Introduksjon til Kirkedatabasen

I 1994 innledet NSD et samarbeid med Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) om oppbygging av et kirkelig statistisk arkiv med finansiering fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF). Prosjektet var ment å tjene departementets og Kirkens behov for planleggingsdata, samtidig som det produseres data for forskningsformål. I 1996 ble prosjektet videreført med tilretteleggingen av flere testårganger.

I 1997 ble det inngått en avtale mellom Kirkerådet og NSD om fortløpende registrering av menighetenes årsstatistikk og den service NSD skal yte til forskere, Kirkerådet, KIFO, bispedømmerådene og Kirkeavdelingen i KUF.

I 1997 ble 1996-årgangen tilrettelagt samtidig med at det ble gjennomført en kvalitetskontroll av tidligere årganger. Foran innsamlingen av 1997-statistikken ble omfanget på det innsamlede datamaterialet kraftig økt på bakgrunn av at Kirkerådet utarbeidet et nytt og omfattende statistikkskjema til denne årgangen. 1997-statistikken ble registrert og tilrettelagt i løpet av første halvår av 1998. I 1998 ble arbeidet med å forbedre kirkestatistikken og tjenestene knyttet til denne ytterligere prioritert ved at det ble opprettet en referansegruppe for kirkestatistikken ved NSD. Referansegruppen har medlemmer fra NSD, KUF, Kirkerådet, Statistisk sentralbyrå (SSB), KIFO, Det sentrale kirkelige medlemsregister og Kirkens arbeidsgiverorganisasjon. I 1999 ble 1998-statistikken registrert og tilrettelagt i første halvår. Andre halvår ble en ny databaseløsning utviklet og implementert, samtidig med at arbeidet med Internettløsninger for Kirkedatabasen ble satt i gang. De påfølgende år har Kirkedatabasen blitt oppdatert og videreført som forutsatt i avtalen.

Tidlig i 1999 gav KIFO i samarbeid med NSD ut publikasjonen «Den norske kirke i tall - 1997». Her blir data fra Kirkedatabasen aggregert til kommunenivået og sammenstilt med datamateriale fra andre kilder, f.eks. økonomitall fra SSBs Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd. Publikasjonen er tenkt å bli årlig - og til nå er 6 årganger av «Den norske kirke i tall» utgitt.

De data som samles inn er menighetenes årsstatistikk som bygger på kirkebøkene, menighetenes dagregister og i det siste tellinger utført av ansatte i menighetene. Siden 1950 har store mengder informasjon om aktivitetene innen menighetene blitt innsamlet. Materialet har inntil nylig bare eksistert i skriftlig form hos de enkelte bispedømmekontorene. Datamaterialet har tidligere heller ikke blitt tilrettelagt for statistiske analyseformål. En slik tilrettelegging er avgjørende for å kunne regne korrekt med det innsamlede datamaterialet. Årsstatistikken inneholder nå en mengde informasjon, bl.a. opplysninger om antall døpte, konfirmerte, innmeldte og utmeldte, tall på avholdte gudstjenester, gudstjenestedeltakere, nattverdsdeltakere, innsamlet kollekt, ulike aktiviteter for barn og unge, diakonale og økumeniske tiltak i menighetene m.m.

Den aggregerte statistikken er lagt inn i NSDs Kommunedatabase for å gjøre det mulig å standardisere data til sammenliknbare enheter. Samtidig gir dette muligheter for å studere kirkestatistikk i forhold til andre opplysninger om kommunene.

Et stort problem i forbindelse med menighetenes årsstatistikk er at enhetene som inngår i statistikken er i konstant endring. Siden andre verdenskrig har tallet på menigheter gradvis økt. Tallet på menigheter var i 1997 1314, og tallet vil etter alt å dømme endre seg fra år til år. Dette gjør at det er vanskelig og tidkrevende å få oversikt over hvilke enheter som skal inngå i statistikken fra årgang til årgang. Sammenslåinger, opprettelser og nedleggelser gir problemer for sammenligninger over tid. Rutiner for å omregne data til sammenlignbare enheter må etableres. Dette er komplisert og tidkrevende. Problemet med skiftende antall enheter skaper også vansker når gode databaseløsninger skal implementeres på dette datamaterialet. Grundig planlegging, og databasekonstruksjon fra grunnen av må til om datamaterialet skal kunne utnyttes best mulig, for flest mulig. Slik datamaterialet fremstår i dag er ikke potensialet utnyttet i og med at fullgode databaseløsninger ikke har vært benyttet ved innleggingen av årgangene. Problemet med skiftende enheter og et skiftende variabelomfang gjorde dette vanskelig utfra de ressurser som ble stilt til rådighet for å registrere menighetsstatistikken. Fra 1998 har NSD deltatt i utformingen av statistikkskjemaet og veiledningen, samtidig som NSD har laget en databaseløsning som er skreddersydd for den innsamlede statistikken. Et sentralt mål er å holde omfanget på den innsamlede statistikken stabilt, samtidig som rutiner for føring av statistikken blir forbedret slik at oppgitte opplysninger tilfredstiller kravene til registrering.

For å identifisere ulike sokn, og for å kunne aggregere data til høyere enhetsnivå eller lage korrekte tidsserier er det nødvendig å tildele hvert sokn en enhetskode. Departementet utarbeidet en slik kode i Soknekatalogen 1994, men den har ikke blitt oppdatert senere. Mye arbeid er lagt ned for å oppdatere soknekatalogen hos NSD. Særlig nedleggingen av kapelldistriktsnivået og omdanningen av enkelte kapelldistrikt til sokn fra 1997 medførte en god del arbeid. I 1999 delegerte KUF ansvaret for å utarbeide og vedlikeholde standardiserte koder for å identifisere kirkelige og geistlige administrasjonsnivå til Kirkerådet. NSD arbeider tett med Kirkerådet for å få til dette som vil være svært viktig for arbeidet med selve årsstatistikken, og for å kunne utnytte statistikken optimalt sammen med andre datakilder.

Skjemaet for 1997 ble som tidligere nevnt kraftig utvidet som resultat av avtalen inngått mellom NSD og Kirkerådet. Skjemaet ble revidert til 1998 for å bøte på en del mangler. Tross en del innstramminger er likevel mengden informasjon som etterspørres betydelig større enn det som inngikk i den tidligere rapporteringen. Å utvide informasjonsgrunnlaget har alltid både positive og negative effekter. Et betydelig nytt datatilfang gir nye analysemuligheter og økt kunnskap om aktiviteter og aktivitetsnivå i menighetene. Men det omfangsrike skjemaet medfører også problemer. En betydelig økning i innsamlet materiale medfører en god del ekstraarbeid for statistikkførerne i menighetene. Foruten å rapportere fra kirkebøker og dagsregistre skal det nå også telles ved ulike arrangement. Dette er ressurskrevende, og fordrer også ofte at flere menighetsarbeidere deltar i arbeidet med å samle statistikken. Kapasitetsproblemer kan gjøre at ikke alle opplysninger blir registrert, eller at feilaktige opplysninger blir registrert. Økt kompleksitet under innsamlingen gir også en mer komplisert brukerveiledning som det kreves en del for å sette seg inn i. Videre blir det i det nye skjemaet spurt etter en del opplysninger som er uaktuelle i mindre sokn. Resultatet av disse forholdene blir at mengden av manglende data øker. Data kan mangle utfra at det ikke finnes aktivitet på området i statistikkåret, at aktiviteten er uaktuell i soknet eller simpelthen ved at det ikke finnes opplysninger om aktiviteten på enkelte felt. For aggregerings- og analyseformål er det viktig at årsaken til at data mangler kan identifiseres gjennom ulike koder for manglende data. I 1997-statistikken var dette vanskelig da problemene knyttet til manglende data ikke ble vektlagt under utforming av skjema og veiledning. Dette er bedret til 1998-årgangen, men at det må opereres med ulike missingkoder vanskeliggjør også utformingen av databaseløsninger. Komplett statistikk er selvsagt målet med statistikkinnsamlingen, men dette målet er vanskelig å nå, og ennå vanskeligere blir det når detaljeringsnivået og variabelomfanget øker. For å bøte på problemet med manglende data har NSD og Kirkerådet skilt ut en del sentrale variabler - nøkkeltall - som søkes å få komplette for alle menigheter. Dette tallmaterialet er også tenkt å utgjøre sentrale planleggingsdata for kirke og departement, og gis derfor førsteprioritet når registreringen av årsstatistikken begynner.

Utnyttelsen av datamaterialet til planlegging og forskning er avhengig av tilgjengelighet og informasjon om at et rikt datamateriale for dette samfunnsfeltet finnes. På kommunenivået er KIFO og NSDs publikasjon Den norske kirke i tall et sentralt dokument for å nå ut med datamateriale fra NSDs Kirkedatabase. NSD stiller datamaterialet fra menighetenes årsstatistikk fritt tilgjengelig for forskningsformål. For å gjøre datamaterialet og informasjonen om dette lett tilgjengelig vil NSD etablere internettløsninger for kirkestatistikken ved NSD. Informasjon og dokumentasjon av årsstatistikken vil etterhvert bli kombinert med muligheter for å ta ut rapporter og utføre statistiske analyser på datamaterialet via Internett.

Når det gjelder bruken av datamaterialet til forskning er det de kirkelige forskingsmiljøene rundt KIFO og Diakonhjemmets høgskolesenter som utgjør den største brukergruppen. Men NSD får også forespørsler om data fra media og universitets- og høgskolestudenter både i Norge og i utlandet. Det har også vært utlevert data til folkemuseum og andre som vil beskrive lokale kirkelige aktiviteter. Fra 1997 vil NSD også levere data til Statistisk sentralbyrå i forbindelse med utarbeidelsen av den årlige kulturstatistikken.

Datamaterialet fra menighetenes årsstatistikk er tilrettelagt for statistikkpakken SPSS på menighetsnivå og kommunenivå. Det finnes også ulike aggregeringsvariabler i datasettene.