Statlige organisasjoner
Spørreundersøkelse om autonomi og styring i staten


{{ Organisasjonens navn }} #IdNr

Takk for at du vil ta deg bryet med å svare på vår spørreundersøkelse.

Skjemaet henvender seg til alle statlige forvaltningsorganer av ulik størrelse og med ulike typer oppgaver. Dette kan innebære at ikke alle spørsmålene oppfattes som like relevante for hver enkelt organisasjon. Vi håper likevel at skjemaet besvares etter beste evne. Hver enkelt organisasjon omfatter også eventuelle underliggende enheter på regionalt og lokalt nivå, men ikke eventuelle tilknyttede selskaper og stiftelser.

Utfyllingen skjer ved at det markeres for svaralternativ som best uttrykker organisasjonens tilstand. I en del tilfeller kan dere finne supplerende informasjon om spørsmål og svaralternativ ved å klikke på Hjelp til høyre for spørsmålet. Dersom dere mener at dere ikke har forutsetninger for å besvare enkelte av spørsmålene, kan disse hoppes over eller markes med vet ikke.

Spørreskjemaet består av åtte sider med syv, åtte spørsmål på hver side.

Det er ikke nødvendig å fylle ut alle sidene i spørreskjemaet på en gang. Når du eventuelt går du inn igjen i skjemaet, oppgir du passordet på nytt og blar deg fram til aktuell side. Skjemaet vil da være forhåndsutfylt med allerede besvarte spørsmål. Merk at du kan også kan endre allerede besvarte spørsmål.

På siste side i skjemaet er det satt av plass til kommentarer om spørreskjemaet og til innhenting kontaktinformasjon. Disse spørsmålene vil bli slettet etter at undersøkelsen er gjennomført.

Dette er en utskriftsvennlig versjon det elektroniske spørreskjema.

Merk at følgebrev til undersøkelsen og hjelpetekster følger til sist i spørreskjemaet.

#IdNr WebSide 1 av 8
DEL 1 ORGANISASJONSKJENNETEGN


A1 Organisasjonens størrelse målt i antall ansatte:
Bruk antall årsverk for hele organisasjonen inkludert lokale etater.
Under 20 20 - 49 50 - 199 200 - 499 500 og over

A2 Er organisasjonen opprettet i henhold til:
Lov Kongelig resolusjon Departementsvedtak Annet Vet ikke

A3 Hva er organisasjonens hovedoppgave? Hjelp
Politikkutforming
Tilsyn/regulering/kontroll
Annen myndighetsutøving
Generell tjenesteyting/produksjon
Forretningsmessig tjenesteyting/produksjon

A4 Hvilke andre oppgaver har organisasjonen (kryss av for inntil 2 tilleggsoppgaver) ? Hjelp
Politikkutforming
Tilsyn/regulering/kontroll
Annen myndighetsutøving
Generell tjenesteyting/produksjon
Forretningsmessig tjenesteyting/produksjon
Ingen andre oppgaver

A5 Med utgangspunkt i organisasjonens hovedoppgave – er det andre organisasjoner som utfører lignende eller tilsvarende oppgaver og/eller tjenester på organisasjonens saksområde?
Ja Nei
Hvis nei, gå videre til spørsmål A6_1.

A5a Hvis ja, befinner organisasjonen seg i et marked eller en markedslignende situasjon preget av konkurranse?
Nei Ja, til en viss grad Ja, i stor grad
Hvis nei, gå videre til spørsmål A6_1.

A5b Hvis ja, er konkurrentene:
Flere svar mulig.
Statlige forvaltningsorganer
Statlige selskaper/stiftelser
Kommunale enheter
Fylkeskommunale enheter
Private foretak/selskaper/stiftelser
Frivillige organisasjoner/interesseorganisasjoner
Enkeltpersoner
Internasjonale org./instanser i andre land

A6_1 I hvor stor grad er følgende aktiviteter utbredt i organisasjonen i forhold til overordnet departement (med utgangspunkt i hele organisasjonen/etaten)?
1= I svært stor grad, 2= I stor grad, 3= Til en viss grad, 4= I liten grad, 5= I svært liten grad, 6= Vet ikke, 7= Ikke aktuelt
Forberedelse av saker 1 2 3 4 5 6 7
Iverksetting av vedtak/tiltak 1 2 3 4 5 6 7
Evaluering/ resultat-tilbakeføring 1 2 3 4 5 6 7

A7_1 I hvor stor grad utgjør følgende grupperinger aktuelle målgrupper for organisasjonens aktiviteter og/eller tjenester?
Statlige forvaltnings-organer I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Statlige selskaper/ stiftelser I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Kommunale enheter I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Fylkeskommunale enheter I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Private foretak/ selskaper/ stiftelser I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Frivillige organisasjoner/ interesse-organisasjoner I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Enkeltpersoner I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Internasjonale organisasjoner/ instanser i andre land I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
A7_A Hvilken av grupperingene overfor utgjør hovedmålgruppen?

A8 Deltar organisasjonen i et nettverk med andre offentlige eller private organisasjoner når det gjelder planlegging og utføring av organisasjonens oppgaver? Hjelp
Ja Nei
Hvis nei, gå videre til neste webside, spørsmål B9_1.

A8a_1 Dersom ja, hvor sentrale er følgende grupperinger i dette nettverket?
Statlige forvaltnings-organer Meget sentral Noe sentral Lite/ikke sentral
Statlige selskaper/ stiftelser Meget sentral Noe sentral Lite/ikke sentral
Kommunale enheter Meget sentral Noe sentral Lite/ikke sentral
Fylkeskommunale enheter Meget sentral Noe sentral Lite/ikke sentral
Private foretak/ selskaper/ stiftelser Meget sentral Noe sentral Lite/ikke sentral
Frivillige organisasjoner/ interesse-organisasjoner Meget sentral Noe sentral Lite/ikke sentral
Enkeltpersoner Meget sentral Noe sentral Lite/ikke sentral
Internasjonale organisasjoner/ instanser i andre land Meget sentral Noe sentral Lite/ikke sentral

A8b_1 Hvordan kan relasjonene mellom egen organisasjon og andre sentrale deltakere i dette nettverket beskrives?
Grad av formalitet: Uformell Formell
Grad av felles ansvar: Ikke felles ansvar Felles ansvar
Grad av samarbeid: Uforpliktende Forpliktende
Felles samarbeidsorgan (råd, styre, utvalg, komité) Ja Nei

#IdNr WebSide 2 av 8
DEL 2 : AUTONOMI


Grad av autonomi i personalpolitiske forhold:


B9_1 I hvor stor grad kan organisasjonen uavhengig av overordnet instans/departement fatte beslutninger om følgende generelle forhold? Hjelp
Lønnsnivå for personell I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Generelle kriterier for opprykk/ forfremmelse av personell I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Generelle evaluerings-kriterier for personell I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Generelle ansettelses-kriterier for personell I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Generelle nedbemannings-kriterier I stor grad I noen grad I liten/ingen grad

B10_1 I hvor stor grad kan organisasjonen uavhengig av overordnet instans/departement fatte beslutninger om følgende individuelle forhold? Hjelp
Gi lønnstillegg til en enkelt ansatt I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Forfremme en enkelt ansatt I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Evaluere en enkelt ansatt I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Tilsette en ny arbeidstaker I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Si opp en enkelt ansatt I stor grad I noen grad I liten/ingen grad

Grad av autonomi i finansielle forhold:

B11_1 I hvor stor grad kan organisasjonen uavhengig av overordnet instans/departement fatte beslutninger om følgende forhold?
Oppta lån for investering I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Avgjøre pris på tjenester/produkter I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Avgjøre størrelse på avgifter/ gebyrer/ egenandeler I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Inngå avtaler/kontrakter med rettslig private aktører I stor grad I noen grad I liten/ingen grad

Grad av autonomi i faglige forhold:

B12 Hvilken av følgende påstander er mest beskrivende når det gjelder valg av generelle virkemidler (bruk av ressurser, innsatsfaktorer) for å oppnå fastsatte mål i organisasjonen?
Organisasjonen tar de fleste avgjørelser selv, overordnet departement/instans er bare delvis involvert i beslutningsprosessen og setter få restriksjoner
Organisasjonen tar de fleste avgjørelser selv etter å ha rådført seg med overordnet departement/instans
Organisasjonen tar de fleste avgjørelser selv i tråd med betingelser eller restriksjoner gitt av overordnet departement/instans
Overordnet departement/instans tar de fleste avgjørelsene selv etter å ha rådført seg med organisasjonen
Overordnet departement/instans tar de fleste av avgjørelsene selv uavhengig av organisasjonen

B13 Hvilken av følgende påstander er mest beskrivende når det gjelder organisasjonens konkrete oppgaveløsning (saksbehandling, prioritering av aktiviteter)?
Organisasjonen tar de fleste avgjørelser selv, overordnet departement/instans er bare delvis involvert i beslutningsprosessen og setter få restriksjoner
Organisasjonen tar de fleste avgjørelser selv etter å ha rådført seg med overordnet departement/instans
Organisasjonen tar de fleste avgjørelser selv i tråd med betingelser eller restriksjoner gitt av overordnet departement/instans
Overordnet departement/instans tar de fleste avgjørelsene selv etter å ha rådført seg med organisasjonen
Overordnet departement/instans tar de fleste av avgjørelsene selv uavhengig av organisasjonen

#IdNr WebSide 3 av 8
DEL 3: STYRING


C14_1 Hvor store begrensninger legger følgende regelverk og instanser på organisasjonen?
Økonomi-regelverket Meget store Ganske store En del Ganske små Meget små Vet ikke
Lønns- og personal-regelverk Meget store Ganske store En del Ganske små Meget små Vet ikke
Regelverk for helse, miljø, sikkerhet Meget store Ganske store En del Ganske små Meget små Vet ikke
Internasjonale regelverk og standarder (f.eks. EØS, WTO og lignende) Meget store Ganske store En del Ganske små Meget små Vet ikke
Fagdepartementet Meget store Ganske store En del Ganske små Meget små Vet ikke
Finans-departementet Meget store Ganske store En del Ganske små Meget små Vet ikke

C15 I hvor stor grad påvirker fagdepartementet organisasjonens virksomhet gjennom organisasjonens beslutningsorganer (styre eller lignende)?
I stor grad I noen grad I liten/ingen grad Ikke aktuelt
C15a_1 Dersom departementet i stor grad eller i noen grad påvirker gjennom organisasjonens beslutningsorganer, er slik påvirkning:
Detaljorientert Ja Nei
Generelt orientert Ja Nei

C16 Er det regler som avgrenser overordnet instans fra instruksjon av organisasjonen (dvs. avskjæringsregler som begrenser departementets instruksjonsmyndighet)?
Ja Nei
Hvis nei, gå videre til spørsmål C17_1.

C16a Hvis ja, gjelder dette:
Flere svar mulig.
Hele organisasjonens saksfelt
Deler av organisasjonens saksfelt
Generell instruksjon
Instruksjon i enkeltsaker
Lovregulerte avskjæringsregler
Ikke lovregulerte avskjæringsregler

C17_1 Hvem er anke/klageinstans for organisasjonens vedtak, og på hvilke typer av vedtak?
Flere svar mulig.
Fagdepartementet Økonomisk/administrative vedtak Faglige vedtak Ikke klageinstans
Uavhengig klageorgan Økonomisk/administrative vedtak Faglige vedtak Ikke klageinstans
C17_3 Hvor ofte blir vedtak omgjort av overordnet instans eller klageorgan?
Fagdepartementet Aldri I liten grad/sjelden I noen grad Ikke aktuelt
Uavhengig klageorgan Aldri I liten grad/sjelden I noen grad Ikke aktuelt

C18 Hvor ofte avholdes etatsstyringsmøter mellom organisasjonen og departementet i løpet av et år?
Ingen Ett møte 2-3 møter Mer enn 3 møter
C18a_1 I hvor stor grad blir det fokusert på følgende forhold ved etatsstyringsmøtene?
Økonomisk/ administrative forhold I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Faglige forhold I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Resultat-oppnåelse/ rapportering I stor grad I noen grad I liten/ingen grad

C19 Hva kjennetegner dagens utforming av tildelingsbrev fra overordnet instans?
Flere svar mulig.
Langt/omfangsrikt Kort Generelt orientert Detaljorientert
C19a Hva formidles gjennom tildelingsbrevet i tillegg til ressurstildeling?
Flere svar mulig.
Konkrete og etterprøvbare kriterier for måloppnåelse
Prioriteringssignaler
Beskrivelse av formål og oppgaver
Faglige signaler
Produksjonsmål/effektivitet
C19b Er tildelingsbrevet gjenstand for endringer i løpet av et budsjettår?
Ja, ofte Ja, men sjelden Nei
C19c Med utgangspunkt i de siste fem årene; hva er de mest sentrale utviklingstendensene i utformingen av organisasjonens tildelingsbrev?
Flere svar mulig.
Er blitt lengre
Er blitt kortere
Er større fokus på generelle linjer
Er større fokus på detaljer, enkeltsaker
Er mer forpliktende
Er mindre forpliktende
Stort sett uendret

#IdNr WebSide 4 av 8
C20 I hvor stor grad blir det gitt uformelle styringssignaler fra fagdepartementet til organisasjonen? Hjelp
I stor grad I noen grad I liten/ingen grad Vet ikke
C20a I hvilken grad vektlegges uformelle styringssignaler fra fagdepartementet i organisasjonen?
I stor grad I noen grad I liten/ingen grad Vet ikke
C20b Med utgangspunkt i de siste fem årene; har uformelle styringssignaler fra fagdepartementet blitt mer eller mindre omfattende (i henhold til hyppighet, saksområder)?
Mer Mindre Stort sett uendret

C21 Er organisasjonens mål fastsatt i kvalitative eller kvantitative termer?
Kvalitative Kvantitative Begge deler

C22 Er organisasjonen involvert i fastsettelsen av virksomhetenes overordnede mål?
Ja, vi fastsetter selv målene Organisasjonen fastsetter målene i samarbeid med overordnet instans Overordnet instans fastsetter målene i samarbeid med organisasjonen Nei, overordnet instans(-er) fastsetter mål alene

C23_1 For å kunne vurdere organisasjonens grad av måloppnåelse, brukes ulike typer av indikatorer. I hvilken grad måles følgende forhold i organisasjonen ved hjelp av resultatindikatorer?
Samfunnsmessige effekter/resultater I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Tjenestekvalitet I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Ressursbruk I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Aktiviteter og oppgaveløsning I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Kvantitative resultater I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Kvalitative resultater I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
C23a Hvor mange resultatindikatorer er det i styringsdokumentene for organisasjonen?
Ingen <#IdNr 10-19 20-49 >50
C23b Har antallet resultatindikatorer endret seg i løpet av de siste fem årene?
Blitt flere indikatorer Blitt færre indikatorer Stort sett uendret
C23c I hvor stor grad er resultatindikatorene i stand til å fange opp sentrale sider ved organisasjonens virksomhet?
I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
C23d Med utgangspunkt i de fem siste årene; i hvor stor grad er resultatindikatorene stabile?
I hovedsak stabile Noe endring Ustabile
C23e Med utgangspunkt i de fem siste årene; har resultatindikatorene blitt mer eller mindre kvalitative av karakter?
Mer kvalitative Mindre kvalitative Stort sett uendret

C24 I hvor stor grad brukes resultatindikatorer i styringsrelasjonen mellom fagdepartementet og organisasjonen?
I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Hvis liten/ingen grad, gå videre til spørsmål C25.

C24a Dersom resultatindikatorene brukes i stor grad eller i noen grad; hvordan brukes de?
Flere svar mulig.
Kunnskapsgrunnlag for læring Grunnlag for fremtidig ressurstildeling Vet ikke
C24b Dersom resultatindikatorene brukes som grunnlag for fremtidig ressurstildeling; hvor stor del av organisasjonens samlede budsjett gjelder dette?
Ikke aktuelt Mindre enn 10% Mer enn 10%

C25 Hvordan rapporteres det til overordnet departement?
Flere svar mulig.
Tertialrapporter Fagproposisjon/budsjettforslag Årsrapporter Annen rapportering
C25a Hvem tar initiativ til rapportering av resultat/oppnådde mål?
Organisasjonen selv Departementet Både organisasjonen og departementet
C25b Benyttes IKT-baserte rapporteringssystemer i organisasjonen for dokumentasjon av resultater?
Ja Nei

C26 I hvor stor grad blir organisasjonen belønnet for gode resultater eller oppnåelse av mål?
I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Hvis liten/ingen grad, gå videre til spørsmål C27.

C26a Dersom organisasjonen i stor grad eller i noen grad belønnes for gode resultater; hva består belønningene av?
Flere svar mulig.
Lønnstillegg/bonus/forfremmelse for ansatte
Økt mulighet til skjønnsutøving for ansatte
Økt ressurstildeling/økonomiske midler for organisasjonen
Større autonomi i forhold til overordnet instans og/eller regelverk

C27 I hvor stor grad er det sanksjoner dersom organisasjonen oppnår dårligere resultat enn forutsatt eller ikke når fastsatte mål?
I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Hvis liten/ingen grad, gå videre til spørsmål C28.

C27a Dersom organisasjonen i stor grad eller i noen grad sanksjoneres for dårligere resultat enn forutsatt; hva består sanksjonene av?
Flere svar mulig.
Redusert lønn/bonus/omplassering av ansatte
Redusert mulighet til skjønnsutøvelse for ansatte
Reduksjon i ressurstildeling/ økonomiske midler for organisasjonen
Mindre autonomi i forhold til overordnet instans og/eller regelverk

C28 Benyttes det bonus- og prestasjonslønnssystemer i organisasjonen?
Ja, for ledere Ja, for alle Nei

#IdNr WebSide 5 av 8
C29_1 Hvor viktig er følgende instanser når det gjelder tilsyn/regulering/kontroll av organisasjonen?
Organisasjonen selv (internkontroll) Meget viktig Viktig Ikke viktig
Riksrevisjonen Meget viktig Viktig Ikke viktig
Overordnet departement Meget viktig Viktig Ikke viktig
Finans-departementet Meget viktig Viktig Ikke viktig
Uavhengig klageorgan Meget viktig Viktig Ikke viktig
Statlige tilsynsorganer Meget viktig Viktig Ikke viktig
Domstoler Meget viktig Viktig Ikke viktig
Ombud/ Sivilombudsmann Meget viktig Viktig Ikke viktig
Stortinget Meget viktig Viktig Ikke viktig
ESA (EFTAs overvåknings-organ) Meget viktig Viktig Ikke viktig
Andre internasjonale organisasjoner Meget viktig Viktig Ikke viktig
Private akkrediterings-/ standardiserings-organisasjoner Meget viktig Viktig Ikke viktig
Massemedia Meget viktig Viktig Ikke viktig

C30 Hvilke sider ved organisasjonens virksomhet er underlagt tilsyn/regulering/kontroll?
Flere svar mulig.
Utføringen av forvaltningsoppgaver
Formelle krav og regler i Økonomiregelverket
Personalområdet
Kostnadseffektivitet
Grad av måloppnåelse
Håndheving og etterlevelse av regelverk, retningslinjer, lover og forskrifter
Budsjett- og økonomikontroll
Oppfølging av intensjoner, vedtak og forutsetninger fra politisk ledelse og Stortinget
Organisasjonens interne kontrollmekanismer/systemkontroll

C31 I hvor stor grad har tilsynet/reguleringen/kontrollen karakter av rådgiving?
I stor grad I noen grad I liten/ingen grad

C32 Hva kjennetegner organisasjonens internkontrollsystem?
Godt utbygd og velfungerende Tilstrekkelig/ akseptabelt Utilstrekkelig

C33 I hvor stor grad har organisasjonen i løpet av de siste fem årene vært gjenstand for styring eller kontroll fra Stortinget (f.eks. i form av endringer i regjeringens budsjettforslag, spørretime, interpellasjoner, granskning, åpne høringer)?
I stor grad I noen grad I liten/ingen grad

C34_1 Har organisasjonen i løpet av de siste fem årene vært gjenstand for:
Forvaltningsrevisjon Ja Nei
Antegninger/kritikk fra Riksrevisjonen vedrørende regnskapsrevisjon Ja Nei
Rutinemessige tilsynsbesøk fra statlige tilsynsorganer Ja Nei
Tilsynsbesøk fra statlige tilsynsorganer utover rutinemessig tilsyn/kontroll/ regulering Ja Nei
Tilsyn/kontroll/ regulering fra private akkrediterings-/ standardiserings-organisasjoner Ja Nei

C35_1 Har domstoler, ombud eller internasjonale kontrollorgan (f.eks. ESA) behandlet saker vedrørende organisasjonens virksomhet i løpet av de siste fem årene?
Domstoler Ja, en sak Ja, flere saker Nei
Internasjonale kontrollorgan Ja, en sak Ja, flere saker Nei
Ombud Ja, en sak Ja, flere saker Nei
C35a Hvis ja, gikk avgjørelsen(e) i favør av organisasjonen?
Ja, alltid Ja, noen ganger Nei

C36_1 Hvor vanlig er følgende kontrollformer i organisasjonen? Hjelp
Kollegial kontroll Meget vanlig Noe vanlig Uvanlig
Stikkprøvekontroll Meget vanlig Noe vanlig Uvanlig
Konkurranse Meget vanlig Noe vanlig Uvanlig
Inspektørkontroll Meget vanlig Noe vanlig Uvanlig

C37 Hva kjennetegner regelverksutvikling og forskriftsarbeid på organisasjonens område?
Departementet forestår regelverksutvikling alene
Organisasjonen forestår regelverksutvikling alene
Både organisasjonen og departementet forestår regelverksutvikling

C38 I hvilken grad har organisasjonen i løpet av de fem siste årene blitt kritisert av andre offentlige instanser, politiske aktører eller massemedia fordi dens virksomhet og praksis ikke er i samsvar med overordnede politiske mål og prioriteringer?
Har ikke forekommet I meget liten grad I noen grad I nokså stor grad

C39 Hvordan kan det gjensidige tillitsforholdet mellom organisasjonen og overordnet departement karakteriseres?
Meget stor gjensidig tillit Nokså stor gjensidig tillit Både og Nokså liten gjensidig tillit Meget liten gjensidig tillit

#IdNr WebSide 6 av 8
DEL 4: ORGANISASJONSKULTUR

D40_1 Vurder organisasjonen slik den eksisterer nå. Pek på hvor godt ivaretatt følgende forhold er i organisasjonen (således ikke for deg personlig) på en skala fra 1-5. Forsøk å se organisasjonen på avstand.
1=Svært dårlig, 2=Dårlig, 3=Middels, 4=Godt, 5=Svært godt
Oppgaveløsning 1 2 3 4 5
Innovasjon/nytenkning 1 2 3 4 5
Faglig kvalitet 1 2 3 4 5
Respekt for individuelle rettigheter 1 2 3 4 5
Tjenestekvalitet 1 2 3 4 5
Opprykksmuligheter i organisasjonen 1 2 3 4 5
Belønningsmuligheter for den enkelte 1 2 3 4 5
Risikotaking 1 2 3 4 5
Likhet i belønninger 1 2 3 4 5
Samarbeid mellom kollegaer/lagånd 1 2 3 4 5
Målorientering 1 2 3 4 5
Presisjon/nøyaktighet 1 2 3 4 5
Prestasjonsorientert belønningssystem 1 2 3 4 5
Kompetanseutvikling 1 2 3 4 5
Kunde- og servicekultur 1 2 3 4 5
Likestilling 1 2 3 4 5

D41_1 I hvor stor grad finner følgende aktiviteter sted i organisasjonen?
Utvikling av innovative produkter og tjenester I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Utviding av tjenestetilbudet mot betaling I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Omstrukturering/ tilpasning av interne prosesser etter markedet, produkter og/eller målgrupper I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Planlegging over flere år I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Intern styring og ressursallokering til organisatoriske enheter på grunnlag av resultater I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Utvikling av interne rapporterings- og evaluerings-mekanismer som grunnlag til resultat-vurdering for ledelsen I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Utvidet autonomi for intern ledelse på lavere organisatoriske nivåer I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Utvikling av resultatorienterte standarder/ indikatorer I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Utvikling av systemer for kostnadskalkyler I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Omlegging av styrets funksjon fra operasjonell (utførende) funksjon til en strategisk rolle I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Medarbeider-samtaler I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Service-erklæringer I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Business process reengineering I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Tidsplanlegging I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
DEL 5: ØVRIGE FAKTAOPPLYSNINGER


E42 Har organisasjonen et styre?
Ja Nei
Hvis nei, gå videre til spørsmål E43.

E42a Hvis ja, hvordan ble styret oppnevnt?
Kongelig resolusjon Regjeringsvedtak Statsråden/departementet Stortingsvedtak
E42b_1 Hvilke instanser er representert i organisasjonens styre?
Fagdepartementet Ja Nei
Andre statlige instanser Ja Nei
Ansattes organisasjoner Ja Nei
Brukerorganisasjoner Ja Nei
Andre interesseorganisasjoner Ja Nei
Faglig ekspertise Ja Nei
Allmennheten Ja Nei
E42c_1 På hvilke områder er styret ansvarlig i forhold til overordnet instans?
Resultater og måloppnåelse Ja Nei
Økonomiforvaltning, budsjett og regnskap Ja Nei
Håndheving og etterleving av lover, regler, forskrifter, retningslinjer Ja Nei
Virksomhetsplaner, strategiske planer Ja Nei

E43 Hvem utgjør organisasjonens daglige administrative ledelse?
Individuell toppleder som er fast ansatt
Individuell toppleder ansatt på åremål
Ledergruppe (flere toppledere)

E44 Hvem tilsetter organisasjonens administrative ledelse?
Regjeringen
Statsråden/departementet
Organisasjonens styre
E44a Hvilke instanser evaluerer organisasjonens administrative ledelse (toppleder/ledergruppe) når det gjelder resultatoppnåelse i organisasjonen?
Flere svar mulig.
Ikke relevant
Regjeringen
Statsråden/departementet
Stortinget (inkludert fagkomiteer og enkeltrepresentanter)
Styret
Andre
E44b_1 I hvor stor grad er organisasjonens administrative ledelse ansvarlig i forhold til overordnet instans for følgende forhold i organisasjonen?
Resultater og måloppnåelse I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Økonomiforvaltning, budsjett og regnskap I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Håndheving og etterleving av lover, regler, forskrifter, retningslinjer I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
Virksomhetsplaner, strategiske planer I stor grad I noen grad I liten/ingen grad

#IdNr WebSide 7 av 8
E45 Hvor stor del (omtrentlig) av organisasjonens ansatte er organisert gjennom en tjenestemannsorganisasjon?
Ta utgangspunkt i antall årsverk for hele organisasjonen, inkludert underliggende etater.
0-50% 50-75% 75-90% 0ver 90% Vet ikke

E46 Budsjetteres organisasjonen over eget kapittel i statsbudsjettet? Hjelp
Ja Nei

E47_1 Er følgende typer av inntekter aktuelle for organisasjonen, og eventuelt i hvilket omfang? Hjelp
Egeninntekter Nei Ja, men ubetydelig omfang Ja, i et visst omfang Ja, i et betydelig omfang
Overføring fra andre statsetater Nei Ja, men ubetydelig omfang Ja, i et visst omfang Ja, i et betydelig omfang
Andre former for inntekter Nei Ja, men ubetydelig omfang Ja, i et visst omfang Ja, i et betydelig omfang
E47a_1 Dersom organisasjonen har egeninntekter, gi en beskrivelse av hvilke typer inntekter dette er: Hjelp
Gebyr- og avgiftsinntekter (inkludert egenandeler) Har Har ikke
Tjeneste- og produktinntekter Har Har ikke
Prosjekt- og oppdragsinntekter Har Har ikke
Andre former for egeninntekter Har Har ikke

E48 Hva var organisasjonens samlede bevilgning/tilskudd over statsbudsjettet i 2003?
Angi beløp i antall millioner kroner.

E49a Kan organisasjonen flytte eller omdisponere mellom drift og investeringer?
Nei Ja
Hvis nei, gå videre til spørsmål E49b.

E49a_a Dersom ja, oppgi omtrentlig hvor stor prosentandel av samlet budsjett dette utgjør.
E49b Kan organisasjonen flytte eller omdisponere budsjettmidler mellom år?
Nei Ja
Hvis nei, gå videre til spørsmål E50_1.

E49b_a Dersom ja, oppgi omtrentlig hvor stor prosentandel av samlet budsjett dette utgjør.

E50_1 Kan organisasjonens budsjett betraktes som å hovedsakelig være:
Inntektsbasert Ja Nei
Aktivitetsbasert Ja Nei
Kostnadsorientert Ja Nei
Mål/resultatorientert Ja Nei
E51_1 Hvilke regnskapsprinsipper følger organisasjonen?
Rendyrket kontantprinsipp Ja Nei
Modifisert kontantprinsipp Ja Nei
Rendyrket periodiseringsprinsipp Ja Nei
Modifisert periodiseringsprinsipp Ja Nei

E52 Hvor stor grad av samsvar er det mellom organisasjonens budsjett og regnskap?
Meget stort Nokså stort Nokså lite Meget lite

E53_1 Brukes følgende virkemidler, teknikker eller tiltak i organisasjonen?
Aktivitetsrapportering i årsrapporter, budsjettdokumenter, virksomhetsplaner, strategiske planer m.m. Ja Nei
Kvalitetsstandarder for produksjon/tjenesteutføring (f.eks. CAF) Ja Nei
Kundeundersøkelser/ brukerundersøkelser Ja Nei
Ledelsesbaserte kvalitetssikringssystemer (f.eks. 360 graders lederevaluering, ISO, BSC) Ja Nei
Interne kvalitetsovervåkende enheter Ja Nei
Mål- og resultatstyring gjennom Økonomiregelverket Ja Nei
Balansert målstyring Ja Nei
Verdikjedestyring (”Value Process Management”) Ja Nei
“Activity Based Costing” (ABC) Ja Nei
“Economic Value Added” (EVA) Ja Nei
Kontraktstyring Ja Nei
“Activity Based Management” (ABM) Ja Nei
“Benchmarking” Ja Nei
Verdibasert ledelse (”Value based Management”) Ja Nei
Total kvalitetsledelse Ja Nei
Teambasert ledelse Ja Nei
Kunnskapsledelse Ja Nei
Serviceledelse Ja Nei

E54_1 Har organisasjonen datterselskaper?
Ja Nei
Hvis nei, gå videre til spørsmål E54_3.

E54_1_A Hvis ja: hvor mange datterselskaper har organisasjonen?
E54_2 Hvis ja, hvilken organisasjonsform har datterselskapet/ene?
Heleid aksjeselskap Deleid aksjeselskap Både heleide og deleide
E54_3 Har organisasjonen medvirket til opprettelse eller selv opprettet stiftelser etter 1990?
Ja Nei
E54_3_A Hvis ja, hvor mange?

#IdNr WebSide 8 av 8
AVSLUTNING

S1 Kommentarer til skjema:
S2 E-post:
(Trenger ikke å besvare denne)
REGI For at vi skal kunne vite at skjemaet er ferdig utfylt, dvs. at det ikke vil bli lagt inn flere opplysninger, vær vennlig og kryss av dette i boksen under:
Skjemaet er ferdig utfylt

VEDLEGG

Følgebrev

Statlige organisasjoner
Spørreundersøkelse om autonomi og styring i staten


{{ Organisasjonens navn }} #IdNr

Som del av forskningsprosjektet Regulation, control and auditing, finansiert av Norges Forskningsråd under programmet Forskning for fornyelse og innovasjon i offentlig sektor, gjennomfører Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen nå en spørreundersøkelse blant statlige organisasjoner. Formålet med undersøkelsen er å skaffe mer systematisk kunnskap om omfanget av og erfaringene med fristillings- og styringsreformer i staten.

Prosjektet inngår i et internasjonalt forskningssamarbeid med forskere i flere andre land der det også blir gjennomført tilsvarende spørreundersøkelser, bl.a. i Belgia og Irland. Den praktiske gjennomføringen av undersøkelsen skjer i samarbeid med Norges samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD). Statskonsult er med på deler av undersøkelsen og vil bruke noen av resultatene på aggregert nivå i Forvaltningsutsyn.

Skjemaet sendes til de omtrent 250 statlige forvaltningsorganene som i 2003 var direkte underlagt et departement. Det sendes ett skjema til hver organisasjon og den eller de som fyller ut skjemaet svarer på vegne av organisasjonen. Hver enkelt organisasjon omfatter også eventuelle underliggende enheter på regionalt og lokalt nivå, men ikke eventuelle tilknyttede selskaper og stiftelser.

Selve spørreskjemaet er lagt ut på Internett, på et eget passordbeskyttet område for hver av organisasjonene som inngår i undersøkelsen. Vi ber om at skjemaet utfylles av en person i lederstilling eller en annen som kjenner organisasjonen godt.

Svarene på spørsmålene vil bli behandlet konfidensielt og på en forskningsmessig forsvarlig måte. Ingen andre enn forskerne vil få tilgang til svarene. Resultatene fra undersøkelsen vil bli presentert slik at enkeltorganisasjoner ikke kan identifiseres.

For at undersøkelsen skal bli pålitelig og representativ er det viktig at så mange som mulig svarer. Vi håper derfor at dere kan ta dere tid til å fylle ut det elektroniske skjemaet slik at svarene kan lagres direkte i vår database. Svarfristen er x.x.2004.

Eventuelle spørsmål kan rettes til forskningsassistent Kristin Rubecksen, tlf. 55 58 38 84 (e-post: kristin.rubecksen@rokkan.uib.no), eller til førstekonsulent Vidar Rolland, tlf. 55 58 38 66 (e-post: vidar.rolland@rokkan.uib.no). Dersom skjemaet ikke kan besvares elektronisk, ta kontakt med Kristin Rubecksen.

Vi håper at dere finner å kunne samarbeide om dette og takker på forhånd for svar.

NB:
Lenken til det elektroniske spørreskjemaet:
http://www.nsd.uib.no/data/polsys/Sp/RegspskjemaFs.cfm?Spraak=&Pr=ForvAuto&IdUt=xxxx

Passord som må benyttes for å komme inn på det elektroniske skjemaet:
xxxxx

Vennlig hilsen

Per Lægreid Paul G. Roness
professor professor



Lenker:
www.rokkansenteret.uib.no/
www.rokkansenteret.uib.no/projects/?/$present&id=138 (Regulation, control and auditing)
www.nsd.uib.no/
www.statskonsult.no


Kontaktinformasjon Rokkansenteret:
Rokkansenteret
Nygårdsgaten 5
5015 Bergen

Telefon: Sentralbord 55589710
Telefax: 55589711
E-post: post@rokkan.uib.no

Organisasjonsnr.: 985 827 117 MVA

Hjelpetekst

Spørsmål:
A3 Hva er organisasjonens hovedoppgave?
Politikkutforming
Tilsyn/regulering/kontroll
Annen myndighetsutøving
Generell tjenesteyting/produksjon
Forretningsmessig tjenesteyting/produksjon

- - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Politikkutforming:
gjelder retningsgivende prosesser og oppgaver av politisk karakter, rettet mot de politiske myndigheter (regjering og Storting) i form av forberedelse og/eller gjennomføring av sektorpolitikk, ordninger og virkemidler.
Eksempler:

  • utvikling og tilpasning av rammebetingelser innenfor et særskilt politikkområde
  • faglig rådgiving og funksjon som premissleverandør overfor fagdepartement og sektorpolitikk, evaluering av vedtak/tiltak
  • sentrale funksjoner innenfor gjennomføringen av sektorpolitikk
  • funksjon som pådriver- og påvirkningsinstans
  • lovforberedende funksjoner og rolle som høringsinstans

    Tilsyn/regulering:
    Tilsynsfunksjonen er tett knyttet opp mot oppfølging av eller kontroll i henhold til et regelverk, lov eller avtale og kan dekke kvalitativt forskjellige oppgaver (inspeksjon, omsorg, overvåkning, kontroll). Sentralt er det at tilsynsfunksjonene retter seg mot andre aktører eller institusjoner enn virksomheten selv. Det kan variere hvorvidt det er knyttet håndhevingsrett til tilsynsfunksjonen.

    Annen myndighetsutøving:
    refererer til utøving av oppgaver i henhold til, på vegne av, eller basert på lov, regelverk eller forskrifter. Slike oppgaver er som hovedregel underlagt generelle saksbehandlingskrav, forvaltningsloven og offentlighetsloven.
    Eksempler på myndighetsutøvende oppgaver:

  • administrering av tilskuddsordninger og utbetaling av tilskudd som ofte utøves i henhold til et regelverk eller forskrift
  • forvaltningsoppgaver (forskriftsarbeid, enkeltvedtak og saksbehandling)
  • fordelingsadministrasjon (inntektsomfordeling, administrasjon av rettighetssystemer)
  • interesseavveiing og konfliktløsende oppgaver
  • direkte statlig virkemiddeleksponering
  • forvaltningsansvar for ivaretakelse av avtaler staten har inngått med andre aktører

    Generell offentlig tjenesteyting:
    refererer til tjenesteyting og produksjon av allmenn, ikke-forretningsmessig karakter. Det kan være tjenesteyting /produksjon av ”frie” (i betydningen gratis) kollektive goder, eller ulike typer av delvis brukerfinansierte goder (sykehussektoren). I tillegg inngår:

  • rådgivningstjenester
  • informasjons- og veiledningsvirksomhet
  • administrativ tjenesteyting
  • materiell- og serviceleveranse
  • kunnskapsforvaltning og – produksjon
  • opplæring, kompetanseutvikling, kursvirksomhet

    Forretningsmessig orienterte oppgaver:
    omfatter tjenesteyting og produksjon i en form for markedssituasjon, og er gjerne i større grad regulert av etterspørsel og pris. .


    Spørsmål:
    A4 Hvilke andre oppgaver har organisasjonen (kryss av for inntil 2 tilleggsoppgaver) ?
    Politikkutforming
    Tilsyn/regulering/kontroll
    Annen myndighetsutøving
    Generell tjenesteyting/produksjon
    Forretningsmessig tjenesteyting/produksjon
    Ingen andre oppgaver

    - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

    Politikkutforming:
    gjelder retningsgivende prosesser og oppgaver av politisk karakter, rettet mot de politiske myndigheter (regjering og Storting) i form av forberedelse og/eller gjennomføring av sektorpolitikk, ordninger og virkemidler.
    Eksempler:

  • utvikling og tilpasning av rammebetingelser innenfor et særskilt politikkområde
  • faglig rådgiving og funksjon som premissleverandør overfor fagdepartement og sektorpolitikk, evaluering av vedtak/tiltak
  • sentrale funksjoner innenfor gjennomføringen av sektorpolitikk
  • funksjon som pådriver- og påvirkningsinstans
  • lovforberedende funksjoner og rolle som høringsinstans

    Tilsyn/regulering:
    Tilsynsfunksjonen er tett knyttet opp mot oppfølging av eller kontroll i henhold til et regelverk, lov eller avtale og kan dekke kvalitativt forskjellige oppgaver (inspeksjon, omsorg, overvåkning, kontroll). Sentralt er det at tilsynsfunksjonene retter seg mot andre aktører eller institusjoner enn virksomheten selv. Det kan variere hvorvidt det er knyttet håndhevingsrett til tilsynsfunksjonen.

    Annen myndighetsutøving:
    refererer til utøving av oppgaver i henhold til, på vegne av, eller basert på lov, regelverk eller forskrifter. Slike oppgaver er som hovedregel underlagt generelle saksbehandlingskrav, forvaltningsloven og offentlighetsloven.
    Eksempler på myndighetsutøvende oppgaver:

  • administrering av tilskuddsordninger og utbetaling av tilskudd som ofte utøves i henhold til et regelverk eller forskrift
  • forvaltningsoppgaver (forskriftsarbeid, enkeltvedtak og saksbehandling)
  • fordelingsadministrasjon (inntektsomfordeling, administrasjon av rettighetssystemer)
  • interesseavveiing og konfliktløsende oppgaver
  • direkte statlig virkemiddeleksponering
  • forvaltningsansvar for ivaretakelse av avtaler staten har inngått med andre aktører

    Generell offentlig tjenesteyting:
    refererer til tjenesteyting og produksjon av allmenn, ikke-forretningsmessig karakter. Det kan være tjenesteyting /produksjon av ”frie” (i betydningen gratis) kollektive goder, eller ulike typer av delvis brukerfinansierte goder (sykehussektoren). I tillegg inngår:

  • rådgivningstjenester
  • informasjons- og veiledningsvirksomhet
  • administrativ tjenesteyting
  • materiell- og serviceleveranse
  • kunnskapsforvaltning og – produksjon
  • opplæring, kompetanseutvikling, kursvirksomhet

    Forretningsmessig orienterte oppgaver:
    omfatter tjenesteyting og produksjon i en form for markedssituasjon, og er gjerne i større grad regulert av etterspørsel og pris.


    Spørsmål:
    A8 Deltar organisasjonen i et nettverk med andre offentlige eller private organisasjoner når det gjelder planlegging og utføring av organisasjonens oppgaver?
    Ja Nei

    - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

    Nettverk:
    Nettverk av-, samarbeid – eller avtaler mellom to eller flere aktører i henhold til produksjon/fremstilling av tjenester/ytelser/produkter eller planlegging og utføring av oppgaver. Grad av formalisering av slikt samarbeid kan variere fra det uformelle til det formelle. Det kan dreie seg om informasjonsutveksling, rådgivning, ansvar for ulike stadier i fremstillingsprosessen m.m. Det bør foreligge en form for regelmessighet (altså ikke en enkeltstående hendelse), og kan ta ulike former for eksempel gjennom informasjonsmøter, samarbeidsorganer, råds- og styresammenslutninger, m.m.


    Spørsmål:
    B9_1 I hvor stor grad kan organisasjonen uavhengig av overordnet instans/departement fatte beslutninger om følgende generelle forhold?
    Lønnsnivå for personell I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
    Generelle kriterier for opprykk/ forfremmelse av personell I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
    Generelle evaluerings-kriterier for personell I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
    Generelle ansettelses-kriterier for personell I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
    Generelle nedbemannings-kriterier I stor grad I noen grad I liten/ingen grad

    - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

    Fatte beslutninger om generelle forhold:
    refererer til i hvilken grad organisasjonen selv kan fatte beslutninger om generelle retningslinjer eller ”policyer” internt i organisasjonen. Det kan være beslutninger som gjelder organisasjonens retningslinjer for ansettelser, lønnsnivå, vurdering av personell, nedbemanning m.m. Inkluderer også myndighet til å lyse ut stillinger, opprette nye stillinger.


    Spørsmål:
    B10_1 I hvor stor grad kan organisasjonen uavhengig av overordnet instans/departement fatte beslutninger om følgende individuelle forhold?
    Gi lønnstillegg til en enkelt ansatt I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
    Forfremme en enkelt ansatt I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
    Evaluere en enkelt ansatt I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
    Tilsette en ny arbeidstaker I stor grad I noen grad I liten/ingen grad
    Si opp en enkelt ansatt I stor grad I noen grad I liten/ingen grad

    - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

    Fatte beslutninger om individuelle forhold:
    refererer til i hvilken grad organisasjonen selv kan fatte beslutninger på individnivå som angår enkeltpersoner eller individuelle beslutninger om bruk av ressurser.


    Spørsmål:
    C20 I hvor stor grad blir det gitt uformelle styringssignaler fra fagdepartementet til organisasjonen?
    I stor grad I noen grad I liten/ingen grad Vet ikke

    - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

    Uformelle styringssignaler:
    Referer til styringssignaler fra overordnet instans til organisasjonen som ikke nødvendigvis følger den formelle styringsdialogen slik den er nedfeldt i formelle prosedyrer. Den kan komme som et tillegg til den, f.eks. gjennom uformelle signaler formidlet gjennom samtaler, uformelle møter, e-mail, telefon el.l.


    Spørsmål:
    C36_1 Hvor vanlig er følgende kontrollformer i organisasjonen?
    Kollegial kontroll Meget vanlig Noe vanlig Uvanlig
    Stikkprøvekontroll Meget vanlig Noe vanlig Uvanlig
    Konkurranse Meget vanlig Noe vanlig Uvanlig
    Inspektørkontroll Meget vanlig Noe vanlig Uvanlig

    - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

    Kollegial kontroll:
    refererer til kontroll av individer gjennom formelle eller uformelle gruppeprosesser i form av likeverdige profesjonelle (for eksempel legerådet), ”peer group appraisals” (dvs. vurderinger gjort av en gruppe likemenn), samråd basert på egalitære verdier. Samarbeid er et sentralt element innenfor denne kontrolldimensjonen.

    Stikkprøvekontroll:
    kontroll av offentlige organer gjennom bruk av uforutsigbarhet; tilfeldig utvalgsprosesser, rotasjonsordninger, tilfeldig bokettersyn,inspeksjoner, tilsynsbesøk. Stikkprøvekontroll vil ha preg av uforutsigbarhet.

    Konkurranse:
    kontroll/regulering gjennom ulike former for rivaliseringsprosesser. Markedstesting, anbudsordninger, kontraktsinngåelser osv.

    Inspektørkontroll:
    kontroll i form av gransking, kontroll ovenfra eller utenfor offentlige organisasjoner, impliserer sterke elementer av hierarki. Inspektørkontroll bærer gjerne preg av rutinemessighet, til forskjell fra stikkprøvekontroll som gjerne preges av uforutsigbarhet.


    Spørsmål:
    E46 Budsjetteres organisasjonen over eget kapittel i statsbudsjettet?
    Ja Nei

    - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

    Eget budsjettkapittel:
    Med dette menes det om organisasjonen mottar sin basisbevilgning fra staten over et eget budsjettkapittel uten å dele kapittelnummeret med andre organisasjoner eller enheter.


    Spørsmål:
    E47_1 Er følgende typer av inntekter aktuelle for organisasjonen, og eventuelt i hvilket omfang?
    Egeninntekter Nei Ja, men ubetydelig omfang Ja, i et visst omfang Ja, i et betydelig omfang
    Overføring fra andre statsetater Nei Ja, men ubetydelig omfang Ja, i et visst omfang Ja, i et betydelig omfang
    Andre former for inntekter Nei Ja, men ubetydelig omfang Ja, i et visst omfang Ja, i et betydelig omfang

    - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

    Egeninntekter:
    Med egeninntekter menes det inntekter organisasjonen drar inn i løpet av et budsjettår i kraft av egen aktivitet og virksomhet, og som kommer utenom inntekter kanalisert til organisasjonen i form av en utgiftsbevilgning eller statstilskudd. Egeninntekter føres i budsjettsammenheng som del av organisasjonens inntektsbevilgning. Egeninntektene vil være avhengig av organisasjonens løpende tjenesteproduksjon, omfang og ofte også etterspørsel, og inkluderer ikke inntekter i form av refusjoner (f.eks. refusjon av arbeidsgiveravgift) eller statlige overføringer med karakter av refusjoner. Egeninntektene kan bestå av ulike former for betaling eller overføring av midler mot leverte ytelser. Dersom organisasjonen har gebyrer eller avgifter (inkludert egenandeler) som organisasjonen kan disponere deler eller hele beløpet av selv, vil dette være en form for egeninntekt.


    Spørsmål:
    E47a_1 Dersom organisasjonen har egeninntekter, gi en beskrivelse av hvilke typer inntekter dette er:
    Gebyr- og avgiftsinntekter (inkludert egenandeler) Har Har ikke
    Tjeneste- og produktinntekter Har Har ikke
    Prosjekt- og oppdragsinntekter Har Har ikke
    Andre former for egeninntekter Har Har ikke

    - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

    Gebyrer og avgifter:
    for eksempel saksbehandlingsgebyrer, men inkluderer også bruk av ulike former for egenandeler. Slike inntekter er ofte underlagt politisk regulering helt eller delvis, gjennom fastlegging av satser og nivå.

    Tjeneste- og salgsinntekter:
    for eksempel salgs- og leieinntekter, inntekter fra kursvirksomhet, materiell, utstyr, konsulentinntekter, informasjonsmateriell, rapporter og dokumentasjonsvirksomhet, utleie, produksjon av kart- og geodata m.m.

    Prosjekt- og oppdragsinntekter:
    inntekter fra slik aktivitet har ofte karakter av å være mer midlertidig og klarere avgrenset enn inntekter fra tjeneste- og produktsalg.