

Det Liberale Folkepartiet

Det Liberale Folkepartiet er det eneste sentrumspartiet i Norge som sier ja til EF. Partileder er Tor Ingar Østerud fra Akershus. Det Liberale Folkepartiet vil støtte et ikke-sosialistisk regjeringsalternativ ved stortingsvalget i 1993. Vi sier ja til full norsk medråderett i vår egen verdensdel. Vi vil satse på nyskaping, med bedre vilkår for små og mellomstore bedrifter og personlig initiativ. Som de andre sosial-liberale partiene ønsker vi et mangfoldig trivselssamfunn preget av åpenhet, toleranse, fellesskap, trygghet og respekt.

Det Liberale Folkepartiet (DLF), Postboks 153, 1349 RYKKINN, Tlf.: 67 13 85 54