NSD grafikk
økt skepsis til politisk påvirkning fra religiøse ledere

International Social Survey Programme (ISSP)

Religiøse ledere og politisk påvirkning

Av Anne Katrine Mortensen og Hilde Orten

Grafikk - økt skepsis til politisk påvirkning fra religiøse ledere

NSD gjennomførte postale spørreundersøkelser om religion i 1991, 1998 og 2008, organisert i forskningssamarbeidet International Social Survey Programme (ISSP). Resultater fra undersøkelsene viser at en økt andel av befolkningen mener religiøse ledere ikke bør prøve å påvirke folks stemmegivning ved valg eller påvirke offentlige beslutninger.

I 1991 svarte 68 % av den norske befolkning at de var sterkt enig eller enig i at religiøse ledere ikke bør prøve å påvirke hvordan folk skal stemme ved valg. I 1998 var tallet steget til 78 %, og i 2008 videre til 83 %. Folk ble også spurt om de var enige eller uenige i påstanden om at religiøse ledere ikke bør prøve å påvirke offentlige beslutninger. I 1991 svarte 52 % at de var (sterkt) enige i dette, i 1998 steg dette tallet til 64 %, og i 2008 til 69 %.

Hvis vi ser på forskjeller i disse holdningene mellom mennesker med ulike trosforestillinger, ser vi at de som sier at de vet at Gud virkelig finnes er mindre kritiske til påvirkning fra religiøse ledere enn andre. Samtidig ser vi at de som vet at Gud virkelig finnes har blitt mer kritiske til påvirkning fra religiøse ledere, med en økning både fra 1991 til 1998, og fra 1998 til 2008. Det samme har skjedd blant dem som tror på en høyere makt, eller er usikre i sin tro. Blant dem som sier at de ikke tror på Gud, eller at man ikke kan finne ut om det finnes en Gud, økte andelen som er kritiske til påvirkning fra religiøse ledere fra 1991 til 1998, mens denne utviklingen stagnerte eller snudde fra 1998 til 2008.

Pål Ketil Botvar som er forsker ved stiftelsen Kirkeforskning (KIFO), mener økningen i andelen som er skeptiske til at religiøse ledere bør prøve å påvirke folks stemmegivning ved valg eller påvirke offentlige beslutninger, kan ha sammenheng med økt oppmerksomhet omkring grenser for sammenblanding av religion og politikk i et flerreligiøst og pluralistisk samfunn.

Endringstendensene innebærer i følge Botvar likevel ikke at nordmenn er negative til alle former for religion i offentligheten. Resultater fra hans forskning på data fra ISSP-undersøkelsene viser blant annet at flertallet i befolkningen aksepterer politikere med en annen religion enn dem selv, og at ytterliggående religiøse grupper skal kunne utgi bøker til støtte for sitt eget syn.

Data er fritt tilgjengelig hos NSD under Norske spørreundersøkelser.

 

Publisert i NSDnytt Nr 1-2010.