Ofte stilte spørsmål

  • Hva er forskningsdata?

    I "OECD principles and guidelines for access to research data from public funding" blir forskningsdata definert som de opplysninger (tall, tekst, bilde og lyd) som benyttes som hovedkilde for vitenskapelig forskning, og som er allment akseptert i det vitenskapelige miljøet som nødvendig for å validere forskningsresultater. Et forskningsdatasett utgjør en systematisk, delvis gjengivelse av det som blir undersøkt. Begrepet dekker ikke det følgende: laboratorienotater, foreløpige analyser og utkast til vitenskapelige artikler, planer for fremtidig forskning, fagfellevurderinger og personlig kommunikasjon med kollegaer, eller fysiske objekt som for eksempel laboratorieprøver, bakteriestammer og forsøksdyr (OECD, 2007).

    NSD kan arkivere alle typer digitaliserte forskningsdata, både kvantitative og kvalitative. Du finner en liste over NSDs foretrukne filformater her.

  • Hvem vil få tilgang til mine forskningsdata?

    Når du arkiverer data hos NSD, inngår du en arkiveringsavtale der du selv bestemmer hvor tilgjengelig dataene skal være for gjenbruk. Du mister ikke eiendomsretten til dataene når du arkiverer hos NSD.

  • Hva skjer med dataene etter arkivering?

    Du kan lese mer om NSDs arkiveringsrutine her.

  • Er det noe jeg bør ta hensyn til før jeg begynner å samle inn data?

    Før du går i gang med datainnsamling er det lurt å utarbeide en datahåndteringsplan. Under sjekkliste for datahåndtering finner du nyttig informasjon om hvilke punkter en datahåndteringsplan bør inneholde.

  • Er datamaterialet mitt for lite til å arkiveres?

    Selv om datamaterialet skulle være avgrenset både i omfang og fagområde, trenger ikke dette å avgrense bruken av dataene i ettertid. Forskningsdata som er samlet inn til et særskilt prosjekt, kan ha verdi for andre forskere senere, - også på tvers av ulike fagfelt.

    Dersom du har mottatt støtte fra Norges forskningsråd, kan du være forpliktet til å arkivere innsamlet datamateriale hos NSD ved prosjektslutt.

  • Hva om datamaterialet er for stort eller på andre måter uegnet for å sendes via e-post?

    Ta kontakt med NSD på dataarkivering@nsd.no, så vil vi hjelpe deg å finne en annen egnet løsning.

  • Vår institusjon har eget arkiv med gode rutiner for sikkerhetskopiering. Har jeg likevel plikt til å arkivere data hos NSD?

    Dersom du har mottatt finansiering fra Norges forskningråd med betingelser om arkivering hos NSD, er du pliktig til å arkivere data hos NSD.

    Det vil uansett alltid være nyttig å arkivere en kopi av forskningsdataene dine hos NSD. Et viktig formål ved arbeidet NSD gjør er å fremme den empiriske forskningen ved å gjøre forskningsdata tilgjengelig på tvers av lokale institusjoner. NSD driver ingen egen forskning på dataene som arkiveres, men videreformidler forskningsdata gjennom utlån til kvalifiserte lånetakere. NSD er et av verdens største arkiv for forskningsdata og formidler av data og datatjenester overfor forskningssektoren.

  • Mine informanter har ikke samtykket til at intervjuene skal deles utover dette prosjektet. Kan jeg likevel arkivere data hos NSD?

    Med mindre det i respondentenes samtykke-erklæringer uttrykkelig står/er sagt at data skal slettes ved prosjektslutt, kan anonymiserte intervjudata arkiveres.

  • Kan mine kvalitative intervjudata bli feiltolket av forskere som ikke kjenner konteksten?

    Den beste måten å minske mulighetene for feiltolking, er ved å fremme konteksten. NSD dokumenterer alle datasett helt ned på variabelnivå; spørsmålsformuleringer fra spørreskjemaet blir registrert og referanser til eventuelle publikasjoner blir lagt til. Dette minsker eventuelle sjanser for feiltolking. Samtidig krever NSD at alle lånetakere skal inkludere en standard formulering om ansvarsfraskrivelse i eventuelle publikasjoner. Dette sørger for at hverken dataeier, dataleverandør eller finansierende institusjon kan bli stilt til ansvar for det som er skrevet i lånetakerens publikasjon.

  • Hvordan kan jeg finne ut hva forskningsdataene mine er blitt brukt til?

    NSD registrerer alle utlån av data og krever at alle lånetakere sender inn en kopi av rapporter og eventuelle publiseringer som er basert på dataene. Dersom du ønsker informasjon om hvilke prosjekter som har benyttet seg av dine data, kan du kontakte dataarkivering@nsd.no.

  • Jeg skal fortsatt publisere artikler basert på mine forskningsdata. Kan jeg vente med å arkivere dataene hos NSD?

    NSD anbefaler å arkivere en kopi av dataene så snart som mulig etter datainnsamlingen. Dette er for å beskytte dataene mot sletting og andre typer ødeleggelser. Det er mulig å sette en tidsbegrenset klausul på dataene slik at de ikke vil bli gjort tilgjengelig for utlån før etter prosjektperioden er over eller dere er ferdige med å publisere på dataene. Husk å ettersende en endelig kopi av dataene dersom de er blitt endret.

    Dersom dataene tilhører et arkiveringspliktig prosjekt finansiert av Forskningsrådet, er det mulig å be om å utsatt arkivering inntil to år etter finansieringsperioden er avsluttet.

  • Hva menes med prosjektslutt?

    Prosjektslutt er tidspunktet når det opprinnelige formålet med behandlingen av personopplysninger er oppfylt, og datamaterialet enten skal anonymiseres/slettes, eller arkiveres i påvente av oppfølgingsstudier eller annet.

  • Hva er personopplysninger?

    En personopplysning er en opplysning/vurdering som kan knyttes til en person. Opplysninger kan for eksempel knyttes til en person via fødselsnummer, navn, e-postadresse/IP-adresse eller referansenummer som viser til en navneliste, via bilde/video av ansikter eller en sammenstilling av bakgrunnsopplysninger.

  • Hva er direkte personidentifiserbare opplysninger?

    En person vil være direkte identifiserbar via navn, fødsels-/personnummer eller andre personentydige kjennetegn.

  • Hva er indirekte personidentifiserbare opplysninger?

    En person vil være indirekte identifiserbar dersom det er mulig å identifisere vedkommende gjennom bakgrunnsopplysninger som for eksempel bostedskommune eller institusjonstilknytning kombinert med opplysninger om alder, kjønn, yrke, diagnose, etc.

  • Hva er sensitive personopplysninger?

    Sensitive opplysninger er informasjon om rasemessig eller etnisk bakgrunn, politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning, at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling, helseforhold, seksuelle forhold, og medlemskap i fagforeninger.

  • Hva er avidentifiserte personopplysninger?

    Opplysningene er avidentifiserte dersom navn, personnummer eller andre personentydige kjennetegn er erstattet med et nummer, en kode, fiktive navn eller lignende, som viser til en atskilt liste med de direkte personopplysningene. Merk at også indirekte personidentifiserende opplysninger må kategoriseres i vide kategorier eller fjernes for at datamaterialet skal være avidentifisert. Med vide kategorier menes for eksempel landsdel i stedet for spesifiserte kommuner eller byer, aldersintervaller (10-19 år, 20-29 år osv.) heller enn presis alder og lignende. Den eneste måten å identifisere enkeltpersoner i et avidentifisert datamateriale skal være gjennom navnelisten/kodenøkkelen.

    Avidentifiserte opplysninger anses som personopplysninger uavhengig av hvem som oppbevarer navnelisten, hvor og hvordan den oppbevares.

  • Hva er anonyme opplysninger?

    Anonyme opplysninger er informasjon som ikke på noe vis kan identifisere enkeltpersoner i et datamateriale, verken direkte gjennom navn eller personnummer, indirekte gjennom bakgrunnsvariabler, eller gjennom navneliste/koblingsnøkkel eller krypteringsformel og kode. Å anonymisere et datamateriale innebærer eksempelvis å slette/makulere kobling mot navnelister, e-postadresser og IP-adresser, og kategorisere eller slette eventuelle indirekte personidentifiserbare opplysninger. Dersom det er tatt lyd- eller bildeopptak (som kan identifisere enkeltpersoner) i forbindelse med prosjektet må disse også slettes/makuleres eller sladdes dersom datamaterialet skal være anonymt. Når et datamateriale er anonymt skal det ikke være mulig å knytte enkeltpersoner til opplysningene.

    Merk at for at et datamateriale skal være anonymt må også rådata anonymiseres. Et datamateriale er ikke anonymt dersom bare det som publiseres i rapporten, artikkelen, masteroppgaven eller lignende er anonymisert.

  • Hva menes med et personregister?

    Lister med opplysninger om for eksempel elever som er ordnet etter navn, adresse, fødselsnummer eller lignende er typiske eksempler på "personregistre", det vil si fortegnelser m.v. der personopplysninger er lagret systematisk slik at opplysninger om den enkelte kan finnes igjen. Forekommer opplysningene i tilfeldig/rotete rekkefølge er det ikke å anse som et "personregister".

  • Hva menes med behandling av personopplysninger?

    Enhver bruk av personopplysninger, som f.eks. innsamling, registrering, sammenstilling, lagring og utlevering.

  • Hva menes med behandlingsansvarlig?

    Behandlingsansvarlig er den institusjon/bedrift/annen juridisk person som bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke hjelpemidler som skal brukes. Behandlingsansvarlig vil dermed være for eksempel universitetet, høgskolen, helseforetaket eller forskningsinstituttet ved øverste ledelse. Behandlingsansvarlig betegner en formell posisjon og innebærer krav til etterlevelse av en rekke plikter i loven.

  • Hva menes med databehandler?

    Databehandler er en person eller virksomhet utenfor den behandlingsansvarliges organisasjon, som behandler personopplysninger på vegne av den behandlingsansvarlige. Loven krever at denne relasjonen skal avtalereguleres. Se NSDs databehandleravtale (eksempel).

Kontakt NSD på dataarkivering@nsd.no om du har andre spørsmål angående arkivering av data.

© NSD - Norsk senter for forskningsdata • Kontakt NSDPersonvern og informasjonskapsler (cookies)