NSD grafikk
screen_hr.

International Social Survey Programme

Ja til strengere tiltak mot terror

Av Anne Katrine Mortensen

Et flertall av nordmenn er positive til å gi myndighetene utvidede fullmakter ved mistanke om et nært forestående terrorangrep. Dette viser nye tall fra NSDs undersøkelse om holdninger til offentlige myndigheter. Undersøkelsen er gjennomført i 33 land av The International Social Survey Programme (ISSP) i 2006.

Grafikk - Strengere terrortiltak

– Dette kan skyldes at terrortrusselen oppfattes som ny og uhåndterlig, og farligere enn tidligere, mener terrorforsker Jan Oskar Engene.

Av nordmenn mener 53 prosent at myndighetene bør ha rett til å holde personer i forvaring så lenge de vil uten å stille dem for retten, dersom det er mistanke om at et terrorangrep er nært forestående. Denne andelen er enda større når det gjelder telefonavlytting (86 prosent) og tilfeldig ransaking på gata (58 prosent). Sammenliknet med folk i andre land er nordmenn dermed mer positive til disse tiltakene enn gjennomsnittet.

Stor frykt for terrorisme

– Det er oppsiktsvekkende at en så stor andel er positive til disse sterke virkemidlene, sier Jan Oskar Engene, terrorforsker og førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk ved UiB. Engene ser retten til å holde personer i forvaring på ubestemt tid som spesielt dramatisk. Dette ville innebære å sette til side grunnleggende rettsstatlige garantier.

– Selv om viljen til å opprettholde rettsstatens prinsipper generelt er svært sterk i Norge, ser det altså ut til at frykten for terrorisme gjør at et flertall av nordmenn er villige til å gi avkall på grunnleggende rettsstatlige garantier, sier Engene. Han mener dette kan skyldes at terrortrusselen oppfattes som ny og uhåndterlig, og farligere enn tidligere. Videre mener han at funnene kan reflektere nordmenns sterke tillit til at myndighetene ikke vil misbruke den makten de blir tiltrodd.

Britene ønsker strenge tiltak

Grafene viser at det er stor spredning blant landene. Det kan være ulike årsaker til dette, ifølge Engene:

– Det vil være naturlig å forvente at land som har opplevd terrorangrep i senere tid er positive til strenge tiltak. Britene, som har opplevd flere terrorangrep, senest i juli 2005, markerer seg som svært positive til alle tre former for anti-terrortiltak. På den annen side er spanjolene, som også har vært utsatt for terror, langt mer skeptiske til utvidete fullmakter enn det britene er, sier Engene.

Engene mener at det vil være naturlig å forvente at befolkningen i land som har opplevd diktatur i nær fortid er skeptisk til å tilkjenne myndighetene vide fullmakter, i frykt for misbruk. For eksempel markerer russere seg som jevnt over skeptiske til sterke virkemidler i kampen mot terror. Men på den annen side har man land som Tsjekkia, der befolkningen på tross av sin erfaring med diktatur stiller seg relativt positiv til slike tiltak.

Det er altså behov for mer inngående analyser for å avgjøre hvilke faktorer som påvirker støtten til sterke virkemidler i bekjempelsen av terrorisme. De tilgjengelige dataene gir rom for dette, både på aggregert nivå og på individnivå. ISSP har gjennomført undersøkelser om offentlige myndigheter i 1985, 1990 og 1996. Data er tilgjengelig for forskere og studenter og kan lastes ned fra nettet eller bestilles fra NSD.

International Social Survey Programme

Artikkelen er publisert i NSDnytt 4/08.