St.prp. nr. 1 (2007-2008); Om avvikling av selskapet og redegjørelse for selskapts økonomiforvaltning (Programkategori 08.20 Kulturformål):

Hundreårsmarkeringen Norge 2005 AS

Da det våren 2005 ble klart at det var oppstått en betydelig økonomisk underdekning i Hundreårsmarkeringen Norge 2005 AS, ble det i proposisjon til Stortinget anmodet om tilleggsbevilgning og samtidig opplyst at departementet ville gi Stortinget en fullstendig redegjørelse for selskapets økonomiforvaltning når selskapets sluttregnskap foreligger.

Departementet har lagt vekt på at de faktiske forhold til saken blir framstilt med størst mulig grad av sikkerhet, og at det foretas en vurdering av forholdet til relevant lovgivning. Regjeringsadvokaten ble derfor bedt om å besørge en gjennomgåelse som ivaretar dette. Regjeringsadvokatens redegjørelse forelå i brev av 15. september 2006, og er redegjort for i St. prp. nr. 1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet der rapportens sammendrag er tatt inn. Det vises til Regjeringsadvokatens rapport, som følger denne proposisjon som uttrykt vedlegg.

Sluttregnskapet for Hundreårsmarkeringen Norge AS ble avgitt og behandlet i avsluttende generalforsamling i selskapet 7. september 2007. Etter avsluttende generalforsamling er kr. 4 590 017 tilbakeført til statskassen. I alle hovedsak refererer dette beløpet seg til feilaktig ikke-fradragsført inngående MVA i perioden 2002-2005, som senere ble tilbakebetalt til selskapet. Grunnlaget er dermed til stede for å gi en endelig redegjørelse for selskapets økonomiforvaltning. I Styrets sluttrapport er disse forhold omtalt slik:

”NORGE 2005 AS var ved årsskiftet 2004/2005 teknisk konkurs. Selskapets fortsatte drift, og derved mye av det offisielle programmet, var sterkt truet, men ble sikret gjennom to tilleggsbevilgninger fra Stortinget.

I april 2005 varslet styret selskapets eier om et forventet underskudd for året på 26,9 millioner kroner, hvorpå det stilte sine plasser til disposisjon. Et helt nytt styre ble valgt, med oppgave å gjennomføre det oppdrag selskapet hadde påtatt seg. Det nye styret ble pålagt å foreta en gjennomgang av selskapets økonomistyring […] samt andre forhold som hadde brakt NORGE 2005 AS i den kritiske situasjon det befant seg.

Det nye styret vurderte situasjonen som vesentlig mer alvorlig enn det avgåtte styret, og estimerte, etter at en grundig økonomisk gjennomgang var foretatt, underskuddet for 2005 til 50,1 millioner, inkl. avviklingskostnader. Det nye styret møtte et selskap i økonomisk krise, med behov for betydelige organisasjonsmessige endringer. Det nye styret konstaterte at selskapets ledelse ikke hadde utarbeidet noen strategisk plattform eller administrativ styringsplan for de krevende oppgaver selskapet skulle løse. Det nye styret fastslo videre at det ikke var blitt reagert på mangler ved selskapets ledelse, herunder fravær av organisatorisk struktur, hvor bl.a. helt sentrale, ordinære ledelsesfunksjoner ikke var ivaretatt. Styret påpekte videre manglende oversikt og i realiteten fiktive budsjettstørrelser på inntektssiden. Det nye styret konstaterte videre at det var vanskelig å se hva som var blitt styrebehandlet, på hvilket grunnlag, samt hva daglig leder hadde fått styrets samtykke til.

Det nye styret tok fatt i krisen ved umiddelbart å engasjere ny daglig leder og gjennomgå selskapets ledelse og økonomistyring, for å gjenvinne styring med virksomheten. Organisasjonsmessige endringer for å tilpasse kompetanse og kapasitet til gjenværende oppgaver ble iverksatt, inkl. avvikling av fem tilsettingsforhold i administrasjonen og oppsigelse av leverandøravtaler. Derved opplevde organisasjonen umiddelbar styrket teambygging og effektivitet, med stor og positiv følge for virksomheten under resten av året. Selv med de organisatoriske endringer som ble iverksatt, var det for sent i vesentlig grad å oppnå besparelser eller sikre nevneverdige inntektsøkninger. Selskapet var også juridisk forpliktet av avtaler som var inngått, hvilket ytterligere reduserte muligheten for større besparelser.

Den opprinnelige anmodning om tilleggsbevilgning på 26,9 millioner, basert på det avgåtte styrets underskuddsestimat fra april, ble vedtatt av Stortinget i juni, samtidig med at det nye styret – med bakgrunn i de ledelsesmessige grep, og den økonomiske gjennomgang som var foretatt – konkluderte med at samlet underskudd mest sannsynlig ville beløpe seg til 50,1 millioner. Dette ble i brev av 8. juni 2005 meddelt eier, som deretter orienterte Stortinget. Regjeringen gikk i den oppståtte situasjonen inn for at markeringen skulle gjennomføres som planlagt, og innstilte på at nødvendige økonomiske tilleggsressurser skulle tilføres selskapet. Etter en fornyet gjennomgang nedjusterte styret i oktober merbehovet til 49,8 millioner, hvorpå Stortinget økte bevilgningen til markeringen med 22,9 millioner – ut over den tilleggsbevilgning på 26,9 millioner som var vedtatt i juni.

Samtidig som NORGE 2005 AS befant seg i en alvorlig krise, utførte selskapets medarbeidere løpende et stort og solid arbeid innen de forskjellige arbeidsfelt. Med gjenvunnet styring og fornyet motivasjon kunne programmet i all hovedsak gjennomføres som planlagt.

Markeringen

Selskapets hovedoppgave var dels å utvikle og gjennomføre et offisielt program for hundreårsmarkeringen, dels å bidra til koordinering av øvrige initiativ. Hovedfokus var på programmet for 2005 og de prosjekt der NORGE 2005 AS selv var direkte involvert. Selve feiringen fant sted i 2005, og det offisielle programmet omfattet aktiviteter fra 5. februar til 26. november. En rekke prosjekt ble iverksatt før dette; noen strakk seg inn i 2006/07.

Koordinering

En av selskapets hovedoppgaver var å fungere som et sentralt koordineringsledd for feiringen i Norge. Dette gjaldt primært offisielle aktiviteter, iverksatt at det offentlige Norge, samt prosjekt der NORGE 2005 AS selv var direkte inne.

Selskapet hadde også en viktig rolle som pådriver, en katalysator og koordinator, for feiringen. Selskapet ble som sådan et knutepunkt for et stort antall aktører, og bidro til å etablere kontakt mellom ulike kulturaktører og andre som ønsket å delta i markeringen.

Det var i utgangspunktet ikke avklart fra Stortinget eller departementet om jubileet også skulle markeres i utlandet, og hvem som i så fall skulle ha ansvaret for en slik markering. Utenriksdepartementet (UD) ønsket å benytte anledningen til å styrke det såkalte breddediplomati, og bruke jubileet til en manifestasjon av norsk kultur utenlands, og derigjennom styrke Norges omdømme. En avklaring med UD i 2004 medførte at ansvar for planlegging og gjennomføring av tiltak utenfor Norge ble lagt dit, og departementet utarbeidet det sk. Utenlandsprogrammet, i samråd med NORGE 2005 AS.

Selskapet satte derfor ikke av midler til egne programaktiviteter i utlandet, derimot en ramme på 5,0 millioner til felles prosjekt med UD. NORGE 2005 AS samarbeidet også med UD om enkelte prosjekt, særlig i Sverige. Ikke minst takket være innsats fra den norske ambassade i Stockholm, ble det fra norsk side gjennomført en omfattende markering i Sverige. Samtidig bidro svenske myndigheter og institusjoner i utstrakt grad med sine tiltak i Sverige – og den svenske ambassade i Oslo til markeringen i Norge.

Flere land bidro til å markere unionsoppløsningen med tiltak i Norge, vesentlig gjennom sine ambassader. Med ansvar for aktivitetene i Norge bidro NORGE 2005 AS, i samarbeid med UD, til å koordinere andre lands deltakelse på den hjemlige arena. British Council, Goethe-Institut og Voksenåsen var blant de kulturinstanser som gjennomførte egne program i Norge.

Slottet, Regjeringen og Stortinget planla og gjennomførte egne aktiviteter, koordinert gjennom kontaktutvalget ved SMK og samordnet med NORGE 2005 AS.

Programmet

Programutviklingen skjedde fra 2001, med utgangspunkt i føringer fra myndighetene og selskapets styre. En føring fra Stortinget og Kulturdepartementet var at markeringen skulle skje på landsbasis, og at den skulle bidra til å se både tilbake og framover, så vel som å betrakte samtiden. Derav kom tredelingen fortid—samtid–framtid, som ble stående ved lag. Derved la selskapet i sin programutforming fra starten av vekt på at markeringen skulle bidra til å skape forståelse for det forandringens hundreår Norge hadde lagt bak seg, opplevelser av det samtidige Norge og forventninger til framtiden. Hundreårsmarkeringen skulle slik bli noe mer enn et historisk jubileum. Selskapet la i sitt programarbeid videre til grunn at feiringen skulle belyse det sammensatte Norge, gjensidig avhengighet og samspillet med omverdenen. En opprinnelig føring fra departementet, at den bilaterale markeringen med Sverige ikke var ment å utgjøre noe vesentlig del av satsingen, ble også endret – og den norsk-svenske dimensjonen ble en sentral del av selskapets virksomhet. Dertil skulle programmet spenne vidt i befolkningen. Stortinget ga i 1998 også som føring at tusenårsfeiringen og hundreårsmarkeringen skulle reflektere den pågående verdidebatt. Selv om denne var langt mer framtredende mot 2000 enn oppunder 2005, ble verdidimensjonen inkludert i programutformingen. En målsetting for programmet var at det skulle være utadvendt og åpent, at det skulle engasjere, gi gode opplevelser og stimulere til debatt og nytenking.

Programutviklingen var en dynamisk prosess, der enkelte betoninger ble endret underveis. Bl.a. med bakgrunn i en vektlegging av at den nasjonale markeringen i 2005 skulle stå i en internasjonal kontekst, endte man med en programprofil som vesentlig så på Norge som en Verdensborger i 100 år – med Norges posisjon i verden så vel som verdens påvirkning på Norge; i fortid, samtid og framtid. Dette var en videreutvikling av det opprinnelige navn gitt programmet, da det ble lansert i 2003: En egen stemme.

Den offisielle markeringen ble innledet med åpningsforestilling i Drammens Teater 5. februar, og offisielt avrundet med avslutningsforestillingen i Oslo Spektrum 26. november. Totalt inngikk mer enn 140 prosjekt i det offisielle programmet.

Prosjektstøtte

En hovedfunksjon for NORGE 2005 AS var å invitere til samarbeid og inspirere til aktivitet innenfor rammen av hundreårsjubileet. Selskapet bidro således bl.a. til et nettverk mellom kulturetatene i landets ni største byer, som dels er videreført. I tillegg til flere arrangement i egen regi, var NORGE 2005 AS involvert i en rekke tiltak initiert og gjennomført av samarbeidspartnere, til dels med økonomisk støtte fra selskapet. Samtidig ble en rekke arrangement, også flere som inngikk i det offisielle programmet, avholdt uten økonomisk støtte, men med bistand i form av markedsføring eller på annen måte.

Styret la tidlig til grunn at programmet skulle fungere som en arena for både offentlige og private initiativ. Delfinansiering fra selskapet skulle utløse et betydelig privat og offentlig engasjement – faglig og økonomisk. Tidlig ble et såkalt 25 %-prinsipp formulert, hvorved selskapets bidrag samlet sett skulle utgjøre rundt en firedel av prosjektkostnad. Bidraget ble høyere i enkelte tilfeller, lavere i andre. NORGE 2005 AS fullfinansierte i utgangspunktet ingen prosjekt.

Fra starten ble det lagt til grunn at færre, men noe større, prosjekt skulle støttes; primært slike som kunne gi resultater av varig verdi, også med henblikk på aktuelle kulturpolitiske målsettinger. Derfor, og med bakgrunn i erfaringer fra tusenårsfeiringen, ble muligheten for tilskudd til prosjekt ikke offentlig utlyst. I stedet ble invitasjon sendt til institusjoner, kommuner og organisasjoner i 2001–02, og henvendelser gjort til aktuelle partnere og sentrale institusjoner over hele landet. Dette resulterte i mange initiativ som ble videreutviklet i samarbeid med NORGE 2005 AS – og mange ble tatt opp som programelement og mottok støtte, med krav om innlevert revidert regnskap ved tildelinger over 100.000. I tillegg mottok selskapet nærmere tusen søknader på fritt grunnlag, som ble vurdert; enkelte av disse mottok også støtte.

En sentral retningslinje i utvelgelsen var at prosjektene skulle gjennomføres på ulike steder landet rundt, men at de tematisk og på annet vis fortrinnsvis skulle henvende seg til hele landet. Selskapet la til grunn at den primære målgruppe var publikum i Norge, og la i vurdering av søknader vekt på den internasjonale og flerkulturelle dimensjon ved programmet. Prosjekt med potensiell langsiktig verdi var ønsket. Gjennomføringsevne ble tillagt betydelig vekt ved vurderingen av støtte.

Invitasjonen til samarbeid, med mulighet for å søke økonomisk støtte, var åpen og ikke knyttet til spesielle typer prosjekt. Samtidig ble det ble vist til en ambisjon om å utvikle prosjekt spesielt innen musikk, scenekunst, film og litteratur.

Selskapet ga for perioden 2001–2005 prosjektstøtte på i alt nærmere 100 millioner kroner (inkl. etterbetalinger i 2006) – fordelt på rundt 140 forskjellige tiltak. Tilskuddene fra NORGE 2005 AS beløp seg til ca. 25–30 % av total prosjektkostnad for aktivitetene i det offisielle programmet. Støtten til enkeltprosjekt varierte i størrelse fra 6,0 millioner til ca. 25.000. Særlig omfattende var også støtten, gjennom rammeavtaler som omfattet flere tiltak, til de to medieselskapene TV2 (8,5 millioner) og NRK (7,7 millioner).

Med noen få unntak ble prosjekt støttet av selskapet gjennomført i henhold til planen; bare et fåtall ble ikke realisert; særlig ”Kulturbro Øresund” og ”Hundreårsdebatten”, sistnevnte – med tilliggende delprosjekt – ble kansellert som ledd i sparetiltakene som følge av den økonomiske krisen. Prosjektet ”Lesestykker”, en årlig gratis bok til elever i videregående skole, 1999–2005, ble i 2003 terminert, og bøkene for 2004 og 2005 ikke utgitt.

En tvistesak med selskapet Fifu AS, som hadde oppdraget med å arrangere to konserter i Bergen (med Anastasia og Black Sabbath), ble i 2006 løst ved forlik. Ifølge avtalen sto Fifu AS Økonomisk ansvarlig for arrangementene, men NORGE 2005 AS ble like fullt belastet kostnader forbundet med dem. Avtalen ble våren 2005 vurdert til ikke å kunne sies opp uten betydelige tap for NORGE 2005 AS. I april 2006 valgte styret å dekke de omstridte utgiftene, framfor å iverksette en tids- og kostnadskrevende prosess i rettsapparatet.

Prosjekt

Spennvidden i aktivitetene – innenfor og i tillegg til det offisielle programmet – var svært stor, både i forhold til tema og teknikk så vel som omfang. Ved innledning av det offisielle programmet, 5. februar, var flere arrangement allerede gjennomført, med åpningen av Friluftslivets år – Miljøverndepartementets bidrag til jubileet – som det første, 8. januar.

Egne aktiviteter

Til hovedarrangementene i direkte regi av NORGE 2005 AS, hørte åpningsforestillingen i Drammens Teater 5. februar, konserten på Rådhusplassen i Oslo 7. juni og den avsluttende festforestillingen i Oslo Spektrum 27. november. Alle tre ble direktesendt på fjernsyn.

Til de mest omfattende prosjekt selskapet for øvrig bidro til samarbeid om, hørte ni temautstillinger landet rundt. […]

Andre aktiviteter

Samtidskunstutstillingen ”Kyss frosken” i Oslo var det enkeltstående prosjekt som mottok størst økonomisk støtte fra NORGE 2005 AS – og som samtidig hadde et betydelig besøkstall. Flere dokumentarproduksjoner ble også gitt betydelig støtte, hvor tv-seriene ”Drømmen om Norge” (12 avsnitt på NRK) og ”Alt for Norge” (12 episoder på TV2) alene hadde en samlet seeroppslutning på ca. ti millioner.

Adskillige bøker ble utgitt i tilknytning til jubileet, flere også med støtte fra selskapet. Tema strakte seg fra fagbøker omkring unionsoppløsningen og norsk-svensk historie, via biografier, en bok om barn og et leksikon over norsk populærmusikk fra 1905, til et verk om norsk polarhistorie. På musikkfeltet støttet NORGE 2005 AS flere prosjekt, bl.a. konsertserier og turneer, samt den nyskrevne operaen ”Aurora” – og ”Tryllefløyta”, en norsk-svensk folkemusikkversjon av Mozarts opera. Media bidro også sterkt til oppmerksomhet rundt jubileet i 2005, så vel som til kunnskap om hendelsene i 1905; en rekke aviser hadde egne 1905-bilag.

Gjennom radio, tv, aviser og Internett ble det også skapt interesse omkring jubileet gjennom ulike kåringer. Eksempelvis kåret VG århundrets øyeblikk (frigjøringen i 1945); NRK århundrets borger (H M Kong Olav 5); Finansavisen århundrets gründer (Kjell Inge Røkke); byggnæringen i samarbeid med Nitimen århundrets norske byggverk (Atlanterhavsveien).

Scenekunstens bidrag til jubileet, som selskapet støttet, besto bl.a. av et samarbeid med Nationaltheatret rundt dets to oppsettinger ”Krig” av Lars Norén og ”Speer” av David Edgar. En norsk-svensk dramatikerkonkurranse førte til oppsetting av stykket ”Frank” på Det Norske Teatret i Oslo og Stadsteatern i Stockholm. MultiMelafestivalen i Oslo var det største flerkulturelle arrangement. NORGE 2005 AS var også involvert i kulturhistoriske prosjekt som ”Mat og kulturlandskap” (bl.a. om lokale mattradisjoner), ”Hundreårsvisningen” (100 antrekk fra 100 år) og ”Typisk norsk?” (norsk kunsthåndverk i 100 år). Utstillingen ”Norsk i 100” bidro spesielt til å formidle og forstå utviklingen av det norske samfunn gjennom en slekt i hundre år, og ga også innblikk i norsk innvandringshistorie.

Regionalt var særlig de seks hundreårsfestivalene ramme rundt en lang rekke aktiviteter, med start i Oslo i juni; deretter i Bergen, Kristiansand, Stavanger og Sandnes, Trondheim og Tromsø. Lokalt ble det, over hele landet, gjennomført et stort antall tiltak. Lokale initiativ omfattet også idrett og friluftsliv, bl.a. ”Hundreårsmarsjen” med 84.230 deltakere. Innen rammen av Friluftslivets år ble det gjennomført anslagsvis 2000 lokale arrangement.

Den norsk-svenske dimensjonen ble sentral i programmet, og omfattet flere tiltak, inkl. åpningen av Svinesundsbroen og svensk dag i Oslo, ”Grenseland/Gränsland”, et samarbeid mellom 18 kommuner i Norge og Sverige, og et seminar om Folke Bernadotte og De hvite bussene på Voksenåsen. Utstillingen ”Norge 1814–2005: Nordmenn og svensker” belyste bl.a. problemstillingen nasjonal identitet; vist på Norsk Folkemuseum i Oslo og Nordiska Museet i Stockholm. Utstillingen ”Broderfolkets vel / Brödrafokens väl, om Bernadottekongene og deres tid, ble vist på Maihaugen i Lillehammer og på Livrustkammaren i Stockholm. Rundt 23. september var det flere arrangement i Karlstad – 100 år etter at enighet der ble oppnådd om en fredelig unionsoppløsning. ”Prosjekt 1905”, forankret ved Universitetet i Oslo og støttet av Riksbankens Jubileumsfond og NORGE 2005 AS, var et norsk-svensk historikersamarbeid, som omfattet både forskning og formidling.

Flere arrangement hadde internasjonal karakter eller tema, derunder konferanser og seminarer, konserter og utstillinger. I tillegg til norsk-svenske tiltak, var det prosjekt knyttet bl.a. til norsk-russiske forbindelser, samt norsk-fransk og norsk-tysk kultursamarbeid. Til den internasjonale dimensjonen lå også implisitt fokus på Norge som fredsnasjon og internasjonal aktør. NORGE 2005 AS støttet i tråd med denne innrettingen åpningsutstillingen ved Nobels Fredssenter, ”Triptych of Hope”. En norsk-svensk konferanse om fredelig konfliktløsning ble holdt i regi av de to lands utenriksdepartement. Flere prosjekt selskapet tok initiativ til ble ikke senere fulgt opp, av ulike årsaker. Det gjaldt bl.a. støtten til ”Oslo Kunsthall”, etablering av en nordisk mediekunstbiennale i Tromsø, ”ArcArt”, og en arkitekturbiennale. NORGE 2005 AS støttet også oppstarten av ”InnoTown International Design Festival” i Ålesund.

Samarbeidspartnere

Blant mange sentrale aktører NORGE 2005 AS samarbeidet med, hadde enkelte en særlig sentral rolle, framfor alt Slottet, Stortinget og Regjeringen. Andre, særlig enkelte byer og kommuner, hadde et utstrakt program, mens to nasjonale institusjoner – Forsvaret og Kirken – begge gjennomførte omfattende og landsdekkende hundreårsprogram, samordnet med den offisielle markeringen. Selskapet samarbeidet også nært med kulturinstitusjonen Voksenåsen.

Slottet

Det kongelige slott la opp et eget program for hundreårsmarkeringen, hvor kongefamilien selv spilte en sentral rolle. Bl.a. var den til stede ved jubileets offisielle åpning i februar og ved avslutningen i november. Gjennom året deltok kongen, dronningen og kronprinsparet ved mange markeringer over hele landet. […]

Stortinget

Stortingets deltakelse i markeringen var spesielt knyttet til 7. juni, da det ble avholdt et minnemøte i Stortinget, med kongeparet til stede. Stortingets festkonsert samme dag ble avholdt i Oslo konserthus. Gjennom året var det møter mellom bl.a. den norske stortingspresident og den svenske talesmann, samt parlamentarikere for øvrig. […]

Regjeringen

Regjeringens deltakelse i hundreårsmarkeringen skjedde dels som kollegium, dels ved SMKs koordinering av det offisielle Norges arrangement, og ikke minst ved statsråders deltakelse ved en rekke anledninger. Sveriges statsminister var gjest hos sin norske kollega i Oslo den 17. mai, og 23. september møttes de to i Karlstad. Innenfor Regjeringen hadde Kultur- og kirkedepartementet (KKD) en særskilt funksjon som forvalter av Statens eierrolle overfor NORGE 2005 AS – og dermed det departement som bevilget midler og kontrollerte selskapet. Samtidig var statsråden aktiv deltaker under feiringen. Dernest spilte Utenriksdepartementet (UD) en særlig sentrale rolle, ved å utvikle og gjennomførte et meget omfattende program knyttet til hundreårsmarkeringen utenfor Norges grenser, med aktiviteter i en rekke land. UD sto også for en stor del av den norsk-initierte aktiviteten i Sverige, inklusive de norske dager i Stockholm, etter opprinnelig initiativ samt økonomisk støtte fra NORGE 2005 AS. […]

Forsvaret og Kirken

Av offentlige aktører for øvrig, nevnes spesielt deltakelsen til Forsvaret og Kirken. Forsvaret utviklet et eget program med en lang rekke aktiviteter over hele landet, fra høsten 2004. Kirken deltok også i markeringen gjennom hele året, både med egne satsinger og gjennom lokale og regionale arrangement. […]

Kommunikasjon

Selskapet utførte et sammensatt og omfattende arbeid innen kommunikasjonsfeltet, dels med innleid kompetanse og kapasitet fra flere byråer. Et vesentlig grunnlag for denne del av virksomheten lå i designprogrammet med logo (hundreårsmerket). Dette bidro til å skape en enhetlig og helhetlig markering, og til å synliggjøre selskapet og markeringen i offentligheten. I den årlige Visueltkonkurransen i 2006 ble hundreårsmarkeringens visuelle profil tildelt gull, med juryens kommentar: ”Profilen er godt fundert på norsk tradisjon, men har med noen geniale grep fått en lett gjenkjennelig og differensierende form.”

Markedsaktivitet

Den utadrettede markedsføringen var særlig knyttet til hovedprogrammet og større enkeltarrangement, nasjonalt og lokalt. Sentralt i markedsføringen var samarbeid med partnere, derunder medier, som særlig bidro med annonsering. Bruk av hundreårsmerket var sentral i samarbeidet med sponsorer, som fikk anledning til å benytte det – og bidro til å gjøre det kjent. Merket ble også brukt av arrangører, og bidro til å knytte lokale arrangement til den nasjonale markeringen. Avtaler med sponsorer var viktig både som inntektskilde og som kanaler for å skape oppmerksomhet. Ambisjonen om å få med seks hovedsponsorer ble imidlertid ikke nådd.

Informasjonstiltak

Den eksterne informasjonen ble dels iverksatt av selskapet selv, samtidig som partnere og arrangører i utstrakt grad bidro til oppmerksomhet rundt markeringen og arrangement. Sentralt blant selskapets virkemidler sto nettstedet som ble lansert 7. juni 2004, samt de to programavisene som ble distribuert med aviser, i et samlet opplag på ca. 1,1 millioner; den første i februar, den andre i oktober. Dertil ble det produsert et hundreårsmagasin med et opplag på 150.000, distribuert gjennom samarbeidspartnerne SAS Braathens og Choice Hotels. Regionalt ble det utgitt fem festivalaviser, distribuert med respektive regionaviser. I 2005 ble det elektronisk utgitt flere nyhetsbrev.

Medieoppmerksomhet

Hundreårsfeiringen var gjenstand for stor interesse fra norske og svenske medier; i 2005 viet norske medier også arrangørselskapet omfattende spalteplass. Oppmerksomheten var imidlertid i all hovedsak grad knyttet til de ulike arrangement og prosjekt. Fra selskapets side var PR-strategien i storgrad basert på at en selv skulle påvirke dagsorden, bl.a. ved å bidra til debatt: Hundreårsdebatten – med tema som fikk betydelig medieoppmerksomhet. Gjennom 2005 økte også kjennskapen til hvilket jubileum som ble markert i befolkningen: Mens 62 prosent kjente til dette ved inngangen til året (og 43 prosent i juni 2004), var tallet økt til 87 prosent i november 2005.

Forskningsoppmerksomhet

Med støtte fra NORGE 2005 AS, Fritt Ord og Kommunaldepartementet ble prosjektet ”Dokumentasjon 2005” gjennomført som et samarbeid mellom forskere ved svenske og norske universitet og høgskoler, koordinert av DIAFORSK. Forskerne så særlig på folks deltakelse i og opplevelse av jubileet gjennom å analysere enkelte arrangement.

Resultat

For perioden 2001–2005 hadde NORGE 2005 AS en samlet omsetning på ca. 248 millioner kroner (utenom et øremerket tilskudd til de fylkesvise Tusenårsstedene). Som statlig eid selskap med en konkret virksomhetsoppgave og en avgrenset tidsramme, hadde ikke NORGE 2005 AS som mål å gå med regnskapsmessig overskudd, men å skape størst mulig aktivitet og effekt av tilgjengelige midler. Akkumulert for perioden hadde NORGE 2005 AS et reelt underskudd, og måtte i 2005 derfor tilføres tilleggsbevilgninger fra Staten på 49,8 millioner […]. Selskapets økonomistyring er blitt kritisert både av det sittende styret og eier samt av Riksrevisjonen og Regjeringsadvokaten.

Økonomi

Det økonomiske grunnlag for selskapets drift var årlige tilskudd over statsbudsjettet, tom. 2005. Bevilgende myndighet, Stortinget, la samtidig til grunn at de statlige driftstilskudd skulle suppleres med egne inntekter i samme størrelsesorden, dvs. ca. 128 millioner. Samlet statlig tilskudd til hundreårsmarkeringen 2001–05 beløp seg til 178 millioner, inkl. tilleggsbevilgningen 2005. Selskapets egeninntekter beløp seg til ca. 70 millioner, hvorav den vesentligste delen kom fra myntprogrammet, dernest sponsoravtaler.

Bevilgninger

De statlige bevilgningene til NORGE 2005 AS var basert på årlige søknader om tilskudd fra selskapet.

Resultat

Samlet regnskapsoversikt for 2001–05 viser […] at selskapets forbruk for perioden 2001–05 var på 245 millioner. Inklusive tilleggsbevilgning 2005 og avviklingskostnader 2006–07 går NORGE 2005 AS med et mindre overskudd, som overføres Staten som eier ved selskapets avvikling. […]

Hundreårsmarkeringen Norge 2005 AS – økonomisk oversikt 2001–2005:

2001

2002

2003

2004

2005 1

Totalt

Statstilskudd

22 375

20 400

26 600

23 500

84 800

177 675

2

Salg, mynter

13 025

10 702

15 214

38 940

Sponsorer; andre inntekter

963

366

649

4 720

25 697

32 396

3

Sum inntekter

23 338

20 766

40 274

38 922

125 711

249 011

Programutvikling/prosj.støtte

-13 428

-9 275

-22 964

-22 254

-69 785

-137 706

2

Informasjonsvirksomhet

-172

-61

-1 277

-6 389

-9 448

-17 347

Markedsføring/sponsortiltak

-1 714

-199

-1 634

-2 791

-13 973

-20 312

Lønn/adm.kostnader

-13 166

-8 058

-11 701

-15 684

-21 445

-70 055

Sum kostnader

-28 480

-17 593

-37 567

-47 118

-114 652

-245 420

Resultat

-5 141

3 173

2 697

-8 196

11 059

3 592

1 Inkl. avviklingskostnader, utover 2005

2 Ekskl. 21,8 mill. kroner til tusenårssteder

3 Sponsorinntekter dels i form av leveranser, dels kontantbidrag

Kilde: Hundreårsmarkeringen – Norge 2005 AS, sluttrapport for virksomheten, 2001–2005.

Årsregnskapet for 2004 viste et underskudd på 8,2 millioner, hvilket innebar at selskapets egenkapital var tapt i sin helhet. Vurderingen var at forutsetningene for videre drift likevel var til stede.

24. januar 2005 presenterte selskapets administrasjon et budsjett overfor styret, som viste et underskudd på 29,2 millioner. Styreleder orienterte departementsråden i KKD om situasjonen 17. mars 2005, hvoretter styret informerte eier om situasjonen i et møte 30. mars samt i et brev av 7. april 2005 – med et estimert akkumulert underskudd på 26,9 millioner. Styret framholdt da at en kapitaltilførsel av tilsvarende størrelse fra eier var en forutsetning for videre drift, hvilket eier aksepterte og Stortinget tilleggsbevilget – ut over de opprinnelig bevilgede 35,0 millioner for 2005. Etter sin gjennomgang hevet det nye styret estimatet på underskuddet til 50,1 millioner, meddelt eier i brev av 8. juni 2005; nedjustert til 49,8 millioner i oktober. Underskuddet ble dekket av ytterligere en ekstraordinær bevilgning fra Stortinget. […]

Gjennomgang

Det nye styret, oppnevnt på ekstraordinær generalforsamling 26. april 2005, iverksatte etter pålegg fra eier, umiddelbart en gjennomgang av selskapets økonomiske situasjon, så vel av dets organisering som av dets ledelse. På ordinær generalforsamling 20. juni 2005, ble styret pålagt å skaffe til veie en fullstendig oversikt over de økonomiske disposisjoner i NORGE 2005 AS. Selskapet engasjerte på denne bakgrunn revisjons- og konsulentselskapet Ernst & Young AS til å gjennomgå økonomistyringen for perioden 1. januar 2003 til ca. 1. mai 2005; rapport forelå i september 2005 og ble oversendt eier.

Med utgangspunkt i sammenholdte økonomiske prognoser fra september 2003 og juni 2005, pekte Ernst & Young bl.a. på at mens inntektssvikt gjennomgående var framholdt som viktigste årsak til at underdekning oppsto, viste sammenligningen isolert sett at kostnadsøkning var hovedårsak. Økningen skyldtes bl.a. et mislykket forsøk på å øke de kommersielle inntektene, hvilket økte selskapets risikoeksponering.

Ernst & Young påpekte i sin rapport at det syntes som om tilsagn om prosjektstøtte ble gitt også på et tidspunkt da de økonomiske utfordringene (høsten 2003) var kjent. Tilsagn ble inngått uten betingelser knyttet til kommersielle inntekter som forutsetning. Selskapet var derfor bundet av inngåtte avtaler, uavhengig av selskapets økonomiske situasjon. Ernst & Young påpekte også sviktende rutiner i forhold til avtaleinngåelser og økonomistyring.

Flere leverandøravtaler ble av ulike årsaker avviklet, til dels med betydelig kostnad for NORGE 2005 AS. Avtalen med Thue & Selvaag AS vedrørende kommersielle inntekter ble inngått i 1998 og avviklet i desember 2003; avtale med ny leverandør, Gyro Event AS, ble signert i 2004. Avtale om kommunikasjonstjenester ble inngått med Kreab AS i 2003 og sagt opp 2004 – etterfulgt av en avtale med Geelmuyden.Kiese AS, sagt opp i mai 2005. Oppsigelse av avtalene med Thue & Selvaag og Kreab medførte erstatningsutbetalinger fra NORGE 2005 AS. Avtaler med Oddvaran AS, om økonomi-/controller - og regnskaps- og lønnsfunksjoner, ble inngått fra 2000, og sagt opp i mai 2005.

Med unntak av sistnevnte, ble ikke disse tjenestene konkurranseutsatt gjennom offentlig anbud, til tross for at selskapet selv, gjennom eksterne juridiske betenkninger i 2003 og 2004, hadde brakt på rene at det var forpliktet til dette. Tilsvarende regelbrudd gjaldt også andre anskaffelser, hvilket også senere ble påpekt av Regjeringsadvokaten. […]

Selskapets styre framholdt i brev til eier, 29. september 2005: ”Styret konstaterer også at eieren av selskapet – Staten – ikke fikk melding i tide om den vanskelige økonomien i selskapet. Styret mener dette er et klart brudd på aksjelovens bestemmelser.”

Driften av NORGE 2005 AS har vært gjenstand for formelle, offentlige vurderinger; løpende av Riksrevisjonen, dertil spesielt av Regjeringsadvokaten. I november 2005 ga KKD sistnevnte i oppdrag ”å framstille de faktiske forhold rundt selskapets økonomiske disposisjoner, med størst mulig grad av sikkerhet, samtidig med en vurdering av forholdet til relevant lovgivning”.

Riksrevisjonen har framført flere kritiske merknader til selskapets styring, og anførte i Dokument nr. 1 (2005–2006) fra november 2005, dvs. i den årlige revisjon og kontroll for 2004, bl.a. følgende: ”Riksrevisjonen bemerker at driften av Hundreårsmarkeringen – NORGE 2005 AS ikke har vært økonomisk forsvarlig, og at det kan stilles spørsmål ved departementets eierstyring og oppfølging av tilskuddet.” Riksrevisjonen konstaterte derpå at departementet har valgt nytt styre, med oppdrag å skaffe en fullstendig oversikt over selskapets disposisjoner.

Regjeringsadvokaten oversendte sin rapport til KKD 15. september 2006, med vurderinger særlig konsentrert om vesentlige hendelser og disposisjoner, særlig knyttet til det faktum av selskapet måtte tilføres ekstraordinære midler for å unngå å måtte melde oppbud eller bli begjært slått konkurs. I forståelse med departementet er ikke eventuelle rettslige konsekvenser av eventuelle brudd på den relevante lovgivning vurdert, og følgelig er heller ikke eventuelle konsekvenser som erstatningsansvar eller straff drøftet.

Hovedproblemstillingen knyttet til nødvendigheten av ekstraordinær tilleggsbevilgning anses av Regjeringsadvokaten å være hvorvidt det tidligere styret handlet i tide da det muntlig i mars 2005, og deretter skriftlig i april, varslet eier om underdekningen – dvs. om det oppfylte sin aktivitetsplikt i henhold til aksjeloven. Regjeringsadvokaten konkluderer ”under en viss tvil” med at en samlet vurdering av forholdene allerede i mai–juni 2004, ”tilsa at styrets aktivitetsplikt inntrådte”. Mens Regjeringsadvokaten anser at underdekning ”var sannsynlig allerede rundt sommeren 2004”, inngikk i selskapets søknad om statstilskudd fra juni 2004 et budsjett som tilsa balanse i 2005. Regjeringsadvokaten viser dertil til at det i et styrebehandlet notat ble ansett ”som svært realistisk at en når de samlede budsjetterte inntektene”.

I vurderingen av aktivitetsplikten framsetter Regjeringsadvokaten som et forbehold, at styret kan ha hatt utilstrekkelig oversikt over den økonomiske situasjon, grunnet mangelfull rapportering fra selskapets daglige ledelse, og at dette har medført at det ikke anså det som nødvendig å varsle eier. Således framholdes det at ”daglig leders plikt til å orientere styret i møter eller skriftlig i hvert fall ikke ble oppfylt i perioden mellom mai 2004 og november 2004”. Imidlertid framholder Regjeringsadvokaten at den utvikling selskapet opplevde på sponsorsiden høsten 2004, ”uansett etter vår vurdering må medføre at styrets aktivitetsplikt inntrådte,” og at den ”i hvert fall inntrådte i september 2004”. Videre påpeker Regjeringsadvokaten at styret i desember 2004 var klar over at selskapet ville gå med underdekning i 2005, men at en redegjørelse overfor eier først fant sted i april 2005.

Regjeringsadvokaten framholder også at ”Det ville ha vært naturlig at styret overvåket situasjonen tettere enn det gjorde”, og retter kritikk mot daglig leder ”for måten formuesforvaltningen ble ordnet på”. Det stilles spørsmål ved vurderingen av egne inntekter, som bidragende til økonomisk usikkerhet – og resultatmessig underdekning. Regjeringsadvokaten skriver at ”selskapet for sent trakk den ubehagelige konklusjonen som negativ utvikling tilsa. Her frykter vi at det har spilt inn at selskapet ikke har hatt den ønskelige oversikt over den økonomiske utviklingen”.

Regjeringsadvokaten konkluderer også med at selskapet var omfattet av regelverket for offentlige anskaffelser, og at regelverket ”i hvert fall for en del anskaffelser ikke er fulgt”. Stortinget har ved sine tilleggsbevilgninger til NORGE 2005 AS forutsatt at departementet avgir en fullstendig redegjørelse for selskapets økonomiforvaltning når dets sluttregnskap foreligger i 2007.

Aktivitet

Selskapets hovedoppdrag var å utvikle og gjennomføre det offisielle programmet, samt samordne øvrige initiativ. En hovedfunksjon for NORGE 2005 AS var dertil å invitere til samarbeid og inspirere til aktivitet; selskapet skulle i så måte være en katalysator så vel som koordinator – for å bidra til størst mulig aktivitet, på bredest mulig grunnlag, over hele landet.

Omfanget av aktiviteten knyttet til jubileet var svært stort; deltakelsen i og oppslutningen om ulike tiltak meget omfattende. Mer enn 370 arrangement var med i det offisielle programmet, fordelt på 140 ulike prosjekt. I tillegg kom et stort antall tiltak som inngikk i samarbeidet mellom NORGE 2005 AS og ulike aktører – og enda langt flere som ikke ble favnet av selskapets virksomhet. Det er estimert at samlet antall enkelttiltak i Norge, med tilknytning til hundreårsmarkeringen i lokal og regional regi, var rundt ti tusen.

Det er ikke mulig å anslå hvor mange som på et eller annet vis deltok i markeringen: som deltakere på konferanser og turmarsjer, besøkende på utstillinger og oppsettinger, tilhørere på foredrag og konserter, seere av film og fjernsyn, lesere av aviser, bøker og magasiner – og på en rekke andre vis. Gjennom alle arrangement og kanaler er det grunn til å anta at det altoverveiende flertall av befolkningen var delaktig i feiringen – bevisst eller ikke. Flere av tiltakene hadde meget høye deltakertall. Som eksempel på det store nedslagsfelt til en del av arrangementene, vises det til bl.a. deltakertallene, for aktiviteter i Norge […].

Vurdering

Selskapets oppdrag ble gitt av Stortinget og formålet formulert av Kulturdepartementet, uten at det ble satt opp tydelige resultatmål for virksomheten. Med utgangspunkt i vedtak og føringer, la styret til grunn en del retningslinjer, særlig for programarbeidet.

Målsettinger

Stortinget la fra starten til grunn at selskapet skulle ha hele landet som virkeområde og at virksomheten skulle reflektere den pågående verdidebatt – samt at markeringene skulle innebære et løft for landet, verdimessig, kulturelt og kunnskapsmessig. Departementet la til grunn at selskapet skulle bidra til ”en bevisst satsing for å møte de kulturelle, verdimessige, kunnskapsmessige og miljømessige utfordringer som landet står overfor;” dernest at markeringen skulle ”utvide perspektivet på vårt lands historie, verdier og fremtidsmuligheter, slik at vi ser mer av Norge som verdensborger.” Det ble videre lagt vekt på en utadvendt og inkluderende markering, og et program som skaper engasjement, innlevelse og debatt om hvilke veivalg Norge står ovenfor – nasjonal og internasjonalt. En av selskapets viktigste funksjoner var at det gjennom sin koordinerende rolle skulle invitere til samarbeid og inspirere til idéskaping, initiativtaking og aktivitet. Denne rollen, støttet av delfinansiering som mekanisme, skulle utløse betydelig privat og offentlig engasjement, faglig og økonomisk. For programmet la selskapet selv til grunn at det skulle være utadvendt og åpent, engasjere og gi gode opplevelser, samt stimulere til debatt og nytenking – i dimensjonene fortid, samtid og framtid.

Hundreårsmarkeringen-Norge 2005 AS – arrangement og publikumstall:

Kategori

Arrangement

Sted

Publikumstall

Film, fjernsyn, radio

Drømmen om Norge

NRK

6 020 000

1

Norge i 100

NRK P2

5 153 550

1

Alt for Norge (tv-serie)

TV2

3 881 000

1

Norge slår gnister

NRK

1 838 000

1

Jubileumsshow, Rådhusplassen, Oslo

NRK

1 770 000

2

Superdok (kortfilmer)

Kino

1 000 000

Åpningsforestilling, Drammen

TV2

554 000

Avslutningsforestilling, Oslo Spektrum

TV2

514 000

Stemmer fra 1905

NRK

477 000

Stortingets konsert

TV2

225 000

Alt for Norge (film)

Kino

30 000

Teater, konserter

Frank

Oslo

1 819

Det folk vil ha

Oslo

47 165

Anastacia

Bergen

10 000

Black Sabbath

Bergen

13 000

Festivaler, utstillinger

Hundreårsfestivaler

6 byer

700 000

MultiMela

Oslo

70 000

EuroPride

Oslo

125 000

Temautstillinger

9 utstillinger

408 800

Kyss frosken

Oslo

117 000

Min hverdag – Min verden

Oslo

100 000

Annet

Hundreårsmarsjen

Hele landet

84 000

Leseår 2005

Hele landet

300 000

VGs tegnekonkurranse

Hele landet

45 000

TINE-stafetten

Hele landet

90 000

Mat- og kulturlandskap

Hele landet

90 000

1 Totalt seer-/lyttertall, inkl. repriser

2 Samlet for flere programmer

Kilde: Kilde: Hundreårsmarkeringen – Norge 2005 AS, sluttrapport for virksomheten, 2001–2005.

Måloppnåelse

Styret legger i sin vurdering av resultatoppnåelse følgende overordnete mål for virksomheten til grunn: Den offentlige investeringen i den feiring NORGE 2005 AS ble etablert for å forestå, skulle som hovedprinsipp generere størst mulig aktivitet innenfor rammen av tildelte midler. Selskapet utviklet, og bidro til gjennomføringen av, et offisielt program for feiringen, dels med egne arrangement, dels i samarbeid med andre, samt gjennom utstrakt koordinering. Selskapet bidro til et høyt aktivitetsnivå med stor bredde, over hele landet og gjennom hele året, så vel som før 2005 og i noen grad etter 2005. Selskapet bidro til at hundreårsmarkeringen ble et kulturløft for landet som også bidro til verdidebatt, til økt kunnskap – og til utvidet perspektiv innen flere områder og på flere nivåer. Selskapet bidro til et sammensatt program og en bred feiring som inkluderte og involverte ulike miljøer og store lag av folket, og som skapte engasjement, innlevelse og deltakelse.

Styret ønsker også å framholde, basert særlig på mange positive lokale oppsummeringer, at aktivitet i tilknytning til hundreårsfeiringen har lagt et grunnlag for videre kulturinnsats og videreføring av tiltak og samarbeidsrelasjoner mange steder og i mange sammenhenger – som en verdi langt ut over de jubileumsrelaterte arrangement avgrenset til 2005. Også det er i tråd med intensjonen om å gi Norge et kulturløft – i samtiden, for framtiden, med utspring i fortiden. Selskapet nådde ikke sine mål for egne inntekter, og løste ikke sitt oppdrag innenfor de opprinnelige rammene med tildelte offentlige midler. Myntprogrammet var likevel et vellykket kommersielt prosjekt, som i vesentlig grad bidro til finansieringen av selskapets virksomhet.

Erfaringer

Styret er av den oppfatning at det etter markeringen av unionsoppløsningen finnes verdifulle erfaringer, og at det bør trekkes lærdommer for senere prosjekt av tilsvarende karakter. Erfaringsgrunnlaget spenner vidt; helt fra den politiske planlegging til den praktiske gjennomføring; fra benevnelse og målsetting til organisering, finansiering og oppfølging – og den løpende koordinering mellom offentlige aktører. Eksempelvis lå en utfordring i forhold til markeringen i utlandet bl.a. i fraværet av en tydelig oppgave- og arbeidsdeling mellom NORGE 2005 AS og Utenriksdepartementet. Styret registrerer at UD i sin sluttrapport mener selskapet beveget seg inn på dets område, ut fra departementets oppfatning av at Norgesprofilering i utlandet er UDs konstitusjonelle ansvarsområde. Samtidig lå det ingen føringer for markering i utlandet i St.prp. nr. 55.

De bakenforliggende forutsetningene, inklusive politiske føringer og finansieringsmodell, synes – med tanke på læring – vel så verdifulle å vurdere som den faktiske driften av selskapet. NORGE 2005 AS er med rette kritisert for styringen av virksomheten og den administrative gjennomføring av oppdraget. Og like mye som styret må stille krav til selskapets ledelse, må selskapets eier – i dette tilfellet Staten – stille klare krav til sitt styre. Prinsipielt må det også forventes at eier har en klar formening om motiv og mål, samt at disse er formulert som vesentlige forutsetninger for valg av organiserings- og styringsform så vel som for påfølgende drift av organisasjonen og gjennomføring av prosjektet.

Konklusjon

Selskapet hadde lenge ledelsesmessige svakheter og mangelfull økonomistyring, som bidro til at driftskostnadene ble vesentlig større enn forutsatt, og til at det måtte tilføres betydelige ekstraordinære driftsmidler fra Staten. Bevilgende myndigheter forutsatte en egeninntekt tilsvarende statstilskuddet, dvs. nær 130 millioner kroner, mens ca. 70 millioner faktisk ble inntjent. Uavhengig av hva en måtte mene om valgt organisasjons- og finansieringsform, må det konstateres at offentlige bevilgningers andel av samlete inntekter (71 prosent) er ut fra forutsetningene, vesentlig høyere enn myndighetenes forutsetninger og selskapets budsjetteringer. Selskapets egne (kommersielle) inntekter utgjorde derved bare 29 prosent – mot ca. 50 prosent forutsatt og budsjettert. Selv om det samlet sett var en betydelig inntektssvikt, var imidlertid utgivelse og salg av minnemynter en suksess, som i vesentlig grad bidro til selskapets egeninntjening.

Selskapets regnskapsoversikt for 2001–05 viser en samlet kostnad på 245 millioner. [...] 56 prosent [gikk] til gjennomføring av program (inkl. prosjektstøtte), resten til drift – hvorav 29 prosent til lønns- og administrasjonskostnader, som også omfatter en del programutvikling, prosjektarbeid og informasjonsarbeid. Styret vil anføre at utgifter til program og prosjekt burde utgjort en større andel av samlede kostnader. Styret vil også påpeke at krisen som inntrådte i 2004/05 også i seg selv påførte selskapet betydelige kostnader.

Styret vil konkludere med at NORGE 2005 AS i alt vesentlig løste oppdraget selskapet var gitt, i henhold til mandat og pålagte føringer samt i tråd med egendefinerte målsettinger. Styret er samtidig av den oppfatning at NORGE 2005 AS i hovedsak burde ha klart å nå målsettingene innenfor rammen av den opprinnelig forutsatte statlig finansiering – eller ha tilpasset aktivitetene til denne tilskuddsrammen.”

Samlet vurdering fra departementet

Målet for selskapets virksomhet var å generere størst mulig aktivitet innenfor rammen av tildelte midler. Selskapet utviklet og bidro til gjennomføringen av et offisielt program for feiringen, dels ved egne arrangement, dels i samarbeid med andre, samt gjennom utstrakt koordinering. Det er departementets mening at selskapet bidro til et høyt aktivitetsnivå med stor bredde, over hele landet og gjennom hele året.

Selskapet nådde ikke målet for egne inntekter og løste ikke oppdraget innenfor de opprinnelige rammene med tildelte statlige midler. Mangelfull økonomistyring i selskapet førte til vesentlig større driftskostnader enn forutsatt, og det måtte tilføres betydelige ekstraordinære driftsmidler fra staten.

Stortinget forutsatte en egeninntekt tilsvarende statstilskuddet, dvs. nærmere 130 mill. kroner. Av selskapets sluttrapport framgår at faktisk inntjening var ca. 70 mill. kroner. Offentlige bevilgningers andel av samlede inntekter på 71 pst. er vesentlig høyere enn myndighetenes forutsetninger og selskapets budsjetteringer. Selskapets egne (kommersielle) inntekter utgjorde bare vel 29 pst. – mot ca. 50 pst. forutsatt og budsjettert. Salget av minnemynter bidro i vesentlig grad til selskapets egeninntjening.

Av kostnaden på 245 mill. kroner gikk 56 pst. til gjennomføring av program (inkl. prosjektstøtte), resten til drift, herav 29 pst. til lønns- og administrasjonskostnader (inkl. programutvikling, prosjektarbeid og informasjonsarbeid).

De samlede lønns- og administrasjonskostnadene og andre driftsutgifter utgjorde etter departementets vurdering en altfor stor del av de samlede kostnadene. At man i sin tid valgte å opprette en egen institusjon med tilhørende forvaltningsapparat for å håndtere markeringene, kan ha gitt et mer kostbart resultat enn om man alternativt hadde valgt å løse oppgavene, dvs. feiringen av tusenårsskiftet og hundreårsmarkeringen i 2005, innenfor rammen av allerede etablerte institusjoner og forvaltningsorganer.