NSD grafikk
screen_hr.
NSD grafikk
screen_hr.
NSD grafikk
screen_hr.

European Social Survey (ESS)

Få nordmenn i kirken, men ikke færre enn før

Av Alette Gilhus Mykkeltvedt

Nordmenn er blant de minst aktive kirkegjengerne i Europa. Tall fra European Social Survey (ESS) viser at bare en av ti nordmenn går i kirken en gang i måneden eller oftere. Dette tallet har vært stabilt siden tidlig på 1990-tallet.

test

— En dominerende statskirke og manglende konkurranse mellom ulike trossamfunn kan ha gjort bærerne av kirkelige tilbud “slappe” og lite flinke til å engasjere folk, sier Pål Repstad, professor i religionssosiologi ved Høgskolen i Agder.

De fleste andre europeere besøker kirken oftere enn det nordmenn gjør. Polakker går oftest i kirken, tre av fire sier de går minst en gang i måneden, mens tre av fire tsjekkere deltar sjelden eller aldri på gudstjeneste. Blant de 17 landene som er med i undersøkelsen fra 2004 befinner nordmenn seg på 13. plass når det gjelder antall kirkebesøk.

Repstad forteller at det finnes ulike forklaringer i religionssosiologien på at Norge sammen med de andre nordiske land, har dårlig kirkesøkning på vanlige søndagsgudstjenester.

Kirken engasjerer ikke

— Noen har lagt vekt på at vekkelseskristendommen som har stått sterkt i deler av Norge fra rundt 1870 til etter annen verdenskrig, har vært en såpass krevende kristendomsform at den distanserte mange av dem som den ikke mobiliserte. Slik sett ble vekkelse og sekularisering to sider av samme sak. Andre religionssosiologer legger skylden på at vi i Norden har hatt dominerende statskirker. Mangelen på konkurranse mellom ulike trossamfunn har gjort kirken lite flink til å engasjere folk, samtidig har en liberal kultur gjort det umulig å tvinge eller refse folk inn i kirken. Noen legger til at vi i Norden har hatt relativt sekulariserte eliter: et religionskritisk sosialdemokrati og en religiøst nokså likegyldig næringslivselite, sier professor Repstad.

I følge Repstad må dårlig kirkesøkning på ordinære søndaggudstjenester ses i sammenheng med høy oppslutning om kirkelige ritualer som dåp og gravferd, og dessuten høy oppslutning ved høytider, særlig til jul:

— Å bære barn til dåpen eller gå på julegudstjeneste er å besøke kirken når terskelen er lav, folk trenger ikke begrunne et slikt besøk særskilt. Folk flests religion i Norge er en blanding av privatreligiøsitet og ritualreligiøsitet med mange islett av den kristne tradisjon.

Dette inntrykket bekreftes av tall fra ISSPundersøkelser (International Social Survey Programme) om religion gjennomført i en rekke land i 1991 og 1998. I ESS 2004 svarte 25 prosent at de besøker kirken på spesielle helligdager. I undersøkelsen fra 1998 der respondentene ble spurt om ved hvilke høytider de går i kirken, svarte 31 prosent at de gikk i julen, som var den høytiden med høyest kirkebesøk.

test

— Vennlig image gir stabil gudstjenestedeltakelse

Resultatene fra de tre undersøkelsene viser at folk går omtrent like mye i kirken nå som før. På spørsmål om hvor ofte de deltar i gudstjenester og på religiøse møter svarte 12 prosent av nordmennene i 2004 at de deltar minst én gang i måneden, henholdsvis 10 og 11 prosent svarte det samme i 1998 og 1991. I 2004 var det 37 prosent som svarte at de aldri går i kirken, dette er bare en ørliten økning sammenliknet med de foregående årene.

Stabiliteten i deltakelsen bekreftes av tall fra NSDs Kirkedatabase: I løpet av 2004 ble det registrert i underkant av syv millioner kirkebesøk, og på hver gudstjeneste var det gjennomsnittlig 97,2 deltakere per gudstjeneste. Som figuren viser, representerer dette en liten økning sammenlignet med 2001, mens i forhold til 1998 er det en liten nedgang.

På spørsmål om årsaken til stabilitet i kirkesøkning, svarer Repstad:

— Kirkene har tross alt fått et vennligere image i mange lokalsamfunn, tersklene er blitt lavere. Dessuten vokste det fram en uvanlig sekularisert ungdomsgenerasjon i mange land, også i Norge, på 70-tallet. Og en del av dem har funnet tilbake til en kirkelig forankring.

I følge Repstad må dårlig kirkesøkning på ordinære søndaggudstjenester ses i sammenheng med høy oppslutning om kirkelige ritualer som dåp og gravferd, og dessuten høy oppslutning ved høytider, særlig til jul:

test

Kvinner er mest religiøse og ber mest

Kvinner ber mye oftere enn menn. På spørsmål om hvor ofte man ber, svarer tre av ti kvinner i 2004 at de ber ukentlig eller oftere. Tallet for menn er 15 prosent. Ser vi på utviklingen over tid, bes det sjeldnere i dag enn i 1991. Da var det 37 prosent som svarte at de aldri ba, i 2004 er tallet økt til 48 prosent. Mens det i 1991 var 17 prosent som oppga at de ba daglig, sank tallet til 13 prosent i 2004.

Resultatene fra undersøkelsen i 2004 tyder på at kvinner er mer religiøse enn menn. På en skala fra 0 til 10 hvor 0 betyr ikke religiøs i det hele tatt og 10 betyr veldig religiøs, plasserer kvinner seg gjennomsnittlig på verdien 4,5, mens menn ligger på 3,5.

Repstad understreker at det ikke er noe særnorsk fenomén at kvinner er mer religiøse enn menn. Tidligere har en ofte forklart forskjellen med at religiøs sosialisering har vært en del av kvinnenes tradisjonelle omsorgsrolle, og at kvinner mer enn menn er i nærkontakt med fenomener som ikke lar seg rasjonelt forklare eller kontrollere. Svært skjematisk sagt har menn ofte forholdt seg til teknologi og økonomisk planlegging, mens kvinner har stått nær fødsler, oppdragelse, død og sykdom. De sistnevnte livssituasjonene kan ha gitt større åpninger for religiøs undring og sterkere behov for religiøs trøst.

— I nyere sosiologi, hvor en ofte forskyver oppmerksomheten i retning av mindre normbinding og mer ser på mennesker som velgende aktører, har kvinners sterkere religiøse engasjement blitt forklart med at religiøse miljøer og meningssystemer ofte verdsetter kvinners tradisjonelle opptreden (omsorg, snillhet, tjenestesinn). Dessuten er det vel noe selvforsterkende i kjønnsskjevheten: Når menn vet at det stort sett kommer kvinner på basaren, er det kanskje ikke så attraktivt å gå der, avslutter Repstad.

Datakilde: European Social Survey (ESS)

Artikkelen er publisert i NSDnytt 1/06.