Personvern og forskning

Nye regler - mindre byråkrati

Av Synnøve Serigstad

Færre forskningsprosjekter trenger konsesjon fra Datatilsynet

Den 1. juli 2005 fikk vi en endring i personopplysningsforskriftens § 7-27 som utvidet unntaket fra konsesjon for forskningsprosjekter som behandler sensitive personopplysninger. Med den nye forskriften er de fleste forskningsprosjekter unntatt fra konsesjonsplikt dersom de er tilrådd av et personvernombud, og for medisinske prosjekter, en regional komité for medisinsk forskningsetikk. Forskriften innebærer samtidig en utvidelse av konsesjonsplikten for prosjekter som ikke er tilrådd av et personvernombud.

Ombudet ferdigbehandler

Dette betyr at 95 % av alle meldinger om behandling av personopplysninger som personvernombudet for forskning hos NSD mottar, ferdigbehandles av ombudet. De øvrige prosentene som videresendes Datatilsynet som konsesjonssøknader, dreier seg i all hovedsak om prosjekter basert på data fra de sentrale forskriftsregulerte helseregistrene. Konsesjonsplikten inntreffer fordi forskriftene til f. eks. Dødsårsaksregisteret, Kreftregisteret og Medisinsk fødselsregister ikke er endret i samsvar med endringen i forskriften til personopplysningsloven, hvor hovedregelen om konsesjonsplikt nå er erstattet av en hovedregel om meldeplikt til et personvernombud. Tilsvarende vil gjerne prosjekter som skal benytte data eller rekruttere deltakere fra konsesjonsbaserte forskningsregistre være konsesjonspliktige, fordi registerets konsesjon stiller eksplisitte krav om forhåndsgodkjenning fra Datatilsynet før utlevering av data til nye prosjekter. Eksempler på slike kan være prosjekter som får tilgang til data fra Helseundersøkelsene i Nord- Trøndelag (HUNT).

Forenklet hverdag

Dette gjør at nedgangen i antall konsesjonspliktige prosjekter ikke har blitt så stor som Personvernombudet hos NSD håpet på da det ble kjent at konsesjonsplikten skulle bygges ned. Endringen i personopplysningsforskriften må likevel ses på som et viktig steg i riktig retning når det gjelder forenkling av hverdagen for norsk forskning. I 2005 var fem prosent av alle prosjektene ombudet behandlet fra 1.7.2005 og ut året konsesjonspliktige. Til sammenlikning var andelen ni prosent for samme periode i 2004. Resultatet er at flere forskere får én mindre instans å forholde seg til i planleggingen og gjennomføringen av prosjekter. I tillegg vil tiden fra et forskningsprosjekt meldes til Personvernombudet til prosjektstart være betydelig redusert for de prosjektene som før var konsesjonspliktige.

LINK: Personvernombudet for forskning

Artikkelen er publisert i NSDnytt 1/06.