Vanlige spørsmål

  • Kan jeg laste ned kopi av meldeskjema?

    Vi jobber med å få på plass en funksjon hvor en kan ta en kopi av sitt meldeskjema. Foreløpig anbefaler vi at det eventuelt tas skjermbilde av meldeskjemaet.

  • Hvorfor finner jeg ikke igjen meldeskjemaet mitt?

    Noen opplever problemer med nettlesere som Internet Explorer, Edge og Safari. Vi anbefaler bruk av Mozilla Firefox eller Google Chrome. Sjekk også at du logger deg inn med samme bruker som den du opprettet meldeskjemaet med.

  • Hva skjer med prosjekter som er vurdert etter gammelt regelverk?

    Vurderinger, tilrådninger og konsesjoner etter gammelt regelverk vil som hovedregel fortsatt være gyldige. Dersom det gjøres endringer i prosjekter med varighet ut over 2019, må de meldes på nytt meldeskjema og vurderes etter nytt regelverk.

  • Hvor finner jeg meldeskjema på engelsk?

    Meldeskjemaet finnes dessverre kun på norsk foreløpig. Utkast til oversettelse av de enkelte punktene, kan lastes ned her >>

  • Jeg skal bruke lydopptak til intervju, men skal ikke samle inn andre personopplysninger. Må prosjektet meldes?

    Et lydopptak vil registrere hvordan stemmen til en person høres ut, noe som i seg selv er en personopplysning. Lydopptak av samtaler innebærer derfor registrering av personopplysninger. Dette gjelder alle lydopptak som gjøres når en person prater.

    Du kan lese mer om bruk av lydopptak på Datatilsynet sine nettsider.

    Les mer om hvordan du kan gjennomføre et prosjekt uten at det registreres personopplysninger.

  • Kan dere gjøre en endring i mitt meldeskjema?

    Meldeskjemaet er lagt opp slik at det kun innsender kan gjøre endringer. Dersom noe er feil utfylt, sender vi meldeskjemaet i retur slik at du kan rette opp i dette. Les mer om hvordan vi vurderer prosjekter her >>

  • Hvor lang tid vil det ta før mitt prosjekt er vurdert?

    For øyeblikket tar det rundt ti uker fra første innsending. Les mer om hva du kan gjøre for å redusere vurderingstiden >>

  • Hvor lang tid vil det ta før mitt prosjekt får en personvernkonsekvensvurdering (DPIA)?

    En personvernkonsekvensvurdering vil være nødvendig i spesielt inngripende prosjekter, eksempelvis prosjekter der det behandles særlige kategorier av personopplysninger (sensitive opplysninger) i stor skala. Disse vurderingene er mer omfattende enn vanlig, og må utarbeides i samarbeid med institusjonens ledelse og personvernombud. Vi er i dialog med institusjonene om det praktiske rundt dette, og håper på å komme i gang med slike vurderinger snarlig.

  • Hvordan kan jeg få hjelp til å fylle ut meldeskjemaet?

    Vår telefon- og chattjeneste er stengt ut 2018. Dersom du trenger veiledning, ber vi om at det sendes melding i meldingsdialogen tilknyttet meldeskjemaet. Generelle spørsmål kan rettes til personverntjenester@nsd.no.

  • Jeg skal ikke publisere personopplysninger; må jeg da melde prosjektet?

    Prosjektet må meldes selv om du ikke skal publisere personopplysninger. Det er hvordan du behandler personopplysninger underveis fra datainnsamlingen starter til resultatene publiseres, som avgjør om du må sende inn meldeskjema for prosjektet. Se også: Må jeg melde prosjektet?

  • Hvordan kan jeg gjennomføre et prosjekt uten at det må meldes?

    Prosjekter som behandler anonyme data gjennom hele forskningsprosessen skal ikke meldes inn til NSD. For at data behandles anonymt kan ikke data knyttes til personopplysninger via kode eller koblingsnøkkel. Her er noen fremgangsmåter som kan benyttes:

    • Ved intervju og observasjon registreres data kun i form av notater (ikke lydopptak). Man må påse at det ikke registreres noen navn eller personidentifiserende bakgrunnsopplysninger i datamaterialet.
    • Spørreskjemaer innhentes i papirform, uten navn og indirekte identifiserende opplysninger.
    • For at bruk av nettbaserte spørreskjema ikke skal omfattes av loven, må man forsikre seg om at IT-løsningen er fullstendig anonym (bl.a. at respondentens epost-/IP-adresse ikke på noe tidspunkt knyttes til spørreskjema), og at selve spørreskjemaet ikke inneholder spørsmål om identifiserende opplysninger. NB! De fleste nettbaserte spørreskjema innebærer registrering av epost-/IP-adresse, og behandlingen vil da måtte meldes, selv om eventuelt bare tjenesteleverandøren har tilgang til disse opplysningene.
    • Registerdata og journaldata kan brukes uten melding så lenge det kun er anonyme data som hentes ut. Opplysningene må ikke kunne tilbakeføres til enkeltpersoner på noen måte. Det finnes en rekke anonyme registerdata tilgjengelig på nett, bl.a. hos SSB og NSD.
  • Hvordan anonymiserer jeg datamaterialet?

    Anonymisering innebærer en bearbeiding som gjør at ingen enkeltpersoner kan gjenkjennes i datamaterialet du sitter igjen med. Du må da vurdere datamaterialet ditt og ta stilling til hvilke opplysninger du må fjerne eller skrive om.

    Vanligvis innebærer anonymisering å:

    • slette direkte identifiserende opplysninger (inkludert koblingsnøkkel/navneliste)
    • slette eller omarbeide indirekte identifiserende opplysninger (for eksempel ved å grovkategorisere variabler som alder, bosted, skole e.l.)
    • slette (eller redigere/sladde) lydopptak, bilder og videoopptak

    Dersom du benytter en databehandler, må databehandleren også slette identifiserende opplysninger.

    Du har som regel lov til å oppbevare et anonymt datamateriale etter prosjektslutt, siden personopplysningsloven ikke gjelder for anonyme opplysninger. Du må imidlertid forsikre deg om at du har omarbeidet datamaterialet tilstrekkelig til at ingen enkeltpersoner kan gjenkjennes. Det finnes tilfeller der du likevel skal slette hele datamaterialet. Dette gjelder for eksempel dersom du selv har lovet utvalget å slette datamaterialet, eller når dataeiere, som for eksempel SSB, pålegger deg å slette hele datamaterialet ved prosjektslutt.

    Merk at det ikke kreves at du skal slette personopplysninger i publikasjonen/oppgaven. Dersom du har en vitenskapelig begrunnelse for det, og du har innhentet samtykke til det fra deltakerne, kan personopplysninger som regel publiseres.

  • Jeg skal samle inn data i utlandet. Må jeg da melde prosjektet i Norge?

    Dersom du er student eller forsker ved en institusjon i Norge, skal prosjektet meldes til personvernombudet ved registrering av personopplysninger på lik linje som ved datainnsamling i Norge.

  • Jeg skal samle inn data i Norge, men ansvarlig institusjon ligger i utlandet. Må jeg da melde prosjektet i Norge?

    Hvis behandlingsansvarlig institusjon er etablert i et EØS-land, er det tilstrekkelig at prosjektet meldes i det aktuelle landet. Hvis behandlingsansvarlig institusjon ligger i et land utenfor EØS, må prosjektet meldes i Norge av en norsk institusjon som påtar seg å være den behandlingsansvarliges representant.

  • Når kan barn samtykke selv?

    Avhengig av prosjektets art og omfang, er vanlig praksis 15 års aldersgrense for samtykke, og 16–18 år ved innsamling av sensitive personopplysninger.

  • Kan jeg arkivere mine data hos NSD?

    NSD tilbyr gode løsninger for forskere og institusjoner som ønsker å arkivere ulike typer forskningsdata. Ved å arkivere data hos NSD og gjøre dem tilgjengelig for sekundæranalyser, kan du også bidra til å fremme den empiriske forskningen. Les mer om arkivering ved NSD.

  • Hvorfor er ikke min institusjon på listen i meldeskjemaet?

    Institusjonene på listen har inngått avtale om at NSD skal være deres personvernombud for forskning. Dersom din institusjon ikke finnes på listen, må du ta kontakt med institusjonen for å avklare dennes retningslinjer for behandling av personopplysninger.

  • Hvordan melder jeg endringer i prosjektet?

    Dersom du skal foreta endringer i prosjektopplegget i forhold til de opplysninger som ble gitt i meldeskjema skal du sende inn et endringsskjema.

  • Hvordan melder jeg bytte av daglig ansvarlig/veileder eller institusjon?

    Endring av daglig ansvarlig krever både bekreftelse fra den som skal overta ansvaret som daglig ansvarlig, tidligere daglig ansvarlig eller institusjonen (f.eks dersom tidligere daglig ansvarlig har sluttet). Ved endring av institusjon må bekreftelsen gis av ansatt på instituttnivå eller høyere. Dette gjelder både opprinnelig institusjon og ny institusjon.

    Endring av daglig ansvarlig sendes inn via endringsskjema.

  • Skal jeg søke Datatilsynet om godkjenning (konsesjon)?

    Konsesjonsplikten faller bort med nytt personvernregelverk. Dette innebærer at vurdering fra personvernombud vil være tilstrekkelig i de aller fleste prosjekter. I noen spesielle tilfeller kan det imidlertid være nødvendig med forhåndsdrøftelse med Datatilsynet. Dette kan eksempelvis være snakk om slik som langvarige helseforskningsprosjekter som ikke er samtykkebaserte, og der det ikke er mulig å gjøre tilstrekkelige tiltak for å redusere personvernulempen. Slike prosjekter skal uansett meldes til personvernombudet i første omgang.

    Les mer om forhåndsdrøftelse hos Datatilsynet >>

Sist endret: Thu Dec 13 13:35:49 CET 2018

© NSD - Norsk senter for forskningsdata • Kontakt NSDPersonvern og informasjonskapsler (cookies)