NSD grafikk
grafikk: NSD

Holdning til antiterrortiltak

Av Pål Asle Reiersgaard

Grafikk - NSD European Election Database

Fra 2006 til 2011 har nordmenn blitt mer skeptiske til antiterrortiltak som telefonavlytting og tilfeldige pågripelser av terrormistenkte. Samtidig har de blitt mer positive til bruk av forvaring. Dette viser tall fra ISSP-undersøkelsen i 2006 og den nasjonale meningsmålingen som ble gjennomført i forbindelse med årets skolevalg. Elevundersøkelsene fra 2009 og 2011 tegner derimot et annet bilde. Elevene ved de videregående skolene har blitt mindre skeptiske til inngripen av myndighetene ved mistanke om terror.

Befolkningen mer skeptisk

Andelen respondenter som mener myndighetene absolutt bør ha rett til telefonavlytting, har sunket fra nesten 50 prosent i 2006 til ca. 30 prosent i 2011. Andelen som mener at myndighetene antagelig burde ha rett til å avlytte folks telefonsamtaler, har steget med 1,1 prosentpoeng.

Man kan også se at folk er mer skeptiske til tilfeldig kontroll av personer. Fra 2006 til 2011 falt andelen som stiller seg positiv til at myndighetene skal ha mulighet til å stoppe og ransake folk på gaten med ca. 20 prosentpoeng. Når det gjelder å holde personer i forvaring, ser trenden ut til å bevege seg i motsatt retning. Andelen respondenter som er positive til at myndighetene kan holde personer i forvaring så lenge de vil uten å stille dem for retten, har økt med 5,8 prosentpoeng de siste fem årene.

Lise Hellebø Rykkja og kollegaer ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen gjennomførte en tilsvarende undersøkelse i august 2011. Her finner de at befolkningen har blitt mer skeptisk til både telefonavlytting og å tilfeldig stoppe mistenkte. I motsetning til tallene beskrevet ovenfor har færre blitt positive til forvaring. Dessuten har flere personer blitt mer absolutt negative til dette tiltaket.

Figuren er basert på data fra følgende undersøkelser:

I følge Rykkja kan en forklaring på dette misforholdet mellom de to undersøkelsene i 2011 knytte seg til tidspunktene de ble utført på. Undersøkelsen i august var nærmere hendelsen 22/7. Fokuset på demokrati og demokratiske verdier var særlig stort, og sjokket hadde definitivt ikke lagt seg ennå. Den andre undersøkelsen ble gjennomført i september. En var da mer opptatt av å komme tilbake til normalsituasjonen, og den generelle kritikken og oppmerksomheten om hva som eventuelt hadde gått galt i håndteringen av situasjonen, var begynt å komme mer fram i offentligheten.

Elevene mindre skeptisk

Fra 2009 til 2011 er elevene blitt mer positive til samtlige antiterrortiltak. Selv om trenden blant elevene peker i en annen retning enn for befolkningen generelt, kan man se at resultatene fra undersøkelsene i forbindelse med årets skolevalg er relativt like. Ett unntak er bruk av telefonavlytting, hvor majoriteten av utvalget fra den landsomfattende meningsmålingen ser ut til å være mer positiv enn elevene som deltok i skolevalgsundersøkelsen. Rykkja og kollegaenes resultater viser at den yngste delen av befolkningen var mindre positiv til samtlige tiltak sammenliknet med den samme gruppen i 2006. De yngste var betydelig mer negative til forvaring enn elevene i undersøkelsen fra 2011. 29,2 prosent av de mellom 18 og 22 år mener at en absolutt ikke burde ha rett til dette, mot 14 prosent i elevundersøkelsen. Rykkja forklarer at tendensen er den samme når det gjelder telefonavlytting. De unge mellom 18 og 22 er både i 2006 og 2011 mer skeptiske til telefonavlytting enn resten av befolkningen.

De presiserer at resultatene viser at man må være forsiktig med å konkludere ut i fra enkeltundersøkelser. Befolkningen generelt og spesielle grupper i befolkningen påvirkes av situasjonen og det tidsbildet de står i. Like etter en dramatisk hendelse som 22/7, er det kanskje slik at holdningene vil være i stor bevegelse. Nettopp derfor vil det være interessant og også svært viktig å følge utviklingen av folks holdninger til temaet, sier Rykkja.

Data er tilgjengelig på NSDs nettsider: www.samfunnsveven.no og www.nsd.uib.no/nsddata/issp

Publisert i NSDnytt Nr 3-2011.