Mer om data fra Innovasjon Norge

Allerede i 1985 tok SND initiativ til å opprette en statistisk database med informasjon om støttemottakere i SND. SND ønsket med dette å stille opplysninger til disposisjon for forskningsformål. Samtidig ønsket SND å etablere et bedre styrings- og planleggingsredskap for sin egen virksomhet. Etter avtale med NORAS ved regionalforskningsprogrammet og SND, har NSD siden 1986 arbeidet med utviklingen av databasen.

Enhetene i databasene er støttemottakere i Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond og inneholder informasjoner om engasjement, regnskap, samt sysselsetting og finansiering. Opplysningene er organisert i ulike arkiv avhengig av type engasjement. Alle opplysningene i arkivene kan kombineres og tilrettelegges for varierende analysebehov. Med utgangspunkt i foretakets næringskode og geografiske kode (kommunenummer), kan opplysningene i databasen også koples med andre av NSDs datatilbud som f. eks. Kommunedatabasen. Data kan eksporteres som analysefiler i SAS og SPSS (PC og stormaskin) og som rådatafiler.

En forutsetning for eventuell bruk av utleverte data fra SND-databasen er at en søknad om tilgang til data vedlagt en prosjektbeskrivelse blir sendt NSD, og at det i eventuelle rapporter tas med i forord eller i fotnote at:

"(En del av) De data som er benyttet i denne publikasjonen er hentet fra Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond og stilt til disposisjon gjennom Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Hverken Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond eller NSD er ansvarlig for analysen av dataene, eller de tolkninger som er gjort her."

En annen forutsetning er at NSD får tilsendt 3 - tre eksemplarer av eventuelle rapporter. Dette er gjort for å sikre informasjon om NSDs tjenester til de ulike brukermiljø.

Registre i databasen

Informasjon om støttemottakerne i SND er organisert i tre typer registre:

A. Engasjement

Dette registeret inneholder opplysninger om tilsagn, ut-/innbetalinger, annulleringer og tap for alle støttemottakere som har fått lån, tilskudd og/eller garantier fra SND fra og med 1985. SND-databasen inneholder også opplysninger om en del tilsagn gitt tidligere enn 1985. Dette gjelder ikke utbetalte/ løpende lån/garantier og ikke utbetalte tilskudd. Registeret består av følgende tabeller:

A1.0 Kundeopplysninger

A2.0 Lån

A2.1 Tilsagn

A2.2 Utbetalinger

A2.3 Innbetalinger

A2.4 Tap

A2.5 Hel- og delannulleringer

A3.0 Tilskudd

A3.1 Tilsagn

A3.2 Utbetalinger

A3.3 Hel- og delannulleringer

A4.0 Garantier A4.1 Tilsagn

A4.2 Utstedelse

A4.3 Tap

A4.4 Hel- og delannulleringer

B. Regnskap (SEBRA)

Dette registeret inneholder resultat-/balanseregnskap (skatteregnskap) og endel tilleggstall om sysselsettingsforhold mm for alle støttemottakere hvor SND er engasjert med lån og/eller garantier. Opplysningene overføres fra SEBRA-databasen i Norges Bank. Fordi SEBRA-databasen inneholder skatteregnskap er en del vurderingsposter i regnskapene påvirket av dette. Innsendte opplysninger gir f. eks. ikke tilstrekkelig grunnlag til å korrigere varebeholdningene og dermed vareforbruket. Norges Bank beregner derfor ikke dekningsbidrag og dekningsgrad. SND-databasen inneholder årsregnskap fra og med 1981. Registeret inneholder følgende tabeller:

C. Sysselsetting og finansiering (SYSFIN)

Dette registeret omfatter alle saker hvor SND har gitt støtte til fysiske investeringer i form av lån og/eller investeringsstøtte. Registeret gir en oversikt over samlet finansieringsstøtte fra SND, andre offentlige instanser og private kredittinstitusjoner. Registeret inneholder også støttemottakernes egne vurderinger av vekst i sysselsettingen som følge av investeringer som det gis støtte til. SND-databasen inneholder SYSFIN-opplysninger fra og med 1988. Registeret inneholder følgende tabell:

C1.0 Sysselsettings- og finansieringsopplysninger

Definisjoner og prinsipper

I databasen er støttemottakerne identifisert etter tre kriterier:

1. Foretak.

De fleste støttemottakere i basen er identifisert ved hjelp av SSBs foretaksnummerering. Foretak er den institusjonelle enheten som omfatter all virksomhet som drives av samme eier. I noen tilfeller er det brukt et internt kundenummer istedenfor foretaksnummer. Dette gjelder i de tilfeller foretaksnummeret er ukjent for SND i registreringsøyeblikket og der hvor foretaksbegrepet ikke er relevant i forhold til hvem som mottar tilsagnet/hva tilsagnet gjelder.

2. Prosjekt.

Hver enkelt prosjektsøknad som resulterer i vedtak om bevilgning av pengestøtte (lån, tilskudd og/eller garantier) er identifisert ved hjelp av et unikt bevilgningsnummer/saksnummer.

3. Tilsagn.

Hvert enkelt tilsagn om lån, tilskudd eller garanti er identifisert ved hjelp av et unikt kontonummer. Det enkelte tilsagn er også påført bevilgningsnummer og foretaksnummer. Samlet støtte for et gitt foretak er lik summen av samtlige tilsagn med identisk foretaksnummer.

Kopling av opplysninger mellom de ulike registrene er mulig med basis i felles identifikasjonskriterier (foretak og prosjekt). Ved kopling av opplysninger i engasjement og regnskap med basis i foretak, kan det i enkelte tilfeller oppstå problemer grunnet ulik foretaksnummerering i de to registrene. Dette skyldes bruk av internt kundenummer i de tilfeller foretaksnummeret ikke er kjent. Foretak versus bedrift: Bedrift eksisterer ikke som eget registreringsnivå i databasen, men kan i mange tilfeller konstrueres.

En bedrift er definert som en lokal avgrenset funksjonell enhet hvor det hovedsakelig drives aktiviteter innenfor en bestemt næringsgruppe (4-sifret næringskode). Foretak er som tidligere nevnt den institusjonelle enheten som omfatter all virksomhet som drives av samme eier. Et foretak er delt opp i flere bedrifter hvis foretaket driver virksomhet på lokalt adskilte områder (kommuner) eller driver flere typer virksomheter innenfor samme geografiske område (kommune), f.eks varehandel og industriproduksjon.

I utgangspunktet vil bedrifts- og foretaksbegrepet være identisk for alle foretak som kun består av en enkelt bedrift (enbedriftsforetak). Dersom et foretak består av flere bedrifter vil det i mange tilfeller være mulig å identifisere den enkelte bedrift i foretaket ved å summere alle tilsagn i en enkelt kommune med identisk foretaksnummer og lik næringsgruppe. I følge Statistisk sentralbyrå skal virksomheter som hører inn under samme næringsgruppe, som hovedregel ikke regnes som særskilte bedrifter når virksomhetene ligger i samme kommune, men dersom et foretak i en enkelt kommune driver virksomhet i flere næringsgrupper, skal disse virksomhetene i utgangspunktet klassifiseres som særskilte bedrifter.

Ved registrering av næringskoden benyttes Standard for næringsgrupperinger (SN) utarbeidet av Statistisk sentralbyrå. I regnskapsregisteret er næringskoden definert i forhold til det enkelte foretak, dvs i forhold til den institusjonelle enheten som omfatter all virksomhet som drives av samme eier.

I engasjementsregisteret er næringskoden fastsatt i forhold til det enkelte tilsagn. Dette innebærer at foretak som har mottatt flere tilsagn vil være registrert med ulike næringskoder dersom tilsagnene gjelder ulike næringsvirksomheter.

Datastruktur

Opplysningene i databasen er tilrettelagt slik at kan eksporteres som analysefiler i SAS og SPSS (PC og stormaskin) og som rådatafiler. Nyere engasjementdata (f.o.m. 2000) er dokumentert og kan leveres fra Nesstar server mot registrering.