NSD grafikk
screen_hr.

Helsevaner blant skoleelever (HBSC)

Jenter misfornøyde med egen kropp

Av Ellen Liljedal Stavseth

Stadig flere norske tenåringsjenter er misfornøyde med sin egen kropp. Dette viser nye tall fra den store tverrnasjonale undersøkelsen Helsevaner blant skoleelever (HBSC) som ble gjennomført i løpet av 2005/2006 i 41 land.

test

Ungdom med dårlig selvbilde

En stor andel norske jenter synes de er for tykke, og misnøyen ser ut til å ha økt siden undersøkelsen ble gjennomført forrige gang, i 2001/2002. Ikke overraskende er det tenåringsjentene som i størst grad er misfornøyde med egen kropp og misnøyen øker med alderen. Hele 50 prosent av 15-årige jenter anser seg selv som for tykke i Norge, mot 42 prosent i forrige runde.

For de norske guttenes del har det ikke vært en tilsvarende økning. Det er 23 prosent 15-årige gutter som anser seg selv som for tykke, noe som bare er et par prosentpoeng høyere enn fire år før. Nesten like mange syns det er et problem at de er for tynne. Misnøyen øker etter som guttene blir eldre. Dette henger trolig sammen med at det maskuline imaget er knyttet til det å ha muskler og en barsk kropp. For jenter derimot, gjelder det i større grad å være slank for å fremstå som vellykket, mener Oddrun Samdal ved HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen.

Om HBSC-undersøkelsen

HBSC er en stor flernasjonal undersøkelse blant ungdom. Undersøkelsen har vært gjennomført hvert fjerde år siden 1983. Respondentene er skoleelever på 11, 13 og 15 år. Nettoutvalget omfatter over 200 000 elever i mer enn 40 land.

NSD er databankansvarlig for undersøkelsen på vegne av HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen.

Enten man synes man er for tynn eller for tykk, viser tallene at misnøyen stort sett øker med alderen.

Bekymringsfull utvikling

– Det er bekymringsfullt at andelen norske 15-årige jenter som synes de er for tykke, har økt med åtte prosentpoeng fra 2001/2002 til 2005/2006 og at halvparten av jentene synes de er for tykke, sier Oddrun Samdal, som også er internasjonal databanksjef for undersøkelsen. Hun mener at høyt mediefokus på kropp og slanking kan være noe av forklaringen på jentenes kroppsopplevelser. Hun tror at mediene kan være med å bidra til å endre jenters oppfatning av hva som er normalt ved for eksempel å bruke bilder av normalvektige jenter og kvinner i reklamer for klær, sminke, kost og mosjon. I dag brukes ofte bilder av tynne og gjerne undervektige jenter og kvinner i denne typen reklame.

– Både skolen og helsevesenet bør også være oppmerksomme på den store andelen unge jenter som er misfornøyde med egen kropp og bidra til å forebygge utvikling av uheldig slankeatferd. Økt fokus på fysisk aktivitet kan både i mediene og skolen være en god innfallsvinkel, da det å være i god fysisk form vil kunne bidra til å bedre jentenes kroppsbilde, sier Samdal.

Gutter er mest overvektige

Har så norske tenåringer grunn til å ha dårligere selvtillit i forhold til vekt? Ser vi på tallene for BMI (Body Mass Index) antyder de en svak nedgang i antall overvektige blant norske 15 år gamle jenter. Det er åtte prosent av jentene som er overvektige, fire år tidligere var det ti. Blant guttene holder tallet seg stabilt, men er mye høyere enn for jentene, seksten prosent.

Norge i Verden

Sammenligner vi de nordiske landene, er situasjonen veldig lik; omtrent dobbelt så mange 15-årige jenter som gutter uttrykker misnøye med egen kropp. Samtidig viser tallene at norske jenter har dårligere kroppsbilde enn sine nordiske medsøstre, og det er også i Norge at denne delen har økt mest. Blant alle landene som er med i undersøkelsen er det 15-åringene i Russland og Makedonia som er mest fornøyde med egen kropp, mens ungdom i Tyskland og Polen er mest misfornøyde.

I Norden finner vi flest overvektige 15-åringer på Island og færrest i Danmark, det er også i Danmark at nedgangen har vært størst. Malta (30 prosent) og USA (28 prosent) topper overvektsstatistikken for samme alderstrinn, og i bunn finner en de baltiske landene Latvia (7 prosent) og Litauen (6 prosent).

Norske data er tilgjengelig via søknad til Oddrun Samdal. Det er NSD som står for tilrettelegging og utleveringen av data. Data fra øvrige land er tilgjengelige for forsking fra januar 2010.

Helsevaner blant skoleungdom (HBSC)

Artikkelen er publisert i NSDnytt 3/08.