This page in English

Vanlige spørsmål

  • Jeg skal ikke publisere personopplysninger, må jeg da melde prosjektet?

    Meldeplikten gjelder selv om du ikke skal publisere personopplysninger. Det er hvordan du behandler personopplysninger underveis fra datainnsamlingen starter til resultatene publiseres, som avgjør om du må sende inn meldeskjema for prosjektet. Se også: Må jeg melde prosjektet?

  • Hvordan kan jeg gjennomføre et prosjekt uten at det er meldepliktig?

    For at et prosjekt ikke skal omfattes av meldeplikten, må alle elektroniske data som behandles gjennom hele forskningsprosessen være anonyme. I tillegg må eventuelle sensitive data på ingen måte knyttes til direkte personidentifiserende opplysninger, heller ikke via kode og koblingsnøkkel. Her er noen fremgangsmåter som kan benyttes:

    • Ved intervju og observasjon registreres data kun i form av notater (ikke opptak). Man må påse at det ikke registreres noen navn eller personidentifiserende bakgrunnsopplysninger i datamaterialet.
    • Det kan eventuelt gjøres lydopptak av intervju dersom intervjuguiden er utformet slik at det ikke vil fremkomme personopplysninger i opptaket. (NB! Stemme kombinert med utvalgskriterier eller bakgrunnsopplysninger om informanten kan være identifiserende. Ved bruk av lydopptak må denne type opplysninger utelates eller begrenses, slik at enkeltpersoner ikke kan gjenkjennes i det samlede datamaterialet.)
    • Spørreskjemaer innhentes i papirform, uten navn og sensitive personopplysninger.
    • For at bruk av nettbaserte spørreskjema ikke skal omfattes av meldeplikt, må man forsikre seg om at IT-løsningen er fullstendig anonym (bl.a at respondentens epost-/IP-adresse ikke på noe tidspunkt knyttes til spørreskjema), og at selve spørreskjemaet ikke inneholder spørsmål om identifiserende opplysninger. NB! De fleste nettbaserte spørreskjema innebærer registrering av epost-/IP-adresse, og behandlingen vil da være meldepliktig, selv om evt. bare tjenesteleverandøren har tilgang til disse opplysningene.
    • Registerdata og journaldata kan brukes uten melding så lenge det kun er anonyme data som hentes ut. Opplysningene må ikke kunne tilbakeføres til enkeltpersoner på noen måte. Det finnes en rekke anonyme registerdata tilgjengelig på nett, bl.a. hos SSB og NSD.
  • Hvordan anonymiserer jeg datamaterialet?

    Anonymisering innebærer en bearbeiding som gjør at ingen enkeltpersoner kan gjenkjennes i datamaterialet du sitter igjen med. Du må da vurdere datamaterialet ditt og ta stilling til hvilke opplysninger du må fjerne eller skrive om.

    Vanligvis innebærer anonymisering å:

    • slette direkte identifiserende opplysninger (inkludert koblingsnøkkel/navneliste)
    • slette eller omarbeide indirekte identifiserende opplysninger (for eksempel ved å grovkategorisere variabler som alder, bosted, skole e.l.)
    • slette (eller redigere/sladde) lydopptak, bilder og videoopptak

    Dersom du benytter en databehandler, må databehandleren også slette identifiserende opplysninger.

    Du har som regel lov til å oppbevare et anonymt datamateriale etter prosjektslutt, siden personopplysningsloven ikke gjelder for anonyme opplysninger. Du må imidlertid forsikre deg om at du har omarbeidet datamaterialet tilstrekkelig til at ingen enkeltpersoner kan gjenkjennes. Det finnes tilfeller der du likevel skal slette hele datamaterialet. Dette gjelder for eksempel dersom du selv har lovet utvalget å slette datamaterialet, eller når dataeiere, som for eksempel SSB, pålegger deg å slette hele datamaterialet ved prosjektslutt.

    Merk at det ikke kreves at du skal slette personopplysninger i publikasjonen/oppgaven. Dersom du har en vitenskapelig begrunnelse for det, og du har innhentet samtykke til det fra deltakerne, kan personopplysninger som regel publiseres.

  • Jeg skal samle inn data i utlandet. Må jeg da melde prosjektet i Norge?

    Dersom du er student/forsker ved en institusjon i Norge, gjelder meldeplikten til personvernombudet ved registrering av personopplysninger på lik linje som ved datainnsamling i Norge.

  • Jeg skal samle inn data i Norge, men ansvarlig institusjon ligger i utlandet. Må jeg da melde prosjektet i Norge?

    Hvis behandlingsansvarlig institusjon er etablert i et EØS-land, er det tilstrekkelig å melde prosjektet til tilsynsmyndighetene i det aktuelle landet. Hvis behandlingsansvarlig institusjon ligger i et land utenfor EØS, må prosjektet meldes i Norge av en norsk institusjon som påtar seg å være den behandlingsansvarliges representant.

  • Når kan barn samtykke selv?

    Avhengig av prosjektets art og omfang, er vanlig praksis 15 års aldersgrense for samtykke, og 16-18 år ved innsamling av sensitive personopplysninger.

  • Kan jeg arkivere mine data hos NSD?

    NSD tilbyr gode løsninger for forskere og institusjoner som ønsker å arkivere ulike typer forskningsdata. Ved å arkivere data hos NSD og gjøre dem tilgjengelig for sekundæranalyser, kan du også bidra til å fremme den empiriske forskningen. Les mer om arkivering ved NSD.

  • Hvorfor er ikke min institusjon på listen i meldeskjemaet?

    Institusjonene på listen har inngått avtale om at NSD skal være deres personvernombud for forskning. Dersom din institusjon ikke finnes på listen, er forklaringen at NSD ikke er personvernombud for institusjonen. Du må da ta kontakt med institusjonen.

  • Hvordan melder jeg endringer i prosjektet?

    Dersom du skal foreta endringer i prosjektopplegget i forhold til de opplysninger som ble gitt i meldeskjema skal du sende inn et endringsskjema.

  • Hvordan melder jeg bytte av daglig ansvarlig/veileder eller institusjon?

    Endring av daglig ansvarlig krever både bekreftelse fra den som skal overta ansvaret som daglig ansvarlig, tidligere daglig ansvarlig eller institusjonen (f.eks dersom tidligere daglig ansvarlig har sluttet). Ved endring av institusjon må bekreftelsen gis av ansatt på instituttnivå eller høyere. Dette gjelder både opprinnelig institusjon og ny institusjon.

    Endring av daglig ansvarlig sendes inn via endringsskjema.

  • Skal jeg søke Datatilsynet om godkjenning (konsesjon)?

    Dersom prosjektet ditt er konsesjonspliktig,utformer vi søknaden sammen med deg og oversender den til Datatilsynet.

    Prosjekter som utløser konsesjonsplikt kan være prosjekter som behandler sensitive personopplysninger og

    • er av stort omfang (over 5000 personer) og lang varighet (over 15 år), og/eller
    • består av store datasett som ikke er tilfredsstillende avidentifisert eller pseudonymisert, og/eller
    • utfører frafallsanalyser som ikke er basert på samtykke, og/eller
    • bruker data fra de pseudonyme helseregistre (IPLOS og Reseptregisteret), og/eller
    • forsker på særlig sensitive data uten samtykke.
  • Hvilke prosjekter skal meldes til Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)?

    Det er formålet med prosjektet som er avgjørende for om et prosjekt skal søke godkjenning hos REK (Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk) etter helseforskningsloven, eller om det skal meldes til oss etter personopplysningsloven/helseregisterloven. Dersom et prosjekt er godkjent av REK, kreves det vanligvis ikke en vurdering fra personvernombudet. Les mer.



© NSD - Norsk senter for forskningsdata • Kontakt NSDPersonvern og informasjonskapsler (cookies)