English version

Eurobarometer

Fellesnevneren for alle Eurobarometre er å måle oppslutningen om og støtten til integrasjonsprosessen og fellesinstitusjonene i den Europeiske Unionen.

Det er også et siktemål systematisk å måle befolkningens vurderinger av hvordan de opplever utviklingen i levestandard og livskvalitet og å samle data om holdninger og vurderinger av sosiale, økonomiske og politiske spørsmål i de ulike medlemslandene i Den europeiske union.

Eurobarometer hos GESIS

NSDs tabulariske oversikt over alle Eurobarometre

Bakgrunn

I 1970 finansierte EU-kommisjonen en spørreskjemaundersøkelse i 5 av de 6 landene som dengang var med i EEC (Luxemburg var ikke med i undersøkelsen), for å samle informasjon om befolkningens vurderinger, kunnskap og holdninger til det europeiske Fellesmarkedet og de fellesinstitusjonene som var under oppbygging. I tillegg ble det stilt noen spørsmål om hvilke målsettinger hvert medlemsland burde konsentrere seg om innenfor fellesskapet. Denne første undersøkelsen ble så fulgt opp av en ny undersøkelse sommeren 1971, i denne andre undersøkelsen ble det spesielt fokusert på jordbruksproblemene i EEC.

Etter at EEC ble utvidet fra 6 til 9 medlemsland, gjennomførte man en tredje undersøkelse i september 1973, med om lag de samme hovedspørsmålene, men noen nye tema ble tatt opp. Det viktige var å same data om subjektive vurderinger av den økonomiske situasjonen og de velferdsproblemene som befolkningen opplevde. Disse tre første undersøkelsene går under fellesbetegnelsen The European Communities Studies 1970, 1971 and 1973, og data er tilgjengelig fra dataarkivene som ICPSR studie no. 7260, 7275 og 7330. Undersøkelsen fra 1973 blir også av og til kalt Eurobarometer 1.

Fra og med 1974 har disse undersøkelsene blitt gjennomført helt systematisk to ganger årlig, vår og høst, for å samle data om holdninger og vurderinger av sosiale, økonomiske og politiske forhold blant befolkningen i det europeiske fellesskapet. En fellesnevner har vært å måle:

I tillegg til disse to kjerneområdene tar hvert barometer som regel opp ett eller noen få spesifikke tema av stor politisk eller vitenskapelig interesse.Etter hvert som disse data har fått økt oppmerksomhet og interesse har datainnsamlingen økt i omfang, et standard Eurobarometer kan nå være så omfattende at det blir delt opp i 3-4 separate undersøkelser for å holde intervjutiden for de enkelte respondentene på et rimelig nivå.

Innsamling og bruk av Eurobarometer-data blir nå styrt av Surveys and Public Opinion Research Unit (opprettet i 2001) under Directorate General Press and Communication. Data og dokumentasjon blir overført til forskningsbruk og distribueres fritt for slike formål gjennom CESSDA (Consortium for European Social Science Data Archives) Gode oversikter over totalsamlingen av Eurobarometre finnes også hos GESIS - Leibniz Institute for the Social Sciences eller ICPSR - University of Michigan

Data fra Eurobarometre blir gjort tilgjengelig som veldokumenterte analysefiler, vanligvis tilrettelagt for SPSS. Antallet respondenter er vanligvis om lag 1000 for hvert land, unntatt for Luxembourg som opererer med ca.300, senere 5-600 respondenter, Nord Irland, med om lag 300 respondenter og Malta og Kypros med omlag 500 respondenter. Europakommisjonen får for hver survey utarbeidet og publisert en rapport, denne fungerer også som god dokumentasjon av data.

Fra og med 1990 har en del Eurobarometre blitt gjennomført i Norge (nr. 34, 36-39, 39.1, 40, 41, 42, 43.1, 44.1, 46.1, 52.1, 54.2, 56.1). I forbindelse med EØS-forhandlingene og seinere søknader om medlemskap fra det tidligere EFTA-området, finansierte også Kommisjonen et datainnsamlingsprosjekt i en del søkerland. Disse "European Integration Surveys" ble gjennomført i Finland, Sverige, Østerrike, Sveits, Estland, Latvia og Lithauen. Norge ble lagt til med data fra det regulære Eurobarometer 37, som ble gjennomført I Norge.

Central and Eastern Eurobarometers

I forbindelse med sammenbruddet av Sovjetunion og den økte kontakten mellom øst og vest i Europa, ble mindre versjoner av Eurobarometrene også gjennomført i landene i Øst- og Sentral-Europa. I perioden fra 1990 til 1997 ble det gjennomført 8 såkalte Central and Eastern Eurobarometer.

Candidate Countries Eurobarometers

På grunn av de mange nye søknadene om medlemskap i EU på 2000-tallet, satte Kommisjonen i gang et nytt datainnsamlingsprogram, under betegnelsen Candidate Countries Eurobarometer (CCEB). Den første runden under dette programmet ble gjennomført i oktober 2001 i alle de 13 landene som da hadde søkt om medlemskap. Opplegget for datainnsamlingen var nærmest identisk med et standard Eurobarometer, undersøkelsen var basert på nasjonale representative utvalg på omlag 1000 respondenter (faktiske intervjuer) 15 år og eldre i hvert land, unntatt på Malta og Kypros, der utvalgene er 500 respondenter. Regelen var personlige intervjuer hjemme hos respondenten. Utvalgene var representative for befolkningen over 14 år etter kjønn, alder, region, befolkningstetthet, utdanning og sivilstatus. Det ble hvert år publisert en rapport med resultatene fra disse datainnsamlingene. Fra andre halvår 2004 ble dette barometeret inkorporert i det ordinære Eurobarometeret.

Flash Eurobarometers

Standard eurobarometre gjennomføres på faste tidspunkter, for mange formål blir det for rigid. I situasjoner med spesielt viktige politiske spørsmål på dagsorden har det derfor blitt gjennomført en rekke såkalte Flash Eurobarometers, for å måle folkemeningen. Flashbarometer 1 ble gjennomført i forbindelse med 30-årsjubileet for Roma-traktaten i 1987. I 1994 var Flash-barometrene kommet så langt at man laget en månedlig monitor (Flash barometer 23. januar 1994) og 1995. Utvalget var 500 respondenter for hvert land, intervjuet over telefon og vanligvis kun 5 spørsmål om et aktuelt tema, samt noe trend og demografisk informasjon.

Prosjektet ble til en ukentlig "Continuous Tracking Survey" i 1996. Det ble gjennomført 200 telefonintervju i hvert medlemsland hver uke, 44 uker i året. Resultatene ble frigitt hver 4. uke og ellers publisert i en serie under betegnelsen Europinion. Serien ble stoppet i 1998.

Ut over dette blir Flash-undersøkelser brukt til å intervjue spesielle målgrupper, det startet med en større "Top Decision Makers Survey" i 1996, og det ble gjort en del for å samle data fra bedriftsledere med vekt på næringslivsrettede spørsmål. Vanligvis gjøres Flash Eurobarometer-data tilgjengelig for sekundæranalyse ett år etter innsamling. Hovedresultatene blir publisert i offisielle rapporter, men grunndata vil som regel være tilgjengelig fra NSD, om man ønsker å gjøre sine egne analyser

NSD har med noe ujevne mellomrom gjennomført norske paralleller til Eurobarometer, kalt Europaundersøkelser

Hent data fra Europaundersøkelsene og analyser dem online