Presentasjoner

Seminar: Taushets- og varslingsplikt i forskning,
Oslo, 3. mai 2010

Kan forskning bli ”skyldig”?

Tekst: Lise Ekern (Publisert på De forskningsetiske komiteers hjemmesider)

Ja, når forskeren blir vitne til ulovligheter i sitt arbeid. Hvordan skal taushetsplikten da ivaretas? Et nytt lovutkast fra justisministeren foreslår også en skjerping av forskerens varslingsplikt.

Flere enn 100 forskere hadde møtt fram på møtet arrangert av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsfag og humaniora (NESH) og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) på Høgskolen i Oslo denne uken . Det viser stor interesse for et så vanskelig tema som forskerens taushetsplikt. - Og enklere blir det ikke, sa Bjørn Hvinden, leder i NESH, da han åpnet møtet. For han kunne fortelle om forslag til en skjerping av varslingsplikten, noe som absolutt vil berøre en forsker som beveger seg i vans-kelig terreng som for eksempel vold, prostitusjon og menneskehandel.

Hovedpunkter som kom opp:

I forslaget fra Storberget, justisministeren står det blant annet:

”I tillegg ser jeg at det er behov for å presisere i loven at avvergingsplikten går foran enhver taushetsplikt, selv om taushetsplikten er lovbestemt…..

Med den nye bestemmelsen vil man ha en plikt til å kontakte politiet eller på annen måte forsøke å avverge en alvorlig straffbar handling hvis man holder det som mest sannsynlig at det vil bli begått eller det pågår en slik lov-overtredelse. …….

Å utvide plikten til å melde ifra til også å omfatte slike eldre straffbare forhold, vil reise vanskelige dilemmaer, blant annet opp mot hensynene bak lovbestemt taushetsplikt. Dette gjelder særlig for yrkesgrupper som helseperso-nell, prester og advokater.”

Les hele pressemeldingen her >>

Møtets ulike innlegg viste helt klart at en forsker ikke kan gi et ubetinget taushetsløfte til sin informant. Foredragsholderne belyste dette gjennom sine egne erfaringer.

Her en kort oppsummering:

Cecilie Schjatvedt

Advokat Cecilie Schjatvedt framholdt at det beste en forsker kunne gjøre, var å gå igjennom hele pro-sjektet med alle de tenkelige/utenkelige utfall som kunne skje. Når både juridiske og etiske sider er belyst, må man gå inn i en ”kontrakt” med informanten. I den samtalen må man forklare at selv om man ønsker å gi informanten taushetsplikt, kan det ved opplysninger om ulovligheter av strafferettslig karakter, måtte bli meldt. Men hun innrømmet at dette vil kunne gå utover forskningen og kvalitet på data. – Det kan diskuteres om forskere bør kunne beskyttes på samme måte som noen andre yrkesgrupper; helseperso-nell, prester og advokater. Men da må det en lovendring til.

Ragnhild Bjørnebekk

Ragnhild Bjørnebekk, forsker ved Politihøgskolen, har flere ganger vært i situasjoner hvor hun har kommet tett på ulovligheter. I tillegg forsker hun ofte på små grupper som stiller spesielle krav til publise-ring. – For jeg må beskytte både informantene og de gruppene de tilhører for å unngå stigmatisering. Der-for må resultatet være absolutt anonymt. Jeg har funnet mine egne måter å gjøre det på. Jeg bruker lang tid, bruker data fra hele landet og venter lenge før jeg publiserer.

En politiforsker får en dobbelrolle; både skal han være politi og beskytte samfunnet samtidig som han skal være forsker. De to rollene er vanskelig å forene, mente hun.

May-Len Skilbrei, instituttsjef Fafo, informerer alltid sin informant at hennes taushetsplikt som forsker ikke er absolutt. Hun forsker både på menneskehandel og prostitusjon, vanskelig farvann som forsker. - Faktisk har det vært slik at jeg har måttet avbryte viktig forskning på grunn av umulige situasjoner. Hun fortalte at hun må tenke nøye igjennom hva hun gjør med ”betrodd” informasjon. Hvordan håndtere kunnskap om ulovlighet opp mot taushetsplikten som er avtalt med informanten?

Tom Christian Blix

Tom Christian Blix fortalte om sine erfaringer med publisering av brennbare resultater som blir politikk. Les tidligere artikkel i Forskningsetikk om saken >>

Bente Alver, professor Universitetet i Bergen, stilte spørsmålet: Kanskje lover forskerne mer enn de kan holde? Hun bekymrer seg også over at det ser ut som om man beveger seg mer bort fra de store etiske diskusjonene; at jussen råder. – Det er slik at selv om det er juridisk holdbart, er det ikke nødvendigvis etisk forsvarlig. I visse situasjoner kan det være riktig for forskeren å sette etikk foran lov, sa Alver. Hun uttrykte bekymring for den foreslåtte skjerpingen av varslingsplikten. Det må ikke føre til at det blir mindre forskning på de temaene som er vanskelige, sa hun.

Tilman von Soest

Tilman von Soest, forskningsleder, NOVA, snakket om spørreundersøkelser med fokus på barn og unge. – Når det gjelder anonyme undersøkelser, spiller varslingsplikten ingen rolle. Derfor vil grad av anonymisering være avgjørende her. – Det er viktig å høre barnas stemme, derfor gjør vi slike undersøkel-ser. Men det er gjort lite forskning på hvilke konsekvenser slike undersøkelser kan gjøre med et barn, spe-sielt når det gjelder vanskelige tema. En spesiell utfordring i forhold til barn er samtykket; ved hvilken alder og hvordan skal de informeres for å forstå?

Arne Grønningsæter, forsker Fafo, har forsket mye på små stigmatiserte grupper. Han snakket blant annet om formidlingens balansekunst; hva er positiv formidling; hva er negativ formidling. Og viste ek-sempel på at samme resultat kan komme ut på begge måter. Og det vil påvirke grad av stigmatisering.

Vigdis Kvalheim, avdelingsdirektør NSD, viste avslutningsvis til at da fagbladet Forskningsetikk i juni 2009 utga et temanummer om taushetsplikt, var hovedfokus de rettslige kravene til taushetsplikt og hvor-dan taushetspliktens grenser får betydning for muligheten til å gjennomføre god forskning og på sam-funnsmessig viktige områder. Hun pekte på at diskusjonene på seminaret viser at forskers taushetsplikt og kildevern handler mer om etikk og moral enn lov og rett, og viste til at situasjoner der dilemmaer knyttet til den juridiske vitneplikten svært sjeldent aktualiseres. Det er dilemma knyttet til den allmennmoralske forpliktelsen til å handle dersom urett blir begått eller kritikkverdige forhold eller risiko for skade blir av-dekket, norske forskere står overfor i sin hverdag.

Kvalheim konkluderte med at man på bakgrunn av seminaret ikke kan si at det er enighet om at dagens regelverk begrenser mulighetene til gjennomføre god forskning og på samfunnsmessig viktige områder. Seminaret gir heller ikke et klart signal om at norske forskere ønsker et bedre kildevern og at norsk forsk-ning skal arbeide for å endre lovverket på dette punktet. Hun avsluttet med slå fast at det var bred enighet om at det er behov for kunnskap og bevisstgjøring både om rettslige krav og etiske dilemmaer knyttet til taushetsplikt og kildevern, og om konsekvenser for forskning, forskere og de det forskes på av de valg vi gjør i ulike faser av forskningsprosessen.